Lillemann har fått seg truger, og mor er litt spent om han syns det fremdeles er kjekt. Han har prøvd dei en gang og elsket det! Men om han syns det er like kjekt neste gang, det er noe annet. Derfor tenkte mor å sjekke kva han syns, for mor har en større tur i tankene seinere. En passelig testtur er å gå til Fagrefjellet, for er jo tross alt sliten etter vært på tur med barnehagen.





Mormor parkere på den parkeringsplassen nærmest toppen, slik at det er kort som mulig for lillemann å gå.







Du ser allerede toppen de borte, og der er 2 spor oppover. Her er det virkelig masse snø også! Skal ikkje så langt opp for at snømengden virkelig øker.








Andre veien ser du ned til Sunndalen, og fjellet til venstre er Aurdalsnibba 1126moh, og til høgre Revsdalshornet 949moh.







Mor fekk lillemann endelig ned ifra snøhaugen, og fått på trugene. Han tester grepet på dei opp kanten. Han e veldig opptatt av å studere taggene på mormor og mor sine truger, for dei har bra med tagger. Trur han skulle ønske det var fleir på han sine også, og det skulle mor også ønske der var.













Mormor har fått på seg sine nye veldig bøyelige truger.











Mor og lillemann, ute på trugetur :-) Alt av vinter utstyr man kan få for tiden, heilt utrulig til utvalg! Det må da finnes noe for enhver av snøaktivitet, også dei minste.








Han ville ikkje trakke i sporet, han syns det var smalt. Løssnø er så masse meir spennende også, lage egne spor. men meir slitsomt.














Det er jo utrulig fint å gå her også som en kveldstur. Snøen som ligg så fin og kvit, som dundyne over bakken. Faktisk finere å gå no enn på barmark, for her er ganske så bløtt til vanlig.






Snøen er hard nok til at lillemann kan gå uten truger, og mor tar dei av han, blir mindre sliten også.








Etter 3 bilder klarte mor å fange inn alle 3 :-D 3 kløveret på tur igjen! Så kjekt å få med mormor igjen på tur.





Mens du går, stiger fjelltoppene opp i horisonten.




Mor trur lillemann er heilt flat etter barnehagen, og mor hiver sekken på hans rygg, og hiver heile guten på mors rygg. Så er det å traske etter mormor et stykke.







Ikkje så lett å gå med store truger i smalt spor, og mor trakker på sine egne truger til slutt. Lillemann nede på bakken igjen, og mor snakker han vekk med å kikke etter store gigantiske hull som folk har uheldigvis laget, etter trakket gjennom. Der "dett" lillemann liksom ned i, og må bruke motoren for å komme seg opp. Også kikke etter bæsj etter hunder. Og der var masse bæsj, utrulig masse hundebæsj. Skulle tru at folk tenker at det er snø og forsvinn, men det gjer det ikkje dessverre.









Varierende framdrift, men går no framover til tider. For egentlig så vil han på tur, men skorter litt på energien til føttene. Han ser stadig trær han vil bort til og være der.





Berre vent litt, må fikse ei grein..... det er som å reparere Lille Trille det der, der han forsøker å feste på att ei knekt grein.







Mormor får opp farten litt, solnedgangen har begynt med sine flotte farger. Gjengen må vel klare å rekke den vel?








Kveldssola farger fjelltoppene røde, og mor viser lillemann fjellene, og sier at må skynde seg å komme fram og sjå kva farger som er der.








Litt rart å sjå mor og lillemann ilag sånn. Føles som han akkurat var så liten at han berre satt i bæremeisen, og no går han sjøl. Tiden går så skremmende fort! Han er ikkje så liten lengre, han har begynt å bli veldig stor.












En lovende solnedgang!








Ikkje så lovende føtter som var slitne. Greitt nok vært ute heile dagen på barnehagen, og at dei hadde vært på tur, men trur motivasjonen hadde vært bedre med andre unger ilag på tur, en to voksne damer. Men berre å få han opp på skuldrene om skulle få sett noe av solnedgangen.










Mormor var opp først og har fått tatt noen bilder av utsikten, og stikker bot til en liten topp for å få sett bedre fjella der borte. Mormor blir berre en liten svart prikk i forhold til dei mektige fjella.






Vært litt vind ja, uten tvil, for all snøen har blåst vekk ifra toppen her. Greitt for lillemann å sitte og kikke utover.








Vart finere farger, og det kalles akkurat timing! Om ikkje fekk den strålende sola på dagtid, så får no i det minste gjengen sola på vei ned.







Mormor kjem tilbake, så da får mor gå bort en tur og kikke.









Du ser heilt til Straumsdalen her, og ser Straumshornet 976moh nesten midt i bildet. Ironisk nok er det den laveste toppen i heile bildet.




                                             Magiske Sunnmøre <3




Fekk no med fargene denne kvelden. Ikkje verst å sjå tilbake heller, tross sollyset vekk på fjella.









Ser innover til Andestadvatnet og fjella rundt der. Ikkje så verst utsikt ifra denne lille toppen her.








Mormor hadde med seg kanelsnurrer, og det falt i smak hos både lillemann og mor :-D













Heldige mor <3 <3








2 stykker som nyter siste fargene til sola, og er glade for å være ute. Tross slitne føtter på vei opp, så var lillemann plutselig bestemt på å gå til nabotoppen med varde. Nå nei du lillemann, det blir det ikkje no nei. Du får nøye deg med her akkurat denne kvelden.






En tidlig påskehare er lov vel? Så lenge det er sjokolade så er vel alt lov? Mor hadde spist den om det var en julenisse også, sjokolade er sjokolade :-P












Lillemann fremdeles lyst bort til varden der, og legger i vei. Kunne ikkje den turlysten komt for 15 min siden? Sukk... er vel at han fått den topp følelsen, og vil meir. Mor hadde på han broddene i staden for trugene no, og det fungerte perfekt!







Liten venn i stort landskap. Han er så lett at han ikkje synker gjennom snøen, og studerer trugesporene etter mormor, og fantaserer at det er spor etter et stort monster, snø monster!






Han skulle no sjå kor dei monster sporene gikk, og brukte dei som unnskyldning til å stoppe opp, sette seg ned. Litt sliten av dagen, og litt leike lysten. Mor får berre smøre seg med litt tålmodighet. Leite etter hull og hundebæsj får bli redningen igjen :-P



Lillemann og mormor på vei ned att. Kikker etter mormor sin bil der nede. Mor er litt imponert over trugene til mormor, dei er på en måte av gummi og føyer seg etter grøfter og terrenget. Litt korte for veldig løs snø, men for underlag som dette er dei supre!







Om ikkje er lange turen dette, så var en gut sliten. Fagrefjellet er supert som kveldstur med små unger, og mor skal opp att når anledning byr seg. Gjelder å finne sånne korte turer som kan motivere små føtter, og no som han har vært her, så husker han kanskje kor kort det var til toppen ;-)

Mor har hatt en tradisjon om å gå opp på Roaldshornet 1230moh 2 ganger i året med lillemann. Har gjordt det siden han var "baby", og da en gang i påsketider på snø, og en gang utpå høsten når gondolen er sommeråpen. Forrige vinter gikk mor opp med truger og pulk, det vart litt vel tungt, og for bratt sidelengs for pulken. Men denne vinteren så har lillemann truger sjøl, og mor håpte å få han opp dit sjøl, men med bæremeisa med i alle tilfelle. Og den viste seg å være redningen for denne litt vel vindfulle turen.....


Lykkelige lillemann i gondolheisa på vei opp til paviljongen på Roladsiden av strandafjellet :-) Denne heisa er noe han gleder seg til kvar gong! Og han kikker etter den kvar gong han kjører over Strandafjellet. Har hendt måttet ta gondolen en ekstra tur etter endt tur også, kun fordi han så gjerne vil.





Oppe på toppen av gondolen, og du får utsikt til paviljongen der. Snakk om nydelig plassering, ikkje sant?








Utsikta er heller ikkje så verst. Du ser inn Norddalsfjorden med Liabygda til venstre, Eidsdal til høgre, og rett ned til Stranda sentrum.







Mor har fått på lillemann skibrillene for sola, fann ikkje solbrillene :-P Men det er heilt greitt, han foretrekk skibrillene. Akkurat no så var han meir opptatt av om den paviljongen var åpen og hadde mat? Han som egentlig er stapp mett... mor lovte dit ned om han var flink å gå sjøl.






Ifra der du går av gondolen, går det et trakket spor opp fjellet til enden av enda ei skiheis. Den gikk ikkje idag.








Han begynte litt motvillig med å gå sjøl, hevdet at han var sliten. Ja ha? Han som ikkje har gjordt noe enda? Han som ville være med på tur, og mor tok han ut av barnehagen? Mor motiverer han med å snakke om skitrekket, ødelagte kroker, snø, og ett og slett snakker han vekk.







3 damer passerte lillemann, og etter dei gikk, satte han seg ned, sliten. Mor berre smilte og sa at det er berre å snu å dra heim. Da skulle du sett, da kom det protester! Han skulle ikkje heim! Ikkje tale om heller, han skulle på tur. Så mor brukte litt tid på å la han rusle, protestere, og berre prate. Lovte han en kanin sjokolade når han kom opp til enden av trekket, for da var det ikkje trakket lengre.





Sjå lillemann, no er du oppe! Og der er veien du kom også. Litt fornøgd med seg sjøl no når han får sjå utover.








Koser seg med kanin sjokoladen, som lovt.
















Og som lovt, mor skulle bære han litt i snøen. Er sånn han akkurat får plass i den bæremeisa, 4 år og er ikkje så liten lengre. Mor lovte å prøve da...










Husket alt av klær og utstyr til lillemann, men glemte å ta på fjellskoa til seg sjøl. Litt tynne og ikkje særlig varme sko, men får duge det man har. Alternativet er å snu, som ikkje er noe fristende. Blir mor kald, så har ho alltids en pakke med tåvarmer i bæremeisa. Godt å ha trugene på føttene igjen :-)









Team mor og lillemann :-D Han nyter utsikten, mor trimmer :-P Bæremeis er en flott ting, om enn tungt til tider. Gut veg sitt, termos med pølser, matboks, 2 flasker med drikke, plus litt annet.Glad det ikkje en noen lang tur dette.






Toppen er der borte, og lillemann peker ivrig mot vardene han ser. Han vil dit!








Fint med pustepause og nyte utsikten. Og det er tross alt utsikten som er en av grunnene til mor er så glad i denne turen her.








Når du kjem litt lengre opp, så får du nydelig utsikt utover fjorden igjen.








Lillemann ville stoppe og kikke etter gondolen, han kikker bak. Ser du den lillemann? Han ser den ikkje, som forventa, men mor fekk et annet svar: "Sjå alle fine høge fjellene! Der skal eg renne på ski."





Men så oppdager lillemann noe, noe bak den varden, og det er kvitt! "Mamma, det er et spøkelse der bak!" Mor forklarer at det berre er snø. Lillemann tenker i 5 sekunder, "Men vi kan late som". Mor smiler, og så prater mor og lillemann om den gangen dei var på Masdalskloven, og mor var såååå sliten at ho nesten ikkje orket gå siste meterne til toppen. Da måtte lillemann rope på spøkelsene ifra bæremeisa, og dei kom og dyttet mor bakfra så ho kom seg opp. Bra med fantasi på tur ;-)



Damene kom ned ifra toppen, og advarte at det blåste bra der oppe. Kjente allerede den vinden, og det var heilt greitt at lillemann satt i bæremeisa no.








Mor søker ly bak varden på toppen, der er det alltid masse stillere. Lillemann husker at han sist vinter akte ifra varden, og forsvant ganske så raskt opp.






Liten eventyrer, stor utsikt <3









Vinden tar seg opp, men han ville berre klatre opp en gang til, for så å ake ned att.








Mor lovte lillemann å vise han Fjellsetra der Bror stod på ski, og gikk bort til varden på andre enden av toppen.








Der ifra får du utsikt til Fjellsetra og Sunnmørsalpene skiarena. Der er det skidag, og det er der lillemann og mor bruker å renne. Kvite topper som virkelig lyser opp denne vinterdagen :-)


Det er noe spesielt med Sunnmørsalpene, forlokkende topper samme kor du snur deg. Vatnet der nede er Nysetervatnet, dalen bakover midt i bildet er Fasteindalen, fjorden til høgre er Storfjorden.




Men så blåste det virkelig opp! Lillemann klarte ikkje stå engang, og mor kleppet tak i han, satte seg ved varden med han framfor seg. Med vinden i ryggen så var det å vente litt til verste kastet var over. No ville lillemann ned att, og det skjønner mor. Denne vinden som kom no er ikkje å spøke med for en liten.






Tilbake til hovedvarden, og vart enige begge to om at spise her var omtrent umulig. Men ville gjerne ha en påskehare sjokolade da. Vent litt lillemann så mor får tatt av papiret først.














Mor hiver innpå ei rekke med sjokolade ho også, for her må nok lillemann bæres ned att, denne vinden her klarer han ikkje å gå i.












Lillemann sitter trygt der, men vindkastet som var i stad, det flyttet til og med bæremeisen som lå i le.







Litt dumt ikkje får sett og nytt meir av utsikten her oppe, den er grunnen til mor vil opp hit. Berre kjapp kikk..... Kleivdalsfjellet 1154moh nærmest her, du kan gå dit ifra Roaldshornet. Fjellene bak midt i bildet er Lafjellet 1161moh, Høgnykjen, Langfjella 1118moh, Sætrefjellet 877moh.





Utsikta ned til bilveien, og fjellene Ytstevasshornet 1330, Holetindane 1288moh, Tuvegga 1181moh osv.





                                      Sukk hjerte, brist ikke..... <3

      Den andre veien, lillemann ved varden.






Det er på tide å komme seg ned, og mor har lillemann oppi bæremeisen. Og det er første gang på minst 2 år at mor har lagt att trekket til bæremeisen, og det skulle mor virkelig hatt akkurat no. Da veldig praktisk med mors fleecejakke, og knyte den rundt lillemann. Perfekt! Han har lee, pluss den gir litt varme.













Mor får på seg bæremeisen med et krafttak, og må stå heilt stille, for vinden tar sånn tak i bæremeisen at mor ikkje klarer å gå uten å falle over. Får nyte utsikten et lite øyeblikk....







Strandadalen og en forblåst varde.










Dårlig hårdag?! Neida, en elendig hårdag! :-D Berre å trekke lua så langt ned som mulig, og hoodien over hodet, så hette.






På vei ned så sitter lillemann og følger med snøen som vinden virvler opp, og kaller det snø-tåke. Og så artige spor vinden lager i snøen da. Høres ut som han trivs i bæremeisen tross vinden, han har vært ute i dårlig vær før han.







Mor skjønner godt dei som går med randonee ski opp hit, utsikta er jo super. Og så kan du berre renne tilbake til trekket og ned att. Mange kjem opp for å renne ned Blådalen også. Der er ikkje mor når det gjelder ski ferdigheter dessverre.





Når kom ned til der siste skitrekket stoppet, der kom en gruppe med ski folk og en guide. Var noen som kikket på bæremeisen da mor kom gående, såg nok ut som en ekspedisjon så godt som lillemann var dekt til. Var noen av dei som mente at han hadde det meget godt oppi der, og en heldig måte å dra på tur på. Heldigvis så masse stillere her nede, er kkje i nærheten av vindstyrken som var på toppen.


Mor og lillemann vart stående å kikke på utsikten der, pratet om fjellene, veien der nede osv Ikkje minst, han ser skitrekket! Du ser det heilt til venstre i bildet.



Mor og lillemann går og prater om alt mulig, hytten der som snart blæs vekk, fjorden der og treffer på folk som er på vei opp og slår av en prat. Rart det der, er man på tur eller noe, da stopper folk opp, spør om ting, eller berre hilser. Er man ute på gata, da ser folk knapt på kvarandre. Er det rart man blir glad av å gå på tur? ;-) Omtrent alle er jo så hyggelige.


Nede ved gondolen att, og mor går ned på kanten igjen. Ho husker at ho lovte lillemann en tur innom paviljongen, og spør han. Han vil ikkje dit, han vil kjøre gondol, og det helst med en gang! Mor skulle hatt klippekort på den gondolen...... så farvel utsikt, kjem tilbake en dag det ikkje er sånn vind på toppen :-)





Lykkeliten som kjører gondol :-D Han snakker om vognene som drar forbi, og husker faktisk noen av dei som han såg i høst! Og så lykkelig for å være i den med fisken på :-P






Vel nede, og han skule helst sett at han fekk en runde til i gondolen. Det var heilt til han kikket på stolheisen og ville kjøre den. Mor fortalte at da måtte han ha ny billett. Et par dådyrøyner ser på  mor "Vær så snill......"<3 Sukk, mor kikker på lillemann, og kjøper en billett. belønningen, en lillemann som hopper opp og ned, og stråler som den sola som skulle vært her.





Juhu!! Stolheisen var artig! Mor held godt tak i lillemann, syns det var litt vel stort glis mellom stolen og beskyttelse baren, han kan skli mellom så liten som han er. Men han smiler bredt, og nyter turen :-)







Riktig fin utsikt på vei opp også, så mor også koser seg. Men mest koser hun seg over fornøgde lillemann.








Sjå der lillemann, der ser du toppen du akkurat var på :-) Lillemann kikker, og smiler "Var eg der?!" Jepp, det var du :-)





Oppe på toppen hopper dei av, og stikker til paviljongen for å sjå om den er åpen, og sjekke utsikten. Paviljongen var stengt, men utsikten var verdt turen opp. Var sånn at mor skulle ønske ho hadde skiene til begge to der. Lurer på om det er for bratt her for lillemann? Mor kjenner ikkje bakkene her, har faktisk aldri rennt ned her, skulle nok gjordt det en dag. Alt man skulle gjordt du, så alt for masse. I alle fall må mor tilbake til Roaldshornet, for denne turen vart litt avkappet. Og så har det jo blitt en fast tradisjon med gondolen 2 ganger i året, 1 gang på snø, 1 gang på barmark. Så dette er ikkje siste gangen dette teamet her er her ;-)

Mor har teltet mang ei natt ute vinterstid, men har aldri slått opp telt på djup mjuk snø og gravd kuldegrop. Det hadde mor tenkt å gjere noe med, og lillemann var alt annet enn motvillig til det ideen ;-) Da mor, lillemann, MissMa og Kompis hadde skidag og bålet på en liten haug på Fjellsætra, da slo tanken mor: Her ville ho telte ei natt! Haugen var snøfull og koselig, rett ved skiløypa. Lillemann var veldig enig. Så dermed var det bestemt, neste helg skulle mor og lillemann telte der.
Lørdags morgen dro mor og lillemann først i skitrekket der, Sunnmørsalpene skiarena, så heim for mat, pakke og kvile, så var det tilbake. Litt sein avgang, datt litt sammen heime, og noen veldig våte votter som nektet å tørke.

Parkerte på den nye store parkeringsplassen, den som er det første du møter når du tar av opp til Fjellsætra. Ut med pulk, pakke den, få på skisko på begge to, få på sekken og opp i løypa. Mor får endelig testet den nye store sekken, perfekt siden den har feste til pulk. Lillemann står på ski inni mellom pulkdraget, og får både balanse og blir dratt. Pulken er fullastet, og det er allerede ganske så skymt ute. Blir nok mørkt før komt fram :-/





Ingen i løypa no klokka 19 på kvelden, heldigvis kun ca 1,3km å gå til teltplassen.









Og utsikten bak, flotte tagger!









Lillemann går på ski sjøl, prater i vei, men syns at sporet er litt glatt. Skal være enig med han der, det er faktisk pluss grader ute, og begynner å bli bra med vind også. Mor vurderte faktisk å snu på parkeringsplassen pga vinden, den tok bra, og tenkte på å både grave og få opp teltet, Og haugen ligg åpent til. Men får prøve, har liksom pakket og er klar, og lillemann har vært klar i mange dager.









Lysene er slått av i skitrekket der, og lillemann lurer på om alle hadde reist heim.









Vart veldig fort mørkt, og tempoet var ikkje så høgt heller. Har tross alt vært i slalombakken noen timer, og kjørt uti skogen "på hemmelig løype" mellom trær og over hauger. På med lykter, og lillemann stappet skiene sine i pulken, ville heller bruke føttene. Følte nok på den dårlige sikten.









"Kom da mamma, sjå for fort du renner!" og skynder seg i forveien. Han veit at mor renn fort på glatt føre, og med tung sekk og pulk går det enda fortere.






Djup snø når endelig kom til haugen, og mor setter skikkelige fiskebein for å komme seg og pulken opp. Lillemann var gentelman og spurte om han skulle hjelpe å skubbe mor og pulk opp :-)






Ned haugen på andre siden gikk fort ned! Lillemann lo av mor som som sank bra ned i snøen. Bra mor kan glede :-P















Trakker til en ok teltplass, dessverre ikkje noe i le her samme kor prøver. så tar den beste plassen.














Mor har med 2 spader, må no ha spade lillemann også. Han skal grave seg ei seng, heilt inntil der teltet skal stå.








Men så var det den vinden da.... det blåste godt, og mor tenkte på det teltet og natten. Så rett og slett grov ned heile teltplassen, slik at teltet skulle få litt beskyttelse. Tok litt tid, men trur absolutt at det var det lureste. Vart litt lenge for lillemann å vente, og han forsvant inn i teltet med det samme det var halvveis oppe :-) Han syns den vinden var plagsom inni mellom, og teltet vart blåst flatt på midten under oppslåingen. Virker som vinden snudde litt, for no kom vinden rett på siden av teltet. Ikkje ideelt, men bardunerte godt med snø rundt teltkantene, brukte mors ski og staver som feste, og eine skien til lillemann. Ganske så sikker på at det skal holde. Mor hører lillemann som koser seg der inne, godt berre det.





Første prioritet var å lage til bra underlag så han ikkje skulle fryse, hive inn ull skinnene, og bøker, kosedyne og pingvin bamsen til lillemann som er varmeflaska hans. Så på med tova strikka tøfler ifra mormor, og han koste seg masse.













Da kunne mor grave kuldegrop i forteltet og visste han hadde det bra. Han var glad for å komme i ly for vinden han, og syns det var gøy å sjå på mor som grov hull inne i teltet! :-P












Det er absolutt ikkje under noen måte greitt å fyre opp bål ute, hadde flydd sin vei i vinden, så godt å ha med en brenner, og lillemann fekk sine lovte vafler til kveldsmat ;-) Litt havregryn i røren gir litt meir mat også.










En som fornøgd fekk kveldsmaten "på senga".









Kveldsmat for 2 <3 Vinden røsker i teltet, brenneren bråker, og lillemann koser seg og viser tegn på å være trøtt.













Mor fyrer opp kjelen med vatn så han får i varmeflaska si. Han gleder seg til varm pingvin!









Men tross det ikkje tok så lang tid, så var Ole Lukkeøye raskere. Lillemann nesten sov når vatnet kokte, og mor hadde klar pingvinen. Den gravinga tok alt for lang tid så seint på kvelden. Var en som ikkje var så glad for at mor måtte dra han med ut for do tur :-( Men forklarte etter beste evne at han garantert kjem til å våkne på natta, da bedre no enn midt på natta. Det gikk greitt da, vart noen "Eg vil ikkje" som noen hyttefolk sikkert hørte, men han var like blid når kom inn att i teltet.





Lillemann er i soveposen, no med varm pingvin, kledd av, og komt seg til rette. Tok litt tid å sovne, siden han vart forstyrra. Så mor rakk både å ta seg en kakao og en banan. Så var det ut og etter stramme bardunene, legge litt meir snø på og satse på at det held.













God natt lille venn, håpe du får ei god natt. Koselig å være på telttur med deg <3






Natta gikk greitt den, han våknet kun 1 gang, og sovnet omtrent med det samme. Mor lå å hørte på trakkemaskina i trekket, så utrulig seint dei karene må jobbe du! Og så våknet mor inni mellom av ei vindkule, og våknet for å sjå til lillemann. Mor søv litt lettere enn vanlig når er på telttur, for vil ha et øye med lillemann. Han har krøpet ut av soveposen før, eller legger hendene på utsiden og blir kald. Teppe fikser det. Men når du våkner 7.30 en søndags morgen til dette blide her som kryper bort til deg, og smiler, da kan du ikkje være morgen gretten på noen måte :-D






Litt kos, så spør han på bøkene sine. han leser litt sjøl mens mor hører på. Pulverheksa faller i smak hos lillemann.




Og så leser mor når pulverheksa skal på fisketur. Lillemann elsker dei stundene om morgen i teltet, er kun 2 og ingenting som må gjeres. Og så er det kos, tulling, kiling, før han kjem ned i soveposen til mor for en stille stund og meir kos. Godt å ha det sånn som dette, nyte det å ha lillemann på denne måten, for han blir fort for stor.






Tok minst 1 time før lillemann var påkledd og ville ut og leike. Litt artig å måtte krype opp og ut av teltet, han kunne jo stå heile han inni der! Og mor kan sitte på kanten av sovedelen og beina ned i kuldegropa og kle på seg og koke mat.










Morgenstund ved teltet. Ikkje akkurat noen blå himmel eller sol i vente, men mange blåfarger er ingen dårlig erstatning :-) Vinden er borte da, det er heilt greitt. Flotte Ytstevasshornet 1330moh og Holetindane 1288moh rett over teltet, ikkje verste å våkne til.







Lillemann ville ha ny akebakke, for den andre var litt rask. Mor gjor et forsøk, men snøen er så kompakt og våt at mor sank berre no og da, så banen vart humpete.






Da var det tilbake til den gamle banen mor lagde forrige søndag. Men kva er det du prøver på lillemann? Ei ski berre? "Skate mamma...." Trur mor skal holde et øye med den skien, så den ikkje fyker rett på mor, eller havner i bålet.













Var ingen suksess, for smalt og for dårlig balanse, så tilbake til rompeakebrettet. Men ingen dårlig ting det heller, smilet kom i alle fall :-D












Ja ja, på tur er det meste lov, avstemning vart vafler med havergryn og ei grillpølse. Frokosten sin det på tur :-P














Lillemann er i det minste fornøgd, og syns telttur er innmari kjekt! Og mat på bål syns han er aller best.










Dagens mat utvalg. Joda greitt dette her vel? Vaffelrøre på flaske, smør spray til vaffeljernet, kokte poteter ifra dagen før, pølser, karbonader, liten boks sukker til vaflene, og flytende melange for steiking av karbonader og potetskiver. Kor er mini bøssen med salt og pepper tru? Mor må ta en kikk ned i matposen igjen. Trur dette må kalles telttur buffet :-D







Lillemann ville ikkje ha karbonade, var bestemt på at denne dagen her liker han det ikkje. Greitt nok det, men mor har lyst på.














Sulten mor venter og venter på frokosten sin....









Morgen tryne på 2 sløve teltere :-D








Vafler servert på den fineste ull, du kan beholde det sølvfatet for mor, dette er å foretrekke.









Dagens kjøkken og kjøkkenbord, bedre utsikt en kjøkkenvinduene heime, uten tvil. Og så slepp du vaske gulvet etterpå også for sukker rot og matsmuler.









En lovt dessert som lillemann har spurt på i mange dager no, sjokoladekake på bål, stekt i appelsinskall. Og så enkelt som det er også! Mor spiste et par appelsiner for 2 dager siden, og la berre skallene i pose i kjøleskapet. Så muffinsrøre i flaske med stor tut, her har mor brukt en halv ferdigpose med sjokolade muffinsmiks. Så da rekker 1 ferdigpose til 2 ganger dessert på tur :-P Og så den lille rullen med aluminiumsfolie.






Mor fyller dei 4 halve skallene med røre sånn halvfull, og lillemann hjelper til med å få dei pakka inn i folie.













Så er det berre å legge dei i glørne av bålet, og vente. Om det fremdeles er flammer i bålet, så legg mor det oppi uansett, da tar det ca 15min.










Gjett om det er en gut som koser seg! Restene av sjokoladerøren fekk han på fatet, og dypper vaflebiter i den. Snadder!










Leirplassen er rolig og litt for seg sjøl. Skisporene går rett bak haugen, og det syns mor er veldig praktisk. Var faktisk en morgen skiløper som holdt på å falle da han hørt folk ute, han trudde nok at han var aleine! :-D Han snublet i ekte Langbein stil et stykke før han fekk skiene på rett spor igjen. Beklager du, var ikkje meningen å skremme deg en tidlig søndags morgen.





Ser rett bort til skitrekket ifra morgen bålet, og lillemann har sett på trakkemaskinen som er ute og gjer klart for folk. Lillemann vil så gjerne bort igjen og renne meir! Men som mor sa, dei skiene er att heime.





Når ikkje får dra på slalom, så fekk et lite tre gjere nytten, han "lader" treet, setter seg på det, og så skal han skytes ut i verdensrommet.








Mor har begynt å pakke sammen inne i teltet mens sjokoladekakene gjer seg ferdig på bålet. Lillemann elsker pulken sin, og den fungerer som leikeplass og base.













Mor sjekker kakene, og dei er ferdige! Du skulle ha kjent den deilige sjokolade duften som steg opp! Å himmelrike! :-P











Vil du smake en bit? ;-) Lillemann og mor nyyyter utelivet med det beste man kan få på bål, varm sjokoladekake!








Om ikkje var så kjekt å få opp teltet, så var det meir kjekt å ta det ned. Han hjalp til med noen plugger igår kveld, og hjalp til å plukke dei opp idag. Litt sånn kjekt å sjå teltet dette sammen. Ikkje minst, dei lange teltstengene er veldig artige å leike med, og så kor langt opp han når, og kor langt ned han kjem i snøen med dei.










Sekken pakka, og pulken full. Lillemann ville hjelpe med å dra den opp, som den gentelmannen han er,  men måtte berre gi seg på det. Var litt vel tung. Mor bærer ski og staver opp på haugen, og tar på sekken og hekter på pulken. Å dra! Plopp! Og mor står med snø over knea. Bakken bratt, og snøen bærer dårlig. Mor måtte virkelig ta i for å dra pulken opp bakken, og krype på alle 4 for å komme seg opp i det hele tatt! Dagens treningsøkt....









Oppe på haugen er lillemann i full aktivitet med å klatre. Litt forferdet over alle klatre greinene som er knekt siden sist han var her, og mange brent opp. Mor forklarer at det er andre også som har brent bål, ikkje alle som har med ved som mor. Det er vanlig å gjere det, og hadde han og mor gått tom for ved, så hadde han også måttet hentet ved i skogen.










I løypene var det å få på skiene, og lillemann tar en ekstra runde uti snøen for å sjekke forholdene.






Om litt små yr i lufta, overskyet, så er det ikkje dårlig utsikt dette å gå på ski. Litt trist å sjå snøen synke sammen, og sjå at regnet har laget svarte flekker på fjelltoppene. Viser godt at det er plussgrader ute.





Noe mor virkelig liker med Fjellsætra, er at hyttene ikkje ligger som sild i tønne alle plasser. Det er faktisk koselig å gå her og det dukker opp hytter her og der. Denne der har mor og lillemann fantasert om før, og drømt seg vekk i helgeplaner og muligheter.












"Sjå kor langt eg rann!" Lillemann jubler, og syns mor er en sinke. Han veit innerst inne at mor renner fortere enn han ned bakker, for mor er tyngre, derfor var han raskere bort til bakken for å renne ned først.







Trakkemaskina hadde kjørt over diverse små trær, og lillemann plukket seg en grein og kostet. Viktig å leike seg når man er på tur, og mor har ingen hastverk denne dagen. Skal berre heim å pakke ut, vaske klær, og så sløve resten av dagen.



Sukk... tross han hang på stanga mellom draget og mor dro han på ski, så ville han helst sitte på pulken siste biten. Han tok av seg skiene, puttet dem i pulken, og satte seg frampå. Traff på folk også som slo følge og slo av en prat, veldig hyggelig det :-) Framme ved bilen var nok mor litt rød i toppen, ikkje vant med å dra sånn last lengre. Her trengs det meir trening! Men så lenge mor og lillemann kan dra på sånne små teltturer som dette, og mor klarer lasten, så er mor fornøgd. For sånne teltturer er virkelig gull verdt <3
Og ja, sist mor og lillemann var på skitur, så stoppet en kar og spurte om det var mor og lillemann på tur, og det måtte mor bekrefte.Dette har skjedd noen ganger no. Om enn litt "rart"å bli gjenkjent uti skog og mark, og mor kanskje blir litt forlegen, så er det alltid kjekt å faktisk hilse på folk, og faktisk sjå kven det er i den andre enden som leser. Så treff du på oss på tur, så er du hjertelig velkommen til å stoppe opp :-D

Det er en trist påske på Nordvestlandet, dessverre. Regnet høljer ned, litt vind, og er ganske så trist ute. Har fått til en liten skitur med venner, litt uteleik osv, men den store utflukten og det som dei fleste ser fram til med påske, det uteblir. Så her gjelder det å være litt føre var, og tenke seg litt om. Sambo har et sånt popp opp telt, og det har ståhøgde. Tar med det, fiskestenger, påskeegg til lillemann, og har litt leik og bål i fjøra i Søvika, det er mulig. Blir det for masse regn, så er det berre å sette heile teltet over lillemann i fjøra. Lillemann ønske seg kake på bål, så det skal no mor fikse.





Det er fjøre når ankommer Søvika, og første bud i regnet er å få opp popp opp teltet. Sambo og mor har det oppe på 2 minutter. Lillemann er allerede langt ned i leikeposen sin, han er klar for å grave!














Tydelig at det er vår og regnvær, bekkene er over sine bredder, og funnet nye leier. Til stor glede for lillemann som leiker seg i bekken.














Stranden her er ikkje så stor, men koselig. Står ca 5 naust her, og har forstått at det er masse folk her på sommeren. Fint med gjengen her som er uværs kråker da, har plassen for seg sjøl ;-)











Lavt skydekke gir ikkje så god utsikt, men ser no fjellene der ute  fjorden.






Sambo har stukket bort på kaia for å fiske, mens mor skal fyre opp bålet. Så roper han plutselig: "Sjå! Spekkhoggere!" Og ute i fjorden ser mor og lillemann fleire plasser der finner dukker opp. Det er både niser og spekkhoggere der ute. Klarte ikkje få inn på bilde, men det var over alt der ute.







Både mor og lillemann står og kikker lenge ut på fjorden på finnene som dukker opp, og forsvinner. Lurer på kor dei dukker opp neste gang.












Lillemann fortsatte leiken sin mens mor kikket utover fremdeles. Mor er glad ho tok på han varme regnklær, og kjøpte nye støvler på vei hit. No kan han i det minste vasse litt ut og hente vatn.












Mor tar av seg hetta, og stikker inn i teltet for å lage klart for muffins baking. Ly for regnet er greitt når skal lage til. Ut teltdøra har mor verdens beste utsikt, lillemann som leiker seg <3










Mor hadde ikkje det ho trengte for å lage muffinsrøre heime, så kjøpte en ferdig pakke på vei. Så da måtte mor ta med bolle, visp, vatn og flytende melange også. Treng også stor panne med lokk, og aluminiumsformer. Papirformer duger ikkje til dette her. Formene er kjøpt på Biltema.





Lillemann ville plutselig fiske, og stakk bort på kaia. Sjøl om bålet brenner, så må mor benytte sjansen til å leike påskehare og gjemme noen påskeegg til lillemann.








1,2 og 3 egg blir gjemt der det ikkje er så vått, og i lee. Mor sjekker stadig om ho er ute av syne, og klarer det. Så no er det å snike seg ned att, og rope på lillemann.












Det kom en kar ned, en av eigerene av naustene der. Slo av en hyggelig prat, før han skulle reparere garnet sitt. Så ropte mor til lillemann at ho såg påskeharen! Han kjem fort ilag med sambo, klar for å leite etter egg.












Det er ingenting i veien med øynene til lillemann, for han fann det første ganske så fort. Fornøgd eller? :-D












Lillemann åpner egget, og inni ligger det litt godteri :-)












I snøen var der noen "hare spor" som lillemann kunne følge. Sambo dulter lett i mor, kommenterer at mor lagde sporene feil vei.... ups! Bra lillemann ikkje kan det der, han ser berre at det er harespor han, kan ikkje kva vei sporene går enda.









Så slutter sporene, og lillemann leiter i skogen. Litt vått i marka her, så mor hopper rundt for å ikkje ende opp kliss våt. Men kor er eggene tru?













Egg nummer 2 er funnet! Og et strålende smil lyser opp i heile skogen. "Mamma, sjå! Enda et egg!" Han kjem i full fart, et stort smil, og klar for å finne det siste.











Han leiter og leiter, trur mor må hjelpe litt til med retningen :-P













Når retningen var på plass, så var han rett på egget. Og med 3 påske egg som fangst, så erklærer lillemann påsken for startet :-D












Tilbake på stranda hjelper lillemann mor med å grave litt sand og småstein oppi panna. Legg et ca 3 cm tjukt lag i botn.













Sambo står att hos karen som skal reparere garnet sitt og slår av en prat. Ser ut til at han får brukt litt tid på den bøtingen, var stort hull i garnet.











Mor legger lokket på pannen, og setter det på bålet. Forvarme grusen før putter muffinsen oppi.













Halv pakke med muffinsmiks, er nok til 2 muffins, og to 4 kantet former. Det følger med lokk på formene, så mor har på.













Får plass til 2 muffins og 1 form i panna, og så er det på att med lokket og vente.











Lillemann graver enda han, og mor får no tid til å lage vulkan ilag med han. Praktisk med teltet forresten, alle tingene står der inne, og slipper å bli vått.











Koselig å sitte sånn med lillemann og grave, hente vatn, lage elv, og lage vulkan. Bedre dette her enn å sitte inne og stampe i veggene og bli halvgal. Regnet er faktisk verre å sjå på inne, enn å være ute i det.












Sambo hadde funnet ei bitte lita krabbe, og legger den på grusen til lillemann.












Tross liten, så tør ikkje lillemann å holde den, så tryggere å studere den mens sambo holder.









Muffinsen er ferdig! Den litt større tar litt meir tid. Så den får stå litt til. Lillemann får 1, og karen som fikser garnet sitt får den andre. Litt overraska over å få nystekt muffins på stranda, men er kjket å kunne glede andre litt også :-)











Sambo og lillemann snur på fleire steiner i jakt på krabber, men finner berre en til. Studerer dei nøye, og veldig artig at dei gå sidelengs med så mange bein :-P













Da er kaka også ferdig. Og den deilige lukten da.... sniffer inn lukten av varm sjokoladekake, og kjenner at magen gleder seg.
Mor tar med kaken for å dele med dei 2 andre, og legger den neste ned i pannen.








Mor joiner lillemann og sambo i krabbe jakten, og lillemann må krysse bekken. Å så perfekt da, og plasker seg i vei over. Bra der er dobbelt opp med strikk på den regndressen i føttene, bedre sjanse å holde støvlene tørre. Trur det trengs denne dagen.







Mor setter på vatn til kakao og kaffe, legger 2 rundstykker til varming, og setter på en grillpølse. Snakk om maks utnyttelse av det lille bålet! Dette her kvalifiseres til topp lunsj altså :-P













Lillemann? Lillemann! Kom deg ut av bekken no, du går litt vel dypt!














Tar litt tid å komme seg ut av noe som er så gøy, men trekker lengre ned og hopper i vei. Vatnet spruter i alle retninger, og smilet omtrent lyser som sola tross regnværet. Han er i sitt rette element no, en drøm for alle barn som elsker vatn.









Kjekt med vatn, og i fjøra kan man finne på masse rart. En terrakotta bit som han fann under en stein, vart en tegnekritt. Han kom stolt med en stor bit, og fortalte mor at den kan tegnes med :-)















Mor får tegnet litt ilag med lillemann, før han hopper videre til neste leik. Perfekt timing, for pølsa til sambo er ferdig, og mor stikker avgårde for å servere, i varmt rundstykke.











Ser ut til at ute på bål, da er det denne kokken her som råder ;-) Mor får fiske en annen dag.








Får litt tid til en kakao i fred og ro mens ser på lillemann leiker seg, og prater med han. 10 minutter i ro og fred og sjå på en lykkelig gut. En dag på stranden, tross regn, har vært veldig kjekt.









I siste liten ville han fiske igjen, og karene stikker bort på brygga, og mor får heller pakke sammen. Det er 2 karer i naustet no, og mor deler siste biten sjokoladekake til dei, ikkje store biten, men er bedre enn ingenting. Vart ingen fisk på denne turen dessverre, ikkje så rart heller med tanke på alle nisene og spekkhoggerene som skremte all fisken. Men har no vært veldig kjekt like vel. Regnet bra da ankom, men lettet i perioder, hatt god mat på bål, fisket og leitet etter påske egg, plasket, hoppet og gravd på stranda. Kan kalle det en god dag i regnværet ;-)

Etter fleire dager med regn, og atter regn, kom sola :-D Det måtte no berre nytes ute, helst på ski. Etter laga kaker, ryddet og gjordt klart til selskap, sambo ordnet middagen halvferdig, så var det å pakke langrennski og sekk, og dra opp på Fjellsætra. Og der var det virkelig fullt! Parkeringsplassen var overfull av folk som skulle ut på langrennski og nyte drømme påskeværet :-)




Dette er det man kaller drømmevær og det man håper på i løpet av en påskeferie! Kvit nysnø. blå himmel og sol. Der er folk på vei opp fjellene også.







Etter litt om og men, så har både mor, lillemann og sambo fått på seg skiene, og gjer som påsketurister flest, går seg en skitur :-)






Mor kan tenke seg at det er mange som no både er på vei, og er på en eller annen topp på randonee ski eller fjellski.









Trur ikkje lillemann her akkurat kjem seg opp på noen fjelltopp, får heller øve her i løypene. Kanskje en dag han også er en av dei som er på vei opp på et fjell.






Motivere en 4 åring er ikkje alltid like lett. Han syns sporet er litt vel glatt, og det har han rett i. Derfor går han en del i midten, eller rett bak sambo for å trakke på hans ski og tulle.













Lillemann peker på noen hytter oppe i bakken, lurer på om det folk der oppe. Mor aner ikkje, mor har ikkje røntgensyn og ser gjennom veggene. Men dei som er der har sikkert en fin dag i hytteveggen.






Etter litt mas, motivering osv, så forstår mor en ting, lillemann liker seg best utenfor løypene enn i. Og bakker! Han liker små hauger og bakker, renne ned.








Mor og sambo roper etter han at no går han feil vei, men den selektive hørselen har slått inn, han er på vei på eget eventyr. Mor gir opp, og berre henger på, har skjønt at han like seg bedre på ville veier enn et fastlåst spor.









Han følger faktisk et gammel skispor, samme som gikk når var her sist. Mor begynner å tenke på den bekken som er her, sikkert smeltet for masse siden ikkje kjørt opp att sporet her. Men får gå så langt som det er mulig.






Er no ikkje det verste heller, vandre på måfå uten mål og meining. Har ingen mål som skal nåes denne dagen, kun ut for å nyte været.







Du lillemann, husker du her? Han nikker, han husker bekken her og at han måtte passe seg for ikkje falle uti. Mor viser han at han må gå sidelengs ned, og så opp att. Gir han ei hand så han ikkje renner ut i bekken som er åpen rett utenfor bildekanten på begge sider.






Ikkje alltid like lett å vite kva som gir en 4 åring skiglede, må prøve litt av kvart for å finne ut kva som driver han. Akkurat no så er det å lage egne spor som er gleden.






Og det å renne ned bakker! Dei gir visst stor glede denne dagen her :-) Har retning haugen der han og mor teltet ei natt, så blir en matpause der oppå igjen.






Kremt, kremt. Jo, dette her var meningen skulle være lunsjen denne turen her, torskekjaker. Mor hatt dei i mel og krydder i sekken, men glemte noe meget viktig, stekesmør! Svarte..... om mor kunne sparket seg sjøl bak no så... sukk.













Dermed vart det kun pølser stekt i panne som lunsj på turen. Bra mor hadde pakket med fleire av dei da i det minste.









Mens sitter der og venter på pølsene, kjem det store skyer inn over fjellene. Påskesola får konkurranse, men er glad berre det ikkje regner for tiden.








Lillemann koser seg i alle fall med pølsa si, og den forsvinner super raskt, og hiver seg på pølse nummer 2 for å vise at han kan spise 2, faktisk.










Fra haugen så ser man litt utover området, og det går stadig folk forbi i løypene. Er litt slush snø så sporene endres stadig, men er heilt greie å gå på. Mor hadde faktisk fryktet at sporene hadde regnet helt bort i all regnet, og er gledelig overrasket over at her fremdeles er fine forhold.







Mor er fremdeles litt irritert på seg sjøl for å ha glemt steikesmøret att heime, men det er vel ingenting som kan få opp humøret fortere enn sjokolade :-P











Pakker sammen ting og tang, får på ski, for skal rekke middag og selskap etterpå. Mor kikker ned på plassen ho og mor lå i telt for litt siden, og ser at både bålplassen og kuldegropa til teltet er der enda. Kjenner at har lyst på telttur igjen.



Dette her er en litt inneklemt tur, men kven kan vel sitte inne når man får sånt vær som dette? Og det etter x-antall dager med ren og surt. Umenneskelig å sitte inne da. Mor trekker inn pusten, puster heilt ut, og så inn att. Kjenner roen kjem sigende, så avbrutt av "Mamma! Hjelpe meg!" Mor snur skiene like klønete som en klovn på sirkus, og hjelper lillemann.



Han peker bort på skitrekket til Sunnmørsalpene skiarena, og ser at det ikkje er så fullt der borte som fryktet, men er masse folk ja. Lillemann vil på slalom også, vil kjøre inni skogen en annen dag. Om været held seg, så må det vel være mulig en dag?






Etter litt om og men her også, så er alle 3 tilbake i skiløypene. Lillemann først, og maser på at mor skal komme.








"Kom mamma, førstemann ned bakken!" Og så stiller begge seg opp og fyker ned bakken. Mor for lengst, men ikkje så rart heller, for mor er tyngst og har sekken på ryggen også.









Men overmotet i starten, mistet luften etter ei stund, og sambo dro lillemann slik mor gjor litt i starten. Og etter en stund gikk han sjøl utenfor sporet ilag med mor, så dro mor han siste kneiken på samme måten. Lillemann liker den måten der, han kaller det skiheis, sånn som i skitrekket han bruker.











Tross litt dårlig tid, så er er alltids litt tid til å øve. Lillemann viser stolt at han kan å trakke sidelengs han også.











Merker fort på lillemann at han er tilbake i skispor, for etter nedoverbakkene er unnagjordt, blir det kjedelig. Han er nok en som liker best å lage egne spor, kjøre utenfor løypene, og liker ikkje å gjere som alle andre og gå i samme spor. Han kan bli en utfordring for mor å heile tiden å finne utfordringer til, men det kan også bli veldig spennende ;-)
Så fjell og fjorder, forvent å bli utforsket!

Det er påskeferie, og mor sine 2 eldste har dratt til sin far. Att heime er mor, lillemann, sambo og bonusdattera MissAngel. Så er det å finne på noe som alle kan gjere på ilag, og ikkje alle er like glad i ski. Fiske? Gå tur? Kor? Kva? Mor tenker så det knaker, for har ikkje lyst til å dra med en tenåring på noe som ho egentlig ikkje har lyst til. Skulle egentlig til Overøye på langrenn til Storevatnet, men mor kom med en annen ide, Molnes! Molnes på Vigra har sandstrand, bunkere, litt berg, og det er veldig fint der ute. Mor hørte med frøkna om kva ho syns om ideen, og sa kunne ta med gapahukteltet, mobilt bredbånd, teppe, middag og dessert. Det synes ho høres kjekt ut, og lillemann jublet over ideen :-) Bingo! Og dermed å det an til å bli en kjekk dag ute på Molnes med alle sammen.



Har parkert på parkeringsplassen i boligfeltet, og funnet stien som går mellom dei to åsene. Gjengen skal først en tur opp på den åsen, Budfjellet 62 moh, der alle bunkersene ifra 2. verdenskrig.






Lagt fra sekkene i kanten, og på vei opp. Lillemann, sambo og MissAngel. Er litt små regn, men håper at det gir seg snart.







Første bygget måtte undersøkes tross ikkje så spennende av utseende.









Første mål er plassen der, der står det att et feste også.








Men noe annet gjemt dukket opp, og det måtte undersøkes først. Alle trange ganger og spennende hull i bakken kan man ikkje berre gå forbi.















FrøkenAngel prøver å få med lillemann som har klatret en plass han ikkje skal. Ikkje store hullene dette her, og at en voksen mann skal krype inn her, trangt.








Oppå haugen ligger en utkikkspost med et spesielt vindu. Mor forteller lillemann at der inne har han vært som veldig liten og kikket ut. Lillemann og FrøkenAngel kikker på mor, at det går an å gå inn dit? Da måtte man jo opp og kikke!







Det har vært et større bygg på baksiden, men det er omtrent vekk. Murstein og bærebjelke står att, og naturens piggtråd, tornebusker, har vokse opp.














Midt på veggen stod det ei lita hylle, akkurat passelig for 2 små føtter å stå på.






Utsikt mot Lepsøya, fredelig stille. Tenke seg tilbake til 1942 da dette her var i drift, at da var her menn som stod vakt og speidet ut etter engelske fly og etter skip. Og det var ikkje få men som var her heller, faktisk vart alle gårdene og bygg rundt området vart konfiskert av tyskere. Ca 70 spesial og SS soldater, 50 krigsfanger, og en enhet fra 2. kompani Infanteriregiment 334 var forlagt rundt området her ute.



Blir litt andektig på en måte når du forestiller deg korleis det en gang må ha vært. Tenk å sett dette da det var heilt og i bruk. Korleis hadde dei det tru? Tenk å sett heile anlegget i sin heilhet og kunne gått og sett på det. Og tanken på at plassen her vart angrepet av fly 2-3 ganger også, og være den som er på bakken og sikkert kikket ut dette hullet og sett flyene komme.




Mange forskjellige bunkere og utkikksposter her, mange ganger er sperret att fordi dei kan du sette deg fast i, noen er åpne. Trur nok at du berre ser en liten del av alt som er der, resten er gjemt under jorden.







Mor bøyer seg ned og kikker opp, snakk om å jobbe i friluft når du står her! Mor hører lillemann roper på mor, han er på vei videre, og da må mor også bli med. Må berre krype ut først...





Lillemann er på full fart til toppen, der har han sett at der er noe. Og det må jo selvfølgelig undersøkes. Mor hadde lyst ned til der kanonfestet er, men nei. "Toppen først, der først etterpå" og fortsetter.








Litt forskjell på pigtråden her, gammel, rusten, lengre pigger og fleire pigger. Den nye kortere pigger, mindre, og blanke. Er den ifra krigens tid tru?













Mor kikker ut av bunkeren på toppen. Har grei oversikt utover stranda herifra.






Fra toppen her har du oversikt over det meste, og der nede til venstre står det 2 små krypinn, og et større bygg. Der inne har ikkje mor vært enda.





3 stk som vinker ifra utkikken ifra toppen. Mor kjem opp, berre vent litt!







Naturen held på å ta tilbake en god del av bunkersene her, masse er skjult under bakken, mange ganger sperret, og om noen tiår er det umulig å komme inn i det meste her. Litt synd, for man burde ta vare på minner, for å minne folk på kva som en gang har skjedd, og ikkje la det skje igjen. Men så er det en del bunkere spredt utover Sunnmøre også, og kan ikkje ta vare på alle. Uansett så er det veldig kjekt å gå her og sjå det som er att.


Nede på kanonstillingen klatrer lillemann opp. Mor forteller at her har det stått en stor kanon for å skyte fly og skip en gang. Her var faktisk 2 sånne stillinger, 10,5 cm av typen Schneider feltkanon. Også 3 maskingevær var det på dette området her, 2 her, og 1 oppå sjølve Molnesfjellet. Faktisk så er området her et av det mest hemmelige og teknisk avanserte anlegga som tyskerene hadde på Sunnmøre. Dette var en radarstasjon og hadde 3 stk. 2 av typen FuMO-214, og den andre av typen "Freya". Dei var tunge også, 15 og 17 tonn! Størrelsen ikkje noe å si på heller, 7,5m i diameter og 9,6m høgt. "Freya" stod på en 15 m høg mast. Prøv å skjul det da! No har mor lest og googlet seg til det meste om plassen her, og funnet ut at det først var drevet av Luftwaffe, og mot slutten av marinen, og var i drift ifra ca 1942, påbegynt 1941. Og så rart å tenke på, på stille rolige plassen her, ser ikkje sånn ut her no som da, her er det ganske så fredelig no. Mor forklarte FrøkenAngel at her satt det kanskje karer så unge som Bror er, 17år. I krigen vart alt kallet ut, og det var snakk om å bli fort voksen og faktisk gjere ting som var over deres forstand, og hadde ikkje så masse valg. Vart en ettertenksom frøken.

Alle har godt av en dose historie som dette, det er en del av landet vårt sin historie, og mor syns at å lese i en historiebok kan være veldig lite givende for en tenåring. Da heller ta dei med og ut og vise dei, og heller fortelle dei mens dei faktisk er på plassen. Kanskje da meir går inn og blir værende der, enn berre lese om det i ei bok. Tenk kunne denne plassen blitt litt restaurert, tatt med skuleklasse hit og fortelt litt. Mor hadde virkelig ønsket seg en tavle her med tekst og litt bilder som kunne fortalt folk om plassen her når dei er her. Lov å ønske seg da ;-)
Men no er det berre å begi seg videre til stranda for leik, bål og mat.




Området på stranda er faktisk vernet område, og her er sånn tavle som skal fortelle om kvifor det er vernet. Lite å sjå og lese dessverre, litt utslitt av vær og vind, og alder.







Har med metalldetektoren for å ha en liten skattejakt på stranda, berre for gøy. Sambo piper seg i vei, og lillemann graver :-D











Mor får opp gapahukteltet, og finner fram lekene til lillemann. Han elsker å grave i sanden! Har ikkje sånne strender som dette heime, så dette her er paradis for han. Mor har hatt klart tepper og underlag for FrøkenAngel og lillemann, om dei blir kalde eller vil kvile seg. Er litt vind her, kald vind, men sånn er det ute ved havet.





Dette her er et lite stykke paradis! Tenk om hadde hatt soveposer no, og skikkelig telt <3








Mor har lurt med en sjokolade gullpeng som sambo og FrøeknAngel har gjemt i sanden, og liksom forteller lillemann at her piper det på en skatt.














Men det var jo en skatt jo!! :-D Lillemann er så glad for å faktisk grave fram en gullpeng, for han er no skattejakten komplett.












Sambo og FrøkenAngel fortsetter med å pipe og grave seg rundt i området, og lillemann graver og leiker seg. Mor har begynt på bålet for middagen.









Dagens middag blir ekte påskemiddag, rester av lammesteik, bakte grønnsaker og poteter ifra igår. Og denne gangen har mor husket å pakke stekesmøret! Det var faktisk det første mor tok fram for å huske å ta med.







Prøvde å sette bålet litt i le her, ikkje lett når vinden kjem ifra alle kanter. Men det blir bra trekk på bålet i det minste ;-) Mor kjenner magen er litt tom, og skal bli godt med mat, FrøkenAngel er også sulten.










Sambo og FrøkenAngel spiser første omgang mens mor setter på meir. Praktisk med teltet med vinden som kjem. Faktisk så tok vinden det mens mor stekte mat, tross 5 plugger i den litt faste sanden.







Så var det å få lillemann til å spise, ikkje heilt lett når han ikkje er den som er glad i å spise, ikkje har lyst til å avslutte leiken heller. Men han hadde det kjekt med å spise til slutt :-)












Etter 3 runder i steikepanna med middag, var det klart for dessert. Mor hadde pakka med kakebiter og muffins fra igår og feiringen, båret sekken pent til plassen. Alt som mor kan få plass til i den store sekken :-P











Gulrotkake, saftig og god med masse krem på <3














2 karer som tar en rompe dans :-P Legg merke til svungen i knea, og samkjøringa. Lillemann fortsatte showet han med alle slags dansemoves, til stor glede for dei 3 andre som lo godt av heile showet :-D









Etter maten var fortært, desserten innabords, sambo fått seg kaffe, FrøkenAngel og lillemann fått varm drikke også, tok mor en pause nede på berga for å sjå på bølgene. Den vakre fine grøne fargen når bølgene kjem inn, lyden som er så beroligende når dei slår inn. Lyden av havet er utrulig fangende.


Havet, øyene, bølgene, fargene, og det uendelige der ute. Noen mediterer, mor tar 10 minutter ved havet.





Lyden som bygger seg opp når bølgene kjem inn, lyden når den bryter og slår inn. Kraften, livet og synet. Mor kunne sikkert stått her lenge, lenge.







Skjønner at mange fotografer drar hit for å ta bilder, ser fleire legger ut bilder fra vakre plassen her.








Mor rusler over sanden tilbake til teltet. En fredelig dag å være på Molnes stranda, om enn litt kjølig vind.








Ikkje akkurat ute på ski og nyter snøen, men dette her er ikkje å forakte dette heller :-)









Mor hiver seg rundt og begynner på et sandslott. Lillemann bruker ikkje lang tid på å bli med på leiken, og et slott er i emning.














Frøkna har inntatt teltet og marsmallowsen, mor og lillemann leiker i sanden, og sambo leiter i sanden. Noe for alle her ;-)












Men så skal det sandslottet pyntes også, og begge to legger ut på leitetokt etter noe spennende å putte i bøtta.










Litt klatring og leik er jo også lov, er jo på tur for kos og gøy.







Fann en masse søppel dessverre, mor skulle ønsket ho hadde søppelpose og tid og plukket opp her. En så fin plass burde vært ryddig også for alle å nyte. Putter funnene på slottet, så det blir enda finere. Fjør, litt rusk, tang og noen få skjell. En planke er perfekt bru over vollgraven.






Den største sandkassen en gut kan ha :-D Hadde hatt plass til mange barn her med bøtte og spade, og dette er berre ei av fleire sandstrender her.







Mor går på berga igjen, ser noe lite rosa som lyser opp i det lysebrune landskapet, en blomster! Alltid så kjekt å sjå blomster komme på våren. Hestehov og snøklokker, krokus og denne søte her.






Kjære hav og bølger duvende der ute, tusen takk for oss her. Takk for den friske vinden, for bølgenes rullinger, for leiken i sanden, og utsikten. Og på gjensyn! Mor stikker og pakker ilag med sambo, skal en tur innom Skjonghelleren på veien heim.





Med alt sammen pakket, rusler gjengen tilbake. Lillemann motvillig, han ville være der enda lengre. Men vart med når mor begynner å fortelle om hulen som han skal opp i no, og spinner fantasier om kva som har bod inni der. Lillemann trur drager, så dette må undersøkes. Dagen med utforsking er ikkje over :-)

Skjonghelleren er ei kjent hule som ligger på Valderøy. Kjem du ifra Ålesund og undersjøiske tunnelene der, så tar du ned til venstre rett etter du kjem ut av tunnelen på Valderøy. Du kjem til ei rundkjøring med skiltet Skjonghelleren, og tar av til høgre i rundkjøringa. Da kjøre du under veien og opp mot fjellsiden. Du kjem til slutt til en fotballstadion, og i enden står et skilt ved et eldre stadionbygg. Parker der. Skjonghelleren er ei historisk hule med mange funn langt tilbake. Og ikkje minst, den er stooor!





Samlet gjeng går på en fint tillaget gruset tursti, perfekt for barnevogn. Lillemann er fremdeles litt sliten etter all springingen og utforskingen på Molnes, og får en haik med mor.















Gangvei med havutsikt mens du går, ikkje verst :-) Ser flate øya Giske der ute, med Godøya bak.









Du går 500m så ser du rett opp i hula. Lillemann lurer veldig på kva det er som gjemmer seg i den! Drager? Krigere? Dyr? Hula har stor åpning også, dråpeformet, og er 10m høg.












Et skilt viser litt historisk over hula. Det er funnet rester etter dyrebein 30 000 år gamle! Og ikkje berre vanlige dyr som vi er vant med her og no i dette området, men polarlomvi og alkekonge som er mest tallrik, men også sel. En sannsynlig teori er at sel har blitt drept av isbjørn, og polarrev deretter har dratt restene inn i hula. Med dette er denne hula den eldste forekomsten av faunamateriale i Norge. Noen trur det er mennesker som har bodd der og dratt inn sel osv, men der finst ikkje bevis for det. Det som er bevist, er 2000 år gamle funn iform av pilspisser, matlagingsutstyr, fiskebein og kammar, og det beviser at der har vært folk for 2000 år siden. Og nedenfor hula er det ryddet en bosetningplass datert 3000 år siden, og har funnet en del steinrøyser der. Dessverre vart det fjernet båtlass av bunnmasse ifra hula og sendt til en gjødselfabrikk i Trondheim, og masse viktige spor forsvant. vart reddet noen pilspisser, en menneskelig underkjeve og kraniet av et større dyr. Så kva annet som var der, er dessverre tapt.







Stien opp til hula er halvveis gruset sti, så resten vanlig sti. Bygd et par trapper osv også pga terrenget.















Siste biten opp er opp ura til huleinngangen. Stien går ikkje tvers over ura, men i utkanten. Du går på steinur, men godt å gå, og har ingen følelse av løs stein. Frøkna forsvinner fort opp uten problem.












Lillemann ber ikkje om å bli båret her, han liker klatring, og klarer seg fint sjøl. Er faktisk gøy!















Han veit at FrøkenAngel allerede er der oppe, men likevel er han litt spent på kva som er der. Tenk om det har bodd drager her! Eller isbjørn!







Bunnen er på en måte fast leire med steiner. Hula smalner fort, men totalt er den 70m lang. FrøkenAngel kom i retur, og sa at den stoppet her, gikk ikkje an å gå lengre, men mor veit at det går, og en lillemann har tenkt til å gå så laaaangt han kan. Basta.






Det var ikkje i planen å dra innom her idag, så mor hadde ikkje pakket med hodelykter, men lys apper på mobil fungerer det også. Lillemann har no komt til der det ser ut til å stoppe, men du kan trygt krype inn der, det åpner seg på andre siden. Han skal inn, uansett!













En slags gang åpner seg, og ser at midt inni der har dei bygd en slags liten plattform. Veldig greitt å gå her, ingen kryping men faktisk delvis ståhøgde.











Til slutt har det skrået så pass at hula stopper, mor lyser til lillemann at no er det stopp. Han går likevel heilt inn, berre for å ha gjordt det. Kjenner at det er litt kaldere her inne i hula, så om du drar hit en varm sommer, så merker du godt forskjellen langt inne kontra ute ved åpningen. Litt klam botn, så kryper du her så er du skitten, og botnen er litt fin leirsand, og fuktig er den litt klissete som sagt.










Lillemann kjipper seg, trur det er noe der. Mor lyser opp mot taket, og han får sjå at det er vanndråper med tynt støvlag som drypper. Ingen dyr eller insekter. Da var det greitt. Alt blir litt meir skummelt i mørket når du ikkje ser skikkelig.












Bak mor og lillemann står sambo og FrøkenAngel, dei snur der, har ikkje behov for å være heilt inn i enden som lillemann. Som du ser, romslig her inne.












Når du står inne i hula og ser ut, så er det utrulig å tenke på at folk har hatt tilhold her. Inngangen er stor og skrå, og gir et artig bilde ut. Mor prøver å tenke på retningen, for du får vel solnedgangen inn her på kvelden, sånn sett perfekt retning på inngangen.












Sambo og frøkna er klare for å dra tilbake etter ei stund, er lillemann som fremdeles vil være her enda lengre. Mor tenkte tanken på å telte i hulen, eller berre ligge der i sovepose. Men samtidig så er det en litt ubehagelig følelse over tanken på å sove der, sjøl om mor ikkje er så veldig mørkeredd. Ukjent med hule kanskje? FrøkenAngel stemte i at det hadde vært spennende å overnatte der, tja, litt tilbakeholden mor enda.







Omrisset av lillemann, FrøkenAngel og sambo i hule inngangen. Tru kor mange som har stått der og speidet for 2000 år siden?











Hulen har ingen huletegninger, men en god del tagging av diverse art. Skulle no helst ønske folk ikkje hadde gjordt det, dette er heldigvis den største. Mesteparten er folk som har skrevet navnet sitt og årstall. Heilt tilbake til 1950 talet finner du på veggene. Vart litt sport i å finne årstall der gjengen gikk ned att. Utenlandske turister hadde også skrevet "seg inn". Lillemann? Han ville ikkje heim enda, tross klokka er masse og begynner å skymes. Dette her skulle være kjøkkenet hans, og så skulle han tegne i bakken med en kvist. Han var absolutt ikkje ferdig med hulen.







Han skulle heller ikkje gå den vanlige veien ned, litt utenom skulle han gå. Motvillig heim skjønner du. Mor kan også skjønne han, har jo ikkje vært her så lenge at han har fått lekt ifra seg, eller hatt noen rast som han er vant med. Dette er også første gang han husker at han har vært i ei sånn hule, for da han var her som baby, satt han i bæresele.







Rusle tilbake til bilen, og mor og lillemann snakker om hulen, at der finnes andre huler i området også som kan besøkes osv. Snakker om alt som han har opplevd denne dagen, og syns det har vært en veldig kjekk dag. Men han vil tilbake til hulen en dag, for kanskje det flytter noe eller noen inn til den tid? Kven veit, kanskje det kjem en drage flygende forbi en dag og trenger en plass å bo? ;-)

Det som har vært litt dumt med denne påsken, er alt det dårlige været. Vært fri, ja, men du kan knapt gjere noke når det enten regner som berre det, eller blåser deg snart bort. Og ja, tar det været man får, men hadde vært så kjekt med ei flott påske når alle kan være ilag. Men siste dagen i påska, da vart det stille utpå dagen, og det var klart for første vårtur ilag med Kompis og MissMa :-) Målet vart Lassegjerdet, for å sjekke ut korleis det står til med teltplassen, og vise dei en ny plass for dei.







Gutta som hadde leika ilag i mange timer allerede, var veldig giret på tur. Dei forsvant sjøl opp bakken, uten noe problem. Lillemann veldig lyst til å vise Kompis teltplassen, og vips så for dei opp.













Sikkert vårtegn er store elver pga snøsmeltingen. Litt godt også å sjå bar bakke, sjøl om kvitkledde fjell og snøtunge trær er vakkert.













Opp til Lassegjerde er absolutt ikkje flatt, er ikkje en plass mor kunne tenkt seg å skubbe opp en barnevogn nei. Sist lillemann, mor og sambo gikk her, var det litt sutring og klaging på lillemann, men er noe heilt annet når man er barn ilag og vil vise noe :-)









Og det er tyelig det er vår og 10 grader ute, av med klær opp bakken ;-)












Ikkje vert utsikt heller du. Storfjorden og Sykkylvsfjorden møtes, og ser kvite toppen av Sulafjellet.









Tydelig at det er lenge siden gutta har vært ilag, for dei prater snart uten stopp tross vært ilag lenge allerede, og er kvikke og glade. Har savnet kvarandre :-)






Oi da, ikkje snøfritt her enda nei. Det var dette nor skulle sjekke, og om teltplassen ser ok ut. Det er dette som er så vanskelig med vår, snøen er smeltet her og der, og den snøen som er att er råtten å gå på.







Litt hopp og sprett etter kor det er vått, og gutta forteller kvarandre kor gå eller ikkje.














Liten søt bru over elva, og lillemann er overlykkelig over å være tilbake.








Idylliske plassen <3 både mor og lillemann liker plassen her veldig godt, veldig koselig her, og veldig barnevennlig tross elva.
















Barn og vatn? En uslåelig kombinasjon. Får berre håpe ingen av dei plumper ut og blir våte. Elva er ikkje dyp her heller, så det er veldig greitt.











Skulle egentlig ikkje tenne noe bål, skulle berre en tur. Men når mor kom fram, såg alt småkvist etter vinden, da vart trangen for å tenne et bål litt for stor. Gikk sånn automatikk i å plukke opp til bål, og fyre opp. Prikken over i-en på tur, et bål <3










Endelig er venninnene på tur igjen! Og 2 glade gutter, gir to glade mødre. Og ut på tur slapper dei to der av, og med bål så er det nesten perfekt. Mangler berre telt...







Mor har med kopp med varmt vatn og Rett i koppen suppe, nudelsuppe en soleklar favoritt! No koser mor seg :-)














På en stubbe lager mor til for gutta, kjeks og sjokolade. Ikkje at mor trur dei kjem til å spise så masse av det, for dei er veldig opptatt med leiken.












Mor spør dei kva dei styrer med, for ser veldig opptatt ut. Jo, forklarer dei, dei held på å lage bål! Men berre sånt liksom bål, forsikrer dei mor, og springer rundt for å sanke meir spesiell ved. Lillemann ville ha sånt grønt nåler på bålet, for det lager sånn lyd, det liker han.










Kompiser eller? ;-)











Mor tar en sjekkerunde rett ved, berre for å sjå korleis ting er. 20 skritt ifra bålet og du ser innover og fjell. Fint område her siden det blir beitet. Sommeren så går her hester, så da e det ikkje særlig å være her på tur eller telte.







Smetter under noen greiner, og finne er åpning. Nesten som en hemmelig skog jo, og roper på gutta.








Kompis forsvant rett opp i et tre. Ikkje særlig overraskende akkurat det nei....













"Gutter, kom og sjå! En masse hestebæsj!" mor roper inn til dei, og får et kjapt svar: "Ææææsj!" Tydelig her hestene liker seg.






Når du går og surrer akkurat rundt plassen, så tenker mor stille for seg sjøl kor avslappende det er å være her, fredelig plass, rolig, og det er på en måte litt bortgjemt plass for hus. Kort, men likevel vekk. Ser rett heim, og mor tenker på kor mange ganger ho sitter ved kjøkkenbordet, ser rett ut og hit bort.





Sjølve bålplassen og teltplassen. Perfekt under store grantrær, med elv rundt, og en bålplass. Må få til en telttur hit snart! Var hit lillemann ønsket seg neste gang. Vær så snill vær å la oss få en natt her snart. Ikkje kjekt i sterk vind og regn berre. Bålforbud snart også :-(







Har vært her en stund, og det lille bålet hadde nesten sloknet. Men det varte ikkje lenge ;-) Siden gutta ikkje hadde lyst heim enda, så var det berre å få opp flammene igjen. Mor er ingen pyroman, på ingen måte, men det er noe med den kosen med bål ute på tur, varmen og samlingspunkt. Sambo kom med et sannhetsord her forleden: Noen har ved og brenner det inne, veden heime blir brukt til å fyre opp ute....Og sant er jo det, for når mor tenker seg om, så har ho brukt utrulig masse ved ute på tur siste halvåret. teltturer, mat turer, koseturer, barnegruppe turer osv. Snakk om å fyre for kråka! :-P








Ei annen ei som også er glad i bål :-D Mor og MissMa prøvde seg på en halv yoga sittestilling og lukket øynene. Såg kanskje dumme ut der dei satt, men det er nærmeste kjem "husmor ferie" dette her. Men ut på tur som dette er terapi for dei to der.











Hører at dei to gutta begynner å bli litt slitne, og har tross alt vært ilag i snart 8 timer. På tide å snu nasen heim, for begynner å bli seint også. Men kaste litt kongler i elva, det er lov. Må no sjå kor fort dei flyter avgårde under brua og nedover.












Og med nesten samme energi som dei kom, så svinser dei tilbake. Litt glatt på snøen, men går no.









2 glade gutter, fremdeles i godt humør, og fremdeles aktive og går sjøl. Ingen som klager, men tuller og hopper. Mor hinter til MissMa at hit kan dei jo gå som kveldstur etter jobb med gutta no som det lysner også, er jo perfekt gåavstand for små føtter. MissMa ganske så enig. Da gjenstår det berre å sjå når hestene kjem ut på beite :-)

Etter å ha vært i Skjonghelleren på Valderøya, så ville lillemann gjerne tilbake til den samme hula, eller finne fleire. Så etter litt leiting, og etter tips, så vart en ny hule plukket ut, Hamsundhelleren, og et turmål i samme område. 2 fluer i en smekk ;-) Det skulle bli hulevandring, og så sjekke ut bunkersene på Bjørnøy. Men først finne den hula, og det var dårlig med veibeskrivelser på nett. Først å komme seg til Haram kommune, nesten til Søvik, og så finne et skilt. Hula skal også ha vært bebodd av mennesker, og har historisk verdi. Mor gleder seg til å finne den!


Etter studert finn.no/kart, googlet osv så var mor sånn noen lunde sikker på kor startpunktet var. Verken mor eller sambo hadde vært der før, så var på mors kart i hodet det gikk på, men ho fann jo fram ;-) Parkeringsplassen ho såg på kartet stemte! Men litt forvirret, for ser ingen sti her, ingen skilting. Må sjekke ut det opplysnings skiltet meir nøye.






Er en veldig, utrulig vindfull dag dette, og mens lillemann kikket så kom det er skikkelig kast som skremte han litt. Hoppet raskt til mor som tok tak i guten og gjemte han for vinden. Denne vinden her kan godt blåse han over ende.














En liten rubrikk øverst i hjørnet viser at du skal følge gangveien et stykke før stien starter. Aha! Og dermed så begir gjengen seg avsted.











Tok ikkje mange meter før stien dukket opp. Søke ly for vinden i skogen blir kjærkomment for lillemann.







Så praktisk! Det er laget til korte tjukke stokker som trappetrinn i stien! Lillemann liker trapper, og koser seg på vei opp.







Litt opp og får utsikt ut mot Brattholmen, Terøya og Bjørnøya. Søvikneset til høgre.










Stokkene tok slutt og det vart sti. E tross alt vår, og var bitte litt vått et par plasser, men ellers heilt grei sti.











Komt opp, og ser tilbake, vinden blåser kraftig! Mor syns det er heilt greitt at skal inn i hulen no. På bildet har trær faktisk fått rettet seg opp att. Men det er så pass vind at mor ikkje slipper lillemann.






Det er laget til en fin plass framfor hulen med benk, oppholdsplass og oppslagstavle om hula og dens utgraving.








Sambo og lillemann på vei inn hula, spente på kva som møter dei der inne.














Ikkje så mange metrene inn, så ser du en leire vegg med tau hengende. Sambo utbryter med det samme at dit opp skal ikkje lillemann. Mor stusser litt, og klatrer opp ved hjelp av tauet. Skikkelig gjørmete og sleipt, så du må virkelig holde fast i tauet for å ikkje skli ned. Fullt i skli spor fra andre sko der. Lillemann roper at han også vil sjå! Men mor klarer ikkje å holde han opp høgt nok så han får sjå over kanten.









Så sambo tar han på skuldrene, og klatrer opp så han får kikke. Er stopp der oppe på hula også, den går ikkje særlig lengre inn.












Mor klatrer opp for et nytt forsøk og lillemann tar tak i planken som tauet er festet i. Ligg andre planker/stokker der som ser ut til å ha vært brukt inn i leirveggen som trinn opp leiren. Mor trur h får prøve en annen plass for å kikke inn, tungt å holde i tauet og ta bilde inn i enden.









Tja, får sett litt inn da fra en annen plass. Ser ut til det ikkje er noe meir der innover. Er ei sprekke, men den er så smal at trur ingen kjem seg inn der.











Lillemann roper på mor, han vil også klatre opp dit mor gikk. Kvifor får mor klatre og ikkje han? Hula i seg sjøl er stor den, blitt fylt opp med årene med sedimenter etter kvart. Forskere har gravd ut mesteparten av massen. Allerede i 1877 faktisk! Da fann dei bein og en 2000 år gammel menneskekjeve.









No er mor av den litt stae typen, og vil ha det bildet inn til botnen der oppe. Hodelykt, blitz på kamera, henger med ei arm i tauet og tar bildet. Nei, ikkje noe å klatre opp etter og bli skikkelig skittene etter.





Vakkert å sjå ut da, det er det uten tvil, og stor. Den har ikkje alltid sett sånn ut, faktisk så begynte dei utgravinger med bøtte og spade heilt opp under taket i 1991, visstnok 30 meter innover fra et rødt merke :-P Mor har ikkje kikket etter kor det røde merket er. Men det var en forundersøkelse for å sjekke kor interessant hulen var. Noe spennende må dei ha funnet, for dei startet i 1992 med å lage anleggsvei og taubane for å få opp gravemaskin og annet utstyr. Da grov dei 9 m dypt og 6-8 m bredt og vart som ei 40 m lang grøft inn i hula. Og dermed har du no en tømt hule.










Lillemann syns at hula er spennende han, om ikkje så spennende som Skjonghelleren, men klatrebar. Kor skal du no da?














Klatre sjølvsagt! Og prøver seg i veggen. Den er ikkje så lett å klatre i, er dekt i fin leiresand, og steinene er ikkje lette å få tak på. Skal love deg at han vart skitten!










Ute hører mor vinden, like greitt å være her inne. Opp gjennom tusener av år har hulen fylt seg med sedimenter, beinrester osv. Og ved hjelp av utgravninger, og funn av meir enn 15 000 dyrebein, har forskerene lært masse om korleis klimaet har vært bakover, faktisk en gang vært likt som Svalbard er. Og med tanke på at menneskekjeven og beinredskapene som vart funnet stammer fra 4-600 år e.kr. så har denne hulen opplevd masse.









Ute av hulen og "sterke-lillemann" viser styrke som en ekte huleboer :-D














Mor må le litt når lillemann kjem ut i sollyset, og faktisk får sett kor skitten han er, ber han stå stille så skal mor vise han et bilde av seg sjøl :-P  Den jakka var faktisk heilt nyvasket, æresord!













Men det er en fornøgd lillemann som trasker i vei ned att til bilen. Han har fått sett ny hule, og syns at mor skal finne enda en hule. Så det er vel berre å leite?











I litt meir åpent terreng, så kom vinden til også, og ei skikkelig kule fekk lillemann til å stoppe brått opp. Vinden lager virvler på vatnet der nede, og lillemann rygger bak til mor. Er skikkelig kraftige vindkuler her ute mot havet, tross blåser kraftig heime, så var dette her litt meir. Og no skal gjengen ut på flate delen av Bjørnøya for å sjå på bunkere, det kan bli interessant...






Om du vil finne Hamsundhelleren, så er det ca her du finner den, i Haram kommune ikkje så langt unna Søvik, og ikkje så langt unna Brattvåg heller. Veldig kort og grei tur for små barn, ca 10-15min å gå opp for lillemann. Huler er alltid spennende, nesten uansett størrelse for en liten.

Lillemann syns det var kjekt med hule utforsking og leite etter bunkere. Hemmelige ting er veldig spennende for en liten gutt, mor syns også sånt er utrulig interessant. For det er en del av historien vår, dessverre veldig nær historie også. Det å stå der mellom bunkere, forestille deg korleis det har vært der, gir deg et bedre perspektiv og holdepunkt enn ei tørr historiebok. Og så skader det ikkje å fortelle litt til en 4 åring kva som har skjedd heller, dei forstår så utrulig masse meir enn man trur. Og etter at mor hadde googlet på Hamsundhelleren, bunkersene og kor dra, så vart det en utrulig interessant dag. Er rett og slett fascinert, utrulig fascinert over å kunne gå der og sjå og oppleve historie på nært hold. Kyst batteriet har veldig mange bygg å by på, mange merket også så du veit kva dei har vært, og mange i veldig god stand. Anbefales! :-)


Bjørnøya er som navnet tilsier, ei øy. Men det er bygd smal vei ut på fylling, så ingen ferge ut er nødvendig. Du kjem til øya og du finner veldig lett fram til parkeringen ved Tyskerløa. Det henger et oversiktsskilt på veggen også.






Greitt å kikke på skiltet og få litt oversikt før du går, så du har en liten oversikt over ting litt lengre unna som kan være interessant.








Bjørnøya ligger omtrent her, den røde markøren, i Haram kommune.







En fin grusvei går ut til området, og du passere faktisk 2 originale stolper som stod der under krigen, dei var sjølve portstolpane til anlegget.








Det første du møter er et stort bygg, eller vært et stort bygg. Faktisk matbrakka! Og så stor! Ironisk nok står det er utegrill oppå :-P







Når du går ned eine trappa, kjem du til kjelleren. Lillemann springer bortover gangen med mor etter med lys. Han har den lille hodelykta si han og, men mor si er litt bedre.











Andre som har flyttet inn her, en edderkopp har laget egg i en stor kokong som henger ifra taket. Vart springende inn og ut av rommene i kjelleren, noen har malt palmer og diverse inni noen rom.






Rare ruiner, og sjekket skiltet, et drivhus av alle ting. Ikkje akkurat det mor hadde forventet å finne ruin av, men egentlig logisk med tanke på mat og grønnsaker.





Videre langs veien finner du fleire ruiner, og ved foten av hullet etter ruinene til sjukestua, ser du ned til haugen der mesteparten ligger. Utsikt til Nordøyene der ute. Kystfortet slapp unna dei store kamphandlingane. Det mest dramatiske var vel da en tysk patruljebåt eksploderte, og sårede og drepte vart tatt inn på sjukstua her.






Både mor, sambo og lillemann speider utover området, og ser det dukker opp noe hemmelig både her og der! Kor begynne? Der borte, der bak? Er der meir?








Mor kikker ut et vindu av et bygg, lite bygg. Utsikten rett bort til dei fleste bunkersene. Dette er huset til russiske krigsfanger av alle ting. Det var mest dei russiske fangene som faktisk bygde det meste her av veier, kai, bygg og jernbane. Og ikkje minst piggtråd rundt heile området, og et utrulig antall miner, ca 974 miner fordelt på 7 felt. Mor tenker på alle fangene som har kikket fortvilet ut dette vinduet, dei kan ikkje hatt det greitt.







Trur mange av dei hadde et sterkt ønske om å gjere akkurat det lillemann gjer, krype ut av det til friheten. Var et uhell  en gang da en fange var på leiting etter mat, og trakket på en mine. han mista dessverre livet. Der var fleire bygg til å huse fanger, og der var 17 fanger att da freden kom, men var opp i 50 stk her.













Ut i friheten springer lillemann sin egen vei til bunkerene, mens sambo følger veien. Mor rett etter lillemann for å passe på og hjelpe han dit han skal.






En smal gang fører visst nok til noe, og han syns at dette her virker spennende! Tenk sånne høge ganger da :-)















Et bomberom, heilt og ryddig. Er fleire her også, heile området er fulle av dei. Det buede taket er for å dempe trykket ifra bomber. Lillemann roper "Ko-ko" inn berre for å sjekke, og springer videre for å finne meir.














Der er jo så mange små rom her og der, og en rask og entusiastisk 4 åring forsvinner fort. Titt tei! og en smilende lillemann lyser ut et hull fra andre siden, heilt nede på gulvet. Mor må faktisk ned på kne og kikke inn for å sjå han att.





Utenfor ligger det noe som ser ut som et feste til en kanon. Noen/noe har veltet det over ende. Er en, eller rettere sagt var en Bofors feltkanonn 10,5cm. Var 4 stk av denne sorten her på batteriet. Kunne skyte langt også, rekkevidde på 16 000 meter. Var litt av en samling våpen her ute:
4 stk k335 Bofors 10,5 cm feltkanon
2 stk 60 cm lyskaster
1 stk 150 cm lyskaster
20 stk flammekastere
1 stk 4,5 cm russisk panservernkanon
3 stk 2 cm tyske luftverkanoner
4 stk 5 cm franske bombekastere
og tru det eller ei, 6 stk norske (!!) maskingevær. Norske våpen, brukt mot oss sjølve.....





Lillemann kikker utover havet, ser etter båter siden det er stopp i vindkulene et øyeblikk. Mor og sambo diskuterer kva ting er etter kvart som går rundt, og mor prøver inni mellom å fortelle lillemann kva som har vært der.







Egentlig utrulig kor godt bevart enkelte trapper og steinvegger er her, mangler berre lyden av støvlene til karene som springer opp og ned trappetrinnene i full fart. Anlegget her vart angrepet 2 ganger av engelske fly i 1944, men vart  ikkje særlig med skader. Dei sprang da sikkert fort her da...












Oi da, der var det ei dør til du. Og inn smatt lillemann fort. Den her virker stor også. Kommandobustaden står her en plass på haugen, er det denne tru? Mor er ikkje sikker.






Lillemann forsvinner fort inn en lang gang, kikker raskt inn i enkelte rom og springer så videre. Mor blir stadig mei imponert over bygningene som er her, kor store og omfangsrike dei er, og ikkje minst intakte. Kor går denne gangen her tru?
















Fra en gang, til en annen form for gang. Smale men utrulig til byggverk som har holdt seg. Denne går ut til bergene mot havet. Du finner fleire sånn i området her.










Oppå kanonstillingen til en Bofors 10,5 cm  feltkanon, og med fleire små nedganger som lillemann absolutt måtte ned i.








Nei men lillemann, kjem du der også? Var en som ville gå tilbake en gang, og dukket opp en annen plass. Mor var utkikk på kor den endte, og står oppå etter å ha speidet. Reine labyrinten av ganger dette her, og du kan nok surre deg litt vekk :-)










Mor finner nedgangen til samme gang, og skal henge på lillemann. Han vil gjerne gå alle plasser som mulig er, men en plass fekk han beskjed om stopp, for gangen var virkelig våt. Men dette her syns faktisk alle var veldig interessant å utforske, og mor tenker på dei få gangene plassen her vart angrepet, 2-3 ganger, kor fort dei må ha sprunget i dei smale gangene her for å finne bomberommene. Være 2 store karer som møtes i dei trange gangene her, med våpen, må ha vært trangt.








Lillemann på en annen  kanonstiling, og med ganger her også. Tross for ikkje har det beste været, så er det greitt når man er så masse innendørs for hemmelig undersøkinger og utforsking!




Sånne skilt på stokker er utrulig kjekke å finne så du veit kva du ser på. Det er ikkje over alt, men der er mange. Fantastisk arbeid som er nedlagt på dugnad her for å fjerne avfall som vart lagt som sperre for at beitedyr ikkje skulle falle ned eller noe. Tenk all piggtråden som var her som også vart fjernet. Og ikkje minst, sette opp skiltene så folk har enda meir utbytte av turen ut.


Ytterste delen av kyst batteriet ligger så flatt til at du får utsikt over heile området. Gamlemsveten med antenna si 790moh dominerer terrenget. Der har faktisk mor og lillemann vært med barnevogn og bæremeis. Skikkelig bratt-bratt vei opp du! Men det fjellet pga masten ser mor masse når ho er på andre fjelltopper, og mor bruker den som retningspunkt for kor ho er geografisk. Mor har 3 fjell som retningspunkt, og ser nesten alltid en av dei nesten uansett kvar ho er.





Lillemann var oppå toppen og såg dette hullet ned, og ville klatre ned stigen. Fekk et nei, så sambo tok han med ned i gangen så han fekk kikke opp. "Hei mamma! Eg er her nede!" ropte han. Og med sambo bak etter seg, fekk han klatre opp til slutt. Stolt og fornøgd :-D












Der var et bygg som var ganske så stort, og der fann mor og lillemann ut at dei skulle gjemme seg for sambo! Det var smyging og springing om kvarandre, og en flirfull lillemann var umulig å ikkje høre der han for :-P Kor skal lillemann gjemme seg no tru? Mor stikker etter....





Aha! En stor utkikksplass! Stort rom med flott utsikt. Høres ut som et prospekt kort, men det er sant.





Løftet han opp til en kant så han fekk kikke ut. Tenk at her har noen stått i timesvis, dagevis, ja faktisk i fleire år og kikket ut og speidet i all slags vær, året rundt. Du går rundt og står midt i historien til landet ditt, nær historie.


Øyane ser så fredelig ut, Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya osv. Akkurat her på Bjørnøya også. Alt virker så fredelig, men en gang var det ikkje sånn. Skulle ikkje tru det når du står her med den flotte utsikta, men det er fakta, og det må vi ikkje glemme heller.



Mor snur seg, han hadde funnet et hull nede ved gulvet som ender i andre rommet men høgre opp. Om han kunne få klatre gjennom? Sambo var redd for noe skulle stikke ut jern, spiker osv så mor kikket inn. Nei, heilt greitt, og dermed forsvant lillemann inn. Skitten? Vaskemaskin heime ;-)






I et siderom finner mor en heil masse oppheng av et slag. Kva i alle dager har hengt her tru? Våpen? Aner ikkje. Var masse på en vegg, så hang dei i stripe langs taket videre også. Noen som vet?






Ute i dei smale gangene igjen, og ender ute ved  berga. Men trur ikkje noen var så lysten på å gå ned til stranda der under krigen, minefelt :-/







Gangene var uansett et stort eventyr for en liten gutt, og han koste seg over å oppdage og leite etter nye ganger, trapper og dører. Liten gutt, men midt i stor historie, større historie enn det han er klar over. Vår jobb her i livet er å minne neste generasjon på denne historien, og mor jobber med saken. Levende historie er bedre enn skrevet historie for å lære.











Liten utkikker post akkurat passelig for en mann, og lillemann syns den var akkurat passelig til han også, som hytte. Men kom et skikkelig vindkast, og det var like fort ut att.







En trapp sånn uti det blå ser det ut som, og sambo og lillemann er på vei ned til kanonstillingen til nok en Bofors 10,5 cm feltkanon stilling. Var 4 stk av dei her.








Ut av mørkret, inn i lyset. Ut av den mørke historien, og fram til dagens håp....











Beklager, men mor blir litt nostalgisk og glad og trist om kvarandre når går her og ser seg om. Historie er ikkje berre historie, men det handler om mennesker, og kva mennesker gjor mot kvarandre. Om det aldri er så spennende å leite og finne, imponert over byggverk, så kjem det inni mellom tankene på fangene som var her og måtte bygge dette, kva blodslit dei måtte ha. Dei som tok landet vårt og brukte dette, tanken på korleis dei mennene må ha vært. Var noen egentlig her mot sin vilje? Korleis hadde dei det her? Tanken på at du faktisk går der dei har gått, og når mor lar handa stryke over en mur mens ho går, og tenker på alle som har gjordt akkurat det samme, og dei som bygde det. Om en mur kunne snakket og fortalt, en slags gjenstand som bindeledd til historien.




Ute begynner været å bli litt overveldende, og det er på tide å finne en plass å ta litt mat. Men en liten plass var litt for spennende til å berre gå forbi, og måtte inn. Er en stilling med dekningsrom for 5 cm bombekaster. Ser nesten ut som en pidestall, og du nesten venter på at den skal heve seg og noe vidunderlig flott skal stige opp mot himmelen. Mor veit akkurat kva som passer oppå den der....












...... en av dei 3 kjæreste som mor har i livet, lillemann. Stig ut av mørket lillemann :-D Mor syns der passer han perfekt <3










Regnet kjem inn fra havet, vindkastene er litt ubehagelige. Sambo og lillemann "prøver"å springe ifra mor i vindkasta, men mor kjem raskt etter. Kom med forslag om å finne en bunkers av et slag og lage mat inni der. Har sett at der ligg att noen engangsgriller her og der i bunkersene (fy folkens!) så er ikkje aleine om å raste her. Visst du ser åsen der til venstre, så ligg der en bunkers der oppå toppen. Inni den kan man ta maten ;-)




Et glimt av sol lyser opp på matsalen idet gjengen kjem tilbake. Går ifra her, og sikter rett opp på åsen.









Mor oppmuntrer lillemann til å hjelpe til å finne en sti, slik at han orker å komme seg opp til toppen uten å måtte bæres opp. Han har sprunget masse, gått masse, og begynner å bli litt sliten. Så mor og sambo tar han i kvar sin hand, og hjelper han litt.








Feste til et eller annet, og så har du utkikken rett nedenfor. Her blåser det sånn at det berre er å finne ly med det samme.







Akkurat passelig plass for 3 stk som skal ta lunsj. Må heilt innerst pga vinden, likevel flager sitteunderlag og poser, så alt må sikres.







Mor ser ut, øyane har du fullt utsyn til eine veien.








Andre veien ser du retning Vigra og flyplassen og øyane der. Full oversikt!









Dagens lunsj er grillribber som er stekt og krydret heime, berre treng å varmes opp. Og kva trur du mor har gjordt igjen?! Jo, glemt steike smøret! :-( Flaska med flytende melange ligg att i kjøleskapet, nok en gang. Når skal mor lære? Men det ser ut til å gå noenlunde greitt å varme dei opp da på brenneren, og pølse til lillemann.







En fornøgd lillemann som utbryter: "Nam nam! Dette her er deilig!" Så er han i det minste fornøgd da, der han gnager på beinet og spiser kjøtt.












Liten dessert mens venter på kakao og kaffevatnet skal koke, mor steikte sveler og har tatt med litt :-)








Ikkje akkurat koselig bunkers, men den gir fin ly for litt mat før skal dra heim. Sitte i bil med tom mage i 2 timer er ikkje kjekt heller.









Ned fra åsen etter en faktisk koselig stund med mat og drikke. Vinden er like ille, og mor er fremdeles litt lamslått innvendig av alle inntrykk på godt og vondt. Og om det er spennende å gå her og kikke? Jo så absolutt!! Anbefaler på det varmeste å ta med unger for noen timer her ute. Gjengen måtte gi seg pga vær, men ønsket er å komme tilbake når dett er varmere tider og kikke på dei man såg, men ikkje fekk kikket nærmere på, og finne dei som er der, men ikkje såg engang. Du bruker fort noen timer her med unger om du vil, ingen fare. Ta med mat, drikke, og tilbring dagen med historie, leik, utforsking osv. Berre pass på ungene oppå toppen med åpne dype gangene, er ikkje sikret, og det er advart om det på forhånd også.

Sola bryter fram fra mørke skyer, lover bedre tider. Sånn som historien om denne plassen. Mørkret var her fra 1942 til 1945, folk rusket det att, prøver å glemme, før noen tar skjeen i handa og rydder det fram og legg tilrette for at historien ikkje skal bli glemt. Man kan tilgi, men man skal aldri glemme, for glemmer man, da er det lett for å la det skje igjen. Ikkje fornekt historien, omfavn den, lær den, og la den leve, for sånn kan man unngå historien gjentar seg, og at dagens ungdom ikkje går rundt og tenker " Dette skjer ikkje her", for det faktisk har skjedd og kan skje igjen.

Våkna opp i lavvoen til strålende morgensol, spiste frokost, leika, og dro heim. Sola skinner, klokka er ikkje 10 engang, kva finne på? Mens diskuterer kva finne på, ringte mormor. Om hadde planer? Ikkje enda. Dermed vart en plan lagt, tur til Vellingsneset og låne med FrøkenA, FrøkenS og MrRob. Noe lillemann jublet til! :-D Han elsker å dra på tur med dei! Og klokka 11 stod det 4 unger og 3 voksne klar for tur.






Parkere ytterst på Kurset i Hundeidvik, og skal følge traktorveien ut til stien ned til Vellingsneset. Først sikre vårtegn dukker fort opp, hestehov! :-)













Gule og lilla krokus også. Mangler berre kvitveisen, så er våren i boks!








Ungene legger ivrig i vei. Lillemann klager ikkje en eineste gang på at han er sliten eller noe, så lenge han går ilag med andre, går det fint. Er helst når han er aleine unge at det kan være vanskelig med motivasjon.






Går veldig raskt å gå dei ca 700 meter til der stien står skiltet ned til Vellingsneset. Ungene er så ivrige på tur, at alt går som på skinner :-)















Og dei er nede på berga før dei voksne kjem etter. Hører dei roper at dei har funnet froskeegg :-D







Ja så sannelig! Mor syns no frosken er litt vel tidlig ute med å spre dei eggene sine, dei kjem til å fryse i hel før dei blir til noe.













Mens mor og mormor lager til bålet, stikker ungene ned til vannkanten. Kaste flyndre og andre steiner, og sjå kva dei finner.






Lillemann er litt svak for den der dammen han, og leiker seg litt til mens resten begynner å bli sultne.








Snakk om at pølsene får føtter å gå på! Trur ikkje mormor gjer annet enn å dele ut pølser, pølsebrød og løk etter kvart som dei finner ut at dei halv grillede pølsene er ferdige.









Lillemann viser mor at frosken har bommet litt. Den har lagt egg i en mikro dam som renner ut ifra den store. Noen må virkelig fortelle den forvirrede frosken et og annet om egnede steder. Trur den har gått rett i eggleggingen med det samme den stod opp ifra dvalen. Virker lettere forvirret.










Lillemann kjem og får seg ei pølse han også, og pinnebrød. Mor hadde laget en bolle med søt deig, og tatt med en pose med ferdig blandet kanel og sukker. Klappe en deigbit flat i handa, strør sukker og kanel, klemmer det sammen, så dypper heile i blandingen igjen, og så på pinnen. Lukter som nystekte kanelsnurrer :-P











Veldig koselig når alle samles rundt bålet og faktisk koser seg. Har komt 2 familier til hit, dei tenner bål bak på berget i le for vinden.






Lillemann klarte ikkje vente til pinnebrødet var heilt ferdig, han syns det var ferdig nok. Smakte NAM!














MrRob ville også ha pinnebrød, og venter tålmodig på sitt. Mor lagde stor deig, så er nok til alle. Kor vart FrøkenA av tru?







Ho har tatt med seg pølsa sin og funnet seg en liten plass på berget, og satt faktisk å kikket utover og nøt en stille stund.












Veldig fint her på Vellingsneset, og ekstra kjekt no tidlig på våren før alle maurene her våkner. Da syns mor at det faktisk er tragisk å være her. Da myldrer maure opp ifra alle steinene, snur du ei torv kjem dei i hopetall, og dei biter. Mors skinke har kjent dei :-P






Om det ikkje er sandstrand, så er det en stor strand med steiner. Har god plass om det skulle komme en heil masse folk. Du har utsikt til Festøykollen 911 moh til høgre, Molladalstindane heilt til venstre.






Var til slutt mange som ville ha pinnebrød, og en etter en sendte mor dei ut i skogen etter pinne, så spikke den til, og lage til et pinnebrød på.











Dette er noe av det beste mor får på bål, pinnebrød med kanel og sukker <3 litt svart pga kandisert sukker, men smaker ikkje brent.











Kor skal dei to der tru? Dei stikker en annen vei enn vanlig, så mor følger etter. Bergene den veien er litt kuperte.





Mens mor holdet et øye med dei, så gikk dei fint bortover. Skulle på oppdagelse tur fekk mor beskjed om. Når langt nok, fekk dei beskjed stopp, og satte seg ned for å nyte utsikta.





Etter fått losa dei trygt tilbake, så var det å grille ferdig det pinnebrødet.








FrøkenS har virkelig fått smaken på pinnebrød ho også, så ho og mor vart sittende med både 1 og 2 og 3 pinnebrød.









Den som venter på noe godt, venter ikkje forgjeves ;-)
At det skal ta sånn tid å grille et pinnebrød! Sukk.... men det smaker jo så godt også.









Ungane er både her og der, pluss ungane som kom. Dammen er virkelig kjekk altså, den er både hav, ferge plass, søledam, froskedam, plaske dam osv. Så lenge det er vatn og barn, så er det uendelig med muligheter, for dei to ilag er uslåelig omtrent. Lillemann er berre så glad for å være på tur med dei 3 her igjen, han syns dei er super kjekke å være på tur med, og spør etter dei stadig.







Mor og mormor gikk et lite stykke for å sjekke ut en annen mulig teltplass enn akkurat på berga. Er så masse maur der at telting der er guffent. Da kom  mor over denne! Vårens aller sikreste vårtegn, kvitveisen :-) Ingenting på våren er vakrere enn en skogbunn dekt i den flotte kvitveisen. No er det herved erklært vår!











På vei tilbake til bålplassen, og du ser kor stor stranda er. Akkurat no er det skikkelig fjøre også, men den har bra lengde.







Hadde med en stakkars uttørket sjøsjerne som lå inneklemt mellom noen steiner. Artig for ungane å studere den. Dei syns det er rart at ei sjøstjerne som er så mjuk og bløt til vanlig, kan bli så stein hard.












Det er alltids noe å finne på her, trur aldri har vært her og lillemann ikkje funnet på noe. Ekstra kjekt er det jo sjølvsagt å være fleire unger på tur, og spesielt da så flyg tiden avgårde.







Kaste flyndre vart gjordt i noen runder, og ei stolt FrøkenS kom springende opp etter satt ny personlig rekord! :-D












Hadde med en liten pose med leiker til lillemann, og den kom godt med. En liten båt fekk seg en fergetur, og vinden førte den fort over dammen. Båten skulle til Oslo, hevdet han, og satte den avgårde en gang til. Etter at lillemann fløy til Oslo en gang, så skal alt til Oslo. Han trudde Oslo var et slags paradis, heilt til mor måtte forklare han at der var det masse folk, store hus, massevis av asfalt, trikker, busser, biler og butikker. Da var det plutselig ikkje noe paradis lengre, men kom fram til at båten kunne få reise dit, han være att her :-P


Noen froske egg havna oppi ei av bøttene og vist fram tidligere. Når han kom igjen for å vise sambo noe, så var det tydeligvis noe heilt anna oppi den i vatnet. Stor diskusjon på kva det kunne være, og kva av tingene som fløt oppi der han ville ha greie på. Etter kikking ifra både sambo, lillemann og mormor, så viste det seg å være en  snile! Den dammen inneholder mye rart...





Ikkje at mor syns at det er heilt risikofritt dette der, men han elsker å klatre i berga, og både mor og sambo skifta på å passe på han. Greitt nok at man ikkje kan pakke ungane inn i bomull heller, men litt er det lov å passe på da. Kan ikkje berre nekte dei heller, da lære dei jo ingenting her i livet. Mor har lavt blodtrykk, så dette er vel grei medisin?










Mor heiv seg inn i den kampen med å kaste flyndre, og det var både kasta og ropt, plasket og skapt frustrasjon, steiner for feil vei, og vart noen High five etter et par fine kast :-)







Havets blomster, anemone. Mor flyttet på nen steiner så frøkna fekk sett den bedre. Tenk at en bløt rød klump på land skal bli så fin når den er i vatn?














Kom fleire ned til Vellingsneset, og gjengen hadde pakket sakene, og lot neste ta over. Ungene er ferdige med å spise, og har tatt fast plass på berget. Klatring er jo så kjekt! Dei får klatre litt til før må dra heim, har ting som skal ordnes, Syste som skal kjøres på jobb. Mor, sambo og lillemann skal tilbake til lavvoen i kveld også, så må pakke ut og pakke om igjen også.








Mormor går først, i et forsøk på å få med dei 3 store. Ikkje alltid ørene vil virke som dei er designet for, så er berre å begynne å gå slik at dei faktisk kjem. Og det gjor dei også ;-)










Like glad gjeng på 7 på vei heim, som da kom. Gjelde å dra før noen blir lei eller krangler. eller blir sliten. da husker dei det som en kjekk tur, og vil veldig gjene være med neste gang også. Ser at Vellingsneset blir brukt av mange barnefamilier, og det skjønner mor godt. Er så greitt for unger å gå dit sjøl også, nesten flatt. Kun stien ned har en liten bakke mot slutten. Mor hører skravlene går der bak, og det diskuteres og tulles, akkurat sånn det skal være på tur. Og så vart det plukket vårblomster mens ungene kledde av seg jakker i varmen. Heilt perfekt! Det er sånn det føles å ha vår ;-)

Mor får nyss om at det er skuddpremie på reven her i kommuna, og tanken på revejakt hadde ikkje streifet mor før. Altså, mor kan ikkje jakte på rev sjøl enda, men ho er midt i jegerprøva, men sambo kan jakte. Etter avtale så setter mor og sambo opp lavvo oppi klatreskogen, og popp opp teltet ved jaktstedet. Skal legge ut åte og la sambo sitte der når mor må legge lillemann. Så det vart ifra lørdag til søndag, og fra søndag til mandag. Mandags morgen vart det å stå opp, ta med sakene, kjøre heim, skifte og så sykle til jobb og barnehage. Vart masse leik i skogen denne helga med bygging av mini gapahuk osv, mat på bål, og timer med sitting i teltet for sambo.









Lillemann fann et ribbebein ifra hjort rett ved, og kjem stolt med sitt nye våpen.













Mor forklarte lillemann om han husker hulene han har vært i? Og da var det snakk om at det hadde bodd mennesker i den, og der vart det funnet redskaper laga av bein. Dermed så vart beinet til en kniv, og han viste kva den dugde til.










Lavvoen er oppe, mor fått på plass bunnduken, og lillemann har mast om han ville inn.












Så få inn ny innkjøpte feltsengene. Her er en del flått, så kjekt å komme opp ifra bakken. Spent på komforten da, om er bedre en luftmadrassen.











Var i kontakt med leverandøren av ovnen der, G-stove. hadde problem med at piperøret oppe vart så varmt at duken smeltet når kom borti, dermed fikset dei et isoleringsrør :-D Og en brannduk som du har under ovnen, tynn og lett å ta med. Supert! Da slipper mor å tenke på at ho svir hull i lavvoen meir, og svir hull i bunnduken, eller bakken kan ta fyr på sommerstid. Obs, mor har ikkje hatt opp beina på ovnene enda der.





Da er alt på plass, og det er berre å vente på at det blir kveld, ta med resten av mat og
nødvendigheter, og så innlosjere seg. Mor gleder seg! Lillemann også, han ville legge seg her og leike i skogen med det samme. men må lage til jaktplassen først, og middag heime.







Du kan ta hotellrom du, mor tar heller dette her :-)







Nede på gården vart teltet satt opp der teltet ikkje stod i veien for traktor, fri sikte for å skyte, og grei plass for å kunne feste lys etter reglene, fast i en driftsbygning. Lillemann har fått seg armbrøst med sugekopp på pilene, og øver seg på å sikte, for han også vil skyte reven. Trur du ikkje guten traff treet feire gonger også?





Jeger i spe kanskje? Han er i alle fall klar, og sikter. Åtet er på plass, teltet er på plass, og det er berre å dra heim og vente på kvelden.







I mellomtiden så var det en tur heim og lage middag til alle, pakke det man trenger av mat, klær og utstyr og så gå tilbake til lavvoen utpå kvelden. Lillemann er ivrig når han og mor går opp, han vil lede vei mens sambo er att nede ved jakt teltet for å rigge lys. Åtet ligg der enda, så reven har ikkje turt seg fram i dagslyset.












Mor har pakket stor sekken med alt mulig, og skal lage kveldsmat. Har lovt lillemann dyrt og hellig på at han skal få pannekaker på bål. Så da må mor diske opp. Men mor gleder seg sånn til å ligge i lavvo igjen! :-D











Mor har med sjørøverflagget til lillemann, og han sjekker det står bra. Her skal det vises at dei her tuller du ikkje med :-P











Det blir en fin kveld, ser fargene begynner å komme ute ved havet. lavvoen ser du akkurat inne i skogen, står fint der og du føler deg ett med skogen.







Mens sambo ordner nede ved jakt teltet, så lager mor og lillemann en "hytte" til lillemann. No har ikkje mor laget en sånn gapahuk før, eller stuert korleis du skal gjere det, men gjer det enkelt for leiken sin del. Mor hadde bed litt tau, og så var dei to i gang med å lete i skogen etter lange ned falne trær, og sagde ned noen. Lillemann stor koser seg og tar oppgaven med stor iver :-)









Han skulle absolutt sage med den store sagen, mor glemte å ta med hans passelige sag. Han måtte no få prøve, etter noen formaninger ifra mor.











Mor syns ikkje det heilt trygt å tenne bål på bakken midt her i skogen, er en del barnåler, mose osv. Så har en gammel kulegrill stående her som hr brukt når hatt barnegruppa på tur her. Føles masse meir trygt, og har stående en 5 liters dunk med vatn. Lillemann koser seg med å fyre på pinnen sin, som vanlig.











Da klart for å steike pannekaker til kveldsmat :-)









Nam nam! Er ikkje berre lillemann som er glad i pannekaker på bål, mor også. Sambo har komt, men han er ingen pannekake mann.







Ikkje alltid like lett  å sitte still å spise maten sin, noe lillemann sliter med. men begynner å bli litt trøtt og kald også.






Tar med lillemann og maten inn i lavvoen så han får litt meir varme. Legger fram soveposen, og setter lillemann på lammeskinnet. No koser han seg!








Mens mor sitter i lavvo åpningen og lager til ilag med lillemann, står sambo ute ved bålet og venter på at vatnet skal koke. Viktig med kaffe når han skal på jakt ;-) Og ikkje minst, en skvett varmvatn til lillemann sin varmeflaske-pingvin!







Da får mor seg en varm kakao også. Ikkje verst det heller når det begynner å bli kjølig ute.






Ferdig å spise, og mor sa at noe er det over leggetid. "Leggetid?" spør lillemann, " Jippi!" Kor mange barn veit du av som jubler for leggetid? Ikkje mange mor veit av, men han er glad i den soveposen sin. Tok ikkje mange minuttene før han sovnet, og mor fekk da ryddet litt, strikket, lyttet til uglen ute, og øvd seg på jaktradioen med sambo.




Mor sover lett når er på overnatting ute med lillemann, og er våken 3-4 ganger berre for å kikke til han, passe på om lua er på, hendene ute og vifter, eller skubbet soveposen ned og blir kald oventil. Men på morgen med fuglekvitter og sollys, så våkner en kjempe blid lillemann :-D




Sambo har allerede vært oppe og ut en tur, tar på å drikke kaffe så seint utpå kvelden. Han ligger å slapper av og syns ny innkjøpet av feltsenger var en god ide. Syns mor også, tross ikkje merker så stor forskjell ifra den gode luftmadrassen ho har. Men med trøblete bekken, så klarer mor ikkje så hardt. vart litt kaldt under uten underlag oppå feltsenga, så det skal fikses til neste natt. Lillemann var like varm over alt, og hadde det som plommen i egget.






Mens tiden går, så ser mor på lavvoduken at sola har komt. Mor åler seg ut av den varme soveposen, og kikker ut. Snakk om en flott morgen! <3 Kan du tenke deg bedre?













Koselig med lavvo, du har så god plass! Og med feltsenger, så får du alle tingene under, altså meir ryddig og plass også.








Fyre opp i ovnen for frokost :-) Vannkannen på også, rekne med sambo skal ha seg en kopp kaffe også. Denne ovnen er super å lage mat på, og lett å få fyr i også. Mor er glad for den brannmatten, du sparer både bunnduken, og du kan føle deg tryggere på sommeren når alt er tørt ute.











Lillemann hadde ikkje tid til å være inne, han skulle ut å leike, og fortsette på den hytta si.














Middag igår var ball, og tok med rester til frokost. Stekt ball og pølser, snadder middag en søndags morgen :-P













En som er fornøgd eller? ;-) Karene får først, og mor steiker ny omgang. Denne frokosten har mor sett fram til!













Ut å leike enda meir, og øver seg på å skyte med armbrøsten sin. "Sjå mamma, eg traff!!" En som har blitt flink på blinken.












Mor er på utkikk etter lange stokker til lillemann si hytte, berre rusler rundt i skogen. Slike stille morgner er ikkje ofte man får oppleve dessverre, så når du får stille vann, fuglekvitter, glad unge, litt sollys og er ute og koser seg, da er det berre å nyte det i fulle drag.









Inni mellom saging og bygging, så må lillemann skyte litt til. Skal han bli god skytter, så er det berre å øve seg :-)









Hjelpe til med å sage er viktig, er tross alt hans hytte. Og gjere en sånn ting ilag med voksne, er veldig kjekt. Når mor sager er det lillemann sin jobb å fortelle kva vei treet faller, så mor ikkje får det i hodet.











Er ikkje bygd for å stå lenge dette her, bygd for gøy berre. Og så lenge lillemann har det kjekt, så er målet nådd :-)








Sjørøverflagget skal stå att når gjengen no drar heim, sånn at ingen tuller med lavvoen. Gjelder å markere reviret sitt :-D










Nede ved jakt teltet, så var det heilt stille. Åtet ligg der enda konstantere lillemann. Da er det berre å dra heim, og heller komme tilbake til kvelden og gjere et nytt forsøk. I mellomtiden så er det å finne på noe, klokka er jo ikkje 10 engang. Men mens diskuterte kva gjere, ringte mormor og lurte på om finne på noe og ta med FrøkenA, FrøkenS og MrRob. Så gjengen dro med mormor og ungene til Vellingsneset, og hadde en kjekk dag i fjøra med bål og leik.








Etter turen var det heime i 2 timer, så var det å pakke om, og dra tilbake til lavvoen. Lillemann først opp med posen sin med leker. Han er klar for ei natt til. Han skal i barnehagen i morgen, mor skal på jobb, men det er jo berre å stå opp, kjøre heim, skifte klær som mor har lagt fram, matboksene er ferdige også, så sykle avgårde. Ingen stress ;-)











Fyre opp for litt sein middag, praktisk å ha en kulegrill stående.













Hurtigmiddag, lapskaus. Lettvint og enkelt, og smaker godt. Mors mage er tom, for kjenner at den rumler og skriker, må nok lage litt pannekaker også :-P







Lillemann har funnet fram kniven sin igjen, ribbebeinet til hjorten. Heilt siden mor fortalte at folk for lenge siden og bodde i huler, lagde dei redskaper og våpen av bein.












Middag for 3, det er servert! Blir kveldsmaten dette, for er nesten leggetid for lillemann, og jakttid for sambo.














Sambo lagde en pil og bue til lillemann, og hjalp til så han fekk prøve den. Var ikkje heilt lett det der, var enklere med armbrøsten. Dermed stakk sambo på jakt, og mor og lillemann vart att.











Resten av pannekakerører fra kvelden før, kjem godt med. Og lukten av nystekt pannekake gjer at magen til mor hopper i glede.






Og med lapskaus, byggryns grøt og pannekaker innenbords, så er humøret på topp også. Og det er leggetid! :-) Tenk om det hadde vært like lystbetont og enkelt å legge heime?






Har vært en lang og frisk ute dag på lillemann idag, og er sliten. Vært meir ute enn inne, og sovnet veldig fort. Så mor pakker sammen alt som skal i sekken, og gjer klar for å ta med ting heim att morgen etter. En innholdsrik dag for en liten er over, og venter berre og håper på et pip ifra sambo om at reven dukket opp.






Status ifra sambo, ingen rev i sikte, men et par lysende øyner fra hjorten. Ellers så er den reven som gikk her i vinter borte vekk. Mors farfar har fulgt med den reven, stor og fin, men har ikkje vært å sjå i det siste. Så jakten er berre å gi seg på.












Morgen og mor skrur av alarmen. Ute kvitrer fuglene, ugla er still, og lillemann vil ikkje våkne. Gjemmer seg i teppet, og ignorerer mor. Men snart kjem luresmilet, og han er våken. Ville aller helst berre ligge i soveposen, men opp måtte han, han skal jo i barnehagen.








Pakker soveposene, hiver ut sakene, og er klar for å dra heim. Fort gjordt!












En som er klar for en ny dag, og gleder seg til å fortelle dei på barnehagen at han har lagt i lavvo i natt. Alt er klart heime også, så dette her går fint.









Vart tid til å stoppe og kikke på hjorten også. Ca 9-10 stykker på gården, og 9 til på nabogården. Stoppet bilen, hadde ned vinduet, og hadde hjortesafari. Om ikkje vart rev denne helga, så har det vært ei koselig helg. Og mens mor sykler til jobb og barnehage med lillemann i sykkelvogna, så tenker mor for seg sjøl, dette her kan umulig bli en blåmandag, for dagen starter alt for godt og smiler for seg sjøl. Og kanskje neste revejakt, så kan mor også jakte. Ho er midt i jegerprøven, og håper på å klare den og bli jeger ho også :-) Kven veit?

Fredag og mor og lillemann er aleine. Så kva finne på? Om mormor og Lillegutt ville være med på tur til Fauske kambane? Etter vært der på besøk ei stund, så fekk mormor låne Lillegutt litt ekstra. Dermed så dro mor og lillemann heim, pakket sekk, og så bar det avgårde på tur alle 4 :-)
Fauske kambane ligger halvveis opp til Hjellane, og er en kort barnevennlig tur, en tur som lillemann sjøl plukka ut.






Når du kjem til et eldre kvitt hus i en av svngane på vei opp til Hjellane, så parkere du i svingen. Bak huset går stien opp til Kambane. Etter fått Lillegutt i bæremeisa si, så vandre lillemann og mormor avgårde. Lillegutt er ikkje heilt i slag, men koser seg kvar gong han er i bæremeisa.












Lillemann er full av energi idag, glad for å få med Lillegutt på tur, og skal vise at han er stor og går sjøl.












Ja ja, han skal kun gå på spissen av steinene, så blir litt krumspring og hopp. Men er jo framdrift uten å klage ;-)











Sjå kva som kjem opp! Kusymra er i anmarsj! Nok et vårtegn som gjer mor glad. Er så deilig med våren og sjå alt som begynner å spire.












Lillegutt har nok med å følge med på kva lillemann gjer han, og lager knapt en lyd. Kun hodet som virrer for å sjå etter lillemann :-)











Er så fint å sjå ut mot fjordene her, tross nytt uvær er på vei inn igjen. Sikkert enda ei sludd byge, for hadde ei haglbyge akkurat idet gikk ut av bilen. Ustabilt vær? Vær du sikker :-P






Lillemann stakk i vei, for mor minte han på kjuke-treet! Han skal alltid klatre i det treet, og plukke seg ei kjuke eller 2.








Kjuker er litt vakkert også da, lag på lag med flate hatter. Men minker med dei her på treet, ser det har blitt plukket av mange.














Må no vise Lillegutt kjukene også. Ikkje sikkert han veit kva det er, men det veit lillemann veldig godt.










Mens lillemann klatrer, kikker mor innover Sykkylvsfjorden. Sykkylven er ikkje verdens navle, men mor elsker fjellene og turmulighetene her. Utrulig vakker kommune <3







Sjekk klatremusen!! :-D :-D Han skulle klare ned sjøl, og har gjordt det noen ganger sjøl. Lander perfekt nede på beina, og smiler stort :-)









Kven har puttet bensin i dei beina idag tru? Først har han trillet tur med Lillegutt, så leika, og no er han som en rakett ute på tur. Var det noe i pannekakene til middag? Fungerer gjer det uansett.













Og midt i skogen for seg sjøl.... Mor har aldri sett folk der, men det er strøm dit, for utelyset lyser på kvelden. Må ha litt av ei utsikt når sola går ned på kvelden.










Han der kan veien sjøl han, og viser kor skal gå, og varsler om gjørme. Omtenksom, det er han.









Ikkje gå der! Og lillemann prøver å finne en annen vei, for det er tross alt farlig synke-gjørme!












Mor skjønner ikkje kavr lillemann skal idag, for han forsvinner forbi plassen og videre på stien. Nok ei haglebyge kjem, og turen vart dessverre litt våtere enn håpt på. Vært ustabilt vær heile dagen også, men hadde håpt at det hadde roet seg. Men men, er på tur, og alt er bedre enn å berre sitte inne. Har lovt lillemann bål også, så får no sjå kva får til i dette været.





Og det hagler på...... Lillegutt syns det er spennende å sjå ned på bakken, for det lever på en måte når det hagler.






Heilt ytterst på stien og ser ned på Lassegjerdet. Ser elva lillemann er så glad i, og rett bortenfor svingen på elva er plassen han og mor telter og tar utflukter. Lillemann er forvirret, og mor forsøker for 4. gang å forklare han at kanten som bruker å stoppe ved, har han passert. Da snur han tvert, for dit skal han.






Da er lillemann på rett plass, og haglbygen har gitt seg, heldigvis. Da er det berre for mor å få ut veden og få fyr på et bål.








Mens bålet forsøker i det våte været å kvikne til, så kikker mormor, lillemann og Lillegutt på utsikten og interessante ting.








Så får Lillegutt komme ned på bakken, litt ustø. Snart 2 år gammel, og er veldig glad i å gå. Ikkje så vant med ulendt terreng enda, men han prøver seg :-)






Godt påkledd, er tross alt veldig kaldt ute, og han sitter still i bæremeisa. Han er utrulig glad i å være ute! Og for en liten eventyrer så er det nok av å sjå på ute på tur. Ikkje minst, han her har lillemann til å lage liv å røre også :-D














Han står aldri still, skal alltid gå en plass, kikke på noe, undersøke noe, og mormor får fint henge med.












Lillemann måtte en tur på det som en gang var et fint ned fallent klatretre, no berre litt att av rota. Men fremdeles veldig kjekk å klatre i.









Han må passe på bålet, han er tross alt bål-gutten og venter berre på å få putte på noen kvister og strå. Liker seg veldig godt her, og det henger også sammen med han har mange gode turminner ifra plassen her.






Kjekt å sjå kor lillemann tuller med Lillegutt, passer på, og gjer ting for å få han til å le. Før var lillemann minst, men no kaller han seg litt storebror og passer på.







Oi da! Det skuret der ser meir forfallent ut etter vinteren. Tru kor mange år det har stått her, og kor lenge det kjem til å fortsatt stå?









Bålet har endelig tatt skikkelig fyr, og mor tar med Lillegutt så han får sjå. Han vart stående heilt stille å berre kikke spent på det, før han gikk nærmere og nærmere. Til slutt måtte mor berre sei ordet "Au au" så han skulle forstå at det var farlig. Er faktisk Lillegutt sin første bål tur dette, så er heilt nytt for han. Om dette er hans første, så er det heilt sikkert ikkje hans siste ;-)









Trur bål var utrulig spennende, for han vart stående ei god stund med mor, berre kikket på. Lillemann han hoppet berre rundt og koste seg.






Ute mot Storfjorden prøvde sola å trenge gjennom skyene og sluddbygene. Dårlig vær gir alltid fint lys, så noe positivt da med dårlig vær.








Da fekk lillemann endelig leike litt med bålet, og fann kvister og greiner og små sang der han koste seg :-) Lillegutt følger spent med på det heile.





Lillegutt er ganske så ustø på beina enda, blir 2 år om 1 måned. Lillemann tar han i handa, og passer på han <3 virkelig hjertevarmende å sjå kor glad Lillegutt er i lillemann, og kor flink lillemann er til å passe på han. Og no er smukken ute også, og da blir det endelig lyd ifra Lillegutt også.





Trur mor må prøve å få lånt Lillegutt litt, for han kjem med frydes hyl når lillemann kjem, når dei leiker seg, og guten er et stort smil :-D Og lillemann liker veldig godt å leike med han, og var så glad for at han fekk være med han på tur også.






Herlig liten venn dette her, og mor er glad for å være tante til et sånn skjønn gutt også <3









Mor ser på lillemann, over 2 år siden han var like liten som Lillemann. No springer han rundt, hopper over gamle bålplasser, og passer på dei som er mindre. Tiden går så utrulig fort!







Mormor hadde med en overraskelse til lillemann, kinderegg! Og dermed var det en lykkelig liten :-)










Fin utsikt, ikkje sant? Fauske kambane er så kjekk tur, spesielt siden det er en kort tur, lett å gå, og har så flott utsikt. Absolutt perfekt for små barn.




Men Lillegutt må leveres heim til sine foreldre, er seint på kvelden for en liten kar. Lillemann hadde ikkje lyst heim, og ville hels ha med seg Lillegutt også. Måtte forklare at han måtte heim til sine foreldre, ha sine rutiner, og snart legge seg. Han hadde snart vært med mormor heile dagen også, foreldrene måtte få sjå han litt før leggetid.  På att med hettene, været er lunefullt igjen.



Ut porten, og det er plankekjøring ned att til bilen. Lillemann så glad for å fått vært på tur, glad for å ha fått være ilag med Lillegutt og mormor, og vil helst ikkje dra heim. Alltid kjekt at lillemann har koset seg og er glad, så trur må få lånt Lillegutt litt når han er fortrulig med å være aleine med mor og lillemann. kanskje det blir en skikkelig utegutt av han også? ;-)

Etter jaktet på bunkere, så dukker det stadig opp nye mål. Et mål vart Kverve på Ellingsøya som skulle inneholde et kystbatteri, og er en del av 11 slike kystfort eller batteri som var på Sunnmøre. Dette er en lett gått tur for unger også, og kort. Planen var å finne bunkerene, går heilt ut til Gildreneset til det lille fyrtårnet der, lage bål og mat, fiske, for så komme seg over fjellet Kverveaksla, finne en skytestilling der, og så gå ned att til bilen. En rundtur på ca 8km om alt klaffer. Og klarer gjengen å finne en vei opp på fjellet ifra Gildreneset?



Når du kjem ut av tunnelen til Elleingsneset, så tok gjengen av til venstre ned mot Kiwibutikken, og tok av til høgre på en gruset plass. Parkerte rett ved Kverve renseanlegg, og gikk opp til anlegget og bak det. Der går en sti/vei forbi et par hytter, og så er du veien.






Ganske fort opp en sving dukker noen ruiner opp. Mor las en plass at det der er restene etter spisebrakka, men kan ikkje garantere det. Undersøkes skal den uansett ;-)







Inni var den skitten og ser ut som brannspor. Mor har funnet fram hodelykten for å kunne sjå skikkelig. Lillemann har fått streng beskjed om å ikkje røre noe, for veit aldri kva folk har etterlatt seg.






Dette her er en skikkelig skitten bossplass. Her ligger fleire boss nett med søppel, også bleier og flyter rundt. Blomstekrukker og tujatrær fra hekker på rot.










Stort er det uansett, og lillemann ville sjå alt sammen, han er tross alt på bunker jakt.









Han skuer utover som en eventyrer, diskuterer og leiter. Han syns at dette her er spennende, og mor lurer på kva han tenker som 4 åring når han ser ruiner, for klare han å tenke seg et hus der?








Mormor fann ei trapp opp til intet..... kva den førte til en gang, aner ikkje, men stairway to heaven er den ikkje.













Grusveien fortsetter opp svingen forbi ruinane, ikkje ta den som går ned mot sjøkanten. Veldig fin vei å gå faktisk, og skjønner at den er yndet som turvei.





Etter gått litt, så skimtet mor noe nede til venstre. Kva er det der, ruiner? Sambo meinte det var ruinene som akkurat hadde sett på, men mor var ikkje heilt enig, og forsvant inn i skogen. "Bunkere!!" ropte mor, og så kom resten etter. Da er det å undersøke Hærkystregimet 30/976, fra 1942 og ut krigen.






Du møter lange djupe ganger i bakken, og lurer på kor begynnelsen er. Tenk å grave ut dei dype gangene her i bakken og passe på dei ikkje raser så smale som dei er. Så skal du støype dei også.















Mormor står å ser på gangveien motsatt retning. Her er det berre å hoppe over, for er inngang ifra innsiden. Venter berre på lillemann så mor er sikker på han ikkje faller ned i.












Han var lyn rask med å komme seg inn i gangen, og med mor i hælene så begynte han sin surre tur. Vart stopp før gangen var stopp retning havet, for var litt vel vått. Så snu og mot bunkerene igjen.













"Passe deg mamma, her kan det være skummel." sier en veslevoksen lillemann, og sjekker først om alt er trygt, og da kan mor komme etter.











Fleire rom åpenbarer seg, og små trapper.













"Sjå skumle monster!" og så peker han og smiler. Noen har laget litt kunst her :-)












Kommer litt vekk ifra mormor og sambo, for mor har nok med å følge etter lillemann. Her spinner fantasien og føttene etter kvart som han oppdager ting, for her gikk det krigere før.










Og ut der kikket slemme krigere en gang, passet på båter og fly. No har skogen sperret for utsikten.







Han fann et hull, og ville veldig gjerne krype gjennom. Mor sjekket for spiker eller lignende, og lovte å ta imot han på andre siden.







Hei lillemann! Du kjem som en krypende åme :-D Kva hullet egentlig vart brukt til, det aner mor ikkje, men fungerer fint som krype hull for lillemann.







En gammel vask lå på et rom med et par rør. Virker som det er originalt faktisk! Passet til rørene. Lillemann meinte at dei manglet såpe her, så kva skulle dei med vasken da?













Noen rom berre kikket lillemann raskt på, før hastet videre. Dette her meinte han kun hadde plass til en kikker.











Noen av gangene ute er meir overgrodde enn andre, men alle måtte undersøkes, veit jo aldri kva som gjemmer seg i andre enden.










Bunkere er som labyrinter, og som voksen klare du å få en viss oversikt på kor du er, ikkje like lett for en av halve høgda og berre er 4 år. Da greitt å ha mor som kan geleide han litt. Men først sjekke trappa, den må jo føre til noe.






Aha! En utkikksplass! Han sjekker fort om der er noen hemmelige ganger, og så er det å finne mormor og sambo.








På en måte greitt å være her når det er tidlig vår, blad stenger ikkje for oversikten. Men kanskje meir magisk å finne ei dør bak masse blad kanskje?










Vegetasjonen tar over stillingsplassene, og om noen få tiår så er alt tatt over av trær, gras, mose og planter. Kva som har stått her, det lurer mor på. For her var 7,5cm kanonstillinger en gang, og 88mm kanoner, bombekastere, maskingeværstillinger, og i 1944 vart 7,5cm kanonene byttet ut med 2 stykker 4,5cm panservernkanoner.




Og der var det enda meir! Lillemann kikker under seg, det var der han og mor kikket ut jo.









Følger en løpegang for å sjå kor den ender. Om mor har sekken på ryggen og skal snu seg rundt, så er det ikkje store plassen.














"Sjå mamma, den er passelig meg!" og så setter han seg inn og er fornøgd. Akkurat passelig for en 4 åring visst det regner eller er annet dårlig vær.










Om historien bak bunkrene her ikkje er så morsom, så er restene av dei en kjekk leikeplass for en liten. Naturen tar sakte men sikkert over, og snart er plassen kun i historiebøkene.







Dette her var det dei såg, dei som stod her en gang. Da garantert uten trær som hindret sikten, men dei hadde god oversikt over fjorden inn her til Ålesund.








Lillemann syns trærne her er fine å klatre i, og leiker "litt ape". En ting er sikkert, denne guten her har en veldig kjekk dag :-D












Og med dagnes vegetasjon så er anlegget godt skjult. Det er på en måte løpegangene som avslører det mest. Sommerstid så skal du vite om det for å finne det.







Rett ved står smadrede ruiner av et bygg, virker ikkje som bunker. Bekk som har tatt over på nedsiden, gras og trær har fått det til smuldre sammen. Mormor tok en runde rundt det.








En praktisk trapp og vips var mormor oppe ifra ruinene.















Men etter litt så var det å avslutte her, og fortsette videre. Sjå om finner meir i skogen her, om mulig å sjå det berre. Mor tar tak i lillemann og får han over bekken og tilbake til veien.











Det er noe annet som har fanget mors interesse, ei hule oppi fjellet! Den der er da mulig å komme seg opp til. Sambo litt skeptisk til å ta med lillemann dit, og idag så blir det for slitsomt å ta både hulen, neset og over fjellet. Hulen får stå til en annen gang.











Etter en svipptur ned til sjøkanten for å sjekke noe, så var det opp att, og fekk haik med sambo i 5 minutter.













Ikkje så langt unna bunkeren, så fann man noen leire ruiner. Det er nå man savner sånn som på Bjørnøya, skilt om kva det en gang var dette her.








Rett nedenfor, en kort og smal løpegang. Den er så overgrodd at mor ikkje engang prøver seg på å gå i den.






Du har grei oversikt her ifra, du ser øyer og trafikken som skal inn til Ålesund. Lillemann ville lage bål her han, og fann stadig egnede plasser. Mor måtte heile tiden forklare at det er for nært brennbare ting i naturen, og at skulle brenne bål ved det lille hemmelige fyrtårnet.





Mor og lillemann går bakerst, mens mormor og sambo går og prater. Men trur nok mor og lillemann sine samtaler er meir spennende, for dei handler masse om hemmelige fyrtårn, krigere, ting uti skogen osv.







Etter litt så ser mor det lille fyrtårnet som han og mor såg på finn.no kart! Mor viser lillemann det, og han er i fyr og flammer! Der er fyret hans!! :-D














Veit ikkje kva som skjedde med litt treige føtter? Noe ukjent brennstoff har ankommet lillemann sine føtter, og han springer avgårde! Er han glad i fyrtårn eller? :-P










Da er det komt til den våtere delen av turen. Var advart på forhånd at var vått over myra og anbefalte på det sterkeste fjellsko eller støvler.













Men med lillemann som viser vei mellom gjørme, så går dette her greitt :-D







Han hopper over våte plasser, klatrer raskt over berga, og fyrtårnet på Gildrenes er i sikte! Ikkje noe nytt fyrtårn dette, står faktisk Kampens Mek verksted, Kristiania på det. Er no lenge siden Oslo hadde navnet Kristiania også.








Mor prøver å holde tritt, og formaner om å holde seg innenfor kjettingen. Han er jo så ivrig at mor faktisk blir en smule bekymra.















Men litt trist lillemann konstaterer at fyrtårnet er låst :-( Det henger en hengelås på, og han forsøker å få den opp, og spør mor om ho kan låse den opp. Lurer på kva det er med lillemann og fyrtårn tru? Dessverre ikkje så mange åpne fyrtårn i området heller så mor får tatt han med på besøk. Om noen som er fyrtårn-vokter kan være så snill å la oss bli med en dag for kontrol så lillemann får bli med inn en dag, et eller annet fyrtårn på Sunnmøre? Hadde blitt en lykkelig liten :-)









Men trøsten var at no skulle alle ned på stranda her, fyre opp bål, og lage noe mat. Han sprang ut på berga, kikka seg rundt, og fann seg ei stor plast kasse. Den dro han med over alt som båt, balansering ting osv. Trur han kan finne noe samme kor og leike seg med. Han har kassevis med leiker heime som han knapt leiker seg med, men så fort han er ute på tur, da lager han seg leike av nesten ingenting.







Sambo stikker ut på berget for å fiske. Sur vind dessverre, var ikkje dette været det var meldt, skulle være knall blå himmel og sol. Og hadde du sett mor fjellene andre veien, så hadde du sett tunge lave skyer.







Mor har laget bål bak en berg kant, og mormor setter seg oppå for litt lunsj. Denne dama der er en fryd å ha med på tur! Er nok der ifra mor har arvet gleden over å være ute :-)





Den kassa vart dratt ut på berget også når han skulle fiske sjøl og, kan jo ikkje legge den ifra seg en plass nei. Lillemann fekk fiskestanga si han også, men var ingen fiskelykke på dei to utpå der.






Mors kjøkken: planker og rekved! Stranda her flyter over av planker, plast og annet rask, så hadde samlet alt rekveden her hadde du hatt et stort sankthans bål! Men no fungerer plankene fint til lunsjbål og levegg. Lunsjen består av en pakke frossen lapskausblanding og en pakke med grillpølser, og den lille 2 delte salt og pepperbøssa.












Egentlig så trivs mor masse bedre med å være kokk på bål, enn kokk heime ved komfyren. Litt rart egentlig, men har vel sin grunn at mor er glad i bål?












Fint ute på kysten som dette her, litt sur vind berre, så måtte finne skjul. Kjenner godt at det er tidelig vår enda, og dekke til lillemann med hette.







Mat stund på berget og kikking på ørner. Et par ørner svever elegant over fjellet, og lillemann følger med på kor dei drar.








Mens mor spiser, lager mormor klart sine kyllingklubber.










Er så pass kjølig ute at en kakao gjer utrulig godt! Og leiter fram hansker og votter i samme slengen, for var faktisk 0 grader idag tidlig.











Mor fekk på vaffeljernet også, og første vaffel gikk selvfølgelig til lillemann :-D En som er fornøgd ;-)














Lurer på kor mange vafler mor har laget på bål berre siste året? Er absolutt ikkje få!







Lillemann og sambo i et herlig forsøk på vippe av en planke! :-D Trur dei skulle hatt en litt større stein :-P Men skal ha for forsøket da.






Og så var det den planen om å gå over Kverveaksla ifra denne siden her.... mor kikker oppå fjellet, har sett på det siden kom til mys stien, kor svarte gå opp? På finn.no kart så er der markert sti opp eine ryggen, litt rundt fjellet til venstre her. Men stien var delvis synlig litt opp ryggen, og slutter før toppen. Finner mor den tru? Mor føler et viss ansvar når det er ho som planlegg en tur, og legger opp til kor gå. Men satser på gjengen blir enig om noe underveis, og ikkje må snu tilbake oppi der.





Mor ser heller ut mot havet og øyane der ute, og kjenner lett att Godøya. På vei ut hit så skimtes til og med fyrtårnet der ute.





Stranda her er ikkje spesielt fin med tanke på ryddighet, innmari full i drivved, planker, plast, tau osv osv. Men kan tenke meg at hadde den vært rydda og en fin sommerdag, så hadde det vært en super strand. No ser du ikkje det verste rotet heller...






En 4 åring tenke ikkje så masse på rotet, han ser mulighetene til å leike med det ;-) Lillemann syns alt rotet er kjekt å lage båt av, bruer, vippe, osv. Med votter på så er han i full leik og har det kjempe kjekt.






Så begir gjengen seg videre, og myra er litt kupert for små føtter, men han kaver seg fram i jakten på stien som går rundt fjellet her. Stien går faktisk heilt til ei hytte ved sjøen og havn lengre inne. Men gjengen skal av den stien for å begi seg oppover på en egnet plass.













Det skal lillemann ha, han nekter hjelp til klatringa på vanskelige plasser, og tar tak i lyng og gras og skal opp sjøl. Er absolutt ikkje glad i å gå grusveier, finnes ikkje, men gi han klatring og utfordringer og sti, da liker han seg.









Du ser no hytta/landstedet litt der borte. Ligg faktisk båt i havna der, for du kjem deg ikkje dit med bil, for er ingen vei. Ei heller sti over fjellet.








Tja, det er litt åpent opp her? Prøve opp her tru? Tja, og dermed var det avgjordt. Litt bratt kanskje, men er verdt et forsøk.













Lillemann prøver seg inni skogen, er litt ulendt med steiner dekt med mose og gras, men er ikkje heilt lett terreng.











Ute av skogen og prøver å finne en plass opp ei kneik. Ikkje funnet noe sti enda, men den skulle dukke opp litt lengre opp, ifølge kartet så :-P




Litt vanskelig for lillemann å gå her, og sambo tar han på skuldrene, for han blir jo sliten også i kupert terreng. Dessuten så er det så pass bratt her opp ei hjorterås at man berre sklir på mosen. Bra han har en sterk som bærer han et lite stykke. Mor står faktisk å ser ned på dei, dei er på vei rett opp her... mor begynner å få litt dårlig følelse for kva ho har dratt gjengen ut på, men samtidig så syns ho det er litt gøy også med litt utfordring.




Fin utsikt, ikkje sant? Står no på Purkeskylet som det heiter opp her, toppen ligger på ca 100moh. Du ser ned på hytta og plassen der som heiter Sandvikane. Et fjell som dukker opp baki der, det er faktisk det fjellet hulen Hamsundhelleren ligger!





Lang lang rekke, opp fjellet uten skikkelig sti, ut på eventyr!






Men du store for flott hav utsikt da! Den er jo nydelig! Spesielt siden været valgte å lette opp enn å skye til og blåse sånn som det gjor for litt siden. Blir en flott dag dette likevel :-) Toppen til høgre med snø på er Gamlemsveten 585moh, så ser mor så vidt Bjørnøya rett nedenfor, øya med alle bunkerene. Øyane utenfor her er blant annet Kalvøya og Hamnøya. Langt der ute har du Nordøyane: Lepsøya og Harmasøya som du kan sjå.





Liten gutt på fars skuldre, skuer utover havet og øyane, kikker etter båter. Han har ikkje vært så lenge på skuldrene, men også gått sjøl inni mellom. Han overrasker stort idag, han har vært veldig flink og ivrig til å gå sjøl.







Så er det et parti det ikkje vart tatt noe bilde, mor hadde meir enn nok med å finne ut kor i alle dager er det mulig å komme opp??! Såg veldig svart ut ei stund, til mor sprang i forveien og speidet, og klatret seg i vei opp mellom store steiner og berg. Som her, dytter og drar lillemann opp plasser. Han syns det er gøy han, litt høgt ned sa han, men sa det uten faktisk å virke redd, var nok meir for å fortelle at her var det litt høgt. Hadde han vært redd, så hadde han ikkje villet gått opp heller. Fulgte faktisk hjortetrakket, og den hadde gjort krumspring den også.









Men er en veldig fornøgd gut som har fått klatret og nesten er på toppen! Guten er flink!







Og der er topp stien :-) Da er det plankekjøring resten. Mor puster lettet ut, for ho har følt veldig på at ho har dratt med seg heile gjengen utpå et sånt eventyr. Ikkje så lett å sjå på kart korleis terrenget virkelig er, tross du kan lese masse utav det.





På andre siden av fjellet ser no mor til Flatholmen og Gangstøvika, baksiden av Ålesund sentrum på en måte. Og bebyggelsen rett nedenfor her, heil til høgre står bilen.




Komt på toppunktet til Kverveaksla 143moh. Heilt til venstre har du Aksla i Ålesund by, øya til høgre for toppunkt markeringa er Godøya, så litt meir til høgre for den igjen er Valderøya, bak den ligg Vigra.




Målet var jo å finne skytterstillinga oppå her, men beskrevet at du måtte framover til Fjellsenden, som er ytterst på Kverveaksla. Lite stykke å gå, men fann ruinene til slutt.







Mor og lillemann hadde gått ifra både sambo og mormor, for han var i et så godt driv og så full i prat, at vips så var begge to framme. Her lages det felle for mus eller lemen med kvister ved et hull inne i skytestillinga. Ingen problemer med fantasien på denne karen :-D og praten går som en foss.










Mor måtte hjelpe til med å finne kvister til fellen, han var byggmester. Mor tør ikkje la han sitte att her aleine å kikke seg rundt heller, for rett bak steinene er det rett ned bakom. Da dett du rett ned på stien/veien der bunkrene er.





Mens sambo som ikkje liker høyder ser etter gut, stikker mor og mormor dei 5 meter fra til utkikken. En aldeles nydelig dag å være på tur <3




En lykkelig mormor på tur :-)










Tilbake til lillemann og mor får siste oppdatering av fella, og han viser mor korleis den fungerer. Kanskje han kan bli flink med dyre feller når han blir stor? Berre mor klarer jegerprøva no, så skal feller testes ;-)














Flink gutt fortjener noe ekstra også, noe han syns er absolutt heilt greitt :-)











Ikkje heilt enig i å forlate plassen han her, kunne tenkt seg å leiket lengre, for det var jo så gøy! Men er fort i gang med å prate, finne ting i naturen, late som han laget glitter på steiner, tegnet osv med en pinne og blad knopper. Fantasi har han, uten tvil.









Vips så er man tilbake til toppunktet igjen. Mor såg en fugl som forsvant inn blant furene her, og det var sniking for å finne den. Men verken mor eller lillemann fann den, den var nok for lur og lurte seg unna.



Stien her går langs heile ryggen et godt stykke, og så deler den seg både her og der ned til bebyggelsen. Mor var for opptatt med lillemann at ho glemte at der er en sti lengre nede på ryggen også, som er kortere og ender også i bebyggelsen, så ho ledet rett og slett gjengen på den litt lengre veien. Sukk, mor skulle hatt fleire ører å høre med og bedre konsentrasjon. Til mor sitt forsvar, stien her har masse finere utsikt, for du går ned midt på ryggen og har fin utsikt.




Vakre Sunnmøre i mitt hjerte! <3 Kor heldig mor føler seg som er ute på en sånn fin dag, ilag med folk ho er glad i, midt her i det vakre landskapet. kan man være meir heldig på en sånn lørdag? Tja, berre om noen hadde komt med et kakestykke til mor, det hadde toppet til maks glede :-P






Stien er litt gjørmete, så glad lillemann har støvler. Bukse blir å vrenge av i bilen. men stien er tydelig, umerket så dann, men trenger det ikkje. Skulle kun ønske merking ved stikryss kor du skal gå om du ikkje er lokalkjent.












Pass opp! En hjort er på krigsstien! Er jaggu ikkje trygt å være turgåer når sånt gevir kjem og stanger deg...










Så kjem du til et stiskille. Stein fortsetter vider til Storhaugen 120moh, du kan faktisk følge stien tvers over heile ryggen og komme ned i enden. Men gjengen skal ned til bebyggelsen igjen, og tar av nedover til høgre.







Så under stien myra, før en sti i enden av myra går ned att til bebyggelsen. Ser no tilbake til ruta gått ifra toppen der, har fulgt heile ryggen ned og hit.







Muren i enden av myra, og stien går ned før muren. Mor måtte berre sjå om der var noe annet også. Stien som er kortere og skulle ha fulgt, kjem ned her over muren.












Så ender du i en fin barskog, og dermed er turen nesten over.






Sivilisasjon! Du kjem ned på Øvre Hoffland som det heiter her, og da er det berre å følge gatene ned att til Kiwibutikken og bilen. men du for en tur! At lillemann vart sliten i føttene siste meter av turen på asfalt, sier mor ingenting på, og opp på mors skuldre. han har vært på tur siden kl12, og no er den 18. Mange timer det for en liten kar på tur, og gått omtrent alt sjøl. Berre korte avbrekk på skuldrer. Mor har litt dårlig samvittighet for at ho dro med gjengen på umerket sti og bratt opp, at ho ikkje tok rett sti på toppen og ned, men mor er ikkje kjent her ute. Alt i alt så var det en nydelig tur med masse opplevelser, en kjempe glad gutt som har oppdaget og undersøkt bunkere, sett fyrtårn, fisket, bål, mat og strand. Gått masse tur og fått fin utsikt. han imponerte stort! Er faktisk nesten 8km lang tur dette, pluss traskingen i bunkere. At han har fortent lørdagsgodteri på Kiwi no? Så absolutt! :-D (det har faktisk resten av gjengen også fortjent som har blitt med på mors påfunn av tur)




Et sånn ca kart over gått tur denne gangen :-)