Det er søndags morgen, og en litt sløv morgen. Været ute er like sløvt, sånn hengende snøskyer over himmelen. Men å være inne heile dagen er uaktuelt, for da er det der nettbrettet til gut så fristende. Dessuten så treng hunden en tur også, og heilt ærlig, mor blir også litt gretten av å berre være inne. Så da er det å lufte alle. Beste er en plass der man er litt i fred, kan både springe og rope uten å plage andre, og en plass gut føler seg heime. Da vart valget enkelt, Goskardnakken. Pakket med drikke, ved, litt mat, hengekøya og tursaga, og klare for å tilbringe noen timer ute med bål, leik, skogen og dingle litt mellom trea.
Parkerer ved veien til Kolda, og dei to gutta er straks på tur. Gut litt motvillig, hunden utrulig villig. Visst dei kan dele litt på ine følelser, så er det perfekt balanse ;-)
Parkeringsplassen er ved demninga, og du ser at det allerede snør på fjellet her, Skopphornet 1226moh.
Men humøret jevner seg ut når man begynner å gå, og gut passer på at hunden ikkje går feil. Rettelse, gut roper, hunden har selektiv hørsel når det gjelder gut, for hunden hører kun på voksne sånn.
Virker som om gut ikkje har innsett at det ikkje hjelper å rope til hunden at han går feilm vei, for han roper og roper uansett. Og hunden er på feil vei, han skal ta av her.
Litt oppi skogen finner dei uvanlige spor til å være der, sykkelspor! Noen har laget seg sykkelsti her og hoppet over stokker, laget svinger og kost seg.
Han følger sykkelsporene et stykke, og er litt overrasket over krumspringene syklisten.
Men så er sporet over, og dermed vart det litt mindre gøy å gå. Plutselig vart det kjedelig og dermed også sliten.... Så her må det motiveres litt, og ha litt selektiv hørsel.
MrJ er fremst, gut har variabel framdrift, og variabelt med kva som kjem ut av munnen på han. Positivt eine øyeblikket, negativt 3 sekunder ettterpå. Men det held på å gå seg til.
Mor kikker på berget, det er ganske så porøst. Den hylla der kan komme ut når som helst, hadde ikkje sovet under den og følt seg trygg. Når mor kikker rundt berget ellers, så er heile som dette.
Humøret stiger med det å få en istapp i hendene, og for å ikkje fryse fingrene for masse, så vart en pinne perfekt holder.
Etter komt til det faste punktet, klatretreet, så må det no klatres. Litt hjelp av MrJ for psykisk støtte, og i tilfelle han skulle falle.
Dalen opp her er smal. Dal og dal, heiter Goskardalen, men er liten og søt. Når det ikkje er snø her, er det ganske så vått her egentlig, myrete, så gode sko er greitt å ha.
Til vanlig bruker dei å gå opp til myra, for så følge ryggen fram. Men for å motivere gut, så spør mor og han vil framover, eller rett opp. Og når han hører ordet rett opp, så bruker han å velge det. Enda bedre om mor ber han om å være først og vise vei, da går han.
Oppe på ryggen og får glimt av utsikt mellom furutrea. Vekselsvis ser du Blakstadfjellet og Tudalen mens du går.
Framme ved bålplassen, og gut slenger seg nedpå. Plassen her kjenner han godt, og har både overnattet, lekt, brent mangt et bål, og har klatret en del.
Det første som skal testes er mors nye tursag, og den har aldri blitt brukt før. Så får sjå om han får saget noe ved til bålet da.
Mens MrJ lager til bålet og det skal få skikkelig fyr, så henger mor og hengekøya. Heime ville han ikkje ha med hengekøya, men når kom opp på toppen så spurte han etter den. Takk og pris for at mor tok den med uansett. Så spørs det kor lenge mor kan ligge oppi den før gut kjem etter og tar over.
Det er ikkje så lenge siden dei alle spiste frokost, men en kopp varm drikke er ikkje å forakte ute en dag med snøfnugg som daler. Ja ja, om det snør litt, så skader det vel ikkje.
Kakao, toddy, turmiks, fruktbiter. Her er det noe som mangler?
Aha! Manglet gut! :-D Da er det komplett.
Ikkje berre dei andre som skal få litt snacks, mor har med til hunden også. For å øve litt for gut, så er det han som får gi hunden, for hunden tar ikkje maten før han får ordene Værsågod. Dannet hund skjønner du, og han tar biten forsiktig.
Ingen som bryr seg om snøfnuggene som daler, man er ute på tur og slapper av. Mors sine 2 menn dette her ;-)
Gut koser seg med toddyen, og en ny vri, dypper fruktbiter i toddy! Og selvfølgelig så måtte jo mor også smake ifølge gut. Begge to enige om at pære og toddy ikkje var så godt, men toddy og druer var en innertier.
For å få litt aktivitet i gjengen, så tar mor med seg gut og tursaga for å sage litt ved til bålet. Selvfølgelig blir hunden også med, hallo, det skjer noe og da skal han være med.
Verste for mor blir å holde følge med dei to der. Vent no da, mor har en sag med seg og kan ikkje sprett rundt på den måten der. Og vips så var dei borte.
Under et tre som stod på ei tue, så var der er stort hull, sån passelig for en kanin å bo i. Heile inngangen var dekt av et spindelvev, og snøen hadde blitt til små perler i nettet. Gut syns det var vakkert å sjå på, og dei lot det være i fred.
Det blir hoppet, klatret, studert, fundert på utsikta, og kikket på ved. Gut sin løsning var at mor bar ved, slik at han kunne klatre.
Dei to står og kikker på utsikta, ser ikkje ut til havet, til det er det for masse snøskyer i veien, men likevel er det fint å stå der og kikke.
Mor fann en råtnende stamme som ho berre kunne åpne opp. Tvier sterkt på at der er noen larver eller biller, men dei kikket likevel. No har dei 3 vært borte ei god stund, å kanskje stikke tilbake?
Tilbake til bålplassen med meir ved, og beskjed til MrJ at der var en masse ved til neste gang. Hunden liker seg her, for her kan han speide utover området og ha full kontroll. Et par ganger såg mor at han var ekstra vaktsom, kanskje det var en hjort i området?
Gut ville ned skråningen, mot der hjortebadet ligger, sjå om der var ved. Var nok helst at han berre ville utforske, så mor foreslo at han skulle ta med seg MrJ, for gut har så godt av å utforske ilag med andre enn berre mor. Dermed så forsvant dei to karene ned, og hunden kom halvveis hoppende ned etter. Må ikkje tru at noe skal foregå og han ikkje være med.
Mor stikk ned til et dødt tre som står i siden der, for ho syns mønsteret som har blitt gravd der er så stilig. Og gangene er ikkje små heller, dei er ganske så store. Mor kan putte lilefingeren i mønsteret og følge det. Vært ei temmelig feit larve på gang her.
Mor benytter muligheten til lit alienetid i hengekøya. Tviler sterkt på at det varer meir enn 5 minutter, men litt er bedre enn ingenting?
Ganske så riktig, tok 5 minutter så var dei oppe, og gut hadde kurs rett på hengekøyya. Litt kos med mor oppi der først, før han tok over heile hengekøya.
"Mamma, sjå!" roper gut, og svinger seg i henegkøya, og snurrer seg ut av den på gøy fleire ganger. Ja ja, så lenge han ikkje slår seg.
Hunden er veldig glad i å leike, og som dei fleste hunder så elsker den å hente pinner. Mor kaster, hunden henter, og den retningen hunden springer, springer gut også.
Det viser seg at gut også vil leike hund, så mor måtte finne en rein pinne, og en litt mindre pinne slik at han klarer å bite over den, og hunden ikkje skal fatte interesse for den.
Så det ender med at mor har to hunder å kaste pinner til, og det går fort for seg! Mor hiver pinne til gut, så den til hunden en annen retning, prøver å passe på at dei hoppende hundene ikkje kræsjer, og kaster riktige pinner. Gøy har dei det, det er sikkert.
All springingen, hoppingen og logringen tar på, så litt påfyll av energi er på sin plass. Baconpølser lukter ekstra godt på bål. Mor hadde tatt med i alle tilfelle de vart lenge ute på tur, noe dei gjor.
Og siden gut no er en hund, så kan han jo ikkje spise på vanlig måte, så mor serverer han maten i sin kopp, for den er størst. Flink bisk å spise no :-) Gut har det veldig kjekt med rollespillet, og hunden ser ut til å skjønne at det er noe spesielt som foregår.
"Voff voff!" Gut har spist opp og er klar for ny dyst med å leike. Han gjemmer seg til slutt bak ei tue, og mor hiver pinnen til sjølve hunden slik at hunden nesten hopper over gut. Både mor, MrJ og gut vart stående å le og kose seg over leiken, og det er sånn mor liker det.
Og veit du kva? Gut gjemte seg bak et tre på ei tue, og så kom hunden til treet ved siden av, og løftet beinet som en hund gjer. Berre flaks at gut ikkje vart truffet! :-D Bragte latter til alle 3, så gut fekk utfordringen om han også kunne gjere som en hund, men berre på leik. Ingen problem, gut løfter beinet som en flink hund, og inntar posisjon. No har hunden fått en konkurrent altså!
Vart leikende rundt, og mor såg et riktig flott furutre ned i siden. Det berre måtte klatres litt i! Selvfølgelig kom hunden og gut etter, men hunden ville så gjerne være med mor opp i treet, til og med forsøkte, men endte med å berre pipe i fortvilese over å ikkje kunne klatre.
Og det å stå i treet og berre kikke utover er slett ikkje verst. Hadde mor hatt annen jakke, så hadde ho klatret lengre opp.
Men det var best å forlate treet fort, for det begynte å dale snøballer i greinene! Synderen? Jo, MrJ! Mor dro hetta over hodet og besvarte ilden, og snart var det snøballer som haglet rundt mellom dei 3. Av sikkerhetshensyn og nok med å besvare ilden, måtte kamera gjemmes for snømissiler. Men det vart en heftig kamp med snø i både nakke, rygg, ansikt og en og annen hard klask på både rygg og bakende. Trur det som fekk mest unngjelde var lattermusklene :-D
Etter ilden stilnet og snø vart fjernet ifra nakker og luer, så fann mor en innbydende grein på et tre. Ho tok taket med føttene, og slapp seg. Gjordt dette mange, mange ganger før, og det er faktisk utrulig rart å sjå verden opp ned for alt forandrer seg. Og så er det bra trim for magemusklene å komme seg opp att. Og du? Man er ikkje voksen før man er så voksen at man tør å slippe løs barnet inni seg ;-)
Etter en masse leik, så var det en gut som skulle oppi hengekøya igjen. Selvfølgelig fordi mor og MrJ pakker sammen og mor skulle pakke sammen hengekøya. Hengekøya er litt våt etter dei lette snøfalle som har vært i dei siste timene, så skal få henge til tørk heime. Den har gjordt nytten sin idag.
Da er det berre å nyte skogen på vei heim. Like fascinerende kvar gong å sjå alle krøllene et tre klarer å vokse, og kunsten det skaper. Er det et spøkelse? Eller en mumie?
Og noen trær innbyr til leik. Naturen er fantastisk, ikkje sant?
Var innom myra på vei ned, berre for å sjå at hjortebadet her hadde frosset og snødd att. Akkurat myra her syns mor er spesiell. Det føles ut som om du er på en bortgjemt plass, vekk ifra alt annet. Du ser ingen hus eller veier her, kun Skopphornet 1226moh som ruver over deg. Et lite unviers og to gode venner som koser seg ilag på tur.
På vei ned den lille dalen så oppdager gut noen hull i bakken. Det er bekken som renner her, og du finner fleire sånne hull. No nesten tomme for vatn, men til våren vil det renne her. Gut syns dei var stilige, og lurer på kor dype dei er.
Og det er litt rart, sånn egentlig, for det er ikkje det beste humøret på gut når man starter på tur alltids, og motivasjonen er så som så på vei opp, men du store kor kjekt han har hatt det og kor fort han springer på vei ned! Han er langt framfor alle og ler og sprudler. Mor og MrJ er like oppgidde begge to, men så beviser det berre en ting: pause ifra nettbrett og komme seg ut gir ny energi, og bedre humør ;-) Og dermed har alle det bedre.