Når mor og lillemann skal ut på tur, så er det som regel i skog og mark, eller i fjøra. Denne gongen så skal mor og lillemann til byen en tur, Ålesund! Siden dei to har kvalifisert se til trofeet Røde nøkkel av Ålesund_Sunnmøre Turistforening, så vart dei invitert ut til kontoret for å hente nøkkel. Lillemann skulle også få en etterlengta Turbo bamse, men var tomt, så skulle få ei Turbo tskjorte til ny Turbobamse kom inn. Mormor vart med på turen, med plan om en tur der ute. Sukkertoppen om fint vær, eller Fjellstua og gå dei nye 418 trappetrinna opp til toppen med utsikt. Så etter henta premie, så vart det byparken med leikeplass til lillemann.




Parken i Ålesund har en fin leikeplass. Lillemann liker den i alle fall, og stor koser seg :-)
















Tittei! Noe sånt hadde vært kjekt å ha heime!











En ting er sikkert, byfjellet til Ålesund skjuler masse spennende, der i blant mange hemmelige rom. Tenk å kunne fått vandret inn i det fjellet der med ale sine bunkere, hadde vært en historietime utenom det vanlige.









Dam og fontene er der også, og får nesten ikkje lillemann der ifra :-P













Du finner forskjellige turmål her ifra, men denne gjengen skal opp trappene til Fjellstua.










Lillemann på vei opp, skal sjå om der er vafler på kafeen. Alle tur har som regel et mål, denne turen har som mål noe godt på kafeen ;-)











Så tøft! En kanon!! :-D  Lurer på kor den har stått før? Lillemann leiter etter kor avfyre den.








Lillemann trakker seg opp trappene. Viser at det er restene etter gamle trappene her. Dei kjente Bytrappene blir gått av hundre tusner av turister kvart år, og åpnet 18 mai i år etter veldig nødvendig oppussing. Brukte like lang tid som en graviditet, stengt i 9 måneder. Men så er trappene også ferdige til det store turistinnrykket.











Sjå der nede, der er parken jo! Ser ned ti parken, og leikeplassen er der nede. Lillemann lurer på om noen hadde tatt rosen hans i dammen...







Nærmer seg byrampen, utsiktsplassen i trappene og nytt innslag. Lillemann kikker opp, ikkje langt igjen. Den såg han ifra leikeplassen.














Mormor og lillemann kikker ned. Lillemann vil veldig gjerne kaste pinnen sin der, men får streng beskjed ifra mor at det ikkje er lov. Berre sjå ned lillemann, det er folk under deg. Men for en utsikt da! Ser heile Ålesund by ifra rampen.









Lillemann klager ikkje en eineste gang, og skal no opp 418 trappetrinn. Før var det 363 trinn, men er no utbedret og blitt fleire. Veldig flott at dei har laget trinnene anti skli, dei er rillete og ikkje glatt materiale.












Fristende med alle plassene du kan stikke deg unna trappene, litt natur. Er berre å passe på lillemann som stadig vil utenfor rekkverket, er mange plasser det er farlig utenfor. Rekkverket er der av en grunn.










Det er murt inn antall trapper enkelte plasser, og lillemann teller antall tall.













Og der stikker lillemann av igjen. Er tross alt meir spennende å utforske langs veien opp, enn berre å gå dei trappetrinnene. Praktisk er at dei har laget til mange små benker på vei opp trappene, sånn at folk kan ta sittepauser på vei opp. Eller berre nyte utsikten.











Mor og lillemann på vei opp, Ålesund i bakgrunn. Lillemann ber aldri om å bli båret opp, klager ikkje, berre så lenge han får ta seg pauser, eller utforske litt.











Små trinn for voksne, men for en 3 åring er dei en del større. Lillemann klager aldri.




Liten pause.... passere folk i ale nasjonaliteter, høres forskjellig språk. Lillemann ser på alle som går forbi, kikker på båtene, og slapper litt av.





Får litt utsikt mot mor, mormor og lillemann sin heim plass også, Sykkylven.






Siste trappetrinnene, og møter busser med turister. Du kan kjøre opp til Fjellstua også, men trappene er masse meir spennende å gå. Inne på Fjellstua er det pusset opp, er fint og lyst med fantastisk utsikt utover byen. Ingen vafler, men sveler ;-)





En som hadde meir enn nok med å berre kikke ut vinduet og prate om alt han ser. Stadig båter som kjem eller går, små fyr som er der ute osv.
















Mor og lillemann, på urban tur :-)










Trur nok lillemann kunne vært der i mange timer! Mor må stadig minne han på makronen og svelen som skal spises.





Utsikt utover Ålesund by :-) Midt i bildet bak ser du øya Godøya. Lillemann ser aktisk Alnes fyr heilt der ute! Hans fyr, som han kaller det. Til venstre er Sukketoppen 314moh.





Etter spist, kikket, vært ute blant turistene, sprunget ilag med virvlende løv, sett på bussene, så er det å gå ned att alle 418 trinnene. At det måtte pusses opp etter 130 år er vel ikkje så rart. Værutsatt her ute ved havet, og en stor turistattraksjon. Har vært mange missfornøgde med at trappene er så kvite og lyser sånn opp, men mor ser allerede no at dei blir meir grå av vær, vind og skitt, så dei blir nok mindre lysende opp fjellsiden om litt. Og på kvelden så lyser den opp i led lys. Det kunne mor tenkt seg å sett.










Kva du har i munnen lillemann? Godteribiten ifra lomma....














Lillemann og mormor på kvart sitt sete som er satt opp. Ikkje verste plassen å ta en kort pause :-)




Hva skuer mitt øye, havet de ute? Mange øyer å sjå, fugler og båter, og alle husene blir så små!









Trappene slynger seg opp fjellsiden, og er veldig greie å gå. Mor syns at resultatet vart ganske så bra ho. Ikkje samme sjarmen meiner mange, men vart et bra resultat til slutt.















Lillemann bar med seg noen små steiner som han skulle lade kanonen med, og la noe mold ved tenn enden. Klar, ferdig, PANG!! Mor holdt seg for ørene, i tilfelle den enda virket. Men kruttet var av dårlig kvalitet :-P










Siste biten er smal vei, og en liten kar virker fornøgd og blid. Han skal finne dammen igjen, og sjå om den røde rosa er der enda.












Lillemann, no må du ikkje dette uti! Treng du kanskje hjelp med å nå rosa? Mor plukker opp rosa, og så er det rett til leikeparken igjen.






Lillemann får leike litt til i leikeparken, før returnerer til bilen, og en parkeringsbot på mor :-( Brukt litt for lang tid og gått ut på tid, og dei var absolutt kjappe med å være på plass. Sukk....






Vil du gå trappene opp til Fjellstua, så er det berre å ta turen ut til Ålesund, finne byparken, og der starter veien opp. Du starter på 33moh, og ender på 130moh. God tur! :-)

2015 er erklært som Friluftslivets år. Forskjellige arrangement gjennom året, fokus på friluft av alle slag, og har ambassadører. Et arrangement som er i samarbeid med Helsport, er teltjakten! Dato satt, og 10 telt vart plassert ut i 10 forskjellige byer spredt i Norge. Lagt ut hint når dato nærmet seg, og alle som fann teltplassen, var med i trekningen om akkurat det teltet. Mor bor "på landet" og Ålesund er nærmeste by. Etter litt kikking, så såg mor at nærmeste telt var i Molde! Svarte.... er et godt stykke det. Nokre mil blir det, pluss 2 ferger, tar vel 2 timer å berre komme seg til Molde. Så skal du finne kor du skal, parkere, og gå til målet. Mor tenkte seg om i 3 dager, skal, skal ikkje? Ser at teltet i Molde er et telt mor kunne tenkt seg, og meldt ok vær. Hmmm.... MissMa, blir dei med tru? Etter litt fram og tilbake, så vart ho og gutta med. Teltjakt, her kjem en gjeng! :-D





En ting e sikkert, det er en del folk her! Mor har skjønt at området her er masse brukt av dei som bor her, og etter den lille parkeringa er full, så er veien neste alternativ. Er kun 2 timer att til teltet blir trekt, så er berre å få opp farten. Gutta boys setter standarden ;-)














Fleire turmål i området her, uten tvil. Mor har sett på kartet at det er fleire stier og varder i området.












Fint tillaga gangvei opp. Alternativ kan du gå grusveien også. leire folk som er ute denne dagen, og lillemann frykter at dei skal komme først og ta teltet! Mor måtte forklare igjen at teltet står der med folk som passer på. Ingen tar det, og alle som finner det er med i trekningen, også han.








Følger du stien rett opp, er den litt steinete enkelte parti. Men gutta liker det da, utfordring med stein :-)














Fine høstfarger ute i fjellet no, den har komt ned ifra høgfjellet til lavlandet.











En som går sjøl enda, bra motivasjon å gå ilag med andre unger :-)













Det går fort i svingene med unger. Et sekund er dei i bildet, neste sekund er dei allerede borte :-P













Kompis hadde funnet en bitte liten mark under en stein, riktig søt en også.










Første mål i sikte! Skihytta er i enden av veien, og derifra går stien opp til Audunstjørnan 452moh. Prøve å motivere dei minste gutta, som gikk litt for hardt ut i starten.











Liten kvil må til her og der, og en stamme vart en vippe.












Lillemann begynner å klage på at han er sliten. Mor peker på folk oppe på kanten der som er nesten ved målet. Kjem folk forbi og prater med lillemann, og får han å vidt videre. Ser Kompis lengre bak er på vei opp i meisa til MissMa.





Tar en felles pause på benken og ser på folk som går hit og hit, og noen studerer kart. Sikkert på samme jakt som gjengen her. Kompis er ut av meisa, lillemann er no oppi sin. Får litt utsikt utover Moldefjorden da, og er ikkje verst berre det.






Stien videre bærer preg av kraftig regn siste tiden og er litt vått og sleipt.








Lillemann har det ganske så greitt oppi meisa han, og prøver å fortelle mor kor ho skal gå, kva sti ho skal ta som han trur er best. Mor lar seg ikkje dirigere så lett, og skal han bestemme, så skulle han alltids få komme ned og gå sjøl ;-)















Kompis går ilag med mor og lillemann, og mor motiverer etter beste evne med å la han vise veg.











MissMa og Storebror kjem etter, ilag med mange andre som er ute i samme ærend, eller berre på tur. Folksomt her idag.







Det er en varde der borte, og mor prøver å huske ifra kartet kva slags topp dette er. Mor klarer ikkje å framkalle kartet i hodet :-P






Ei elv dukker opp, til guttas store glede. Elv er fint det, men det er også oppgaven med å holde dei tørre, spesielt Kompis som er en ekspert på å bli våt på tur :-D







Mor kikker bak, og MissMa og Storebror kjem opp på kanten. Kompis har ikkje tid til å vente, så mor berre skynder seg etter. MissMa ser veldig fornøgd ut, er jo på tur igjen, på ny plass :-)






Første lille vatn. Er ikkje her teltet skal stå, litt til.








Samlet går gjengen til vatnet der teltet står, og blir møtt av et flott vatn. Er en del folk ved teltet akkurat no, så gjengen berre finner seg en plass og venter. Klokka er snart 14 uansett, og arrangementet gjelder ifra kl10-14.







Mor har med gapahukteltet og slår det opp, og legger inn underlaget. Gutta syns det er stas, og ei lita jente kjem innom på besøk.








Stor stas å få ei så lita frøken på besøk, og gutta tuller og herjer for å få hennes oppmerksomhet :-) Og så var det godt etter så lang biltur, tålmodighet, og komme seg opp før det var over, at det var godt å rase litt også.












Mor og lillemann, fann teltet! :-D Lykkelig er dei som leiter og finner! :-P Var ikkje inn å kikket, var litt ting etter dei som faktisk lå her denne natta, pluss en del ting framfor. Men teltjakten er over! :-D






Mens endre surrer rundt, er mor nede ved vatnet og henter vatn. Skal fyre opp brenneren og koke vatn til suppe og kaffe. Gapahuken står rett ved teltet til Helsport, men siden er ryggen til, så er det litt i fred for alle som er innom.





Er et fint vatn dette her, og er et til lengre bort. Landskapet er lettere kupert her oppe, så blir litt opp og ned når du skal vandre videre.








Lillemann kryper rundt og leiker hund! Og mor som ikkje har noe hundegodter med...











Å lage mat er alltid spennende å følge med på, og gjerne ha en finger eller to med i.








Mor har kuttet opp 2 pølser som skal i suppene til mor og lillemann. Gutta stikker små pinner i pølsebitene og "griller" dem i røyken.














Ganske så koselig i egentlig her, eget skjermet område med teltjakten rett bak ;-) Er ikkje så lenge til dei skal trekke vinneren, og denne gjengen har god tid. Er berre å lage seg mat og vente.






Tomatsuppe på lillemann, og nudelsuppe på mor. Pølsebitene gir det ekstra mat. Lillemann er i det minste fornøgd :-)















MissMa har gjemt unna 3 kinder egg som "skatt" i området, for å få gutta til å finne på noe. Blir litt action når det er 3 gutter og et lite telt. Ut og leite!







Mor må smile litt, ser at lillemann har lært noe fornuftig, og det er å få rusket rett i boss! Mors flinke lillemann <3













Dei pakker litt sammen i teltjakten, og deler ut til dei rundt siste posene med Real turmat. Denne har ikkje mor prøvd før, så den får bli med på neste tur.








Tenk deg her en varm og fin sommerdag med sol. Varmt i vatnet og mulighet til å vasse. Her hadde syste likt seg, uten tvil.


Karene hadde lagt alle lappene i en pose, og tar tekningen. Hyggelige karer forresten ;-) Det var ingen som stod att rundt som vann teltet, men ei dame som hadde dratt. Heldig! Var ikkje så mange som hadde meldt seg på, overraskende lite. Litt over 100 sa karene. Skulle tru at Molde med så masse folk hadde fleire som møtte opp. Men som dei sa, var kun annonsert via face og insta dette.







Lillemann sjekker om flagget står fast, og det gjer det, bom fast. Mor forklarer at flagget er navnet på dei som har laget teltet, og er dei samme som har laget teltene mor og lillemann har, og lavvoen.












Mor har kikket mot den toppen og varden som såg lengre nede. Er 1000års varden til Molde. Mor og lillemann tar seg en tur, mens resten blir att. Lillemann labber fornøgd i vei, og prater heile veien :-)











Ikkje verst her oppe egentlig, du har fjordutsikt heile tiden. Og mor som fryktet regn sånn som skyene små lak på vei hit, men vart en fin fin dag likevel.






Lillemann peker, der bak er teltene! Og Kompis er ved teltet. Lillemann leiker supermann, og flyger videre.







"Sjå mamma, eg er spiderman! Supergutt!" og mor må småspringe etter.





Tok litt hardt i kanskje? Eller berre at den steine var litt vel lik en seng? I alle fall så tok lillemann seg en 2 minutters kvil :-)








Er litt vått her oppe, myrlandskap stort sett heile området. Dei har vært flinke med å legge ut små gangbruer i stien, noe lillemann syns er kjekt.












Komt fram til sjølve toppen, og da blir det bratt opp. Der streiket føttene til spiderman. Skuldrene til mor er da veldig behagelige ;-)










Der er jo vatna med hai oppi! Lillemann peiker og forteller historie om store haiene i vatnet som flyger opp og skal bite han i føttene. "Spring mamma, spring!" You wish lille venn, ikkje opp bratta her nei! Da må nok du finne på ei bedre historie... Den dagen haier fins på fjellet, og år vinger, da skal mor virkelig springe.






Og kav skjer når lillemann ser varden? Jo da skal han ned og gå siste biten sjøl. Mor puster ut, går på litt så ikkje gjengen ved teltet skal vente for lenge. Trim for-eldre....






Tusenårs varden til Molde. Alle steinene er det folk som har båret opp, og inni ligg det hilsinger ifra skoler, kommuna, grunneiger osv.




Fin oversikt her oppe ifra. Er lengre opp hit enn såg ut til ifra teltet, men er det ikkje alltid sånn?


Nesten så mor skulle ønske ho hadde et kart å sjå på no og kunne vite alt ho ser her. Eller en app sånn at navnet på fjelltoppene poppet opp over fjella ;-D Mor såg et hus med mast, men har no forsvunnet i skydekket.


Der nede er fergekaia lillemann, den veien han kom hit. Der skal du tilbake snart også. Lillemann speider etter den store ferga, men vanskelig når alt blir så langt unna. Molde by der nede, flyplassen også, ser det kjente hotellet Seilet også.




Og der er jo skihytta også! Der gjengen stoppet ved benken. Langt unna den var syns lillemann.








Nok en topp å krysse av for mor og lillemann, tusenårs varden i Molde :-) En avstikker på under 1km ifra teltet.






Joda, mor måtte bære lillemann ned toppen, men når kom til flata, da kunne han gå sjøl. Spiderman!! og springer av gårde.









Vart en kosetur dette, der lillemann omtrent prater heile tiden, koser seg, hopper rundt, skifter fra å være supermann, supergutt og spidermann med sugekopper opp berga eler skyter ut spindelvev for å fange skurker.






Sola kjem til og med! No kan det nesten ikkje bli bedre jo! :-) Må til å kle av her.









Alle fargene blir så masse penere med sol! Folk som passere smiler også og hilser. Treff ikkje på en eineste sur person. Lurer på om det er skiløyper her oppe på vinteren? Ser fint ut her for tur og ski.






"Sjå mamma, spidermann med sugekopper!" og lillemann klatrer fornøgd opp. En jippi på toppen, og springer avgårde.











"Eg var først!!" og kikker etter mor. Så kejkt å sjå at lillemann sprudler sånn på en ekstra tur med mor, tross lang biltur, gått opp til vatna (sånn halvveis sjøl) og er med Kompis på tur. Men han ville bli med til varden han, for han også ville sjå den.






Tilbake til resten av gjengen, og var berre å pakke sammen telt og meis. Gå ned att for å komme seg heim i fornuftig tid. Lillemann syns det er kjekt å gå ilag med Kompis og Storebror, og det går fort ned att.







Det er faktisk de voksne som må få opp dampen for å holde følge med dei små ned att. Det går fort unna, litt for fort etter engstelige mødre sitt ønske. Fort ned berg og stein kan fort føre til knall og fall.











Kompis ved elva, like fascinerendes kvar gong, og mødre som blir meir på nåler for å holde dei tørre.









Mor små springer etter, for å holde litt i tømmene, og få dei til å stoppe på litt bratte berg for små føtter. Ingen hemning når to 3 åringer skal holde kvarandre. Men du så herlige dei er når det er sånn også :-)












Skihytta dukker fort opp den no, var ikkje sånn på vei opp....






Gutter! Ikkje den vei! Mor roper etter dei. Hører en "Æsj" og en "Kliss!!" så snur dei. Sukk... litt våte no rekner mor med. Bra det er skift med klær i bilen på begge to.







Full fart!! En av dei, eller begge kjem til å falle snart. Er berre et tidsspørsmål. Samtidig så er det så kjekt å sjå at dei koser seg, har det gøy på tur, og ingen sutring.








Dei ville ikkje gå veien ned, men den steinete stien som gikk opp. Dermed får dei beskjed om å sette ned farta. Springe her kontra grusveien er ikkje like enkelt. Kompis hadde et lite fall, gikk heldigvis bra. Både mor og MissMa gikk og ventet på det. Da satte begge to ned farta, heldigvis.









Mor viser lillemann 2 fluesopper, og spør han om han husker strutsen ifra Gazoon? Jo, det husker han! Den vart rar og sjuk, og så ler han. Den soppen skal ikkje han spise eller røre, den er farlig! Bra noe positivt av tegnefilm... men den er fin å sjå på da, det er både lillemann og Kompis enige i.






Brua husker gutta, og legger seg ned for å "fiske" med pinnene sine. Sjå, der er hai i elva!!! Lillemann er oppglødd og peiker. Dermed skal begge to fiske hai.






2 gode venner som fisker hai. Bestevenner som er uenige, småkrangler, men er like gode venner 5 minutter etterpå. Begge to vil helst ha med den andre på tur, og begge to passer på kvarandre <3 Godt å ha sånne venner på tur. Sånn som mor og MissMa :-)
Teltjakten var ikkej så verst, ga en grunn til å dra til Molde for en tur. Vann ikkje teltet, tviler på via insta/face heller. Men bonusen vart jo denne turen da, komme seg ut en annen plass enn heime og traktene der. Syns Helsport skal ha det som en årlig gimmick, får jo folk ut på denne måten. Mor kjem til å komme igjen, om et telt dukker opp innenfor mors rekkevidde. Den som ikkje våger, vinner ikkje ;-)

Tusen takk til Friluftslivets år 2015 og Helsport for arrangementet!






Vil du opp til Audunstjørnin eller 1000års varden, så finner du det her ;-)

Høststormene har begynt, kveldene er mørke, og den evige hosten som aldri gir seg med lillemann. Ikkje aktuelt å dra lillemann på en ås engang i sånn vind som er ute no og host hark, men ut vil både han og mor. Heller ikkje lett med en trang timeplan med kjøringer til treninger på dei to eldste heller. Merkes godt den tidsklemmen når man har 3 barn aleine i 5 uker av gangen. Men der er seine tidsklemme hull som egner seg til kveldsmat i mørkret! Så mor fann en plass langs ei elv, ned i ei dump, og der var ikkje vind. Leverer gutta på trening, henter gapahuk teltet, koker opp vatn til nudler, og tar med dessert. Liten svipptur med bilen på 2 minutter, og dermed er det klart for en kveldsmat tur i mørkret på mor og lillemann :-)





Lillemann klar, klar med monstertruck bilen, og geværet. Han skal på jakt skjønner du, masse hjort her i skogen, og den kan han og mor spise. Og så skal han passe på mor i tilfelle der er ulv og tiger. Mors lille men store vokter :-)














Går litt langs elva. Den er meir spennende i mørkret enn  dagslys. Litt vanskeligere å sjå alt som flyter forbi av løv når det er mørkt, men kan mor dikter opp historie om en liten grashoppe på et blad i fossende vatn. Sjølvsagt ender historien godt med at lillemann redder den i fra elva ;-)









Mors jeger går fremst og passer på med geværet....














"Stopp!!" roper lillemann og rekker ut handa. Her var det stopp på stien, elva har ødelagt den. Bra å ha en som passer på!





Mor liker det der gapahukteltet berre meir og meir :-) Så raskt å få opp, og det står sjøl uten å måtte bruke plugger. Skulle hatt et lett telt som står sjøl for overnatting med lillemann aleine. Et mor orker å bære pluss oppakning. Helsport har fleire lightweight telt, men dei koster :-P Lov å drømme! Lillemann koser seg no når teltet er oppe, og er veldig klar for kveldsmat.







Ikkje så verst å få servert varme nudler ifra termokopp i telt heller :-) Litt rot å spise det, men får gå for i kveld.















Inni mellom spisingen så var det godt å legge seg ned og kose. Aller helst ville lillemann ligge der med sovepose, og kunne ikkje skjønne at mor ikkje hadde tatt med. Han var klar for overnatting han ;-)







Et lite problem, lillemann vart tørst! Og når han er tørst, da skal han ha med en gang. Mor hadde glemt å ta med drikke til han, krise! Lillemann hadde løsningen sjøl, elva jo :-D Dermed hadde han på seg skoene igjen (kan jo ikkje ha på seg sko i telt hevder han) og ut i mørkret for å drikke.












Litt klabb å komme seg ned til elva, men etter litt så krøp lillemann utpå en stein og drakk litt. Heldige vi er som har rent vatn i elvene våre, er ingen selvfølge.












Var ikkje så lett å drikke ifra den steinen han hadde, og prøver en annen. Gir ikkje opp med det første, og det var litt kjekt å drikke ifra elva på den måten :-)












Lykta stod på inne i teltet, og lillemann triumferer når han fann teltet før mor.











Litt snacks skader ikkje. Eplebiter og kvar sin nystekte muffins. Mmmm... lillemann har gledet seg til desserten! Han og mor har akkurat laget dem.







2 glade muffins spisende telt folk :-D









Lillemann har alltid noe spennende å fortelle, og er midt i ei historie om monster truck bilen sin og redde verden.













Lillemann er trøtt, og over leggetid, han vil heim siden han ikkje hadde sovepose. Kjapt å slå sammen teltet, og pakke sammen. Lillemann vandrer tilbake til bilen med lykta i handa og syns at kveldsmaten var super!
Skal ikkje så masse til for å glede dei små, mat i sekken, koseteppe og et lite telt. Ofte så er det dei små ting og avstikkere som blir dei store gledene i kvardagen :-)

Mor og lillemann har fått en slags tradisjon, det å ta gondolen opp Strandafjellet skitrekk til paviljongen, så gå videre til Roaldshornet 1230moh. Bruker å ta den i påsketider, da snøen er fastere, og så mot slutten av høsten rett før den stenge. Gondolen er åpen sommeren, og helgene ut høsten. Været og anledning slo til siste helgen gondolen er åpen, og fekk med kjekt selskap på turen, MissMa og gutta. Dei hadde ikkje vært opp der før, og alle sammen var allerede ilag på hyttetur på MissMa sine foreldres koselige hytte.





Samlet flokk, spente, og på vei til gondolen. Mor og lillemann tatt den heisa mange ganger før og vært på toppen fast 2 ganger i året. Men er første gang for dei 3 her å gå til toppen.







Snurre Sprett stikker nasen ut og sniffer inn ukjente lukter. Han skjønner at han er på tur igjen :-) Mor har tatt en bag, hatt oppi ei skoeske, gammel handduk og løvetannblader.














2 veldig spente gutter! I det heisa starter, så er det frydes hyl!













For ei utsikt! :-D Berre å nyte den, men skal love deg at den er finere på toppen!








Stien starter med det samme du stig ut av gondolen, skiltet også, og merket. Du starter på 1062moh, og skal ca 1 km siste biten, og ca 170 høgdemeter. Starter greitt, men er litt steinete. Lillemann er klar for tur han, og kjenne seg att her :-)





Starter fint på turen, og allerede diskusjon på kva farge det skal være på gondolen på vei ned att. Vognene har forskjellig farge, alt etter reklame som er på den. Men det som slår gjengen, er kor kaldt det faktisk er her oppe. Isende vind, og skulle nok hatt votter heile gjengen. Mor hadde ullvotter til lillemann, men skulle hatt sjøl også.




Tok ikkje lange biten før første problemene meldte seg. Men det er ikkje noe som ikkje kan fikses med en pause. Og om noen ikkje har det heilt greitt, så stopper alle. Og kven har noe imot en sjokoladepause? Ikkje mor i alle fall :-P Gutta sjekker Snurre Sprett om han er våken. Han har krøllet seg sammen i baggen og har ikkje lyst ut.







Etter en liten pause, sjekket noen litt vonde sko, så løste det seg enkelt med at mor og Storebror byttet sko. Storebror syns mor sine var god, og mor syns Storebror sine var ok. Saken løst, og mor ser skoene sine vandre videre ;-) Praktisk å ha samme størrelse!












Gutta her er vant med å gå på stein, og tar seg fram uten problemer. 2 kjekke 3 åringer på tur, tross kulden.





Oppe på kanten etter kikket på alt kråkesølvet i stien. Her er det blendende å gå en solrik dag, for alt skinner så sterkt et stykke. Mor peiker på veien der nede, for den veien kom gjengen ifra for å komme til gondolen. Litt ufint vær som kjem inn fjella her.






Noen har tatt plankebiter og laget benker. Fin pauseplass sånn i starten. Fine planker for små gutter å om møblere også ;-)







Du ser no enden av en gamle skiheisen som er i bruk vinterstid. Målet og toppen med varden ser du til venstre der.










Gutta krutt! Ikkje alltid like enige, men sånn er det med 3 åringer som er vant med å være den minste, og plutselig dele den oppgaven og dele. Men som bestevenner så løyse det seg fort, og like gode venner om litt.







No på høsten så finner du lite planter her oppe. Men fjellmarikåpen holder stand. Fjellvarianten av marikåpen og blir kun 10cm høg, og er funnet opptil 1760moh. Mor syns den er litt søt :-)














Storebror fann en lang metallstang ved benkene, bærer den med seg og prøver å knuse stein med den. Får det faktisk til også!











Lillemann er virkelig i siget denne dagen, og er super flink! Tross bitende vind og alle går med fingrene inni jakkeermet, så har han drivet.












Full stopp når Storebror driver å knuser eller vipper på stein. Alltid tøft med det der å knuse stein. En gutteting kanskje? Så lenge dei har det gøy og noe å gjere på sier mor, så la dei holde på.









Kjem meir opp på ryggen, og ser no utover Norddalsfjorden også. Vinden er bitende, men etter mange små pauser, kikking, stein knusing, stein bæring osv, så er alle fast bestemte på å nå toppen. Ting tar tid, og humøret forandrer seg fort når det er sånn. Fortelle en 3 åring at den steinen han la att lengre nede er lett å finne att blant tusenvis av andre steiner? Både lillemann og Kompis fekk høre den noen ganger.







Og en litt små sur ting, du ser en varde opp en liten kant, og trur det er toppen. Det er en klassisk sunnmørsk luretopp! Lillemann trur han snart er oppe, og mor veit at det er litt til.














Lang lang rekke, på vei oppover. Er ikkej eineste i fjellet denne dagen denne rekken her. Møter folk på vei opp, og på vei ned. Stadig folk på toppen også. Er en ganske barnevennlig tur dette om ungene takler å gå i veldig lett ur.












Og veldig snart er toppen i sikte også! Mange varder på Roaldshornet, og dei står der og lokker.











Og så fort mor har sluppet alle steinene til lillemann, så er lillemann oppe på varden! Han og mor har snakket om da han var her i vinter og aket ned varden på snø, og hadde et lite bål her. Han husker det faktisk, og vil tilbake når det er snø igjen. Men da veit ikkje mor om ho skla dra han opp i pulken nei, vart litt vel tungt og bratt. Men en fornøgd lillemann på varden igjen! :-D










Gutta samlet på toppen! Lillemann har vært her sikkert 6 ganger no, men er første for Kompis og Storebror, og kan herved titulere seg å tatt en topp over 1000meter :-)











Sjekker at Snurre Sprett har det bra der i baggen sin. Den har spist en del løvetann, og er ikkje akkurat aktiv i forsøket på å komme seg ut. Er bak varden, der det er lite vind, men er nok kaldt nok.











Mor og lillemann  "skåler" med kvart sitt ferdig kokte egg :-) Lillemann sin oppgave denne morgenen, koke egg til tur, og litt stas å ete det også da.











Pause bak vardene, og Snurre Sprett tar seg en sprett rundt området. Fått på seg selen og bandet på slep, og mor håper ho slipper å springe etter han her på toppen.







Stikker heldigvis ikkje så langt, og kjem raskt tilbake til gutta. Mor hadde fram kraftfor, noe han elsker!















Fornøgd Snurre Sprett med niste han også. Alle på tur må jo få mat og noe å glede seg til, inkludert en som ligger i en bag på vei opp.










Mor triver tak i Storebror, og drar han litt forvirret med seg. Mor vil bort på varden med utsikt til Fjellsetra, og tar han med seg. Han skjønner ikkje så masse kvifor mor berre røsker han med seg, så mor svarer enkelt at ho skal bort på utsikten, og kan da ikkje gå uten skoene sine! Og dei er på Storebror sine føtter! :-D Mor og Storebror får seg en liten stund aleine uten dei 2 små, og mor forteller han kva han ser, også kor hytta som gjengen er på ligger. Her har du nemlig utsikt til Sykkylven sitt skianlegg, Fjellsetra. Storebror er ikkje så vant med høgde, og får prøvd seg litt her.

Heilt fantastisk utsikt her oppe! No er det en del skyer og dis, så tenk deg en dag med knall blå himmel! Vatnet rett ned er et av vatna 835moh til Blådalen, lengre ned er Nysetervatnet 334-323moh. Hytta til MissMa sine foreldre ligger ved det vatnet og ser opp på denne toppen der ifra. Så fra å kikke på toppen ifra kjøkkenvinduet, så ser no mor og Storebror ned til hytta. Fjellet nærmest i bildet er Kleivdalsfjellet 1154moh og er der grensa mellom Sykkylven og Stranda går.

Sola kjem aller nådigst og skinner på Blåfjellet 1144moh, og Storebror lurer på om det går an å gå dit. Det er mulig ifra her.Toppen til høgre med litt sol på er Skurdahornet 849moh.



Tilbake til pauseplassen og MissMa vil også bort å ta bilder. Og det må ho jo få lov til. Men etter en stund vil Kompis til mor si, og mor fester berre Snurre Sprett i bæremeisa, og tar med gutta bort. Lillemann vil nærmere kanten han enn resten av gutta. Ikkje lov til av mor, og må finne seg i å holde mor i handa for å sjå utover. Ingen protester heldigvis.



Mor og lillemann, tilbake til Roaldshornet, med stadig med nye folk med seg på toppen :-) Mor er så glad i denne lille krabaten her som er med over alt av turer. Mor får ikkje tatt noen særlig til topper, men kan ikkje forestille seg et turliv uten han. Hadde ikkje byttet mot alle toppene i verden <3






Skuer ut i verden, der nye eventyr venter på denne duoen...... stor verden, mange muligheter, berre man vil sjå vekk fra hindringene og tenke litt annerledes. Alt er mulig, tar berre litt lengre tid, og litt tyngre ;-)











Lengre tid tar det når du har en sånn liten krabat med på tur, men han blir flinkere for kvar tur, og går meir sjøl. Er berre å finne rette motivasjon, rette turene, bruke lengre tid og planlegge litt. Og en del bestikkelser liggende på lur skader heller ikkje ;-)






Akkurat no er han en glad gutt, liker seg på topper og utsikt. Liker å sjå seg rundt, og springe oppå :-)        








Toppvarden med utsikt utover Norddalsfjorden og Stranda sentrum der nede. Det er nesten sånn at du har ei utrulig til utsikt uansett kva vei du snur deg her. Hatt 360 graders bilde her, kunne ikkje annet enn å vært flott! Turen opp hit er absolutt verdt turen ;-)





Var en del folk her oppe no, og dei er på vei ned. Ungene som var med syns det var kjekt å klappe og kose med en kanin på toppen. Noen foreldre måtte le over å faktisk møte på Snurre Sprett, ikkje heilt forventa.





MissMa har pakket sammen og skal finne postkassen for å skrive seg inn. Herlig dame dette her å være på tur ilag med :-) Er så kjekt å ta ho med på nye plasser ho ikkje har vært, og sjå at ho kose seg.    






Snurre Sprett inntar varden, beviset på at han også har vært på toppen. Snuser på steinene, og vinden rusker i pelsen. Han kikker seg litt rundt, men så vil han tilbake til mor, varmere og kosligere der enn på varden.






Litt bedre inne i den varme jakka til mor :-D









Lillemann ute og klatrer, og det må han jo få lov til når han er på tur. Han er no veldig klar for å finne gondolen igjen!










På vei ned er det samme prosedyre som på vei opp, Storebror vipper og hakker på stein, og lillemann følger spent med.  













Kompis er litt sliten, og trenger litt motivasjon av MissMa. Ho er tålmodigheten sjøl og venter på at Kompis finner motivasjonen og glemmer den steinen han la att på toppen.









Og veit du kva mor ser og tenker med denne utsikten? Jo, ser bak til Tafjordfjella! Tenk å vært der inne no med dei vakre høstfargene <3







Ser til høgre og ser inn Strandadalen.    









Steinplukking pågår.... mor håper han ikkje skal dra med seg fleire store steiner no.







Det skyer litt meir til no, og det er regn i lufta. Det gjer ingenting, for gjengen her har hatt turen dei no :-)





Pust i bakken og kikker seg rundt. Prater med Storebror og har det ganske så kjekt på tur han.





Går fort ned att, og snart ser gutta dei etterlengta  gondolvognene. Diskuterer allerede kva farge vogn dei rekker, og turen ned. Lillemann har brukt å fått is på paviljongen, men spør ikkje etter det no, er nok fordi det er alt for kaldt ute or is.






Kva bæsj er dette tru? Perlebæsj til sau, eller en hare? Har Snurre Sprett vært her aleine tru og bæsja? Mange teorier, men intet svar.











Paviljongen er visst stengt, men greitt nok. Plasseringen av den er virkelig super! Mange som tar gondolen opp berre for utsikten her, og spise mat her oppe.






2 spente gutter som plasserer seg i vinduet for å sjå nedover. Snakk om ekte heis glede! :-D














Snurre Sprett kikker ut av baggen, vil egentlig ut, men mor stikker handen ned i og koser på han.





Nedover er enda meir spennende enn oppover, for er jo som tivoli dette! Virkelig høgde følelse  som kilte i magen :-)
Roaldshornet med gondoltur er en familietur som virkelig er å anbefales. Spennende med gondol for ungene, kan kjøpe noe på paviljongen, og under 1 km å gå til toppen. Litt tur mot slutten, men er en fin tur. Gjengen kom seg inn i bilene, og der startet regnet. Perfekt timing! Alle turene kan ikkje være perfekte, er ikkje berre smil og latter heile tiden. Noen ganger blir man sliten, sko kan gnage, man er trøtt, ungene kan være uenige, været er kaldt eller vått, men livet generelt er ikkje uten humper. Men alternativet da? Ikkje dra på tur over hodet i redsel for noe kan gå galt? Berre å hoppe i det og man kan alltid snu. Vart no en fin tur dette også, og humøret på alle på toppen var uklanderlig, så mor er fornøgd ho :-) Er berre å kjøre tilbake til hytta, lage noe mat og finne på noe utenfor. Livet på hytte uti skogen er absolutt ikkje å forakte ;-)                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              

Mor og lillemann er heime aleine, stille og fredelig, og ute skinner sola. Klokka er berre 9 på morgen, men mor veit at denne dagen har mormor lillegutt, og da kan jo alle dra på tur ilag! Dermed var veien kort ifra en telefon samtale, til å pakke, og dra ut til mormor. Mormor hadde også hentet  Rob som manglet siste koden på Fjøre til fjells, og ville gjerne være med på tur :-)


Mor har ikkje med bæremeisa til lillemann denne gangen, håpet er å få han til å gå sjøl. Mormor har bæremeis! Så her er rollene byttet litt om. Joda, mor har tilbydd seg å bære lillegutt, men fekk som svar, det samme som mor sjøl har sagt når andre har tilbydd seg å bære lillemann: "Treng trimmen" :-D Så da får mor bære oppakning og maten.








Etter fått lillegutt i meisa, så bærer det av sted. Så gjenstår det å sjå kor lang tid det tar før lillemann vil bæres.











En buet pinne blir en ypperlig kantklipper, og lillemann lager motorlyd og freser avgårde :-)












LIllemann er så glad for å ha med Rob på tur, er så kjekt med en større gut å være ilag med. Og attpåtil er et søskenbarn er et stort pluss.












Lillegutt elsker å være på tur! Han ler og smiler, og er nesten like glad i meisa si som lillemann var da han var liten.












PANG! PANG!! Lillemann gjemmer seg bak et tre, skyter på Rob som også gjemmer seg bak et tre lengre oppe. Bra framdrift på denne måten, leike jegere.









En glad og herlig liten turgutt <3 for en herlig barnelatter som er på han også! Alle svinser rundt, og han berre ser på dei og ler.
















Rob som gjemmer seg bak trær og lusker på lillemann. Jegere med høg lydfaktor.











Rob er innmari lett på foten, og svusj, så er han langt av gårde.Lillemann er bak, men klarer ikkje holde føge. Mor kjem etter med Snurre Sprett i handa. Mor ønsker seg sånn hunde bæreveske med reim som går skrått over ryggen.





Det er småbratt og steinete deler av stien, men ingen problem for lillemann. Han trakker seg lett opp og over stein han.








Blir mange små pauser for å kikke seg rundt, og meining med tur er jo å kikke seg rundt, kose seg og nyte både plassen og utsikten.








Mens andre kikker på fergene, kikker mor på kunstverket til edderkoppene, drysset med klare perler. Rart kor mange edderkoppnett du ser med morgendugg, og ellers på døgnet ser du dei knapt.














Høst er sopptid, og snart er det vel på tide med en tur i skogen med lillemann og finne alle slags sopper.















Og da kom det stille ifra lillemann, sliten.... sitte skuldrene dine. Og så opp med lillemann.













Må jo alltid opp på det lille berget! Der satt Rob og ventet på resten, og lillemann var rask etter.












Mens mormor kikker og tar bilder av gutta på berget, har lillegutt funnet seg et bjørketre. Mor tar av en kvist så han får smake litt på. Lillegutt er sånn som skal ha alt i munnen for å føle på det, så spytte det ut.








Siste biten å gå, og den er så jamn og slakk, at der går lillemann sjøl. Han tenker ikkje over det heller, opptatt med Rob og andre rundt seg.









Oppe!! :-D Stolt Rob som hanker inn siste koden han mangler for å ha nok til å delta på Fjøre til fjells. Da har mormor hatt 4 barnebarn gjennom 6 koder. 2 tomler opp for mormor!













Dagens glade turgjeng :-D












Er det noe der inne tru?? Lillemann kikker inn, vil aller helst krype inn i der. Mor ber han la være, folk kaster diverse inn der.








Inne på hytta og på tide med flaske.














Rob syns det er litt stas å ha med Snurre Sprett på tur, og får bandet. Han er litt redd for at kaninen skal stikke av.













Snurre Sprett i solveggen :-)











Siden mormor tar seg av lillegutt, så er mor kioskdame og styrer pølseboden. Lager til på bestilling, og deler ut.












Lillegutt spiser sjøl han, om litt rot, så er det berre å koste opp etterpå.













Litt rotete pølsebod, men der er system i rotet, lover ;-)







Rob roper på mor, måtte komme ut å sjå! Masse fugler på ei lita øy!Mor skjønner ikkje heilt sammenhengen, for er langt til  øya til å sjå fugler der. Enkel forklaring, er en liten fiskebåt som har fått fisk! :-)






En stille stund, men berre en liten stund altså ;-)










Alltid koselig å være på lille hytta på Hovdeåsen. Blitt mange gode minner her opp gjennom årene.















Lillemann i sitt ess! Pølse, sol, kanin, på tur med fleire, og lillehytta si på favorittfjellet sitt.










Mor må kose litt med Snurre Sprett også.









Trur det ikkje er så mange kaniner som har det som Snurre Sprett. Ut på tur, springe fritt, nyte friske lufta, variert kost i form av lyng og gras, og ikkje minst, sosialisering. Blir aldri ensom han når han er med på tur. Snurre Sprett med Ålesund i bakgrunn.













Sånn som kaniner burde få være, ute og litt fri enn berre være i buret sitt.








Gutta klarer seg fint sjøl. Kva dei prater om, aner mor ikkje, men har ingen planer om å forstyrre dei.




Hovdeåsen er som navnet tilsier, en ås, men du får ei flott utsikt ifra denne lille åsen også. Den ligger så fint plassert ved krysset til 3 fjordarmer, og så fritt, at du får en meget bra utsikt. Skopphornet 1226moh til høgre, du ser Flathornet av Skopphornet. Bak i bildet ser du en litt spiss topp, det er Sandvikshornet 876moh.





Mor springer seg en tur rundt om på toppen. Kikker etter teltplass, annet enn i dumpa. Mor har lyst til å ligge her ei natt, og få med seg solnedgangen og fargene. Lillemann kjem etter, selvfølgelig. Må ikkje tru mor kan gjere noe uten han skal være med.






Går du ut på her, så får du utsikt ned til Tusvika og Tuvatnet.








Han også vil på kanten og kikke seg rundt. Skal mor, skal han, så mor får berre vente.








Om enn begynner å bli stor, så er han og blir mor sin gutt <3 glad i kos. Kos og utsikt, da har mor det godt.







Pakker sammen, og finner godteri i sekken. Mor deler ut ifra døråpningen til dei utenfor.














På tide å få Snurre Sprett tilbake i baggen. Ikkje heilt lysten no som han har det så godt ute. Men kos vil han ha :-)












Mors koseklump <3 han svarer på kosen med snuten i ansiktet til mor og en varm tunge.











Stikker hodet ut baggen, og myser i den varme sola, det er berre å rusle ned att.







Lillemann sier stolt at han skal ikkje sitte på skuldrene til mor no, for han skal gå ned att sjøl. Mor roser lillemann for at han er stor  gutt og går sjøl, og dermed så fyker han etter mormor med lillegutt i meisa.






Gutta er ganske så enige der dei går, og lillemann glemmer fort at han skal henge på mor heile tiden. Meir spennende å gå ilag med Rob :-) og mor nyter det!









Mormor fann ut at det berre var best å la gutta gå først, for lillegutt liker å sjå på dei. Men snart så for dei så fort avgårde, at dei ikje var å sjå att. Ingen fare, trygt her, veldig trygt, og Rob er ikkje uforsiktig heller. Så mor og mormor nyter utsikten og turen, og berre hører gutta kor dei prater lengre nede.Sjøl om gått denne turen her over 100 ganger før, så ser mor kor fint det er her. Hjørundfjorden inn til venstre her, og jellet Festøykollen 911moh midt i bildet.



Mor, mormor og en søvnig lillegutt :-) Han har vært ute et par timer no, og ser han siger sammen i meisa. Mor syns det ikkje er så lenge siden lillemann var så liten og hang på ryggen til mor. Ja da, han heng der enda, men er en del større no. Rart å tenke tilbake at lillemann også har vært så liten, heile 2 år siden.






Typisk høsttegn, nypene begynner å bli meir rød enn oransje. Mor lot være ristelsen å ta en å spise den, for veit den ikkje er heilt moden og smaker som ønsket. Berre litt til no...










Og der er gutta! Dei har tatt att dei 2 damene som var oppe på toppen, og kjem nok til å passere dei også. Lillemann roper og vinker, tydelig stolt over å være så langt framfor mor! :-D Bra for sjøltilliten hans dette. Vedder på at dei sitter og tripper på benken ved sti start når mor og mormor kjem ned, smilende som 2 soler :-)



En som ikkje holdt ut lengre enn halvveis. Zzzzzz..... og mor legger han bedre til rette med mormor si jakke. Før var det mormor som la lillemann tilrette i meisa, no er det mor som legger til rette i meisa :-P Tidene forandrer seg gitt! Rart med det, at det var slik mor gikk før, den tid er omtrent over. Lillemann har blitt stor! Han har sprunget avgårde sprudlende, på egne bein. Mor passer heller på minste her i meisa, og mormor tar det forsiktig ned. Gutta klarer seg.
Det har vært en strålende tur, med masse smil og glede, ikkje en eineste sur unge og alt har gått på skinner. Ikkje mange turene det er slik, men dei finnes. Dei 3 gutta har virkelig kost seg denne dagen, og mor har berre kost seg ho også. Kjekt å sjå søskenbarna ha det så kjekt ilag tross alderforskjell. Spesielt så har lillegutt kost seg masse, og ledd omtrent heile veien opp, og ja sunget. Han er ikkje så vant med å ha med andre barn på tur, så han har hatt nok å sett på denne dagen. Mor håper at det blir mange fleire anledninger til å være med han på tur, og kanskje lære litt av lillemann. Lillemann vil absolutt på fleire turer med lillegutt, og Rob :-)

Mor og lillemann skal ut en tur til Ålesund for å hente heim sambo. Han har vært på jobb på sjøen i 5 uker no, og har komt i havn. Mens han jobber ferdig på båten, så stikker mor en tur opp på Sukkertoppen. Sukkertoppen ligg rett ved, så tar kun 3 min å kjøre ifra havna. Du parkerer på Hessa barneskule, går langs Sukkertoppveien, og rett etter hus nr 22 går veien opp. Mor er klar over at Sukkertoppen er en veldig våt og gjørmete sti, og godt trakket, derfor meget gode sko pluss skifteklær i bilen.




Parkeringsplassen ved Hessa barneskule, og retninga du går etterpå.








Veldig lite motivert lillemann for tur akkurat no. Han ville helst stå att på havna og kikke på båtene. Men kan ikkje stå der i 2-3 timer når folk jobber med lossing og lasting, trucker og heis. Han ville på tur idag, men det var da dei båtene... mor lovte at oppe på høgda så kom han til å sjå alle båtene, også sambo sin. Vart meir plukking i grøftene, surring med føttene, så vart bedre å få han i meisa.











Godt skiltet stien opp etter hus nr22. Turskilt, Sukketopp skilt, og Stikk ut skilt. Opp denne smale grusveien her takk!












Hang noen fine trær over stien, og lillemann plukke frøene som ser ut som helikoptervinger.











Begynner tidlig med våt sti. Men med fjellsko så skulle no mor være sikker.













Lillemann ville ned etter litt, for var mange fine klatre trær her!












5 meter til, enda et klatre tre.... lillemann kikker på alle folkene som kjem opp stien.












10 meter til, nytt tre. Dette her kan ta sin tid. Mor er fullstendig klar over at han her er glad i å klatre, men skal han opp for å sjå båtene, ja da må han gå litt også.








Litt motivasjon et stykke, så var det opp att i meisa. Med mor sitt tempo så var det fort gjordt å komme opp ifra skogen, og får sett over kanten. Sjå der lillemann, den gule båten du kikket på, og båten til sambo! :-)






"Og ser du der borte på toppen der lillemann? Det kvite bygget der, og den kvite stripa nedover fjellet? Fjellstua og trappene opp! Der gikk du opp, husker du?" Lillemann kikker bort, smiler så bredt og roper "Jaaa!!!" Han vil gå trappene der en annen dag også.





Ser mot toppen no også, men obs, kun en fortopp. Toppen er enda lengre bak og et stykke til.








Tja, stien er som husket ifra 2 år siden da mor var her sist, våt. Mor traff på ei dame som kom ned, kvite joggesko, og fremdeles meir kvit enn brun. Imponerende med tanke på stien her.



Med tanke på korleis stien er her, så ser du lett kvifor så mange går her, utsikten! Den er absolutt verdt all søle! Og bor du i Ålesund, så er det ikkje så mange fjelltopper akkurat i nærheten. Det er Sukkertoppen, Høgkubben og trappane opp til Fjellstua som er oppover. Jo da her er fleire turstier i området, men skal du ha en fin topp, så er Sukkertoppen den absolutt fineste.




Vissen blomster er vakker den og, og lillemann plukker en fin bukett som mor legger i meisa for å ta med heim.







Berg! Klatre sjøl :-) Lillemann berre elsker beg og stein, og da plukker gjerne den vanskeligste veien opp. Også en fin unnskyldning til å kunne krype på alle 4.













Noen parti var så gjørmete at mor måtte løfte lillemann over. Framdrifta er ikkje å skryte av, blir masse klatring, plukke på gras og planter, stikke pinner i gjørma. Er en sånn tur denne dagen. Mor må til slutt sei ifra at visst han ikkje går litt meir, så rekker han ikkje toppen før sambo er ferdig, og da må snu. Litt tramping i bakken, så kjem han til slutt.









Har uansett alltid tid til å stoppe å kikke litt. Spesielt når det gjelder så fine sopper som dette. Rød betyr farlig, og lillemann forklarer at må ikkje spise denne, blir rar i øynene da og rar i føttene, sånn som strutsen på tegnefilmen. Farlig sopp! Men fin.











Der er jo stjerna også! Lillemann husker mor viste han den på avstand. Mor forteller at når det nærmer seg jul, da slår dei på lyset i denne stjerna, og alle kan sjå den. Det trur lillemann må være fint å sjå, og lurer på om kan komme tilbake da?









Nåde mor om ho forsøker å hjelpe! Fy fy! Så mor går bak og passer på, og en lillemann små synger på vei opp berget.













"Lillemann, det er lettere å gå her." Mor snakker for døve ører, han skal opp der.







1-2-3-4-5.... Lillemann teller øye der ute. Og det er mange av dei! Mor viser han kva øyer han har vært på. Der har han badet, der har han gått tur osv. Han lurer på om en av dei er ei sjørøver øy?




Det som han trudde var toppen, var berre en for topp. Han begynte å klatre opp støtten, og mor sa stopp. Ikkje populært, så inngikk kompromiss: Han fekk klatre opp den støtten og sjå på båtene, mot at mor fekk holde handa i han mens han klatret opp. Fornøgd sitter han der og kikker på båtene. Skitten, å ja! Ikkje akkurat rein han der, men glad da ;-)




Litt til, og du går bortover ei flate på en måte, ør siste biten til toppen. Lillemann ser noe på sjøen, springer bort mot kanten og ser ned. Det er båten Elias!! :-D Lillemann jubler! Der nede er Elias jo! Mor prøver å si at det er en annen båt, men lillemann er sikker. Mor lar han berre å tru det, og han går videre men stadig kikker ned til båten og smiler.







Der borte er toppen! Lillemann er veldig klar or siste biten.












Og da er mor og lillemann endelig på toppen! :-D Tok litt tid dette, litt motivasjon, litt leik, liten dose tålmodighet, men kom seg til slutt til toppen :-) Er ikkje aleine på toppen, noen unger driver å hopper ifra eine kanten og skremmer mdrene sine. Kjekke folk, og masse latter :-D






Lillemann springer bortover kanten, vil sjå båtene der nede. Her er en absolutt flott havutsikt, og det blåser friskt. Utsikten er verdt all gjørme du har tråkket på, all vurdering på kor å for å bli minst skitten, og tålmodighet med å få med deg ungene opp.






Fann en liten "krok" ut mot kanten for å ta en pause. Treng litt mat, og en belønning som lovt når nådde toppen.





Tross møkkete og våt sti, så skjønner mor så absolutt folk som år opp hit, for utsikten er verdt alt! :-D For et herlig skue det er her. Du har Gødøya til høgre her. Til venstre ser du Sulafjellet, så Hareidlandet, langt der ute har du blant annet Runde.

Her ser du Godøya igjen, men du får no Giske, Vigra osv bak her.






Mor kikker innover mot fjella, og ser bebyggelse mot Langevågen.








Kjapp lunsj, litt påfyll trengs alltids etter en tur. Små bokser med pålegg så lillemann får velge sjøl.













Kikker ned kanten, ganske så rett ned akkurat her. Mor viser lillemann grunnen til at ho ropte sint på han tidligere om at han sprang aleine mot kanten. Litt langt ned ja syns han også.







Sambo ringer, han er ferdig, kor er mor og lillemann?? Ups... er på toppen. Lillemann får skiva si i handa, opp i meisa, og da skulle det gå fortere å komme seg ned. Klar, ferdig, gå!






Lillemann roper på mor, om ho ser han?? Han er fullt klar over at mor ikkje har øyner i nakken, så  mor jukser! Ho ser han nemlig med kameraet! Og vips, så forsvinner han ned i meisa og ler.






Går en del fortere når lillemann er i meisa, og mor skynder seg nedover. Stopper raskt opp for å vise lillemann båten til sambo. Lillemann er redd båten skal dra, med sambo ombord. Mor forsikrer lillemann om at det ikkje vil skje :-)







Ei kråke sirkler rundt området, og den følger etter. Kanskje den ser lillemann si skive? Lillemann vil at mor skal følge etter "kråkeklubben" som på tv, for å sjå om den skal til reiret sitt.







Litt vanskelig å følge etter en kråke på flukt. Ser du der den svever av gårde?




Rå fint å gå nedover i full fart når du har sånn utsikt :-) Sunnmøre i mors hjerte <3


Kliss, klass, kliss, klass... mor fyker ned siden, passerer både voksne og barn så gjørma skvetter. Lillemann roper Juhuu! i det han passerer ei gruppe barn. Nesten rodeo fakter på lillemann, mangler berre lassoen der han sitter. Siden stien til høgre på vei opp var veldig våt, så satset mor på stien nært masten. Du år ikkje like flott utsikt ut over Ålesund der, men litt tørrere sti.




Har du det bra der bak? Litt vind denne dagen, men lillemann er godt påkledd. Liker seg i meisa si hann, tross er 3,5 år gammel. Han er omtrent vokst opp oppi den der :-)









Litt hopp og sprett i stien for å følge etter en vakker sommerfugl. Den landet til slutt, og mor og lillemann listet seg innpå den. Var den ikkje flott vel?









Siste utsikt før forsvinner inn i skogen. Kom no opp på toppen til slutt, om enn tok litt lengre tid enn planlagt. Mor får ta med lillemann ut i skogen snart så han får klatret litt ifra seg. Sukkertoppen har like flott utsikt som husket, like våt som husket også, men den er verdt turen! Det tok 40 minutter med litt stopp for å ta bilder, kikke litt på båter, og følge etter sommerfugler. Grei trim på mor ;-) Så er det berre å skifte klær og sko, og plukke opp en sjømann i havna ;-)

Det er morgen og stille i huset. Tenåringene sover enda, men kva med at mor og lillemann tar seg en tur, og ber med Kompis og MissMa? Mate endene før dei drar sin veg? Lillemann er veldig enig, skal berre leike litt til. Men Snurre Sprett må være med, sier han, og trøtraktoren. Den er grei lillemann, og dermed pakker mor en lett sekk.






Møter MissMa og Kompis over Høgtun og parkere der øvst. Ut med trøtraktor, på med klatresele og hekte traktoren på. Snurre Sprett opp i bære bagen, og er klare for tur :-)














Kompis har blit så flink på sykkelen sin, så han skal sykle opp til vatnet. Treng litt dyttehjelp opp bakkene.











Men på flatene, der suser han avsted! :-D












Kven skulle tru at dagen skulle bli så fin? Det var overskyet heile morgenen, no kikker faktisk sola fram!











Sjå! Kjører traktor uten å holde! :-) Lillemann da, hendene på rattet ;-)












Mor må virkelig gå på for å holde følge med Kompis på sykkel. Ikkje like lett når han suser på 2 hjul. Snurre Sprett kikker nysgjerrig ut bagen, må jo følge med kva som skjer. Aller helst vil han ut og springe, or han merker at han er ute på tur!











Møtte på en god gjeng som skulle ha dugnad på veien mellom vatna. Den er gjørmete og ganske så udugelig egentlig, og her var det graver, traktor og masse folk som skulle få fikset dette. Og hunden som var med, han var veldig nysgjerrig på Snurre Sprett. Dei to har hilst før, men skader aldri å snuse litt til ;-)








Samlet gjeng på vei etter dugnadsfolket. Vært jamt på tur denne gjengen her faktisk. Kvar helg i det siste.













Framme ved vatnet, og endene ligger i elveosen og venter allerede. Lillemann jubler, dei er her enda!









Begge gutta på steinene og hilser på endene. Dei er yndet mål for mange unger i området her, og har blitt bygdas kjæledegger. Smaker tvilsomt særlig vilt av dei her, som en dugnadskar sa, dei smaker sikkert loff :-)







Mor får på en urolig Snurre Sprett selen og bandet sitt, og dermed setter han fart. Fri!!! :-D















Han forsvinner opp bergkanten, og mor og MissMa frykter at han forsvinner inn i skogen og einekrattet. Mor håper ho slipper dit opp. Han slo seg ned i kanten, og tygde på noen einebusker.











Guttene får skiver som mor og MissMa har med, og da har dei arbeid ei stund :-)








Mor har med lillemann sin nyeste pakke, ifra Barnas Turlag for aktiv fjellgåing. For kvar 5. DNT hytte et medlem av Barnas Turlag går, så får dei premie. Lillemann har no vært på 20 DNT hyttebesøk/overnattinger. Sitteunderlaget og matboksen er for dei 10 siste. Veldig stolt da han åpnet pakken sin :-D












Veien her går langs vatnet, og der står en benk. Perfekt plass å stoppe å ta en pause på. Og en veldig fin plass utsiktsmessig sett også.








For en gang skyld var det ikkje vanskelig å be lillemann om å sette seg, for han ville gjerne teste sitteunderlaget sitt. Pluss så var det jo den nye matboksen med. Sitt han stille lengre enn 20 sekunder tru? Faktisk! :-P












Mor plukket ned Snurre Sprett ifra berget, han og skulle å mat. Mor har alltid med en blå boks, og en liten dose kraftfor. Han berre elsker foret sitt! Han spiser og kikker nysgjerrig ut på endene ute på vatnet. Ukjente dyr dette for en stakkars liten kanin.












Mor har ikkje med drikkeskål, for tenkte at vatn var der nok av. Snurre Sprett hadde ikkje noe imot å drikke ifra vatnet, og såg ut til å kose seg der han stod.












Oi sann.... trur han fekk fornyet krefter etter mat og drikke, for det var litt av et tempo på han der han stakk bortover veien! Det er sånn at mor vurderte å springe etter, men han bruker aldri å stikke så langt unna, han bruker å stoppe opp etter viss avstand og snu.










Ingen problem, gutta springer etter og passer på den :-) Dei vart faktisk værende der borte for å leike.











Uansett kor mange ganger mor er her, så klarer mor å sjå kor fint det er her. Sessvatnet er masse brukt av folk som tur i alle aldre, og du kan både sykle og trille hit. Allsidig tur for alle.






På stille dager så er her som et speil, og da er det nesten sånn at du ikkje veit kor du skal ta bilde for å få med deg heile inntrykket.









2 gode kompiser <3

















Den 3. held litt avstand, men held seg i nærheten av gutta. Tryggest, og dessuten så var lyngen god å spise her.














Litt sunn snacks etter brødskiven. Vart vel helst mødrene som satt med det grønne, gutta var for opptatte. Var kun når dei stakk innom at dei for med en bit.








Kompis er glad i å sykle, og tar seg en runde inni mellom.














Kven er det som gjemmer seg for kven tru??












Mor og MissMa kikker ned i vatnet, for mor hadde lagt merke til det som ser ut som mark. MissMa forteller at Storebror hadde badet her, og kom opp att full i blodigler! MissMa måtte knipse av utallige av dei, inkludert mellom tær. Mor skal ikkje bade her...














Da skal mor gjere noe som mor sjelden gjer, fore endene! Er som regel alltid lillemann som står for den delen, men no leiker gutta godt ilag, så mor kan ta 3 minutter på en stein.












Når man er 3 år, da er det masse som foregår i et ungt sinn. Da skal dei finne sin plass som menneske, er klar over at dei er som en person med meininger, og skal tøye grenser. Også finne sin plass overfor dei rundt seg. Så der er noe uenigheter mellom dei to kompisene her inni mellom, men det bruker å løyse seg på et lite øyeblikk. Fordel å være to på samme alder og kan bryne seg på kvarandre. Visst en sei sånn, korleis reagerer den andre? Og på tur år dei anledning til masse testing.










Noe som både mor og MissMa la merke til, er at det vrimler av øyenstikkere no. Dei er over alt! men sitter sjelden stille lenge nok til å ta bilde som dette.







1,2 og 3, hopp!! :-)










Mor nyter siste varme solstrålene, kanskje dei siste som er så varme denne høsten.












Kabang!! Lillemann er spiderman! Ikkje noe problemer med fantasien :-)













Kompis og Snurre Sprett. Snurre Sprett har funnet skivebitene, og forsyner seg. Det er sånn at kaniner ikkje skal ha brød noe særlig, så mor hanket han inn etter ei stund. Litt, greitt nok, men han hadde mest lyst til å spise opp alt sammen.










Vært her veldig lenge, og er berre å snu ned att. MissMa har skrevet seg inn i boka og kjem etter. Lillemann er klar på traktoren sin.












Så fine arbeidet til dugnadsfolket! Dette skal bli en fryd å gå på når er ferdig :-) Mor syns dei har vært riktig flinke.












Litt reparering må til midt på landeveien :-D














Meir reparering...... pass deg no lillemann så traktoren ikkje sluker deg!












Men ellers så går det fint å komme seg ned att og det er to ganske så enige kompiser. Dei har vært på en del turer ilag no, og dei jobber med å tilpasse seg kvarandre. Begge to har eldre søsken, så det å ha kvarandre er viktig, og godt. Og tar det 2-3 dager uten dei ser kvarandre, så spør dei etter den andre også :-) Så en tur i ny og ne, er berre godt for 2 kompiser :-)

Fint vær ute, kva finne på? Sambo skal vekk, lillemann og mor vil på tur. Mor ringer BrorR om dei er heime og vil bli med? Og det ville han, med heile familien :-) Lillemann jubler! han syns dei ungene er så kjekke å være på tur med, at han gleder seg. Han vil ha bål, trøtraktoren, fiske, telt, kaninen skal være med og heile pakka. Mor lager til fiskestanga og legger den i bilen, så får sjå om tar den med. Trøtraktoren skal være med, mor tar med gapahukteltet, berre sånn i tilfelle.
Møter gjengen ved parkeringsplassen på Kurset og går ut til Vellingsneset.







Glad lillemann som skal på tur :-) Så glad for at det er alle 4 ungene som er med, og gleder seg til å leike på Vellingsneset med alle sammen :-) Mor har på klatreselen, og den fungerer utmerket til å dra lillemann, sånn at hendene er ledige til andre ting.













Ingen tvil om at det er høst på veien utover. Mor ser løvet som øker i mengde i hagen heime for kvar dag. Flotte farger da, men blir trist når alle bladene er borte ifra trea.









Med høsten så kjem det mengder av flott sopp! Mor kulle ønske ho var flinkere på sopp, kva spise eller ikkje. Den her, absolutt ikkje spise, og lillemann roper ut at det var sånn strutsen på tegnefilmen spiste, og vart rar.









MissM har med fotoapparatet sitt denne dagen, og er på jakt etter fine motiv :-)














Mor med lillemann på slep på traktoren, Snurre Sprett i en bag over skuldra, og BrorRog MissM bak. Dei 4 ungene har sprunget i forveien.












"Sjå mamma, hodeskallen til en dinosaur!" Hodeskallen er til en hjort, og det ligge 2 her, og har gjordt lenge. Men fantasien til lillemann er ikkje verre enn at han ser or seg dinosaurskalle, og det er en langhals også ;-) Lenge leve den frie fantasien til et barn :-D









Traktoren er parkert, og lillemann forsvinner fort ned stien for å finne dei andre ungene.














Alle hadde allerede komt ned på stranda, tatt av seg jakkene og luene og var i full leik i skogen.













Lillemann er sååå klar til å leike han også! Springer så fort han kan siste biten for å være med.









Snurre Sprett kikker nysgjerrig ut av bagen, snuser inn sjølukta, og lure nok på kor han er. Mor skal få på han sele og band fort, sånn at han kan kose seg, og å tent bålet.











Ungene enser knapt dei voksne, dei har det for travelt med leiken. Lillemann er i fyr og flamme og har det kjempe kjekt! Tross alderen, så er han like inkludert som alle andre, så der er dei ungene her heilt supre <3






Glade barn, beste sort som finnes :-)










Og glad Snurre Sprett som fekk mat og vatn i turskålene sine ;-)















Fint på Vellingsneset, og akkurat no er det fjøre også. Litt store steiner berre til å springe på, men kjekt å ha nok steiner til å kaste med.







Bål er alltid så innmari koselig. flammene, fargen,varmen og det fascinerende dansen til flammene.













Snurre Sprett liker seg veldig godt her, for dei store steinen er gode for han å gå på, og mat mellom steinene ;-)











Dette er det meste man såg til ungene, der dei sprang fram og tilbake mellom skogen og berga.








MissM hadde mange fine liggestillinger for å ta bilde av Snurre Sprett :-D Når man skal ta bilde av en liten dvergvedder, så må man ned på bakken :-D







BrorR fann sitt å drive med, kvesse kniven for å pikke seinere. Men veldig kjekt å være på tur med han igjen, for var en periode han og mor var på tur en del. Mor savner litt den tiden.











Mesteparten samlet rundt bålet, grei bålplass som er tillaget her. Det som er fint no som det er kaldere ute, er at mauren som held til under steinene og torven rundt om er lite aktiv no.









Mor en tur inn i skogen for å leite etter FrøkenA som hadde satt seg fast i berget. Ho altså, om noen skal klare å sette seg fast, så er de denne frøkna her :-D











Mor og FrøkenA studerer soppene som passeres. Fine er dei, så absolutt, men enige om å ikkje røre dei.













Grei kveldsmat, og så praktisk med mini ketchup flaske :-)











Sultne etter masse springing og "skyting". Leike krig i skogen, eller noen gjemme seg. Gutta her 2 knakende kjekke gutter også :-)













Mor fått hanket inn lillemann, sitter still ei lita stund (wow!) Han syns dette her vart veldig kjekt og er heilt i hundre.











Oppå berget er en større dam, en dam som alle ungene som er her leiker i. Ikkje akkurat noe reint vatn, for sjøen når ikkje hit opp ved flo. Men her er alltid froskeegg her, og fremdeles så er her rumpetroll.  Refleksjonene av 4 stykker som kikker ned i dammen på rumpetrollene som spiser på noen døde sjøstjerner. Noen har tydligvis vært her for ei stund siden og samlet opp sjøstjerner, og sluppet dei  dammen. Sjøstjerner vil ha saltvann, ikkje ferskvatn, så dei er døde. Men alle syns det var rart å sjå på rumpetrollene som spiser. Mor lurer meir på om rumpetrollene rekker å blir frosker før frosten kjem.









Mor setter på kjelen med vatn, vatn til kakao. Pølsene blir satt til grilling, mens ungene springer rundt. Har jo ikkje tid til å sitte stille ved bålet for å grille pølsa ;-)








Mor smiler for seg sjøl no. Syns det er så kjekt å sjå alle sammen leike fint ilag, hr det kjekt, og faktisk har det gøy ute. Mor hører på lillemann at han er veldig glad, og han prøver å gjere det samme som dei større. Mor trur det er en lillemann som kjem til å sovne fort denne kvelden.







Ser du englelyset der ute? Sola bryter gjennom skylaget og lager lysstriper som englelys ute i fjorden. Noe mor ikkje får sett ifra huset sitt, men får nyte det her ute.






Snurre Sprett har stått i løpestreng oppe i skogkanten, og mor henter han for å kose litt. Han er mors lille koseklump <3 og han liker å ligge i halsgropa for kos også. Han har vært her før, men ser at han utforsker både området og lukter, så kjedelig er det nok aldri for denne dvergvedder kaninen.







Gutta ville prøve å få ei pil til å brenne, for så å kyte den ut i vatnet. Men er ikkje så enkelt å få god fyr på pila, for den slokner så fort den blir tatt ut av bålet og får trekk på seg. Men dei skal ha for forsøket.












Skogen rett før fjøra er så fin og luftig. Hadde egentlig vært en fin plass å slått opp telt inni her. Men her er en del hjort, og dermed flått, så om telt så heller på bakken ved berga. Men oselig, det er skogen så absolutt, og veldig leike vennlig.





Noen begynner å bli litt slitne tru? FrøkenA legger seg langflat på bakken.








Snurre Sprett får lov til å springe litt rundt fritt, utforske litt. No har mor tid til å holde et halvt øye med han. Og gras område er jo alltid ekstra snadder.







Greitt med mange, fleire som passer på også. FrøkenA vil så gjerne lære seg korleis løfte den opp riktig, men ikkje like lett når det er en kanin som ikkje er så glad i å bli løftet.










Mor litt ekstra skeptisk når kaninen nærmer seg bålet, BrorR snakker om grillet kanin. Dessverre du BrorR, her blir det ingen kaninstek på deg. Heldigvis har den vet til å holde seg på avstand sjøl.







Inni mellom slagene så trekker lillemann seg litt for seg sjøl ved dammen for å leike. Da små synger han, tusler rundt, roter i vatnet, og det uendelige maset ifra mor om å spise opp den pølsa. Glemmer å spise skjønner du ;-)






Dette var standard synet denne dagen, sjå ungene berre fyker forbi, enten inn i skogen, eller ned på berga.







Når mor skal hjelpe lillemann, så får Snurre Sprett berre et nytt fang og meir kos med MissM :-)












Sukk... den fleece jakka var rein, men Askeladden lillemann elsker å rote i bålet med tynn pinne, enten or å få fyr på den, eller rett og slett berre rote.











Klokka er snart 19, og det begynner å skymes. Dessuten så skal gutta snart heim også. Berre å pakke sammen og gå tilbake. Lillemann skal selvfølgelig klatre i et tre, gjerne fleire tre langs stien.













Denne gangen så gikk alle ilag. Sikkert brukt opp energien på leik, for ingen orket å springe i forveien.










Oppe på "veien" så fekk gjengen selskap av en selskapssjuk katt. Ville ikkje bli klappet, men holdt ca 2 meters avstand, og sprang rundt og mjauet. Vel, FrøkenS fekk til å klappe den heilt mot slutten av veien, og da vart ho glad. Rart det der med dyr og barn :-)
En koselig dag har blitt kveld, og i bilen på vei heim var det ganske mørkt ute også. Lillemann satt bak  setet sitt og pratet i vei om alt dei har gjordt idag, kor kjekt han har hatt det, og at han ville på tur med dei igjen. Mor er enig med han, var veldig koselig å dra på tur med dei, og mor kjem til å spørre igjen om dei vil være med ;-)

I fjor startet mor opp ei egen barnegruppe, Camp Skogstroll. Startet den av fleire grunner, men først og fremst fordi det er så langt til nærmeste Barnas Turlag, og fordi der var fleire som spurte om å få bli med på tur. Så mor berre slo alle sammen ilag, og tok en felles tur. Her er alltids organisert lag og organisasjoner for aktiviteter, men sånn for tur er her ikkje. Litt arbeid er det, planlegging, avtale osv, men det er så absolutt verdt det! Det har vært litt stille med tur med gruppa, dels pga elendig sommervær så umulig å finne tid inni mellom været, men også fordi mor har prioritert å få gått dei ÅST/DNT hyttene med lillemann for å få den Røde nøkkel. Men no er hyttene tatt, og det jo bål sesong igjen, flåtten er litt roligere uti skogen pga lavere temperatur, og da er det passelig å starte med turer igjen. Så mor sendte melding til dei i gruppa, og avtalte ny tur :-)


Rett etter middag, og mor stikker en tur aleine til Eventyrskogen i full fart for å lage til. Setter opp bålpannen, lage klart til oppfyring, og ser over alle tauene. Der er balansetau, netting til å krype oppi, netting til å kltre oppover i, noe for små, noe for store. Er ikkje noe profesjonelt dette her, men enkelt.








Så knyter mor opp 13 forskjellige dyre-bamser.















Kvifor det undres du? Jo, mor har lovt ungene Dyre bingo! Er noe mor fann opp ifjor mens ho kikket på alle bamsene i huset, for dei må no kunne brukes til noe? Forklaring kjem litt seinere ;-) Men uansett, mor henger dei opp uten lillemann, eller så er leiken ødelagt for han, for da ser han kor alle er.









Så er mor rask heim, pakker siste rest, og tar med en spent lillemann. Han har gledd seg sånn til denne kvelden! :-D













Opp og teste mens venter på resten skal dukke opp. Glad gutt, såååå klar for å ha mange på besøk i skogen!








Men så fort mor fyrer opp bålet, da er han der med en gang. En ekte bål glad gut dette her.














Ungene kjem opp bakken, og lillemann klatrer opp i nettingen og ønsker dei velkommen på leike måte, som en åpen invitasjon: Kom leik med meg! :-D












Ungene var ikkje vanskelige å be, og det var rett opp i nettet.













MissMa kjem med Kompis, og Snurre Sprett! Kremt... mor pakket med sele, mat, skål osv til Snurre Sprett, men i farten på vei ut, så glemte mor å hente han ifra buret :-P Så en rask telefon til MissMa, som var så snill å plukke han opp. Takk snuppa <3













Snurre Sprett i farta!! Han liker seg virkelig ute, og han kan nærme seg bål, men når ørene blir varme under bålpanna, da stikker han :-)












Volum? Litt ja, men gøy volum! Når du hører frydes  hyl i fra unger, da koser mor seg :-)













Eldste frøkna for opp i det store nettet, og var en racer på å klatre opp.














Nettet er ganske så stort, og henger litt lengre oppe, og der trivdes ho veldig godt.












Snurre Sprett spratt mellom ungene, litt skeptisk, men også nysgjerrig. Han liker å ha selskap, så held seg i nærheten. Men han elsker å sprette rundt og spise gras, kvister, snu på steiner og kikke seg rundt. Ikkje noe vanlig bur liv på denne kaninen ;-)











Dei andre ungene ville også opp i det store nettet, og dei var utrulig flinke til å komme seg opp sjøl, uten noe hjelp ifra voksne.








Var helst dei voksne som samlet seg rundt bålet og startet grillingen. Grei samlingsplass, for du har oversikt over alle netta og tauene ifra bålet.













Mors barndomsvenninne og eldste frøkna. Frøkna her har ikkje vært med før, men ho hintet til mor at ho ville gjerne komme tilbake :-)









Koselig i Eventyrskogen. Mors barndoms leikeplass, og har tilbragt utallige timer i leik her. Egentlig veldig godt å være her med lillemann, sjå at han liker seg her, og andre unger som leiker seg sånn mor en gang gjor. For all del, mor klatrer gjerne i tre enda ho, men dytter også gjerne en unge opp i treet etterpå :-D







Lillemann og Kompis, henger sammen til stadig. Kjekt å sjå at dei finner på ting sjøl uten at voksne på fortelle dei kva dei kan finne på.

















Mor gjor som ho alltid gjer i dette treet, henger opp ned! Og spurte frøkna etterpå om ho ville. Om ho ville? Var egentlig et dumt spørsmål, for stod og hoppet og ville opp, og dermed løftet mor henne opp i treet :-)





God stemning rundt bålet :-) Unger kjem og går, noen klatrer, noen springer, noen er på slenga osv. Vi har med oss en far denne gangen, mor huket han på barnehagen, for sønnen er en venn av lillemann og hadde vært kjekt å hat han med. Sporty så stilte han opp på dagen! Guten var litt sjenert første 15 minuttene, men så var det gjodt. Her var nesten berre unger han kjente ifra barnehagen ifra før, og trur det var litt for masse leik her til at han kunne la være ;-)





Snurre Sprett fann seg til rette ved noen store grantrær, akkurat i kanten der ungene er. Dermed fekk han selskap, men kunne stå akkurat utenfor og sjå på dei. Og bakken under trea var fantastisk å springe på.















Mor leiter fann Dyre bingoen før det vart for mørkt ute. Har klart ark og fargekritt. Et dyr på arket betyr at der er et dyr av samme art hengende i et tre. Etter kvart som ungene finner dyret i skogen, så krysser dei av. Når alle er krysset ut, så er det tilbake for en liten premie :-)








Ei frøken som faktisk droppet den nygrilla marsmallowsen til fordel for Dyre bingo!













Snurre Sprett ville også være med på leiken, og kom springende. Prøvde å dra med seg et ark han og, men mor stoppet den ivrige kaninen. Fryktet at arket heller kunne blitt forsøkt spist som dessert. Og han har fått mat, for mor har med 2 små skåler til han med vann og for.











Lillemann og den ny vervet gutten til gruppa i dyp konsentrasjon med å krysse ut.











Går virkelig for seg skal mor love deg! Unger og voksne i alle retninger, på jakt etter dyrene. Mor hadde tatt med noen spesielle dyr også, for dei 2 frøknene har marsvin så mor fann fram den bamsen. Skal love deg det var fargerikt i trea akkurat denne kvelden :-P








En fornøgd Kompis som har funnet alle :-)
















Mor fekk inn ferdig utkryssa ark etter kvart, i bytte mot en Maoam. Artig å sjå forskjellen på måten ungene hadde valgt å krysse av på, for en nektet å tegne på sjølve dyra :-)











Lillemann er litt håpløs... han elsker å sitte ved bålet med en pinne og lage fyrverkeri som han kaller det. Mor må da heile tiden passe på at han ikkje gjer noe han ikkje skal, og at når pinnen brenner litt kort, at han må skifte den ut. Han er jo vokst opp med bål til stadighet, men ser ut til at han aldri blir lei av bål heller.








Begynner å bli så pass skymt at mor kan få problemer med å finne att Snurre Sprett, så hanker han inn. Får masse kos denne kaninen her, og mor roer seg ned med han i fanget.












Ungene er på ny runde med pølser igjen, og stemningen rundt bålet gjer mor varm om hjertet.






Heim? Noen som vil det? Ikkje enda :-P
Når mor ser sånt som dette her, en kveld som dette, det er da mor føler at ho har gjordt noe riktig. Unger og voksne som koser seg, unger som hyler i fryd, leiker seg, kan sitte still rundt bålet og prate ilag med dei andre ungene, springer hit og dit, det er da mors hjerte blir meget soft <3 Mor har hatt sånn dårlig samvittighet for ikkje hatt meir av denne gruppa i sommer, men ikkje strekt til verken tid eller vær. Og mange skulle enten hit eller dit, og vanskelig å samle. Ekstra kjekt er det at fekk nytt medlem denne kvelden, pluss et medlem til via instagram. Gruppa vokser, og det er kjempe kjekt!
Så tusen takk alle sammen som var med, var en kjempe kjekk kveld :-)

Mor har aldri vært på jakt sjøl, vært med et par ganger for turen for mange (fryktelig mange) år siden. Har alltid sagt at jakt ikkje er noe for mor, men samtidig så kan man ikkje sei blankt nei uten å ha prøvd heller vel? Sambo vart aktiv jeger igjen for 4 år siden da han fekk jegerprøva som bursdagsgave av mor, og tok over Morfar sin del av hjortejakta på mors heimplass. Mor er oppvokst med Morfar som jeger, men har ikkje sjøl prøvd. Sambo ha vært frampå om mor ikkje kunne prøve? En tur vart planlagt, inn i Eidsdalen til sambo sine heimtrakter, opp på Eidsheia til Svartevatnet 1023moh og Oalsvatnet 1173moh. Trakke rundt der for rype og muligens hare jakt, og sette teltet der det passer som base. Og mor hadde som mål å komme opp på Tretidanibba 1528moh. Mormor og Morfar ville passe lillemann den helga, og dermed ville dette bli den først turen mor og sambo skal på aleine siden mor var gravid med lillemann! 4 år siden sist... :-P Men første steg, mor må skyte litt leirduer først å sjå om ho treffer noe som helst!


Lånt Morfar si hagle, med alle dei nødvendige papirene som følger med det. Siden mor ikkje har jegerprøva, så er det prøvejakt med sambo som ansvarlig. Så sambo og Morfar må da fylle ut et låne papir på 5 punkt:
1. Utlåners og lånetakers navn
2. Utlåners våpenkortnummer og utstedende myndighet
3. Art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på utlånt våpen
4. Kva våpenet skal brukes til
5. Tidsrom for utlån
Skriftlig bevitnelse fra våpenets eier skal medbringes og fungerer som våpenkort i inntil 4 uker. Så mor har da lånt hagla for 4 uker no. Og skal du på prøvejakt, så må den som har deg under opplæring være over 20år, ha betalt jegerlisens og utført jakt i over 3 år. Og du kan da jakte kun på småvilt. Mor håper på rype eller hare, og er da innenfor reglene. Gjelder å holde tungen beint når skal følge reglementet!






Tidlig lørdags morgen, står opp på Eide og hiver på sekkene, og går ned til Eidsvatnet og den store rasteplassen der. Der ifra går veien/stien bort til hyttene og opp heia. 3 av dei turmålene der skal mor til i løpet av helga :-)














Sambo har gitt mor mange instrukser på sikkerhet med det å jakte, det når man er fleire, rutiner, det å gå i feltet osv. Masse å huske på! Mor fokuserer mest på det med sikkerhet, så får muligens det jaktinstinktet komme seinere. Heller fokusere på det med rutine, og så sjå kva mor kan treffe seinere. Ikkje sikkert at mor får anledning til å løsne et skudd engang, mor aner ikkje. Men en ting er sikkert, både mor og sambo gleder seg masse til å gå på jakt ilag, og sambo håper at mor liker det, og kan bli meir og annen jakt ilag.








Opp dit først... det der er Eidsheia. Bratt opp, før flater litt meir ut, så over elva til venstre, og lengre til venstre til du kjem til Indreeidshornet 1562moh der Svartevatnet ligg 1023moh.






Mor er klar! Uvant å ikkje berre ha fiskestanga på ryggen, men også hagla. Uladd enda, men når kjem opp til hytta på kanten, da begynner alvoret. Alt mor skal no prøve seg på....






Flott å sjå utover Eidavatnet 425moh når du går oppover. Du ser gårdene på Indreeide der, og veien som går videre til Geiranger og ørnesvingane.







Og der ser mor hytta! Som en liten flekk berre, men har da komt så langt i alle fall.








Sambo litt uvel denne morgen, så litt tungt å starte. Har god tid for lillemann er jo ikkje med og kan bruke dagen.








Ved skiltene skal du ta av til Svartevatnet over elva. Er så mange turmål når du kjem opp på Eidsheia! Du kunne brukt dager her oppe på forskjellige topper eller overgangsturer.














Elva er masse mindre no enn da mor var her sist, men da med lillemann på ryggen i meis. Da måtte mor hoppe over elva mens lillemann sov, pluss soveposer og oppakning. Litt lettere no.









Hytta, og her skal hagla lades og jakta skal begynne. Hytta ligger så fint til akkurat på kanten, og du får utsikt utover hele dalen under med Eidsvatnet. Fått lånt denne og startet jakta her om morgen må vært heilt perfekt!






Mor har ikkje storsekk som sambo har, og denne sekken her er for liten for sånne turer, og den er vond å ha på for mor sin del. Men mor skal på tur, og biter tennene sammen. Får sette en storsekk på ønskelista over turting for innkjøp.













Mor og sambo deler seg i to, og  skal gå side om side opp til vatnet med passelig avstand. Mor går igjennom rutiner og instrukser i hodet, og trekker pusten. Mor er herved på rypejakt! :-P :-D






Ligger tåke på toppene enda, og rypene er stille. Mor merker at ho må tenke annerledes enn vant med på tur. Lytte meir, være meir på vakt, og fokusere annerledes. Litt rart egntlig, men samtidig veldig spennende!





Mor kikker heile tiden etter sambo, for å holde oversikt på kor han er. Mor lurer veldig på om det flyg opp ei rype, om ho da treffer? Rekk ho å reagere? Når du skyter leirduer, så veit du at den kjem, no veit du ikkje. Kjem mor til å kjippe seg? Rekk ho reagere før den er borte? Aller helst så håper mor at den sitter på en stein så mor kan sikte rolig, og få tenkt seg om og få av sikringen før ho skyter. Litt nervøs? En smule. Mor kikker inn bak fjella. Bak inn der går du til Solskaret. Mor har hørt så masse fint om den utkikksplassen, og dit skal mor og sambo gå denne dagen.




Nonshaugen 1344moh. Dit brukte sambo og brødrene også gå før på jakt i avtale med folket ifra Skuset, men no er sambo litt usikker på korleis det er, så dropper det fjellet og området der.






Da er man framme ved Svartevatnet. Er ikkje så lenge siden sist var her med lillemann for å telte og fiske, og ser at isen er vekk endelig. Tåka dekker dessverre heile Indreeidshornet, men kanskje den vil vise seg utover dagen?



Noe mor er streng med seg sjøl på, knekke hagla når legger den ned om sambo er i nærheten. For eksempel for å ta bilde eller legge den oppå en kant som mor skal klatre opp. Men skal innrømme, det er litt kjekt å gå med Morfar si hagle, ei han har brukt på jakt. No jakter han ikkje lengre, og mor syns det er litt stas å bruke hans :-)




Var ingen vits i at begge stod der og satte opp teltet, så mor sendte sambo bort i eine siden for å jakte, mens mor satte opp teltet. Mor setter seg ved teltet og kikker utover vatnet, og tenker stille for seg sjøl at dette her hadde ho ikkje trudd om seg sjøl for 1-2 år siden. Jakt. Men det slår mor at det er masse dei siste årene mor aldri trudde ho skulle gjere, eller faktisk like. Langrenn, randonee, truger, stegjern, jakte, pulk, fjelltopper med bæremeis, Tafjordfjella, ligge masse i telt, berre det å like vinter generelt sett! Vise seg at alt er mulig, berre man prøver noen ganger og ikkje gir opp.


Ikkje verste leirplassen dette her :-) Blir nok kaldt til natten, men for en plass å våkne opp på!


Og du? Om du lurer på å prøve noe, trur du ikkje får til, berre prøv! Du har ingenting å tape på å prøve. Går det ikkje ørste gangen, tenk over kva som gikk galt, er det noe utstyr eller annet som kan endres på? Så prøv igjen! Derfor mor sitter her ved teltet med hagle, ordi mor prøver. Det verste som kan skje er at du ikkje liker det, men veit da for deg sjøl at du har prøvd i det minste og slipper å lure.Andre alternativ er at du finn ut at dette var gøy! :-)





Sambo kjem tilbake, kun hørt ryper oppi bratte og utilgjengelige fjellsiden.






Han pakker ut av sine ting fra sekken som ikkje er nødvendig å dra med, og mor ser utover landskapet. Mor falt for plassen for 4 år siden, og syns fremdeles at her oppe er det berre heilt utrulig flott! Mor har absolutt ingenting imot å ligge her ei natt. Og da år duoen jakt opp siden på morgenkvisten, kontra satt teltet ved Oalsvatnet som var høgste ønsket.





Uten mat og drikke, duger føttene ikkje....

















Mor er klar, veldig klar! Venter berre på sambo skal komme. Litt spent, men samtidig rolig. Veit at om ikkje treff eller ser så mange ryper, så blir det en flott tur uansett. Litt uvant å gå med hagle, noe mor ikkje heilt såg for seg ho skulle gjere, men føles heilt greitt ;-)










Høstfarger fra blokkebær ved Svartevatnet. Rypelyngen har gitt seg her, frosten har tatt knekken på dei, men blokkebærlyngen lyser opp som erstatning. Flammende farge som ligger i det visnede landskapet.







Skal opp skaret mellom Svartevatnet og Oalsvatnet. Toppen der kalles Bolletefjellet/hornet lokalt og er på 1260moh. Skal til venstre for den.









Ur og atter ur, og hører at der er ryper der borte, langt oppi uframkommelig ur og bratte. Samme som dei mor og sambo hørte når dei satt ved vatnet, dei låg høgt og ugjestmildt til.






Utsikt ned til Svartevatnet, og mor ser akkurat teltet enda. Da var her på telt med lillemann, lå teltet nesten inn i kanten på motsatt side, inn til høgre.







Der er en plante til i fjellet som virkelig lyser opp i det visne landskapet, denne lille mosen her. Tuppen har virkelig en knall farge om du kikker etter. Liten ja, men fin der den titter fram mellom steinene.









Mor kjem over skaret til Varegga, og Oalsvatnet 1173moh dukker opp. Wow!!! Mor står omtrent å hopper i glede av synet! Bilder kan ikkje uttrykke rettferdighet over synet, men mor nesten mistet pusten! Tenk å hatt teltet stående der da! Gråtonene mot den rustfaren, det blanke vatnet og kvite snøen. Mor er solgt <3 Ser dessverre ikkje toppen til Tretindanibba 1528moh, en topp mor har lyst til å ta. Ser ikkje ut til at det blir denne dagen dessverre.




Sambo kjem over han og med Bolletefjellet bak seg. Han har gått over her mange ganger før, mor kun 1 gang før.







Mor vart stående å beundre vatnet lenge, og sambo ventet tålmodig. Han veit kor glad mor er i natur og at mor var bergtatt låg tjukt utenpå ho.








Går ned til vatnet for å kikke, og vatnet er omtrent stille. Brutt av en og annen fisk som lager ringer i vatnet. Du kan ikkje annet enn å berre suge inn alle inntrykk mens du går. Høgfjellsmagi!




Skal gå forbi vatnet, litt ned att, og ned i en dal bak Tretindanibba. Skal til Solskaret. Mor har kun hørt om folk som har vært der og snakket om den flotte utsikta ifra kanten der til fjorden. No skal mor få oppleve det sjøl. Så bak kanten der, runde den, og inn til venstre.






Krysse elva ifra Oalsvatnet, vurderte å fylle på flaska, men lot være. Blir fleire muligheter.














Skilt i enden av vatnet som viser stien langs vannkanten og opp siden til Oalsegga. Fra der kan du gå både Tretindanibba og til Oalsbygda.










Stien går altså langs kanten her til høgre. Sambo sier at han ser der er snø enda, og kan ikkje huske har lagt der ør på denne tiden av året.






Sambo med en energibar i handa og kikker utover vatnet. Tenk å hatt oter no og fiska!







Mor studerer meir fargene i fjellsiden, så spennende farger ilag mot grå stein! Nesten som penselstrøk på maleri ifra H.O. Ulstein. Det der er faktisk Vardegga, tåka skjuler toppen berre.








Gikk ura for å få med eventuelle ryper der, og skule krysse snøen. Den var så hard, at var uforsvarlig å gå over de. Dermed vart det den lange omveien med å gå helt ned, og så rundt. Er man på tur, så er man på tur.






Med tanke på korleis det var før i tiden her, etter det sambo forteller, så er ryebestanden utrulig liten. Ser av og til rype bæsj, men er absolutt ikkje så masse av den, ergo lite fugl. Før var det flokker oppå her, no er du heldig om treff på 3-4 stykker ilag.






Sambo speider oppover ura etter spor og lyd etter ryper. Ganske så stille...













På vei til Solskaret, og mor er litt forundra over kor masse stein og ur det er her. Mor har hørt fra folk at det er en fin tur dit, flott utsikt, og hadde egentlig dannet seg et bilde av en litt flatere dal og meir "bakke", uten at mor har hatt noe grunnlag på korleis der ser ut. Ser  alle fall kanten langt der framme, målet!






Nede ved foten av Tretindanibba 1528moh ligger det et lite vatn ca 1160moh. Har ikkje rukket å smeltet all isen her heller. Vært en kald sommer, uten tvil. Og har til og med fryst fast i ny is! Her rekk ikkje forrige vinters is å smelte før ny kjem.










Ligg faktisk 2 vatn her, Gråsteinvatnet 1159moh. Fint å sjå speilinga av fjell og stein i isen, ser ut som det er vatn, men er is. Solskaret blir no kanten til høgre her en plass.




Der har du Solskaret, kanten, nesten ned i laveste punkt. Skal berre opp litt meir ur først. Om du vil hit, ikkje rykt ura, for den er veldig fast å gå på, med bakke rett under. Ikkje noe vagle ur dette å gå på. Også er det merket med røde prikker ruta bak hit, så du finner fram også ;-)






Det dukket opp en plante mor ikkje er vant med å sjå her, masse av den også! Mor måtte sjekke boka for å finne navnet, og trur det er Fjelltjæreblom. Veldig lav plante, under 10cm her og kan bli 15cm, men den lyste sånn opp på bakken i et ellers steinete område, og så masse! Fantastisk rosa-lilla farge, tross boka beskriver den som rød. Den blomstret no i oktober, og mot normalt som står i boka juli-august. Dette er på ca 1200moh men den kan forekomme opp til 1900moh. Litt interessant er at den vart brukt til viss grad å finne malmforekomster, fordi den veks gjerne i malmområder og grunn som inneholder tungmetaller. Så derfor kan du finne den i gamle gruveområder. Bildet i boka har den ikkje dei fine kvite pollenbærerne, men såg at her var det hipp som happ, både med og uten.







Og sjå! Tåka letter! Det der er toppen til Tretindanibba :-) Dit har mor lyst en dag....





Ser ned dalen her, og ser at tåka ikkje har gitt slipp på fjellrekka Skårene enda. Det er ei veldig flott og rå fjellrekke, spesielt når nysnøen kjem og lager kontraster.


Oppe på kanten til Solskaret 1260moh, og du for ei utsikt!! <3 Tross tåke dekker omtrent alle toppene, så ser du heilt inn til Hellesylt her ifra! Synnulvsfjorden bukter seg mellom fjellene, og mangler kun en cruisebåt på vei inn til Geirangerfjorden som blir inn til venstre. Fabelaktig flott!! Og den berømte Åkernesrenna, svingen på fjorden med det buete fjellet her, det er Åkerneset. Ser et par setre, og trur ser der landingsplassen til helikopteret er når dei sjekker måleinstumentene. Trur.



Endelig er mor i Solskaret... etter snart 5 år og hørt om plassen, så er ho der også. Er absolutt verdt en tur hit. Og tenk deg en fin sommerdag med null tåke, og full utsikt! Eller påske? Folk har gått på ski hit i mange mange år. Mor må sette opp på liste som mulig skitur med sambo. Han har ikkje vært her sjøl på snart 20år, verken til fots eller på ski, og var på tide han kom tilbake. Faktisk han som begynte på tanken med ski hit.





Og sjå der ja! Tåka slapp endelig Skårene! :-D  Mor skuer utover, berre suger inn inntrykkene, og berre nyter det å være ute på tur.







Kan jo ikkje annet enn å være gla heller når et er så fint her! :-D








Mor må ha en siste kikk på utsikten, høre på hjorten som brøler der nede fremdeles. Litt frustrerende faktisk, for mor og sambo står der og er på jakt, og hører hjorten brøle som en gal der nede, og hører rypa i fjellsiden rett ved, begge deler utenfor rekkevidde.






Sambo grøsser, for stien fortsetter videre ned i dumpa, og opp bratte kanten mot Tretindanibba. Den veien der frister så absolutt ikkje! Frister ikkje mor heller den der, og trur da heller hadde tatt den "rette" veien via Oalsvatnet.











På at med sekk og hagle, og dra tilbake. Mor er egentlig fornøgd ho, sjøl om ikkje vart hovedønsket etter jakt, Tretindanibba. Har fått en sånn flott opplevelse, at alt mor no mangler er ei rype :-)







Finne en plass for å fylle på vatn. En bekk hadde utrulig klart vatn, isende kaldt! Hadde ikkje lyst til å ta ifra dei frosne vatna, masse steinstøv der. Men vatnet her, var heilt supert. Heldige vi er som faktisk kan drikke vatn ute i naturen.












Neste natur opplevelse, en ørn! Den svevde rett over hodene på mor og sambo, majestetisk som den er. Men den spiser nok sin del av rypebestanden den også, og ørner har det blitt meir av her enn før.




Landskapet har sin sjarm med tåke, men er absolutt på sitt beste når det er skyfritt og du får sett alt. Skårene til venstre, spissen på Indreeidshornet midt i bildet, Bolletefjellet til venstre for den gjen, og no ser du heile Vardegga 1453moh.






Er nok ingen ryper akkurat her, sjøl om er på ekstra vakt ved ura. Mor får heller nyte naturen, og faktisk være på tur aleine med sambo, for en gang skyld.






Ser tilbake der kom ifra Solskaret. Nonshaugen 1344moh har litt sol på seg, og dei grå tonene dominerer fjellene her.






Sola når dessverre ikkje ned til Eidsdalen, men Kleiva bader i sol.








Mor og sambo nærmer seg der dei møtte ryper tidligere, og går inn i jaktmodus. Dei har nok trekt enda lengre opp dessverre, men deler opp og forsøker.






Kom faktisk veldig nær ei rype, den satt så fint på en stein. Og mor fekk oppleve kor stor og kor utrulig kvit den er! Men rypene her er veldig vare, for dei er fullstendig klar over at dei er så kvite, og har ingen snø å gjemme seg ved. Rakk aldri å få skutt, for den oppdaget jegerene før kom nært nok. Men mor fekk føle litt på den spenningen med å snike seg innpå, dukke ned, snike meir innpå, kikke opp, og så sjå den forsvinne.

Tilbake til Svartevatnet etter trakket fram og tilbake, høgt opp i fjellsiden, sett til sammen 5 ryper berre, og eine nært innpå. Hørt noen til da, men du store det er absolutt lite fugl! No er det berre å få i litt middag, og så sjå om rypene trekker litt ned til kvelden. Flott her, ikkje sant? :-)




Kveldslyset gir varm glød til fjellene, og mor koker opp vatn til middagen. Kjenner magen murrer!








Hører noen ryper bort i siden der. Både mor og sambo omtrent stopper opp som statuer, berre lytter. Kan høre en knappenål falle, så stille. Blir berre avbrutt av fallende stein ifra Indreeidshornet. Må ha en tur dit bort så fort maten er inntatt!







Mor har funnet seg en ny favoritt av Real Turmat! Ho fekk en av folkene i Den store Teltjakten arrangert av Helsport i Molde. Real Turmat Kebab gryte, den smakte fortreffelig! :-P Må handle inn fleire, og sambo var heilt enig.








Sambo glemmer nesten å spise, berre kikker på rypa som han følger med på. Den sitter på en stein, og både mor og sambo ser på den. Snakk om å spise fort! Og krise, gassen til brenneren er tom! :-(  Begge glemte å sjekke før dro kor masse gass det var att, og fekk vatnet akkurat varmt nok til middagen. Blir ikkje så gøy når kulden kjem no og ingen varm drikke å varme seg på. Mor kunne sparket seg sjøl i leggen, veldig hardt, om det ikkje var for at ho trenger føttene for å gå no.




Det begynner å skymes idet begge begir seg mot kanten for å snike seg innpå den rypa.








Mor går oppå kanten, og får da utsikten ned til Eide og Eidsvatnet. Hører musikk ifra hyttefeltet der nede. Sambo går langs siden, og så møtes sånn cirka der rypa stod.




Klar kveld det vart, med tanke på tåka tidligere. Indreeidshornet ruver i terrenget over Eide, og mor ser opp dit kvar dag ho er på Eide. Mor kom seg til slutt til rypa, men siden mor kom ovenifra, så oppdaget ho mor. Mor stoppet, satte seg på huk, tok av sikringen og siktet. Litt for langt hold, og i sidesynet ser mor sambo som sniker seg innpå ifra siden. Mor får et dilemma.... legge ned våpenet og ta et bilde av den, eller sikte i tilfelle den flykter over hodet til mor for så å skyte?? Mor valgte å holde den i sikte. Jeger lysten vann over bilde ønsket. Sambo skjøt, og traff! Rypa la på vingene, flakset ikkje, berre svevde av steinen. Den svinga ned i ura, og mor og sambo raskt etter. Lå att fjør på steinen, og den var truffet. Siden den svevde og ikkje flakset, så vart det spekulert i lungeskudd. Mor og sambo saumfor ura på leit. Leita lenge og vel, men til slutt vart det for mørkt. Ikkje så veldig lykkelig sambo akkurat, men den skjønner mor. Rypa var og er tapt. Akkurat der og da skulle man ønske man hadde med en hund.




Tilbake til teltet, litt snurt og nedstemte over tapet av rypa. Ser at det ikkje er så varmt ute, for teltet har allerede fått frost. Blir nok en kald natt, men var forberedt på det også. God sovepose og masse ull gjer nok susen.




Prøvde noen kast med fiskestanga, for klokka var ikkje så masse, men vatnet var blikk stille, og hadde ingen håp om noe fangst. Kanskje om hadde tatt med oteren, men den vart nedprioritert. Så berre å gi opp både rype og fisk, og dra med seg sjokoladeplata og trøstespise begge to i soveposene.







Våkner opp og mor er litt i stuss. Lyset stemmer ikkje heilt, og det er stille  ute. Alt for stille. Ikkje ravnen som bråker, ikkje en eineste klukk ifra ryper heller. Sambo var først ut, og når mor stikker hodet ut for å kikke, så ser mor kvifor det er sånn ekstrem stillhet, tåke! Tjukk tåke også. Mor ser sambo, men har ingen sjanse til å sjå vatnet en gang. Det var den morgen jakta :-(








Teltet har blitt litt tungt i fukt, og litt trist i løpet av natta. Det ser nesten ensomt ut der det står, tapt i tåkeheimen. Men kva gjere no? Pakke sammen og dra ned att?







Sambo aner heller ikkje kva skal gjere utav dette. Om vente, kor lang tid tar det før tåka letter? Fleire timer, 2 timer? 1 time? Mor går en kort tur langs vatnet. Skal ikkje gå langt før mor ikkje ser verken sambo eller teltet.






Sjøl om tåke er både trollsk og faktisk  vakkert på sin måte, så var tåke det siste duoen trengte denne morgenen. Snø hadde faktisk væt bedre. I tåke ser du ingenting, verken rypa eller om der er noen eller noen bak den, ergo kan ikkje skyte. Er ikkje en eineste lyd å høre heller.




Vart en kjapp frokost, og er litt snurte for at er tomme for gass. Ingen varm kakao på mor, ingen kaffe på sambo. Der er null vegetasjon så du kan fyre bål heller, og alt er fuktig ute. Begge vart kikkende på kvarandre med spørsmålet hengende i luuta, kva gjere no.






Mor tar en stund med stanga, uten å ha noe håp egentlig. Speider etter opplett i tåkeheimen, og håper at den skal forsvinne.














Vart enige om å pakke sammen, og kva skjer mens plukker ned teltet? Jo, tåka letter litt! :-D Solgløtt på Vardeegga! Mor jubler! Der er håp!







Sola kjem opp bak kanten, og den varmer vekk tåka. Er det mulig?? Det som såg så håpløst ut, ser faktisk ut til å ordne seg! :-) Vart faktisk en vakker og stemningsfull morgen <3



Som magi så var denne delen tom for tåke. Dessverre er klokka så masse at rypene nok har trekt opp i fjella, men det er mulig å prøve seg. Siden av vatnet der skjøt igår kveld ligg fremdeles i tåke, er berre å glemme. Men området her har du en mulighet. Ned i Eidsdalen ligg tåka tjukk som berre det enda, men i motsetning til igår, så er toppene i denne retninga tåkefrie.







Ferdig pakket, og klar for å hive sekkene på ryggen, hagla i handa, og gjere et lite forsøk på jakt.












Overraskelse! :-D Denne regnbuen her er ikkje stor, men du store tid kor flott! Og kvit.... mor har aldri sett kvit regnbue før, og vart veldig i stuss. prøvde etter beste evne å sjå en farge eller to, men nei. Nok en flott natur opplevelse for denne helga, mor har sett sin første kvite regnbue. Rettelse, en tåkebue ;-)





Sambo og mor deler seg litt, og går med samme avstand i terrenget. Det heiter et elle annet å gå sånn systematisk, men mor husker det ikkje. Ser du lille sambo midt i bildet, kontra den grøt tjukke tåkeheimen?






Mors skygge. Uvant at det er skygge uten bæremeis, men med hagle. Mor og skytevåpen er noe mor ikkje trudde kom til å skje. Men som mor har sagt om ting før ikkje kom til å skje, har da skjedd til slutt. Mor har ikkje noe ønske om å skyte en heil masse fugl, men kun 1. Sånn for å faktisk føle på korleis det er, om det er noe mor har lyst til å drive med meir, og da ta den obligatoriske jegerprøva. Mor er smertelig klar over kor lite rypebestanden er dette året, og både mor og sambo er enige om at så lite som dei har sett no, så burde det vært stengt for rypejakt.






Mens mor trakker høgst oppe i ura, så skjer det som mor har ventet på! Ei rype flyg rett forbi mor! Ho løfter opp hagla, av med sikringa, og ser at den flyg i retning sambo. Mor ser han ikkje, han er bak rett nedenfor, og dermed tør ikkje mor å skyte. legger løpet ned. Rypa svinger så forbi mor, og hadde ho vært raskere og hatt meir jaktinstinkt, så hadde mor snudd hagla og skutt etter den i den retningen. Men så urutinert som mor er, så rakk ho ikkje tenke den tanken. Den der sitter enda i mor! Den følelsen av at du skulle gjordt sånn...


Vart noen ryper som flaug opp i siden, men dei var så klar over dei to som jaktet, og satt dermed og kikket på dei. Ingen vits i å prøve å gå etter opp ura engang. Mor kikker retning vatnet og der planen var å starte jakta, fremdeles i tåke.




Mor hører ei rype lengre ned i ei ur, og mor glemme nesten å puste der ho sniker seg nedover. Lister seg, prøver å unngå å trakke løs stein, smyger seg rundt steiner og tuer, og prøver å komme seg til området lyden kom ifra. Syns ho såg et hode som stakk opp fra en stein, og mor dukker ned. Kan nesten høre hjertet til mor slå, og minner seg på å puste. Går rundt en kant, og har hagla klar, og kikker opp. Den var borte. Svarte altså..... men fekk no føle litt på følelsen da om ikkje annet. Men om berre hadde fått ei rype, kun ei, så hadde mor vært lykkelig denne dagen.







Mor vart sittende ei stund og berre kikke seg rundt, lytte etter lyder. Trøster seg med at det er uansett utrulig flott rundt henne, og at turen har gitt mange supre opplevelser. Berre det å sjå perlene av regndråper som skinner på stråene rundt, fargene til høsten, fjella rundt, så er mor egentlig fornøgd.





Har komt ned til tåke kanten, og rypene har nok for lengst trekt opp. Er berre å ta ut skuddene ifra hagla, og trakke seg ned att.







Sambo har også gitt opp, og har retning ned heia, litt sånn stille om den som vart borte igår, men samtidig så er han glad for at han og mor fekk seg en tur aleine.






Mor også slenger hagla over skuldra, og går ikkje inn i noen solnedgang, men ned i en tåkeheim. Rypejakt var ikkje så dumt, og hittil så er det noe mor kunne tenkt seg å fortsette med. Du har mange ting på en gang, som den flotte turen der du går rundt i terrenget og leiter. Du har spenninga med det om du finner ryper, og om du klarer å være rask nok med å å skutt, om dei flyg opp. Og så var det der med å treffe da. Det fekk mor aldri finne ut av. Såg ca 5  ryper første dagen, ca 6 denne dagen, hørt noen høgt oppi sidene. Mor har fått følt på spenninga, og kjenner at der ligger et jaktinstinkt der og lurer. Så herved skal mor melde seg på den jegerprøva ved første kurs som dukker opp :-D Men mest av alt, fått delt sambo sin interesse, fått vært aleine litt, og hatt en aldeles fantastisk tur <3

Mor og sambo har helg uten lillemann, noe som skjer veldig sjelden. Drar til sambo sin heimplass Eidsdalen for å gå tur. En fin plass er Gråsteindalen, ligger rett før du starter på Ørnesvingene ned til Geiranger. Har vært i dalen der før, men aldri opp til vatna. Så en fin høstdag med sol vart en lett sekk pakket, og parkerte bilen på Korsmyra som er stor parkeringsplass for turister.





Fra Korsmyra går det en grusvei inn til Gråsteindalen. Sambo har gåt her på ski i sin ungdom, og etter det mor forstår, så trakker dei løyper her enda. En mulighet til vinteren med lillemann ;-)














Grusveien er sperret med bom, men en bonde har marker her inne, så spor er her. Fin vei, og ca 2km lang før resten er sti. Sykle her og trille barnevogn er heilt supert på denne veien her.





Om du skal til Møllsvatnet 858moh så kan du ta stien i standen for veien, men der er sti ifra veien i enden også. Mor og sambo skal ta den. Skal tilbake hit på heim att veien, opp for å sjå på ruinene etter Møllsetrane som du ser ifra bilbveien. Da går du gjennom porten der.





Du ser fort baksiden til Skårene til venstre der, og Tverrfjellet 1534moh rett fram. Vatnet som er endemålet ligger heilt til høgre for Tverrfjellet.







Absolutt flotte fjell å vandre mellom på en så fin høstdag som dette! Rart å ikkje ha med lillemann, for mor er vant med å konsentrere seg om han. No kan mor slappe heilt av, og heller konsentrere seg om naturen og sambo. Prate ilag på tur uten å bli avbrutt av lillemann er ganske så vanskelig.





Skilta til fleire turmål her :-)











Veien slutter, og det blir sti. Ah! Endelig sti! Mor er som kjent ikkje så glad i grusveier, stier er masse meir spennende å gå.







Tydelig at det er kaldt om natten, frost og is i det våte. Ikkje så lenge til vinteren tar over.














Tar stien til Møllsvatnet. Står ikkje noe videre skilt til Grandevatnet, kikker, men ser ikkje noe. Dermed så går mor og sambo av her. Viser seg seinere at der er skiltet stien til Grandevatnet litt seinere på stien, men det var umulig å vite på forhånd. Dårlig skilting kaller mor det.










Ser et par rester etter noen bygg. Sambo kan ikkje huske dei, finn dei heller ikkje på tur gps`en sin. Trur det var Grandegråsteinsetra det heite.












Går over ei bru, som fører til noen ruiner til. Resten av setra tru?













Mor ser på elva i det ho  går over. Tenk om vi hadde lite med elver, kor mindre levende landskapet vårt hadde sett ut. Vann skaper liv, det skaper bevegelse. Uten elver og fosser, kor dødt det hadde virket. Heldige vi er som har så pass reine elver at vi kan drikke av mange av dei. Reint vatn i sitt eget land når du går tur er ingen selvfølge. Her i Norge er vi heldige, og mor setter virkelig pris på den flotte og reine norske naturen <3









3 ruiner står det her. Sommerfjøs, sel? Finner ikkje noe navn noen plass på det. Nok en svunnen plass som naturen snart har tatt tilbake. Ser rett over til dei 2 på andre siden.













Skal love deg en ting, her er mange stier! Går dyr på beite her og trakker sine stier. Mor og sambo surrer litt, snur, følger en annen sti. Tar berre til slutt retning Møllsvatnet på en ok sti.







Flott å sjå ned dalen også. Høstfargene flammer opp heile landskapet.








Opp fjellsidene er det gråtoner og gult som dominerer. Flammende farger som skulle tru var malt.













Sambo har funnet det som er stien, og går langs elva opp. Møllsvatnet ligg bak i skyggen der ved foten av Vardhornet.








Det var uventa! En liten kant, som bru over elva på en måte. Er hull i for at vatnet skal renne ut i alle fall.







Får ikkje skikkelig bilde av vatnet, sola blender, men den lager i det minste fint sol slør over vatnet. Høstsol, ikkje høg, ikkje lav men varmer enda. Og når den skinner på høstfargene sånn på skrå, så får du den varmeste følelsen du kan få på høsten.













Sambo speider utover. Fisk der tru? Veldig grunt vatn, og hadde vært perfekt på sommeren for unger å vasse og bade i. Her kunne lillemann leika med bøtte og badesko på ganske så lenge :-)






Mor ser på baksiden av Skårene, lurer på kor stien opp egentlig går? Veit at det er opp dalen her, så bak der, men kor langt bak tru? Hadde vært en supe tur å komt seg på toppen her! 1829moh og hatt DEN utsikta! Noen som kan veien og vil føre mor opp??












Går stien langs Møllsvatnet, den fører ikkje til Grandevatnet, men må gå av og skjene opp sjøl. Stien her øre vel opp til vatnet rett overfor Møllsvatnet, opp til vatnet i Trollkupa på 1068moh. Det vatnet skal være like stort, men innestengt i dumpa der oppe til høgre i bildet.








Sukk hjerte men brist ikkje.... tenk å være så heldig å få være ute i naturen og oppleve dette her? Mor føler seg priviligert! Sola skinner på Møllsvatnet, blokkbærlynga flammer i rødt, og solstrålene varmer.





No er mor og sambo så pass høgt oppe at man ser heilt til endes også. Rett ned kanten der så havner du ved utgangen av tunnelen mellom Eide og Geiranger.  Skårene til høgre, og spissen til venstre i skyggen er Eidshornet 1629moh.







Stien opp skal gå på andre siden av elva, men mor og sambo fann en her også.













Er nesten oppe, og mor måtte berre kikke ned i dalen en siste gong, for er nok redd for at sola omtrent er borte på returen. Sug inn siste inntrykket, og snur nasen retning Grandevatnet.







Grandevatnet!! :-D Så flott det er her oppe! Mor nyter synet av fjella rundt, den fine lysegrå fargen dominerer over alt.




Selvfølgelig måtte mor lengre inn for å sjå meir av vatnet, og det angrer mor ikkje på! For et syn!! <3 Har du sett maken til herlighet! Tverrfjellet ligg til venstre her, rett fram er uten navn, men litt til høgre finn du Grandevassegga. Rett fram oppi dumpa der, Trygghola, skal det ligge et lite vatn til på ca 1254moh.




Mor snur ser og ser mot Tverrfjellet som speiler seg i vatnet. Så stille vatnet er.... så maks flaks med været når ført skulle hit!









Mor kunne stått der lenge, veldig lenge også. Er sånn kontrast i den gule spreke fargen til det lysegrå tonene, at du kan ikkje annet enn å nyte det.







Mor måtte litt lengre over haugen for å være sikker på har sett alt. Ser ut som blitt til ei naturlig dump der, og oppi der også ligg det et lite vant. Sikkert ras osv som har formet den kanten.






Går tilbake og krysser elva for å gå rette stien ned att. Noe mor liker å gjere, gå en vei opp, enn annen ned ;-) Du får liksom litt meir ut av turen da.












Fra enden så ser du bedre isen som har lagt seg på Grandevatnet allerede. Mor og sambo kaster stein som fiskesprett og ser kven som klarer å komme seg over isen og ned i vatn :-) Sambo vann selvfølgelig.



Mor finner stien som går ned att, og roper etter sambo. Sola begynner å forsvinne ifra Grandevatnet også, og fjellet Trollkuphornet skyggelegger deler av vatnet. Fjelet der er faktisk 1454moh, og er større enn det ser ut til.






Sola stikker så vidt opp over fjelltoppene til Geirangerfjorden, og mor myser mot sola.









Mor syns at dette lille treet har en søt måte å spre sine frø på :-) Nesten som myrull!













Skyggen kjem fort, veldig fort, og et enslig tre står og lyser i gult, og vips så står det i skygge.







Kjenner fort at kulden tar over så fort sola er vekk. Brrr.... Er no på høsten når man går på tur i sola, at man må huske å ta med seg varmere klær til sola går ned. Stor forskjell på denne tiden av året.





Fjellene bak mor er fine tross sola er borte. Men kan ikkje unngå å kikke langt etter Trollkupa og vatnet som skal være der. Ser bratt ut opp, men ikkje umulig. Mor er litt sånn, lurer alltid på kva er bak der, kva er oppi der, korleis ser det ut der tru? Det er vel den lysten der som driver mor en del ut på tur også, lyst til å oppdage, sjå og nyte plasser, sjå det vakre som naturen kan by på.




Dette er brua mor og sambo egentlig skulle tatt for å gå kun til Grandevatnet, men greitt nok. Fekk no da en tur til Møllsvatnet også, og det skadet ikkje ;-)







Blir fort skymt også no, er nesten som du skrur av en bryter, poff så er det mørkt! Veien går ned der, og du ser Grandehaugen 877moh. Parkeringsplassen ligg bak den.






Er nesten nede att og går inn den grinda, skal til Møllsetra berre for å sjå.













Fint med høst når du får sånne farger som dette. Tverrefjellet ligg no i full skygge der bak, så fekk det fineste været denne kvelden.






Elva renner videre ned, og ender i en foss mot Geiranger. Mor har fått nytt synet av den idag, så no kan andre å nyte den lengre nede ;-)





Mens mor og sambo går og kikker på ruinene etter Møllsetra, så slår det mor at lillemann ikkje er med. Rart å være på tur uten han, han hadde sikkert klatrer på alle steinene her. Det er godt å ha en tur iblant uten lillemann og få litt tid ilag, men mor kjenner at ho aldri hadde byttet turlivet sitt med turer uten han. En voksentur iblant, det gjer seg, men heile tiden er uaktuelt. Han beriker berre turlivet, det er sikkert :-)

Heile turen vart på ca 8km i heilt greitt terreng, ikkje tungt eller bratt. Fin tur faktisk. Med barn kan du korte inn til berre eine vatnet, så er det over kommelig :-)

Mor og lillemann er med å teller turer via instagram som mange andre. Dei fleste går for målet 100 turer i løpet av et år, det samme gjor duoen også. Mor og lillemann har vært veldig aktive dette året, og har faktisk passert 100 turer for ei stund siden :-P Og etter opptelling så er det faktisk tur nr 150 mor og lillemann er på vei til no :-) Lillemann har mast litt på telt og bål ei stund, han er veldig glad i det gapahukteltet. Dermed så pakker mor med teltet, sitteunderlag, litt snacks for middag er akkurat spist, drikke, ved og selvfølgelig tur kaninen Snurre Sprett. Dermed er det å rusle ned gjennom nabolaget til fjøra.





Mor og lillemann var først innom naboguttane, for å spørre om dei ville være med, men der var døra låst og alle vekk. Dermed vart det kun dei to denne kvelden. Går nok fint, og lillemann har på vadere, har med bøtta, spade og hoven. Mor rekner med han ikkje får brukt alt uansett.












Lillemann er litt oppglødd, han gle seg til å tenne opp bål og sitte i teltet. Kjem seg ikkje fort nok ned!











Det er rett uti vatnet.... bra han har vadere. Men trur nok at den jakka burde på innsiden av vadebuksa.







Snurre Sprett er også med, i ny bæreveske. Mor har brukt en bag hittil, eller buret, men no fått bedre og sikrere veske. Mor ser nasen som snuser ivrig, mange lukter på en gang.







Mor er rask med å få på selen og bandet, litt kos, og dermed kan han springe avgårde :-)









Bestevenner på tur i fjøra <3












Snurre Sprett stikker ikkje langt, finner seg en grasflekk rett ved, og der blir han. Han liker å holde seg litt  nærheten.






Mor har fått opp teltet, og akkurat fått fyr på bålet. Og så fort der er antydning til ild, så kjem lillemann og omtrent benker seg ved bålet. Askeladd....









Vart riktig koselig i fjøra dette :-) Lillemann er opptatt av bålet, alle tingene han tok med seg ligg urørt ved teltet, som mor trudde.











Snurre Sprett har vært med på båltur før han, og er ikkje redd bålet. Held fornuftig avstand, men han like selskap.













Koselig når dei to her finner tonen og slapper av :-) Snurre Sprett forsvinner nesten i gråfargen i steinene, så her er det berre å passe på han.







Snurre Sprett hopper sin vei, og mor og lillemann sitter tett ilag ved bålet og griller marsmallows. Kjelen er på til kakao også <3













En bekymra lillemann ser at floa fremdeles stiger, og snart tar bålet. Lillemann lurer på om bålet kjem til å flyte??







Meget klissete, men farlig godt! Snart er det marsmallows mellom alle fingrene, kinnene kvite, og munnen smiler om enn kvit :-D














Vinden tar seg opp, og bålet flammer ekstra! Høststormene er her så absolutt, og småregn. Mor krysser fingrene for at bålet varer lenge nok til at vatnet koker opp.










Jepp! :-D og så kjem bølgene ifra en passerende båt og får bålet til å frese.











Må sjekke til Snurre Sprett, sjøl om ser ørene hans vifter i graset. Han liker at noen kjem bort og koser litt på han også, og han hopper mor i møte.











Bålet slokner sakte, og mor og lillemann setter seg inn i teltet og prater. Litt rester fra lørdags godteriet er heilt perfekt :-)












Blåtimen....Lillemann lurer på alle lysene, kva dei er. Og mor forteller og hus, historie om folk som er ute og går tur, gatelykter som glade lyser på dei som er ute, om bilene som kanskje skal avsted å besøke noen osv. Masse man kan snakke om berre man se lys.




Mor hopper ut på noen steiner, lillemann ser spent på om mor ikkje faller uti. Han sier han kan da redde mor, for han har vadere på :-D Mor jobber med å være ute med lillemann når det er mørkt, for han ikkje skal bli redd mørkret når vinteren kjem. Sånn som dette er berre koselig. Til slutt kom sjøen og faktisk spiste opp bålet med et stort fres!







Kjekt og praktisk lys. Liten og kompakt og da fungere som lommelykt, vrir og da spretter den opp, og blir lampe :-)

















Da var det tid for traktoren. Leiker blir mei spennende i mørkret.













Heim no lillemann?? Hallo? Kan du svare? Nesten som et bingo spill dette, når dett han tru? Lillemann syns at det å gå langt ut i vatnet er veldig kjekt, spesielt siden det er store steiner i botnen som er en balansekunst å gå på! Og i mørkret er det et sjansespill om han snubler eller ikkje. Han er fullstendig klar over det, og små ler der han stabber avgårde i mørkret.










Inn på land for å juble litt, og så ut att. Mor berre pakker sammen teltet, og venter på et hyl fra en våt gutt.












Snurre Sprett syns også at lyset var interessant, og kom for å sjekke ut. Begynner å bli vel mørkt for å finne att han også om han stikker, så best å få han inn i bæreveska si.










Lillemann holdt balansen, kun våt på jakke ermene. Han har nemlig plukka flytende ved ifra bålet. På vei heim, men trengte en pust i bratte bakken. Brukt opp alle kreftene sine på leik han, og er klar for kveldsmat. Han var litt misfornøgd med at han ikkje skulle sove i teltet, for det var jo berre soveposene som manglet. Vinden tok seg enda meir opp, og mor forklarte at det hadde blitt lite søvn på han den natta. Men mor lovte at ved neste anledning med fint vær så skulle det bli telttur :-)

Det er ikkje alltid like lett å få organisert en tur med barnegruppa til mor, for der er jo dager der folk er opptatt, og få det til å passe alle, er en umulig oppgave. Nye har vist sin interesse til å være med, og der var unger som ikkje har fått prøvd verken netta og tauene, ei heller dyre bingoen. Dermed så inviterte mor til ny kveld i Eventyrskogen med klatring og dyre bingo. Og det vart full skog! 17 store og små :-D Glede!! :-D Camp Skogstroll i action!



Mor måtte ut litt før alle andre og få opp dyrene i trea. Litt trist om ungene skulle få sjå kor dyrene hang før Dyre bingoen. Altså, med dyrene så meiner mor bamsene! Så prøver mor å få fyrt opp før resten kjem. Litt bom denne dagen, men gikk akkurat. Lillemann berre elsker bål, og må omtrent bæres vekk ifra bålet.













Nye medlemmer med denne kvelden, og yngste frøkna syns Snurre Sprett var veldig søt <3 Mor har hatt på han selen med band på slep, og festet blinkende lys i selen. Da ser mor kor han er når han får springe fritt, og alle andre ser han også så dei ikkje trakker på han. Mor og frøkna studerte kaninen, og mor forklarte litt om kva en kanin gjer, kva dei spiser, og kva akkurat han liker. Unger er så artige i denne alderen :-D








Lillemann rev seg endelig løs ifra bålet, og kom seg opp i tauene. Vise litt dei andre kva han kan, og få dei andre med på leiken :-)








Mor har ei litt større bålpanne og bruker bunn som bålplass. Her er det skogbunn og grannåler, så tryggest å ha over bakkenivå. Også med tanke på ungene at bålet er høgre oppe. Fuktig i bakken så brannfare er det ikkje. Vart veldig koselig rundt bålplassen til slutt.





Ja ja, lyset snurret rundt og havnet under magen på Snurre Sprett. Litt artig i mørkret med lyset, for er berre å kikke opp, og så ser du et hoppende og blinkende lys i skogbunnen!







Ungene syns det er kjekt at der er en kanin som springer rundt dei, og den fekk masse kos og oppmerksomhet denne kvelden.







MissMa med gutta er omtrent fast med, og er det ikkje barnegruppa, så er mor og ho med guttene ute på tur til stadig. Kjekt å ha gode venner :-)











Da var alle komt, og mor måtte telle over. 1,2,3,4.... Oi! Det er faktisk 17 store og små her i skogen:-P Ikkje verst til en onsdags kveld. 3 nye barn med for første gang, og det kjem nye medlemmer til etter kvart. Mange jobber skift, turnus, andre organiserte lag barna er med på osv så alle kan ikkje samme dag, men 17 stykker er meget bra det. Og mot normalt, det er fleire fedre enn mødre! Starta som mor med barn på tur denne gruppa, og no er det like mange fedre med, veldig kjekt.







Minste frøkna med pappa sin <3 ho syns det er litt skummelt med å være nært bålet, og fekk hjelp.










Henge-nettet er det absolutt mest populære nettet, og ungene elsker å hive seg oppi det. Denne frøkna her hadde bestemt at det var kun mor som skulle plukke henne ut og oppi :-P Vart noen barn som mor heiv oppi denne kveden, og foreldre skiftet på å stå her.








Til slutt så var mor også oppi! Om det var et sjakktrekk, kan diskuteres, for mor vart til slutt overfalt av 3 unger oppi der.













Tøffe frøken! Og når ho såg mor var oppi, da var ho sikker på at nettet holdt ho også.













Full aktivitet! Ikkje akkurat lavt lydnivå, og da er det som det skal være :-)









Ungene begynner å oppdage alle dyre bamsene oppi trea, og mor spør om dei ville ha dyre bingo med det samme. JAAA! vart svaret, og mor leitet fram arkene og kritt. For noen var dette nytt, og hadde kun hørt om det ifra dei andre ungene på barnehagen. Grei forklaring, og så forsvant dei ut i skogen med en forelder til hjelp.
Leiken er enkel, en tegning symboliserer et dyr som du finner i skogen. Kryss ut dei du finner, og når funnet alle, lever arket til mor, og få en liten premie :-)






Her er kanin bamsen som venter på at alle skal finne han. Mor enten knyter dei med nylontau, eller trykker dei fast mellom greiner. Men så pass høgt oppe at ungene ikkje plukker dei ned.













Mens noen leiter etter dyr, så slapper andre av ved bålet i fred og ro.













Mor har satt opp ei oppladbar arbeidslampe rett ved bålplassen, berre for å kunne sjå litt. Og så ser du lyktene til alle som leiter svirre rundt i området.






Det var et dyr som var for flink til å gjemme seg, det var edderkoppen! (Mor fann den heller ikkje....) Men ellers så fann alle sammen dyrene. Mor delte ut premier etter kvart som arkene kom tilbake, og så vart det tid ved bålet igjen. Noen forsvant til tauene.





Litt mat til Snurre Sprett også. Mor hadde med en bit gulrot som ungene fekk gi han, og så litt kraftfor. Han kjenner til lyden når mor har mat oppi turboksen hans, kakker på boksen, så kjem et lys hoppende! Kan ikkje skryte av at han er dressert, for dette går etter magen :-P Men han kan komme når du roper på han heime, og han er innom deg mens ute også, for kos og trygghet. Han stikker ikkje av, og held seg i nærheten.






Klatremus! Mor og ho her må alltid henge i et tre før kvelden er omme ;-) Denne kvelden intet unntak. Ho først, så mor. Man har ikkje meir gøy enn man lager sjøl, og mor henger gjerne oppi et tre, og grei unnskyldning å dra med seg en unge også...









Det vart en veldig vellykket kveld, og en smilende lillemann. Så kjekt at så mange vil være med når mor inviterer også, gjer at mor gleder seg til å invitere igjen. Neste gang blir det en annen plass, så man ikkje blir lei skogen her. Mor har hoppet i nett og blitt fanget av ungene, vært i tauene og blitt lagt i bakken av 3 unger, fått nuss på kinnet, fått klem, diskutert ting, spist pølse, og hatt en koselig kveld. Var noen som vart slitne på slutten. Lillemann sank sammen i sofa heime, han hadde jo tross alt våknet opp i telt denne morgenen, og det før barnehage! Men det får bli neste innlegg ;-)
Tusen takk til alle som kom, var utrulig kjekt å være ilag med dokke! :-D

Mor har lovt lillemann ei natt i telt så fort vinden og regnet gir seg. Den morgen så var det en fin rosa himmel på vei til jobb og barnehage. Mor stoppet sykkelen, og både mor og lillemann kikket på den fine himmelen. Lillemann sitter i sykkelvogn, og mor sykler som oftest så lenge været er ok. Så kjem det ettertenksomt ifra lillemann: "Mamma, husker du der oppe? Der spiste vi frokost." Mor husket det ja, litt regn og hadde gapahukteltet og mat i sykkelvogna, og var opp på haugen og spiste på vei til barnehagen. "No er det ikkje vind, ikkje regn, og der er plass til telt. No ligge i telt ute!" og han nikket så enig med seg sjøl. Mor måtte smile, han husker løftet. Tja, er det mulig å få til denne kvelden tru? "Lillemann, skal vi ligge i telt i natt? "JAAA!" jublet lillemann, og satt og sang i sykkelvogna siste biten til barnehagen.


Litt logistikk vart ordnet for dei andre ungene, avtalte med sjefen om muligens mor vart litt forsinka dagen etter, og pakke telt, soveposer og utstyr. Litt utpå kvelden fekk lillemann litt panikk om vart for sein, og da var det på tide å hente med Snurre Sprett og stikke opp på Sessvatnet. Mor tenkte at ligge ved favorittvatnet til lillemann, kanskje mate endene, og da er det kort vei til barnehagen og jobb til mor dagen etter. Lillemann kikker ned i elva ved vatnet, og er på vei bort til bålplassen der.




Og sopper! Det er høst og sopptid. Litt rart med lilla sopper, er dei like farlige som dei røde? Mor veit ikkje kva dei heiter, men skal alltid for sikkerhets skyld la være å ta på dei.
















Ved bålplassen har noen laget til en liten benk og et bord. Lillemann finn seg fort tilrette og tar livet med ro. Mor skal fyre opp bålet, slik at det er lys og varme mens mor setter opp teltet.






Så fort det er yr på bålet, er lillemann der. Han elsker å rote i bålet med pinne, men får ikkje lov før det er god fyr i bålet. Har hendt seg før at han har slukket bålet før det har tatt skikkelig fyr. Å vente er vanskelig!













Så var det Snurre Sprett sin tur. Han har alleree begynt å gnage på døra i buret, skjønner at han er ute på tur og vil ut! Han er veldig glad i buret sitt som trygghet, men har blitt vant med å være på tur, så veit kva som venter han :-) Kva kanin liker ikkje å få komme ut litt? I alle fall så er han rett på vegetasjonen for å finne noe snadder. Mor knyter bandet fast i døra, litt redd for å ikkje inne han att i mørket. Skal få på han lys neste tur ;-)







Da brenner bålet endelig skikkelig godt, og lillemann springer rundt i jakt etter en passelig lang pinne til å leike med i bålet.













Sjå! Fyrverkeri på pinnen! :-)












Med et halvt øye på lillemann, setter mor opp teltet. Veldig våt her, og mor får teltet opp til slutt, på skrått heilt ned i vannkanten. Siste pluggen står akkurat i vatn :-D







Mor setter på litt vatn, ikkje kaffedrikker, men varm kakao er absolutt godt på tur. Og litt kos også med kjelen i flammene.
















Lillemann må noen ganger bort til Snurre Sprett for å gi han litt kos, og sjå til at han har det bra. Masse selskap i en liten pelskledd venn også.







Han måtte også sjekke kor den siste teltpluggen havna, for den vart borte! Mor, den er jo i vatnet! Snakk om aånn akkurat plassering :-P








Gutten med dragen sin :-) Mor advarer om at den kan smelte, så ikkje for nær flammene. "Jammen, den spruter flammer jo!" Han er langt inn i leiken, og brøler som en drage og flyger rundt. Pølsa står til grilling, og dragen vokter over maten.










Godt å sjå at han kan sysselsette seg sjøl i leiken ute på tur. Det er absolutt minimalt lillemann spiller noe form for spill på nettebrett eller mobil, blir litt tegnefilm på tv, men dataverden er han ikkje så inne på enda. Ikkje noe savn heller syns mor. Han får om han vil, for mor nekter ikkje, men der er ikkje det han spør etter. Da heller vil ut :-)





Mor tar seg en pust i bakken med kakao. Lillemann har bevæpnet seg for turen, om det skulle dukke opp en hjort. Den skulle da bli mat.













Snurre Sprett ville også være litt sosial, og dro i bandet. Så mor flyttet buret så han kunne få være med han også. Bål er ikkje noe nytt for denne kaninen, og held heldigvis trygg avstand. Lillemann inkluderer Snurre Sprett, som følger med den flygende dragen et øyeblikk, og er liksom et monster som dukker opp. Monsteret vart fort temmet med en liten bit gulrot.








Skulle tru at en kanin skulle være meir fornuftig å holde seg langt unna et bål, men denne kaninen her syns visst at bålkos er hyggelig. Lillemann kunne snart bodd ved bålet han, og er nesten umulig å holde unna.











Lillemann bad om å få legge seg til slutt, tross ikkje over leggetid engang. Fram med tur tannkostene, og komme seg i soveposen. Og det er en lykkelig lillemann som smilende kryper ned i mors tykke sovepose.











Mens lillemann roer seg, så legger mor Snurre Sprett også. Fått mat, kos, og er sliten. Han får heile forteltet for seg sjøl, og krøller seg sammen.



Vart plutselig stille i soveposen, tok maks 3 minutter! Tydelig at han var sliten etter masse frisk luft og bål. Mor rydder litt opp, sjekker bålet er slokt, og tar natt ho også. Om han sover heile natten, så er det mot normalt, så er vel berre å få sovet det man kan. Mor er vel den som er mest våken denne natten, for ho hører hjorten som brøler bort i fjellsiden, ras i fjellet, kikker etter lillemann noen ganger, og hører endene som kvekker god morgen.





Lillemann våknet kun av mors vekkerklokke han, mot alt som er normalt. Han har sovet som en stein! Og en morgenblid gutt smiler stort ifra soveposen. Ikkje den sunne starten på dagen, men kom på at hadde glemt Twix sjokoladen. Perfekt å dele på en onsdags morgen som dette :-)



Litt mørkt ute enda, og mor er ute og kikker. Speider etter hjortejeger, for dei er her en plass. Dei skyter ikkje her, og mor hadde hørt med en av dei om mor forstyrret jakta om lå her denne natta. Fekk beskjed var berre å ligge i telt. Ikkje festlig å måtte på do, og ikkje vite om der satt en jeger med kikkert..... Kaninen syns det var tryggest å holde seg i teltet enda.






Bålplassen i morgen gryingen. Praktisk plass dette, om enn vått akkurat her.








Blikkstille på Sessvatnet...endene er heilt stille igjen. Ser sikkert an dei 3 i teltet, trygge eller ikkje. Er vel ikkje så mange her oppe så tidlig på morgen.









Morgenstund er morgenvask.....












Ikkje akkurat lysten på å forlate soveposen, men kom ut til slutt lillemann. Det var endene som begynte å lage lyd som fekk lillemann til å stå opp. Han skulle bo inne  soveposen, og hadde dratt nedi lykter, mat, kosedyne, klær og hadde alt han trengte.






"Mamma!!! Kaninen spiser opp all maten til endene!!" Kris stemning! Mor måtte betrygge han at ho hadde med fleire skiver til endene. Da kikker han stille på mor, ser på kaninen, så på endene, og spiste så ei skive sjøl også. Der var visst nok skiver nok til alle.












Endene her var mot normalt skeptiske, kom ikkje så nære som er vant til. Skummel kanin kanskje? Men lillemann fekk matet meir enn nok han.







Der er vatn i drikkeskålen, men vatn rett ifra kilden var visst bedre.














Mor pakker og rydder sammen, er veldig på tide å dra for å rekke jobb. Barnehagens frokostid trengte mor ikkje tenke på, for frokost har han spist no likevel. Kan ikkje unngå å kose seg over synet av leirplassen, omgivelsene og stemningen. Kunne nesten ikkje fått bedre start på en telt morgen.








Denne rakkeren her dilter mellom mors ben, og vil ha meir kos. Vent litt, snart ferdig å pakke.












Mor tar seg tid til å sitte ilag med lillemann og kaste ut siste matbitene. Om kjem litt for seint, gjer ingenting, har innarbeid tid å ta av. Verdt kvart et minutt dette her, og blir maks 20 minutter for sein.




Og omgivelsene er absolutt ikkje å klage på. Du har vakre vatnet, så flotte Skopphornet 1226moh som ruver i landskapet. Der oppe rasene gikk i natt også.








Og bak, retning Hammarsettindane, der er morgen fargene på vei.









Lillemann, kjem du?! Mor roper på han, men får intet svar. Han har falt vekk i egne tanker. Har ingen hast han.








Etter 3 rope, 4 sukk, og mor rett og slett setter seg ned, så kjem han. Vinker farvel til endene, som no tør å spise siste bitene som var litt for nære.










Takk for oss Sessvatnet, det var en koselig natt i naturen. Hjort, ender, bål, telt, sovepose og kos. Gode minner som gjer kvardagen annerledes for resten av uka.
Mor vart kun 18 minutter for sein, men gikk og smilte bredere enn vanlig. Lillemann sprudlet også ved avlevering på barnehagen, for han kunne fortelle alle at han hadde sovet i telt! Det er litt meir stress og planlegging med overnatting midt i uka, men det er så absolutt verdt det! Og ja, mor har fått kommentaren om at mor er litt gal, ligge i telt sånn midt i uka, men mor svarte ganske så enkelt: Dei galne har det da godt? Og det er absolutt sant ;-)