Oppi lavoleiren har mor hatt planer om å få satt opp en zipline til gut en stund no. Ziplinen er allerede innkjøpt, men været med meir snø, 2 stormer osv har satt en stopper for det. Men så kom muligheten for å få ziplinen opp, ved hjelp av MrJ og gut. Stor stas og fornøgd gut etterpå! Og dagen etter så skulle gut ta med seg FrøkenSol på middagsdate i lavoen med bestilt meny, og leik med zipline. Heldige meg som hadde to søte på tur og være kokk for :-)
Med setet til ziplinen under armen, er gut på vei opp fjellet til lavoen. Han liker best den bratte vei opp, og det er heilt greitt siden den jamne vei opp er ganske våt no.
På en måte så skjønner mor at gut liker den bratte vei opp, er meir utfordring, ergo meir gøy. MrJ er også med, han har resten av ziplinen med vaier i rompetaska, pluss litt verktøy. Mor har en sammenleggbar stige i armene, praktisk å ha når man må opp i trea for å montere ziplinen.
Liten puts i bakken for å sjekke ut utsikta er alltid inennfor. Sjøl om gått her mange, mange ganger, så er et stopp nesten obligatorisk.
Gikk meget fort å komme seg til leiren, og alt utstyret slippes ned. Gut er klar for å hjelpe litt til, og mor venter på instrukser, det er MrJ som har lest bruksanvisningen denne gangen.
Litt kos er det alltid tid til, og hunden er like glad kvar gong noen koser med han <3 Gut like rå klemme den, mor også faktisk, så den har pent måtte venne seg til en del klemming.
Først henge vaier opp i treet der man skal stoppe. Det er gummi på vaieren som skal rundt treet, da blir det kkje skadet heldigvis. Pluss der er stoppgummi på vaieren for å stoppe ziplinen. Akkurat det er fakstisk for dårlig.
Så var det å dra den opp til neste tre der starten skal være. Gut sjekker at de ikkje tar ned i bakken, ellers kjem han til å slå seg.
Mor har jobben med å holde stigen MrJ står i, og sage pinner som skal beskytte treet for vaieren. Han har en plan skjønner du.
Gut springer opp og ned strekningen, litt parcour også med hopping ifra tue til tue, finne svinger, og teste kor fort han springer.
Var litt knotete å få til øvst, pinnene fallt når skulle stramme, MrJ måtte stå en del sttrekt, vnden var iskald og vaieren like kald. Men til slutt så var det ned att til første treet for å stramme opp vaieren, sette på en klemme til slik at den stoppet gut enn gummien, da er det vel klat for å teste?
Første test! Det gikk litt for fort, må slakke på vaieren og få den litt flatere. Gut vart litt skremt over farta, så heretter berre ta halve ziplinen. Noe han syns var meir enn bra nok :-)
Ekstra kjekt er det når MrJ drar gut tilbake til start på ziplinen :-P
Juhuuu!!! Gut småhyler og koser seg, lar til og med mor få prøve den. Sånt hadde ikkje mor da ho var lita, men da fann dei å andre ting. Kanskje gut kan synes det er kjekkere å være oppe i lavoleiren no?
Det vart kaldt for alle til slutt, isende kald vind og kalde fingrer. Mor har fyrt opp inne i lavoen, så den var god og varm no.
Litt drikke og Kvikk lunsj gir ny energi og kos. Så utrulig kjekt å ha en lavoovn på sånne dager, om så berre fo en arbeidsøkt.
Det begynner å våres ute, og gut ropte at han såg en marihøne. Etter litt leiting etter den flygende "marihøna" så ser mor at den er heilt brun, men klarer ikkje å finne navnet på denne her. Søt var den uansett.
Så fort gut sine fingrer var varme igjen, så for han ut att. Så godt å sjå at han er fornøgd med noe og vil bruke det. Mor har allerede lovt å spørre om å få låne FrøkenSol så fort som mulig, for han vil vise henne ziplinen til henne. Og ja, mor skal lage mat til dei.
Lykken er sin egen zipline i lavoeiren <3
Håper videoen virker, den er litt søt....
Etter han var fornøgd, så bar det ned att. Vart litt kaldt no, og han gleder seg til å ta med seg besøk hit.
3 stykker fornøgde med både utsikt og dagens økt med å få opp ziplinen. Vært flinke denne dagen, og mor er overrasket over kor fort det gikk å få ziplinen opp. Får berre håpe at den får stå ifred for folk, at dei som oppdager den ikkje ødelegg den, for den har sin vektbegrensning, og den koster litt. Og grunneier har gitt sin tillatelse til å sette den opp.
Etter skuletid dagen etter er det sol! Og mor og gut har fått låne FrøkenSol. Det er to forventningsfulle som er på vei opp i skogen. Ho har vært med dei opp i lavoe før, men det var da den stod på myra og ikkje i sjølve skogen.
Mor går egentlig berre bak og passe på, dei to kakler i vei der dei går, og ho svarer på spørsmål når dei lurer på noe. Mor er vel egentlig meir som anstand? :-P Får tid til å nyte kvitveisen også, det er mor sitt ypperste av vårtegn.
Gut velger den bratte vei denne gangen også, og FrøkenSol har omtrent ikkje annet valg enn å henge på daten sin for kvelden. Han går først og viser vei, han kan stien her meget godt.
Dei er no litt søte også der dei prater i vei og begir seg opp fjellryggen. Mor stopper opp ilag med dei, prater om det dei ser av utsikt, naturen eller om ting generelt dei har på hjertet. Og skal love deg at dei ikkje mangler noe å prate om, det er det minste problemet :-)
Litt må han no tøffe seg også, og viser styrke og turnferdigheter i noen trær i stien. Er det ikkje litt slik da når gutta tar med seg jenta si på tur?
Oppe ved utsiktsplassen så stopper dei opp. Mor følger FrøkenSol til en plass som er trygg å sitte og sjå utover på, og gut er der med en gang at ho må være forsiktig så ho ikkje faller utenfor. Mor sitter og småkniser for seg sjøl, var no så voldsomt som han skulle passe på ho da. Ho lar dei få sitte der litt og lar dei finne ut sjøl når dei vil videre.
Oppå ryggen så spør mor om dei hører alle fuglene? Og kan noen av dei sjå en plass som egner seg til reir? Dei fann fleire plasser oppi furutrea, og begge to var ganske så sikre på at akkurat i det treet der kom dei til å bygge reir.
Men veit du kva anna som vart prata en del om? Jo, barken på furutreet. Barken er så tjukk og artig, o gut konkluderte med at det er huda på treet, og det syns FrøkenSol er heilt riktig. Menneskene har hud, trea har hud, men trea har tjukkere hud siden dei er ute heile tiden. Begge to står med kvar sin store bit furubark og kjenner etter. Beste måten å lære på, er å ta på.
Turen til lavoen gikk fort unna, og FrøkenSol fekk æren av å være først på ziplinen. Gut viste ho kor ho skulle stå, og korleis holde seg. Og dermed satte ho avgårde!
Det vart noen småhyling, latter og to som koser seg en masse! Dei vart enige om 2 turer kvar, så bytte.
Dermed gut sin tur, og tok litt rennfart. FrøkenSol gisper litt, for han fekk fart syns ho :-P Så fort ville ikkje ho, og holdt seg til sitt startpunkt.
Når mor syns det hørtes ut som dei var enige nok, så stakk ho inn i lavoen for å fyre opp, og starte på den ønska middagen. Gut som ikkje liker å handle, var med og bestemte sjøl: fersk pasta, kjøttdeig, krydder og ketschup, noe dei begge to spiser.
Mor sitter i åpningen og følger med dei, berre for å være sikker. Føles tryggere å kunne sjå kva dei driver med, sjøl om ho har ingen problem overhode å høre kva dei driver med, volumet skal ho ikkje klage på nei. Så skogens ro finner du ikkje her....
Gstove ovnen er mor meget glad i, den er god å fyre opp i, og god å steke på. Blir fort varmt til å steke middag på denne, og snart er det klart.
Vart plutselig så stille ute, og FrøkenSol kom luskende inn ganske så stille. De to har visst blitt litt uenige, og gut hadde gått sin vei. Ikkje så enkelt når begge to er litt egenrådige og vil bestemme, og mor skjønte fort at den eine ville ta 3 runder enn 2 som dei vart enige om. Mor veit at gut går ikkje langt, han sitter nok bak et tre rett ved og furter. Han kjenner skogen her, det gjer ikkje FrøkenSol, så da kom ho inn. Mor satte på pastaen og gikk ut for å snakke med gut.
Mor tippet riktig, et tre rett ved så satt han, litt molefunken. Ho snakka med han rolig og gikk inn att i lavoen. Han hevdet at han ikkje på noen måte skulle ha mat. Mor berre svarte at det var ingen problem, ho og FrøkenSol kunne spise. han kom sakte men sikkert nærmere lavoen, så inn åpninga, så til mor. Skulle fremdeles ikkje ha mat. Det varte heilt til maten var ferdig og mor tok opp på fatet, da satte han seg ned likevel og dei to prata som om ingenting hadde skjedd. Mor visste det kom til å løse seg fint sjøl ;-)
Mor gikk litt ut så dei fekk spise og prate litt i fred, og var berre å stå ute og høre dei styrte på med oppdekning, ketschup, drikke osv.
Så da mor også skulle spise, så kom dei i snakk om filmen Lady og Landstrykeren, og dei ville prøve en lang pasta. Tok litt tid å finne en lang nok, og en som ikkje slitna. Men til litt latter og tull, så fekk dei det til til slutt :-D
Når maten var spist, og mini desserten likt ordelt, så stakk dei ut att for meir leik. Mor smilte for seg sjøl og begynte på opprydninga.
Ser at ideen til MrJ om å ikkje skade treet ser ut til å fungere fint. Kanskje må det strammes litt til.
Mest gøy er når den ene kjører, og så kjem den andre å drar man opp att. Skal no sei at gut dro oftere på frøkna si enn ho dro han, men det var vel meir av at han ville det.
Sola er her enda, men snart forsvinner den bak fjellryggen. Bakdelen med å ha lavoen her, tdlig skygge på kvelden, men positive er morgensola og ligger tross alt i le for masse av vinden.
Ungene syns det var greitt at mor sprang opp på kanten for å sjå sola, ho har dei i synet uansett. Det er jo så utrulig flott vær denne kvelden, og nesten synd å tilbringe resten av kvelden i skyggen.
Mor kikker ned ti dei, dei enser ikkje at sola har gått ned, dei herjer og roper og mor må berre riste på hodet over enkelte utsagn. Noen egner seg ikkje på trykk heller, for det barn trur er en sammenheng eller en forklaring på verden, er ikkje den vi voksne kjenner til. Alt ifra kvar barn kjem ut av magen til mor, til kva språk et barn prater når det blir født.
Plutselig så forsvant bee to inni lavoen, praten fortsetter, og mor fortsetter å småle for seg sjøl. Er så herlig å høre på forklaringer og synsinger, at man skulle hatt en notatblokk. Du kunne skrevet en haug humorbøker av å lytte til unger.
Veit du kva? No skal mor kjøre en tur, og FrøkenSol er ivrig på å sjå kor stor fart mor får, og kjem ho til å hyle?? Gut henter til mor, Frøkensol inntar publikumsplass.... og ja, det gkk bra, og nei, mor hylte ikkje ;-)
Mor overlater leiken til ungene, og setter seg ved et tre og passer på. Funnet ut at det er best å holde seg litt på avstand, slik at dei leiker seg uten å tenke på at mor "hører" dei, er det ikkje slik det er å være anstand? Mor får heller kikke på trea, høre på fuglene, og myse mellom trea på fjellet.
Mot slutten så fann dei ut at den kunne brukes som disse også, og gut dro i tauet for å gi FrøkenSol fart. Etterpå bytta dei, og FrøkenSol fekk jobba litt ho også. Trur du ikkje dei satte mor i arbeid også? Mor er større, og fekk dermed meir svingkraft på sakene, og desto meir latter.
Men alle kjekke ting har sin ende, og mor veit at klokka tikker avsted, og lånet av FrøkenSol har sin ende. Tross alt skule dagen etter, lekser og kveldsmat. Men dei har no en artig tur heimatt også, her skal det leikes til siste minutt!
Gut er glad i å hoppe i stien nedover, og FrøkenSol prøver å ta etter. Ifra tue til tue,opp etter trestammer, krysse stier osv så hopper dei to på vei ned att. Mor innser at en viss avstand er det lureste, ellers ender ho med å få en unge i fanget :-P
Gut viser henne en plass han syns er fin sitte på, men er litt bratt utenfor. Som den gentleman han er så viser han henne kor det er trygt å stå. Ilag står dei og studerer utsikta framover og nedover, syns det er litt høgt ned, og at no lever dei livet farlig altså. Mor må snu seg vekk for at dei ikkje skal sjå at ho hører dei. Dei høres ut som to ville ungdommer som drar livet til kanten og lever et farlig liv. Mor er glad dei ikkje veit kva livet innebærer enda.
Det mest vågale dei gjer denne dagen er å ake ned siden på baken så det ljomer etter i hyl og latter, og et stille ønske ifra mor om at ingen buksebak skal ende opp med å få hull.
Altså, dei to der styrer seg sjøl, dei er så pass store at mor er kun anstand, og at skogen er skummel aleine. Noen må no lage mat også, og bære alt, som da FrøkenSol så pent sa i en sidekommentar. Trur ikkje ho tenkte over kva ho sa, for det var så masse annet også som skulle sies i samme slangen, men søt er ho ;-) Berre mor passer på at begge er med, held seg unna kanter, spiser og drikker litt, så går vel det greitt.
Farten ned skal man ikkje klage på, er vel heller et par ganger å holde følge. Små nette kropper svinser fort mellom trea, under stammer, rundt en stein, og hopper utenfor. Verre når store mor kjem med sekken på ene skuldra og skal mellom og under og tar lit meir plass. Hoppe er vel heller ikkje noe alternativ med sekken halvveis på. Men når turen nærmer seg slutt, så er det berre en ting å si, det har vært utrulig koselig å ha dei to der med på tur, søte, små uenige, lekne, spretne, nysgjerrige, og ikkje minst kjekt å sjå omsorgen dei to har for kvarandre. Så gjenstår det å sjå når dei blir store, er dei fremdeles kjærester da? :-)