Husker du forrige tur? Der gut, mor og MrJ var til Goskardnakken og utforska skogen, leika gjemme og leite med Turbo, laga bål og der han fann et hjortebein? Du skjønner det, han skal no bygge et drageskjelett i hagen heime, og dra trenger han fleire bein. Derfor må han tilbake, og har ikkje snakket om annet i det siste. Så mor avtaler med Mormor, Morfar, Søstern, MrJ og hunden om å møtes der. Vart utforsking, og dei gjemte seg for gjengen, familiekos og bål. Om fann noe bein? Det får du finne ut.
Veit du, det er berre 2 dager siden var her sist, og det var kun fordi Blakstad Gard åpna igår som gjor at dei ikkje havna her igår. Men det var en hard drakamp mellom gården eller Goskardnakken, for det å finne fleire bein drar veldig hardt.
Og denne dagen her er det faktsik sol! Mor veit at det er kun for kort tid, for den går ned tidelig enda. Men det er litt kjipt å være inne på jobb heile dagen og sjå ut på sola som skinner.
Turen går veldig fort denne gangen her, vips så er dei oppe i den smale dalen, og gut går som berre det. Han håper at dei skal rekke Mormor, Morfar og Søstern før dei går ned att, pluss han prater som en foss heile tiden. Det er planer kva han skal gjere når han finner fleire bein, kor i hagen den dragen skal stå, at den skal få tenner av jern, spisse pinner som klør, den skal få rødt skjold osv osv. Mor fekk en riktig doktoravhandling på oppbyggingen og kva han trengte, og MrJ berre ristet på hodet.
Det er faktisk meir isete denne dagen, så -10grader på natta har hjelpt på.
Gut hevder at han ikkje glir på is, for han har tross alt så godt gep, og skulle han skli så kan han berre hive seg ned og bruke beinet sitt, altså hjortebeinet, som bremse. Og ja, han har med seg hjortebeinet sitt, kva trudde du??
Beinet her er jo halve grunnen til at gjengen er her igjen, for han skal finne 4 bein til. All praten og fantaseringen rundt det beinet har gitt mang en samtale. Det er både våpen, bremse, skjold, og den første delen til et drageskjelett i hagen.
Han viser mor kor hardt han kan slå om noe skulle true mor, da skal han beskytte ho. Det er fint å vite at man kan føle seg trygg, for kor mange har sin personlige bodyguard? ;-)
Skal man ta bratte veien idag også? Opp her kanskje? Gut berre kikker dumt på mor, som om ho skulle tvile på at han klarer det der??
Sjekk da! Så mange utrulig flotte istapper! Perfekt å bruke beinet på. Lyden av iis som knuser er himmelen for unger, og for gut er det intet unntak.
"Mamma, visst du går her, så opp der, og litt sånn. Berre følge meg!" sier gut og er veslevoksen. Mor smiler litt for seg sjøl og kjem etter.
Når han kjem opp på toppen, så husker han kor han er, og peker retningen han skal. Godt å sjå at han har retningssans!
Kjære, kjære fjell, du er et vakkert syn kvar eineste gang <3 det fjellet er kjent og kjært for mor, og er et syn ho aldri blir lei av.
Men, dessverre så var ikkje resten av gjengen på bålplassen da dei kom fram til bålplassen. Da vart gut så lei seg at han snudde på hælen og ville heim. Han hadde håpt så inderlig at han skulle rekke dei, og det gjor han ikkje. Mor for etter, og sa at ho skulle ringe Mormor. Ho fortalte at dei var på vei, og mor forklarte gut at ho hørte stemmer.
Dermed så fann dei ut at dei skulle gjemme seg! :-D Dei fann en plass bak den store tua dei såg på sist, den med det hullet i som kunne være reir. Krøket seg sammen, og ventet.... for stemmer hører dei no.
Men det var et problem, et stort problem på 55kg. Hunden! Den stod på en plass med god sikt og var meget synlig, dessuten så var dei redd for at den kom til å bjeffe. Samme kva dei prøvde, så rikket den seg ikkje. Til slutt så måtte mor ringe MrJ, og kviskret i mobilen at han måtte rope på hunden.
Ikkje et sekund for seint! Der ser dei at Mormor og Søstern kjem over kanten, og dei går og peker på fotspor etter gut, og hører at Søstern kommentrer fotsporene hans med et smil. Dermed så hopper dei begge fram med et BØ!!
Det vart et gledens møte og masse latter, for dei hadde ikkje ventet å få en sånn velkomst oppi skogen :-D
Mors klatrer! Treng ikkje så veldig store trær for at han skal finne en klatreplass, Faktisk er sånne trær enda bedre å klatre i, tettere greiner enn store trær som han kanskje ikkje når opp til.
MrJ som har ventet har fått ganske bra fyr på bålet. Dei alle samla ved på vei til bålplassen, og da vart det et ganske så bra bål.
Gut ville utforske med en gang, men mor tviholdt på at han måtte spise før han skulle utforske. Så før bålet egentlig er ferdig, så er det fram med det ho trenger for å lage toast til gut. Ho rekner med at det første blir svidd pga for høg varme.
Toastjern, ost i skiver i boks, krydder, mør, formfettspray, brødskiver, og oppkuttet paprika og løk. Enkelt og greitt og at er kuttet opp og gjordt klart heime på forhånd.
Som sagt, toasten vart svidd, og skal snues i bålet kvart 20 sekund. Men gut klager ikkje, meir at han er rastlaus og vil utforske! Søstern griller seg ei pølse, mens Mormor skal lage kjøttboller. Er veldig koselig å sitte sånn ved bålet. Familiemiddag av beste sort! :-D Du slipper å tenke på bordplass, nok stoler, tallerkner, vaske huset, rydde osv. Og der er nok tumleplass til alle. Mens damene bruker bålet, står karene ved siden av og prater.
Kjøttboller på bål er en enkel sak, og kjempe kjekk avveksling på den standard pølsa. Du tar berre en pose kjøttboller og en pakke frossen lapskausblanding, litt flytende melange i steikepanna, en dæsj krydder om du ønsker, så er det servert. Genialt enkelt og smakfullt. Søstern passer på at pølsa si vart mørkebrun nok, og det var nøye studering før den vart spist.
Mor i gang med toast til MrJ også, og håper bålet er litt bedre å steke på no.
Dette her må no da berre bli godt vel? Ost, mør, paprika, løk og krydret med Chilli explosion. Toastjernet ligger ved bålet og held varmen. Har fått spørsmål om det toastjernet. Det er ifra Eagleproducts og kjøpte det på den lokale Sport1 forretninga her i Sykkylven. Får det mange andre plasser også. Det er lett, romslig for 2 brødskiver uten å skvise det flatt, og er ikkje så dyrt. Ikkje er det så stort at du ikkje får plass i sekken heller. Sett noen toastjern som har enormt lange handtak, eller er blytunge. Er meget fornøgd med dette her.
Perfekt varme! :-P Så får berre si en ting, god middag!
Velbalansert middag? Vel, egentlig ikkje, så han balanserer som en ninja. Etter noen forsøk så står han faktisk. Han er berre utålmodig over å finne på noe. Ikkje enkelt å være liten og vil utforske med en gang, og det er vanskelig å vente.
Og endelig!! Mor har spist ifra seg, og lover å bli med han. Han er veldig snar med å komme seg ned siden, for han veit kor han vil.
Søstern blir også med, blir kald av å sitte stille, og aker ned ho også.
Til og med Mormor hiver seg med, og gut får et kjempeglis! Jo fleire, jo bedre syns han, og utforske ilag er enda kjekkere.
Søstrene på tur ilag igjen! Er lenge siden sist no dessverre, men like kjekt kvar gong <3
Skogen her er perfekt for utforsking, og du kan gå sidelengs, oppover, nedover, på skrå, og du treffer på flotte trær, tuer med små huler under, mose, en interessant istapp osv. Hunden er selvfølgelig med. Den følger etter den som beveger seg og kanskje vil leike.
Gut skulle absolutt ned kanten, da trakk Mormor og Søstern seg. Den som da fulgte etter var hunden. Den sier aldri nei til å gå videre, for videre betyr berre ny plass og nye lukter.
Kveldslyset er så fint også! Det svake rosa skjæret er så fint på fjellene. Lyset om vinteren er så fint, dei sarte fargene du får, og den klare blå fargen som kjem etterpå.
Du gut, kom derifra og skal opp att også en gang. No syns mor at dei hadde gått langt nok ned, kva med å gå bortover?
Det ville ikkje gut høre noe om, og satte seg rett ned. Mor veit at går dei enda lengre ned, så tar det tid å komme opp att, og havner i bebyggelse til slutt.
Etter at han fekk tenkt seg om litt, så var det å gå sidelengs ikkje så dumt, og dei begynte med det. Men så kom han på at han hadde jo våpenet sitt, altså hjortebeinet, og med det kunne han jo klatre rett opp! Så kursskifte og oppover bar det.
Å gå forbi sånn nydelig is uten å knuse er omtrent umulig! Og det er en super fornøgd gut som viser mor styrken beinet hans har. Det singler og knaser så isen spretter til alle kanter. Skal ikkje så masse til for å glede en 6 åring på tur.
Noen plasser var det smalere enn andre plasser, og litt rekalkulering var på sin plass. Litt bort her, opp der, ned her, og så langs den hyllekanten der. Det er frost i bakken også, så mor passer på der det er litt bratt utenfor.
Spennende med alle hulene som går innover under røttene på trær som står på kanten. Kven veit kva som ligger der inne og eventuelt sover? Mus, slange, edderkopp, biller, maur, eller lemen? Gut tenker stille et øyeblikk før han trekker til seg handa, tenk om noe skulle plutselig hoppe ut? Så kjem han på beinet sitt, det er perfekt våpen, og plutselig er han uovervinnelig igjen.
Komt seg opp kanten, og ser da opp på bålplassen. Var slett ikkje enkelt med et bein i eine handa, en stor istapp i andre handa, og spisende på den istappen. Mor hadde med en stor istapp ho også, til hunden, men den måtte ho kaste for å holde i gut. Gut kikker opp, lurer på om Mormor kanskje kunne komme ned og bære istappen? Mor rister på hodet. Hadde han no først drasset med seg alt det der, så skulle han få bære det også.
Dei andre begynner å bli litt kalde, mor er varm. Ho hører at dei sier noe, men ho er allerede på vandring i fjellene der borte. Vent litt, skal vise deg kva ho ser på....
Hadde ikkje du berre beundret den utsikta der?? Det gjer i alle fall mor. Fjellene, fargene, og ønsker ho stod på en topp og såg sola ute ved havet. Savner havet. Trur Lofoten hadde vært noe for ho å vandre i <3
Mormor, Morfar og Søstern har pakket sammen og er på vei ned att. Da var det en gut som plutselig ville dra han og. Mor hadde ikkje pakket heilt sammen enda, så ho måtte rope på dei. Dei snudde og sa dei kunne vente. Men løsningen var heller å la gut gå med dei, så hentet mor og MrJ han etterpå. Dei må dit uansett, for det var ikkje rart at dei ikkje fann bandet til hunden, for det hadde Morfar funnet på en av sine turer hit ;-) Så en lykkelig og skravlende gut forsvant med gjengen.
Så dermed hadde mor og MrJ god tid. Dei følger ryggen bakover og kikker seg rundt i fred og ro. Fargene som er no på kvelden er så magiske. Skulle ønske kameraet kunne gjengi det bedre. Mobilkamera er ok det, men mor ønsker seg et lite og godt kamera som fanger fargene bedre, og kan ta nattbilder med.
Et avbarket tre fanget mors blikk i det ho passerte det. Ho snudde og gikk tilbake. Det var et mønster der som ho måtte dobbeltsjekke at ho virkelig såg. Og det var det! Du ser gangen til larven som har spist seg i vei under barken som en gang var der. Det skulle gut ha sett. Rart kva hjernen og synet oppfattet på det sekundet du ser på noe, og så går det opp for deg etter du har passert det?
Måtte berre innom myra også, mor spurte MrJ pent om dei ikkje kunne gjere det. Det er et eller annet med plassen akkurat her som tiltaler mor. Avskjerminga som er her, fjellet som ruver, ensomheten, dei små furutrea. Noe er det i alle fall. Som med heile plassen her, blitt plassen denne familien her bruker en masse, siste uka er det minst 4 turer hit av dei enten ilag eller en av en aleine. Så gjenstår det å sjå no da når neste tur hit blir, det kjem an på gut ;-)