Lillemann og mor i fjellheimen

Lillemann og mor er så heldige å ha gode venner som også er glad i å gå på tur. men i det siste har
MissMa slitt med en vond tå, og dermed ikkje fått gått særlig med tur i det siste. Men den begynner å bli bedre, og mor vrir hodet sitt på kor kan dei gå, en kort tur uten humper og dumper. Fagrefjellet! Der har dei nylig laget en kort men veldig fin grus sti opp. Den veien er jo flat, og ikkje noe ho kan sparke borti. Så mor sendte et pip, og dermed vart det tur i godt selskap for både mor og lillemann :-)

Du kjøre opp mot Andestadvatnet, og tar av til høgre ved gamle Aurdal skule. Følger så skiltene til Statnett. Så kjem du til slutt opp til denne parkeringsplassen opp på baksiden av Fagrefejllet, og du er nesten ved trafostasjonen.

Ca kjørerute opp til parkeringsplassen. berre følg skiltene der står Statnett.

Denne veien her er laget for at folk skal lettere komme seg opp til kanten og en benk til fots, rullestol eller barnevogn, og også dei som er litt dårligere til beins skal kunne komme seg litt opp for utsikt også. Så vær så snill å respekter motorkjøretøy forbudet, slik at tilbudet ikkje blir ødelagt for dei andre :-)

Berre ifra parkeringsplassen ser du inn til Sunndalen og dei to fjellene Aurdalsnibba 1026moh ser du til venstre, og Revsdalshornet 949moh bak i der midt i bildet.

2 bestevenner som er glade for å sjå kvarandre :-D Så full fres ifra første meter. Gjenstår å sjå kor lenge det der varer :-P

Dei har gravd en del her for å lage veien, og noen trær ligg att. Kjekt å leike seg med og teste krefter med å rulle på det ilag.

Veien snor seg oppover bakken i landskapet, akkurat passelig for 3 i bredden å gå. Så håpe at regnet lar veien få sette seg skikkelig og holde seg sånn :-)

2 gode venninner ute på tur igjen, endelig! :-D

Begynner å bli noen turer ilag denne gjengen her. Godt å ha sånne man kan slappe av ilag med, godt selskap, og være ute på tur.

Går fort at fjellrekkene på andre siden begynner å dukke opp. Ser både Straumshornet 976moh, Trollkykjetindane 1233moh også.

Nesten så mor får høstfølelse når røsslyngen blomstrer og er fin og lilla. Tenk allerede august....

Der borte er sjølve toppen, men stien her stopper oppå kanten berre, men har en benk. Så skal du bort på varden så må du følge vanlig sti bort.

Kjekke Kompis i supert tur humør denne dagen :-) Meste går som en leik denne dagen her.

Framme på kanten av fjellet og får utsikta. Små regnskyer passere her og der, no som et slør på Skopphornet 1226moh, mens sola skinner ute ved havet. Snakk om å få alt vær på en gang som en blanda salat.

Gutene roper, dei har funnet lilla fuglebæsj! Den har spist masse blåbær den :-P Kompis priker forsiktig med en pinne, tør ikkje peke på, kan hende får bæsj på fingeren.

Lillemann springer over den lilla lyngen, ser varden der borte, og er en glad gutt på tur. Dei vardene er viktige, for dei blir et mål, og et mål som betyr dei er framme og faktisk har vært flinke og komt seg dit. Så veit dei at pausen og leiken blir på en måte belønningen for nådd målet. Og han veit at mor har noe ekstra i sekken denne kvelden ;-)

Fagre Fagrefjellet <3 så liten tur, men så stor utsikt! Så enkel tur at snart alle klarer den no med nye veien opp. Og unner alle å nå en topp med utsikt som dette.

Guttene har etter kvart blitt veldig klar over kva navnet deres betyr å ha i bøkene, det viser at dei har vært der, på en måte check punkt. Så finne boka og skrive seg inn, punkt 1.

Punkt 2, sjokoladekake! :-D Mor og lillemann bakte sjokoladekake da stod opp, og lovte ta med på turen. Noe kos må man unne seg i dei regntruende dagene som har vært.

Fagrefjellet er en tur lillemann har gått noen ganger no, men likevel så er det like kjekt å komme fram og leike her :-)

Dei spring fram og tilbake, leiker gjemme og leite, og en kakebit inni mellom. Treng ikkje noen leiker når er ute i den største leikeplassen som fins, naturen :-)

En regnskur leiker seg over Andestadvatnet, men det er noe lillemann absolutt vil vise mor. Til slutt måtte mor berre legge ifra seg kakestykket sitt og sjekke ut. Han skulle vise mor noe søppel som noen hadde kastet ifra seg, rotegriser. Så mor måtte plukke det opp :-P

Kakekos på liten fjelltur er lov.

Regnet er litt vel truende, og det yrer ute med jamne mellomrom. Juli har ikkje vært av det bedre dessverre, men prøver så godt som det er mulig å komme seg ut når mulighetene byr seg, som dette her.

En stor fin sopp dukket opp på stien, og korleis sjå under soppen? Jo, snu kamera på mobilen, og legge den under. Vips! :-D

Ryggen oppå her er lang, og går du til motsatt ende, så får du sett bedre fjelltoppene mot Sykkylvsfjorden. Bort å kikke!

2 bestevenner som skuer utover alle fjellene. Stor verden som venter på dei 2 her, alt dei har att å oppdage og utforske. Kanskje dei blir av dei som setter pris på fjell og natur når dei blir voksne også? Håper det, i alle fall har mødrene her forsøkt å gi dei et grunnlag for naturen og opplevelser.

No i en alder av 4 år, så er dei små eventyrere, og koser seg på tur. Og beste er å dele det med en god venn.

Ned går alltid masse fortere enn opp, og denne gangen intet unntak. Litt yr fekk no gjengen, ikkje overraskende, men det har man no blitt vant med. Men bedre å ta det som det kjem, enn å sitte inne og vente på det beste tidspunktet. Og med gode venner på tur, så er alt så masse lettere :-)

Ny stien opp er kort og grei, super som en kort tur berre for å komme seg ut, eller opp for lunsj, eller berre sjå på solnedgangen. God tur!

Mor og lillemann har vært på telttur og turer på Hareidlandet, og mor falt virkelig for landskapet her ute ved havet. Der er jo så fint! Og så masse turmuligheter der er! Og ikkje minst, det er kjekt å oppleve landskap som er litt annerledes enn det som er rundt seg sjøl. Vart kjent med en MrS der ute som også er glad i tur, dyktig hobby fotograf, og han har klart å få mors hode så fullt av turmål der ute, at halve kunne vært nok snart :-P Og han har invitert mor ut att for en spesiell tur, med spesielt mål, nemlig et bilde han ville ta. Målet er Skolma 635moh som er det høgeste fjellet på Hareid, og det fjerde høgeste på heile Hareidlandet. Men så var det det der regnet....

Du kjøre til Flø, heilt til endes, og kjem til parkeringsplassen der. Her ifra er det 2km å gå før du begynner på siden opp. No har mor og MrS venta minst 1 time på at regnet skulle gi seg, men tar sats med litt yr fremdeles. Værmeldinga lovte det skulle lette opp.

Dette treet her skulle fått eget navn og status med severdighetsmerke på, for er nok det mest fotograferte treet på heile Flø! :-D Og jo, skjønner det også.

Nja, det været ser ikkje så veldig lovende ut egentlig, men lovt er lovt av dei der meterologane, så får berre håpe. Godøya ligg i alle fall i regn.

Mor ser opp Leiseelva, ser at der går kyr å koser seg oppi siden. Går litt kyr både her og der langs stien her.

Så på grunn av kyrne her, vær så snill å lukk grindene etter deg :-)

MrS med sekken full i foto utstyr, mor med sin og 2 stativ oppi, og ser mot målet, fremdeles i regntunge skyer. kan det lette tru?

Etter ca 2km på flata, så begynner du på grei stigning opp til kanten. Stien er ikkje merket, men trengs ikkje.

Heilt grei sti, ikkje merka men du finner lett fram.

Kjem litt opp siden og ser tilbake. Ikkje så bratt at det gjer noe, ikkje for ei som er vant med fjellene i Sykkylven :-)

Tempoet er jamt og trutt, litt vekt i sekken så ingen vits i å sprenge seg i starten heller. Og skyene der oppe? Uff.... slettes ikkje lovende :-(

Du krysse 2 elver også, litt balansering på stein, og fint å fylle på vannflaskene her.

Stiskille :-) Regne ikkje akkurat her, så spennende å sjå når kjem lengre opp siden.

Ser du heilt til venstre der? Ser akkurat litt av Ytrefløvatnet der, ser akkurat starten. Mor kjenner ho er litt, rettere sagt veldig nysgjerrig på det vatnet, er en av MrS sine favoritt vatn her, og var et vatn han anbefalte mor og lillemann å telte ved, bortsett fra tok Brørevatnet pga regnet. Da må det jo berre være fint der!

Litt dumt akkurat no er at det er myrlandskap dette her, og vått å gå her no. Blir litt tripping og hopping for å unngå å bli heilt gjennomvåt på føttene.

Skal innrømme at det vart veldig masse vær prat denne turen her, for alt avheng av været om fekk tatt det bildet han var ute etter, og uten utsikt og med yr, så blir det bomtur. men den lyse stripen der ute i havet, den er vel lovende?

Men..... det gikk ikkje som håpt. Kom neste opp kanten på vei til Skolma, men der var det så tett yr at det berre var å snu. MrS forslo å dra ned til Ytrefløvatnet, og bort til den lille røde hytta og sette seg ved hytteveggen og sjå om været bedra seg. Og dermed så var det ned att, og ta den andre stien ved skiltet.

Bort til hytta, og av med sekkene. Tok ikkje lange stunden før mor berre måtte gå nærmere for å sjå på vatnet og området. Skjønner godt at MrS liker seg veldig godt her når mor ser seg rundt. Det er utrulig fint vatn dette her, og med sånn elv som prikken over i`en også. Og han forklarer at den elva kjem ifra Svartevatnet 383moh. Videre er Rypedalsvatnet, og at den toppen som stikker opp der, er den toppen mor såg da ho og lillemann låg i telt ved Brørevatnet. han forklarer turer, vatn, fjellene så godt at mor allerede er på tur langt oppi fjellheimen :-P

MrS har fått skiftet til tørre klær, og kjem etter. Den lille røde hytta ligger heilt aleine her, og han har aldri sett kven som eig den heller. Berre hørt at det er noen ifra Volda, muligens. Og så vart dei granene diskutert, for ikkje naturlig plassering, og ikkje andre graner her. Plantet muligens? Mange spørsmål om en liten hytte :-)

Hoppet og spratt mot elva, vått og myrete. Traff et par plasser der folk har lagt i telt, og snudde før kom til elva. Ser tilbake og ser mot den øya som er til venstre i bildet. Oppå der kunne mor ha tenkt seg å telta en gang! Da får du vatn på begge sider, og så ser du faktisk akkurat så vist havet over vannkanten på det lille "for"vatnet.

Mor har lyst ut til den øya også, men først litt mat ved hytteveggen, så Hopp! tilbake :-) Mor var klar til å ta bilde i tilfelle han skulle bomme litt :-P Men han kom seg over uten noe plask.

Av og til når du ser et insekt stå pent oppstilt, og du veit at det stikker, da slit mor litt med om skal ta bilde av det og sjå kor nært ho klare å ta bilde med kun et mobilkamera, eller om ho skal klappe det ekstra hardt på ryggen. Den der bit, men valget vart i dens favør, denne gangen :-P

Med en god tanke til ho som strikka mor sitteunderlaget, og ei skive med strandaskinke, så er det ikkje så ille å sitte her og ikkje fekk Skolma som var målet.

En som må strekke seg litt, ikkje vant med å bære sekk :-D Bra trim å bære på kamerutstyr også. For mor er sekk meir standard i fjellet, sjelden uten.

Det er noe spesielt med denne plantesorten her med 3 blad og vatn. Den lager sånn fin skygge i vatnet, minner mor om vatnet på Vassetra heime, der er det masse sånne i enden av vatnet.

Tripp tripp tripp over steiner for å komme seg over til øya. Om mor skal ligge her ei natt, får ho lillemann over da tru? Kikker på steinene for å ha en plan. Jo, det ser ut til at han skal klare dette her. Og i det samme kjem yret tilbake. Tross såg noen blå hull for 15 min siden, så forsvant det fort.

Det som er litt sjarmerende med dette vatnet her, er øya som står på no, små viker, og sånne små halvøyer som den til venstre her. Er ikkje berre et vatn, men full av små plasser som er små perler du kan utforske, fiske ifra, og telte på. Vatnet forandrer seg for kvar plass du finner.

På andre siden av øya har du dette lille vatnet ut mot havet. Du kan faktisk sjå ei stripe av havet der ute. Mor må høgre opp for å sjå!

Plutselig letta været opp og vatnet vart klart, 100 fotomotiv dukket opp, og en gul blomst ut på ei lita øy var så vanskelig å sjå kva var. Det vart rett og slett for masse for en fotograf som dro rett tilbake til hytta for å hente kameraet :-D :-D Mor står att og ser han romstere i hyttevekken etter fotoutstyret sitt.

På heile øya var det kun et tre som var klatrebart, og dermed forsvant mor opp for å kunne sjå over til havet. MrS fann mor oppi løvet der, han lurer nok på kva mor gjer der.

Mor opp i treet, bretter til sides løvverket, og ser utover. Ser så vidt havet! :-) Tenk å sitte her en kveld med solnedgang og fargene reflekteres i vannspeilet <3 Trur det berre må oppleves!

Da er MrS tilbake, og får tatt bildet av den lille øya si som han ville. Konsentrert fotograf i arbeid! Vil du sjå resultatet? Vent litt....

...... sånn vart det! Utrulig kor søt den lille øya er! Noe et mobilkamera aldri klarer å fange.

Åååå... så fint det vart når det klarna opp! :-D

Mor vekk i konsentrasjon om vatnet, fjellene og turmulighetene. Hodet svirrer i fjelltopper, vatn og kan gå over her og der i samme slengen. Ikkje berre mors tanker som svirrer, også knotten svirrer noe innmari! Du ser den faktisk til høgre for mor :-P

Ser du havet der ute no? Tenk å stå oppi fjellet med vannspeilet foran deg, havet der ute, og solnedgangen med sine farger, og teltet bak deg. Det hadde vært noe det!

Og med knotten så kjem all fisken hoppende også. Det spretter over alt et øyeblikk! Fiskestang, kvifor ligg du i bilen for???

Mor kan ikkje stå still særlig lenge, knotten er innpåsliten. Og ser så en øyenstikker som sitt akkurat oppå en stein! Mor veit at mobilkameraet ikkje klarer å fange den, så ho roper på MrS for han har kamera som kan fange. Han skifter linse i full fart, men vart for sein.

Men han klarte å fange den inn når landet på et lite tre rett ved. tenk at mor var redd dei fine skapningane der pga navnet, øyenstikker :-D Dei er no så utrulig flotte å kikke på. Og mange er jo veldig fargerike også.

Sjekk kor stille det vart..... blikkstille vatn, og den lille øya speiler seg ilag med elva. Mor liker plassen her bedre og bedre. Tenk hatt båt og rodd ut til ei anna øy som ligg der ute også, fiska og bada her. lagt her ei natt, gått til Svartevatnet, videre til Rypedalsvatnet, gått videre over til.... og der er mor i gang igjen, ut på tur.

Ikkje berre mor som tenke, en fotograf også :-P Kva lurer han på no tru?

Aha! En stein uti vatnet! Vart mange motiv denne dagen på tur likevel, tross målet og det fotoet som skulle bli tatt ikkje vart noe av.

Men så var det noe som lokket i sekken til mor, sjokoladekaka! Tilbake til hytteveggen, og 2 kakestykker på kvar. Mor hadde lovt MrS sjokoladekake på toppen av Skolma, men ikkje verst å ta den her heller.
Mens satt der, så kom det en kar vandrende. Viste seg å være hytteeieren! MrS som har lurt på kven som eier den osv. Kom en hyggelig litt eldre kar som skulle vedlikeholde litt. Var ifra Volda ja som trudde, og hytta vart bygd i 1946 av hans far. Også hans far som har plantet dei granene. Vart mange spørsmål som vart besvart, fekk servert fleire historier om hytta også. En riktig hyggelig kar dette, og ei hyggelig stund.

Klokka er mange, og toppen av Skolma er fremdeles ikkje skyfri, like godt ikkje dro videre. Men toppen er der til en annen gang.

Skydekket er lovende for morgendagen da, men da er mor heime. Mor tar å ringe mormor, det er der lillemann er. Værmeldingene lover en bra dag neste dag, så kanskje hadde fått tatt Skolma når først er her, og gjordt det MrS fekk mor ut for. Mormor sier han kan være der ei natt, og han har så inderlig godt av å være uten mor litt. Dermed så blir det ny tur i morgen! Juhuu!! Og mor veit allerede kor legge seg i telt for natten, nydelige Roppehornet :-D :-D Der har mor hatt lyst til å telte siden kom opp og såg utsikten. No skal ho :-D

Og i det sola presser seg gjennom skydekket og lager vakkert englelys, så tenker mor for seg sjøl at det er sånn utsikt ho skulle ønske ho hadde ifra stuevinduet sitt <3 heldige kuer! Men for denne kvelden og natten, så skal dette være mors utsikt. Må berre stikke innom en butikk og kjøpe kveldsmat, så ned på Roppesanden for litt båltid aleine på stranda, og så opp på Roppehornet og legge seg. Og i morgen, ny dag med sekken på ryggen og prøve seg på Skolma ilag med MrS, det bildet må vel la seg bli tatt til slutt??

Stien opp til Ytrefløvatnet, en veldig fin og enkel tur, nydelig vatn og fint å telte og fiske.

Har akkurat vært på en bomtur til Skolma på Hareidlandet med MrS, været som stoppet. Dermed vart ikkje meninga med turen utført. Fekk no sett flotte Ytrefløvatnet da, så ingen tap egentlig. Men været var meldt lovende dagen etter, og mormor ville ta lillemann ei natt. Dermed kunne mor og MrS prøve seg igjen dagen etter. Og kjempe bonus for mor, ho får sovet i telt på en topp som virkelig har tatt mor med storm, Roppehornet! :-D Men først, mor trenger mat. Så ned på flotte Roppesanden for bål og kveldsmat, så opp på Roppehornet for å teste nye teltet. Og våkne dagen etter til Hurtigruta. Lykke <3

Der er noen ungdommer på Roppesanden allerede, koser seg med engangsgrill og prater. Men ingen problem, mor stikker lengre bort til venstre, der er det ensomt og fint å være. Og så får mor dette fine kveldslyset her som bonus. Ikkje verst til å være kl22 på kvelden :-)

Og oppe på Roppehornet rett bak sanden, så svever det noen i den fine vinden i paraglider ser det ut til. Dit opp skal mor etterpå.

Mor fann en perfekt plass i all ensomhet, hørte ikkje noe av dei andre, eller såg dei. Kun lyden av bålet og havet der ute. Lyden er så utrulig beroligende og deilig! Synd du ikkje får hørt det. Kanskje skal mor fikse noe her....

Berre lytt! <3 Havets bølger som slår inn, flammene som lever, og mor kjenner at freden kryper inn under huden og ho slapper av. Smilet er på plass, så absolutt!

Stekte kyllingvinger, salat, godt og varmt sitteunderlag, og denne plassen her. Kveldsmat kan knapt bli bedre enn dette. Tankene går litt til da mor og lillemann var her, han elsker sandstrender. Han skulle vært her no, men mor veit at no ligg han og sover godt hos mormor og morfar.

Etter spist, slappet litt av, og pakket sammen. Så var det å sikte seg oppå der for å legge seg. Det er ikkje så vanskelig å komme seg dit, for det går en grusvei opp dalen her, og ev avstikker videre til Roppehornet. Så har du kun 1km å gå til toppen.

Mor kjøre videre mot sjølve Flø, og passerer campingplassen. Ved en gård så står dei 3 skiltene her, dit skal du opp. Husk bom på 50 kr!

Veldig fin grusvei å kjøre, og du tar av til høgre der veien deler seg, er skiltet Roppehornet også. Vær obs på beitedyr, går både kuer og sauer her. Roppehornet er fjellet du ser midt i bildet. Øya uti havet der er Runde fuglefjell.

Du parkerer i enden, plass til nokre biler her. Mor pakker om store sekken sin i full fart, for det begynner å bli ganske så seint no.

Da fortsetter du berre på traktorveien retning Roppehornet :-) Som du ser, fjellet ser ganske så annerledes ut på baksiden. Stien gå til foten av fjellet, så mot buen der, for så å skråe mot høgre bak på ryggen. Så absolutt ingen luftig tur, perfekt for barn.

Mor klar med sekken, veldig klar for en natt i telt oppå drømmeplassen :-D

Veien går nesten heilt bort til kanten før en sti begynner.

Er 2 stier her i starten, og mor tar den øverste. Den er også markert av og til med små stokker. Beklager dårlig bildekvalitet, er ute og går og klokka har bikket 23 på kvelden allerede.

Går fort oppover, og ser ned til Roppemarka der bilen står. Fjellet Breidfjellet 535moh midt i bildet, og til venstre for det ligger Brørevatnet 333moh som mor og lillemann har overnattet ved.

Ser toppen også no, veldig greitt å gå her. Litt vått et par plasser, men kan fint gå forbi det.

Ser også ut til havet no, og Godøya dukker opp. Fjellet til høgre her er Veten 490moh

Andre veien så ser mor en masse fjell og litt sjø.

Oppe! :-D Og for en utsikt! Mor berre elsker å komme hit opp og skue utover havet og øyane her. men ligge på sjølve toppen er vel trakka, rett ved her er her flate nok til teltet.

Akkurat her, her skal mor ligge. Og gleder seg til å våkne til denne utsikten her i morgen en gang.

Ifra Ålesund kjem et cruiseskip fullt belyst. Det kjem til å passere mor også, akkurat no er det ved Godøya.

No er teltet til mor heilt nytt, ikkje hatt det ut av posen engang, eller lurt på korleis det skal settes opp. Men mor har 2 telt ifra før ifra Helsport, og regnet med at det gikk greitt, og det gjor det :-) Og idet mor er ferdig, passerer cruiseskipet.

Er ikkje dette en flott teltplass, så aner mor ikkje kva du søker. Men mor er i alle fall kjempe glad og fornøgd over å være her.

Med utsikt til Herøy og Runde, så tar mor kvelden her. Rolig og stille, kun lyden av havets brus som når opp. Det er like fantastisk som mor håpte det kom til å bli. Lykke, det er her og no.

Etter ei stille natt og mor sov bedre enn på lenge, så våknet ho opp til en nydelig morgen. Røsket opp åpningen og kikket ut. Hurtigruten! Mor rasket til seg fleecejakken og hoppet ut barføtt. Klokka er 8, og den har forlatt Torvika. Morgensola skinner akkurat på den og Sandøya der nede.

Mor får på seg klær, setter seg på kanten og ser den forsvinner innover mot fjordene.

Rein lykkerus! Beste morgen på lenge, og smilet er på. Er en sånn frihetsfølelse av å våkne her oppe høgt over alle og ha sånn utsikt, at den kan ikkje måles i noe.

Inn i teltet, finne fram frokost og skal gjere som planlagt, spise ute og dingle med beina på kanten.

Funnet fram skiver, spekemat, og det gode sitteunderlaget. Utsikt er den største bonusen.

Og det mor sa kvelden før, akkurat her skulle ho dingle med føttene utenfor kanten og spise frokost, og det gjer ho også :-D

Brødskive med den beste utsikten....

Mor må sette stempel Godkjent på teltet for natten, Helsport Nordmarka 2 manns telt. Liker virkelig at åpningen er framme på teltet, ikkje på siden. Og mor får faktisk plass til en til inne også, så lillemann kan være med på tur i dette teltet her. Sekken kan mor få plass til i det lille forteltet.

Før mor pakker sammen teltet for å møte MrS og ny tur til Skolma, så berre må mor gå litt bortover til en avsats så får sjå Flø ifra luften. Er det ikje flott vel? Du har fjellet, så får du paddeflate Flø, så utypisk landskapet på Sunnmøre. Godøya med flotte Storhornet ligg der ute.

Slett ikkje verst å skue innover øya her heller. Store runde fjell, daler, vatn og så lett turterreng! Et eldorado om du ønsker å gå over, rundt og finne fiskevatn.

Stå her og drømme, sjå ut i det uendelige, sanse inn luften med anelse havlukt, er så stille at mor hører en stor øyenstikker surre forbi hodet. At det skal være så stille her oppe! Mor har funnet sin plass, sin lille flekk som gjer ho fortapt, fortapt i fjellet og havet. Roppehornet <3

Og under, 412 meter ned, der ligger nydelige Roppesanden også. Mor dingler med føttene, tenker for seg sjøl at det er kort vei til fjellet, sandstranden og havet. 3 element som tar pusten ifra en stakker på tur.

Aller siste kikk, suger inn alt, før stikker og pakker sammen teltet. Mor har en skikkelig uggen følelse på at MrS allerede er klar.

Full fart tilbake over blomstrende røsslyng, og mor kjenner at ho fremdeles smiler. Ho skal faktisk på tur igjen! Og det i strålende vær, i kjekt selskap. Kan vel snart ikkje bli bedre denne dagen her?

Hei du teltplass, takk for i natt, du ga mor lykke i noen timer, varme, utsikt, stillhet, nærhet og fred.

Mor klar for turen ned att, pakke om og dra videre.

Med et poff så er mor nede, skynder seg siden MrS allerede venter. Ser tilbake til Roppehornet, og slenger sekken i bilen, skifter klær og tar en kattevask til.

Fint i koppen her, som en bue og arena ligg markene. No uten dei kuene som var her sist.

Ikkje verste utsikten på vei ned heller, rett ut til havet og vinduene nede og kjenner vinden rusker mor i håret, og lillemann sin favorittsang på og synger.

Tusen takk for natten Roppehornet :-D

Ny dag, nye muligheter når mor våkner på Roppehornet 421moh på Flø. Dagen før så hadde mor og MrS forsøkt seg på Skolma med mål å ta noen bilder MrS hadde bedt mor om å være med på. Men regn og veldig lavt skydekke satte en stopper for det dagen før. Denne dagen her derimot, den har blå himmel, kvite drømmende skyer, og sol. En utkvilt og glad mor møter MrS på parkeringen på Flø, nok en gang. Og i dag ser det ut til at Skolma virkelig skal bli en flott tur :-D

Flø viser seg i dag ifra sin vakreste side, med sol, blå himmel og vakre farger. Har parkert, nok en gang, heilt ytterst på Flø på parkeringsplassen der.

Går først 2km på delvis grusvei, traktorvei, og til slutt sti. Gjennom marker, grinder, og passerer både kuer og sauer. Husk å lukke grindene etter deg på grunn av beitedyrene :-)

Faktisk skyfritt ute på Godøya også no, og det ser ut til å bli en fantastisk dag.

MrS med samme oppakning som dagen før. Full i kamerautstyr som forhåpentligvis blir brukt i dag. Mor aner ikkje kva en fotograf drasser på, men er no litt har mor skjønt, og 2 av stativene ligger i mors sekk i dag også. Stien går fint opp siden no, skal opp nesten til Ytrefløvatnet igjen.

Over ei av 2 elver, og no ser man målet langt der bak. Skyfritt! :-D

Elv nr2 og tar av sekkene og skal fylle opp flaskene med kaldt fjellvatn.

MrS med flaska si, er full diskusjon om foto, fjellene her og mulige turer. Mor er glad det er akkurat han som skal stå bak det kamera på toppen, en behagelig mann som gjer at mor slapper av. Vise seg at han er veldig kjekk å gå på tur med også, og mor føler at dette blir en kjempe dag på mange måter :-)

Så var det dette skiltet her i dag igjen. Men no er det med stort håp om faktisk nå Skolma, i motsetning til dagen før. Og no har mor vært til Ytrefløvatnet også, så da er mor fornøgd med det og. Om du ikje har vært på Ytrefløvatnet, her er innlegget da duoen havnet der: Ytrefløvatnet

Da er det tilbake til myrområdet.... MrS i andre sko, for dei fra i går er rett og slett ikkje tørre enda, ikkje mor sine heller. Kor trakke tru? Men skal lett til venstre over myrområdet, og opp på kanten. Deretter følge kanten av fjellet oppover.

Går fort opp siden, og det er fint å sjå tilbake ned mot havet der kom ifra. Fjellet til venstre er foten av Kjerringa 428moh.

En stakkars forvirret møll prøver fortvilet å unngå å bli trakket på. Mor fanger den for å sjå på dei fine fargene på vingene. Så rart så forskjellige sommerfuglene er, vanlige har små lette kropper, mens denne har en stor og tung kropp. Likevel er vingene like store.

No ser mor til Ytrefløvatnet 242moh også, og veit at bak kanten til venstre ligg Svartevatnet 383moh, går du mellom fjellhaugene der, så kjem du bak til Sæmyrana og ned til Brørevatnet 333moh. Mor prøver å lære seg terrenget her, så pugger etter kvart.

No har ikkje MrS kjent mor særlig lenge, men har skjønt at når han ikkje hører mors trampende steg bak seg, så har mor foto tid :-P

Når du kjem opp på kanten så er der noen store steiner. Når du stopper der, så hører du vann som renn under føttene dine. Og ved en av den største steinen der, der har noen laget til et rør der vatnet renn ut, perfekt for å fylle på drikkeflaska. vatnet er herlig iskaldt!

Utsikt ifra kanten. Ikkje verst den heller. Å! Mor ser faktisk ut til fuglefjellet Runde også!

Sånn blir underlaget ganske så lenge no. Fint og flatt, med noen steiner. Terrenget her er ganske så lett å gå i.

Og da er det fint å sjå til Godøya også, og en av mors favoritturer, Storhornet 497moh. Det er en tur mor virkelig liker! har mange gode minner derifra <3

Da ser du heile Kjerringa 428 der borte med sol på, Djupmyrane bakover til venstre. Smørkinna 536moh titter opp heilt til venstre.

No fortsetter stien langs kanten av fjellet her, så du får bra utsikt omtrent heile veien opp til toppen til Skolma. MrS blir liten på det store fjellet.

Tøft parti av fjellet vel? Store steiner som passer for ei fjellgeit ned siden her. Sukkertoppen så vidt dukker opp også.

En stor stein stein sånn heilt utpå kanten ut ifra intet. Mor begynner å forstå kvifor MrS ville hit opp og ha utsikten mot Ålesund. Ser både Godøya, Gamlemsveten, Sukkertoppen, Ålesund, Sula osv her ifra. Mor smiler når ho berre kan forestille seg den storslagne utsikta ifra toppen.

Sånn omtrent er stien og landskapet å gå her, stien følger kanten heile veien, fint å gå, og det er verre å nyte turen :-)

Når du da skal begynne på siste stigninga til toppen, så ser det ikkje så ille ut, men han sier det er seigt siste biten, og dermed så tar man det med ro siste biten med tunge sekker. Det er varmt også! Kven skulle tru det med dei siste kalde dagane, og gårsdagen friskt i minnet. Snur fort her på Nordvestlandet.

Når ser tilbake, så ser mor heilt ned til der starta å gå, heilt nede ved sjøkanten. Stort og flatt på en måte her, så annerledes enn det mor er vant med, meir som heier. Er sånn at mor kunne tegnet på stien berre ved å følge kanten ned her, ikkje et tre i veien engang.

Blir litt stopp på vei opp og kikke på fjella og områdene. MrS er flink til å peike og vise mor, forteller at det er det fjellet mor såg ifra den vinkelen ifra teltet osv. Skal sjå no kva mor husker...hmmm. Jo nedi her ligg Ytrefløvatnet, til venstre nedi botn skal Skinnalidvatnet 498moh ligge, bak kanten der igjen i enden, Svartevatnet... Veit berre en ting, mor skal få kjøpt seg det turkartet til området her!

Kjem opp på kanten og skal følge siste biten opp via ryggen. Ser no ned til Skinnalidvatnet også. Og der er fisk! Der berre må mor prøve seg en gang. Rister på hodet her, ikkje ferdig med turen for i dag, og er allerede på vei på ny tur i hodet. Håplaust....

Som om himmelen viser vei, der skyene omtrent som neonlys signaliserer at der er varden! Ingen fare himmel, mor ser den, men ellers takk for hjelpen :-P

Mor kjem opp til varden og ser over. Langt og slakt ned ei hei på en måte, og er her man kjem opp til Skolma om går ifra Brandal, og passere Grøthornet 570 til venstre i bildet. Ser Sulafjorden her, Sulafjellet heilt til venstre, og fjellene der bak er ifra Festøykollen 911moh og innover mot Ørsta. Og når mor ser ekstra nøye, heeeeilt bak i der, så ser mor Skopphornet 1226moh! Mor ser nesten heim! :-D

Mor snur seg 180 grader og ser ut mot øyane i Herøy og havet. Er det faktisk Stadtlandet heilt bak i der? Mor myser, ser sånn ut.

En liten pause med påfyll av litt mat. Og få ned puls og skifte til tørt. Er varmt ute i dag, faktisk det man populært kaller sommervær, med trekk på toppen. Mor sender en varm tanke denne dagen også til ho som strikket det sitteunderlaget. Blitt en kjær turting i sekken :-)

For et åpnet landskap dette er. Ikkje et tre å sjå omtrent. Berre lange slakke fjell og vatn, buede former, du ser over og rundt, og mor får faktisk lyst til å berre starte å gå og sjå kor ho ender. Midt i bildet er Signalhornet 627moh og Skinnalidvatnet 498moh til høgre. Der er to damer på tur ved Signalhornet, og du hører nesten kva dei prater om. Lyd bærer veldig godt her oppe.

Folk kjem og går mens står her. Selfier tas, jubelbilder også. En hund bjeffer og vokter sine eiere, og det er som vanlig oppå her. Mor kjenner at ho begynner å grue seg litt, for skal fram mot Ålesund og ta bilde. Joda, du er vant med å sjå mor på bilde via bloggen her, men som regel er det sjølstyrt, eller mormor eller god venninne som tar. MrS er litt annerledes, han driver med foto, også på oppdrag, og mor kjenner han ikkje så godt enda. Nerver? Litt...

Ikkje verst utsikt, og her på kanten en plass skal mor stå. Skal mor først stå en plass, så er ikkje dette den verste plassen, slett ikkje :-) Godøya til venstre, rett ved ser mor Giske, der ute er også Valderøya med Vigra. Så har du Nordøyane lengre bak. Ser heile Ålesund no også. Sulafjellet titter så vidt fram.

Vakkert, ikkje sant? Mors vakre Sunnmøre <3

Og så var det det der bildet... mor trakker fram og tilbake, leiter fram kjolen, lure på om ho er riktig navlet som er med på dette. Greitt nok når er via blogg og mor styrer det sjøl og har blitt vant med det. Eller aller nærmeste som tar bilde. Men når det er noen mor egentlig ikkje kjenner godt og driver med dette på oppdrag også, da er mor litt langt ute ifra sin komfortsone :-P Egentlig veldig godt at det vart bomtur dagen før og fekk masse tid til å bli bedre kjent med MrS. Til og med da så stakk mor av når ho såg det kamera vart rettet hennes vei. Stakkars mann, han har virkelig spurt feil dame...

Men mor skiftet, og stod der som vart valgt plass. Heldigvis stod mor 90% av tiden med ryggen til, og overlevde. En ting er sikkert, ikkje noe yrke mor hadde taklet nei :-D :-D

Bildet vart kalt Queen of Mountains, og det syns passer bra. Så takk til MissMa for tittel ;-)

Vart tatt noen bilder, og der er så mange muligheter her, og så flott det er. Mor datt vekk et par ganger i tanker av å kikke utover. Og kikke på flotte Godøya, kan nesten ikkje bli bedre. Dit må mor tilbake kvart år, minst. Vakre Storhornet, havet, Alnesvatnet og Alnes i seg sjøl.

Tiden går så fort når man er på tur, og plutselig har fleire timer gått. Pakker sammen og mor puster ut. Å gå med sekk i turklær er nok aller helst mors komfortsone, men prøve noe som er litt utenfor komfort er viktig det også. Mor har lovt den mannen der å bli med på et prosjekt til, men da får han også stille opp på bildet, så føles det litt bedre :-P

Turen ned går raskere, er mindre å diskutere og kikke på, og mor trenger ikkje spørre stakkars mannen sånn om fjellene. Tiden går så fort når man har det kjekt! Og mor tenker på alt ho gjerne skulle ha opplevd her ute. Til meir mor er her, til meir oppdager ho at ho vil sjå.

To falker har sin egen private dans rett rundt mor og MrS. Trudde parring sesongen var over, men her var det full kurtisering og flygende kjærlighets dans. Mor måtte smile av dei, fri og over havet svever dei i sin leik, glemt er menneskene som står og ser på dei.

Dessverre så var MrS sine dyrbare kamera i sekken, mens mor mobil ikkje klarer å få et klart bilde av falkene. Har sine fordeler og bakdeler
med stort og godt kamera, kontra lite og snerten mobil. Han får klare, skarpe bilder og kan zoome ganske så bra, men må da leite fram og det tar tid. Mens mor da ikkje får sånne flotte bilder, men har lett tilgjengelig og får kjappe øyeblikk. Uansett, dei falkene hadde ei oppvisning som fascinerte begge to, og vart stående å sjå litt på dei. Altoppslukende kjærlighet svevende over hodet.

Mor snuser inn luften, lukten av havet og fjellet. Er det ikkje berre nydelig her? Jo, det er absolutt heilt greitt å være her en strålende solrik dag, på tur med kjempe kjekt turselskap. Utsikten er upåklanderlig, turen også. Og har hodet full i tur, fjell og nye turmål. Nesten så mor skulle hatt hytte her ute :-P

Halloen igjen Ytrefløvatnet, mor har funnet seg teltplass der også, om klarer å få med lillemann dit en dag.

På vei ned siden, og siste glimt av Skolma langt der bak til høgre. Mor kikker tilbake og kjenner ho smiler. En absolutt flott tur i flott natur. Om kjem tilbake dit? Mor aner ikkje, så får kikke ekstra langt etter toppen.

Hurtigruten kom også forbi, vært på sin daglige ferd innover fjordene, også passert mor sin heim. Turistene har i det minste fått sett Nordvestlandet på sitt flotteste i dag.

Nesten nede på flata, og stopper faktisk nede på en haug. En turistbåt var på vei ut, og både mor og MrS vart stående ganske så lenge heilt stille, og berre kikke på den. Godt med sånne stunder også. Mor får berre benytte sjansen å nyte øyeblikket og suge til seg siste rest av plassen her før ho skal heim til lillemann.

Snipp snapp snute, så var mors eventyr her ute over. Lukker grinda og rusler til bilene. Litt vemodig faktisk, for mor liker seg veldig godt her ute. Havet og fjellene her har trollbundet mor litt. Men du store på dei to turene mor har vært her, første gang med lillemann, har hatt noen kjempe flotte turer og opplevelser! Tusen takk til Flø og Hareidlandet generelt, er berre heilt nydelig her. Og tusen takk til MrS som har guidet og vist mor sånne flotte plasser. Veit at mor kjem tilbake, men veit ikkje når, for har lovt å stille på et prosjekt til ;-)
Har du lyst til å kikke på fleire flotte bilder ifra plassen her ute, så stikk innom MrS sin foto facebook side her anbefales :-)

Om du vil ha en fantastisk tur, så anbefales det en tur på Skolma! Ca 5,6km å gå, men er lett terreng, og breathtaking utsikt! :-D

Den der Fjøre til fjells aksjonen i Sykkylven er et supert tiltak, og den gir mange et puff til faktisk å komme seg ut. Ikkje berre komme seg ut til sine vante turplasser, men også noen nye. Verket er ei koppergruve uti Ramstaddalen mor aldri hadde hørt om engang, og det måtte gjeres noe med. Mormor har den på lista ho skal ha med seg sine 4 barnebarn og bonusbarnebarn på for å få 6 koder til sammen. Mor og lillemann mangler berre en kode, og den blir innhenta denne dagen. Og bonus, Søstern, Svoger og hans gut blir også med, ho har ikkje mor gått tur med på lenge no :-)

Du kjører inn til Ramstaddalen, og tar av til høgre når veien deler seg ned mot kaia eller videre inn dalen. Så kjem du til denne grusveien rett før brua etter nesten 2km.

Står stort skilt med Melsetsetra på, og samlet gjeng på 10 stykker gjer seg klare for å finne Verket.

Lillemann er veldig lett å be med på tur når han hører kven som skal være med på tur, er lettere å få i gang enn normalt. Til vanlig er det dei første 15 minuttene litt tunge, men han vil på tur, og vil ikkje snu, men har den startfasen. Men no når det er dei han er så glad i, da er det virkelig kjekt i starten også :-)

Det er et naturbarn med i følget her, FrøkenS. Ho og mor henger litt att i starten, for ho er stadig på utkikk etter spennende ting i naturen, spesielt sopper syns ho er artige :-)

Og det er sesong for sopp også no, og den første som blir funnet er gul og fin. No kan ikkje mor navn på noen sopper snart, men dei er fine å sjå på da.

Etter fulgt veien et stykke, så ser du faktisk Verket! Ser du rett over kanten på ura der? Der ser du et svart hull, der ligger gruva. Ser langt ut herifra, men er veldig greitt å gå dit.

Lillemann liker også å stoppe å kikke på ting i naturen, og henger fort etter ilag med mor og FrøkenS.

Der henger litt skjult et oppslag om at det ikkje er lov å ta ut stein ifra gruva, er tatt ut rettigheter her. Greitt det, er ikkje lov å hakke løst noe.

Mormor og mor er også glade i å studere naturen, og mormor spør mor kva denne søte planten heiter. Mor måtte melde pass, men i følge blomsterboka heime, så ligner det på en Krypjonsokkoll.

Ifra skogen roper FrøkenS, ho har funnet nok en sopp! Og denne berre måtte mor komme å sjå!

Du passerer faktisk ei hytte på veien også, heilt for seg sjøl oppi skogen i Løkedalen.

No deler veien seg litt av og til, men er du usikker, kikk oppi trær, for der henger det pinner med påmalt kvit og oransje farge. Praktisk :-)

Guttene har det veldig kjekt. Dei hopper, tuller, kikker og fjaser. Kjekt å være på tur med denne gjengen her :-D

Fjellene her inne er slett ikkje verst å sjå på heller. Rekka som kranser inn Ramstaddalen på eine siden ruver over dalen.

Veien blir etter kvart meir grasdekt, blir smalere også. En gang så var dette veien til Verket, men ikkje særlig i bruk lengre. Trutt går det oppover, og spørsmål om det er langt att, så kan mor berre svare lillemann at det veit ho ikkje, for mor har ikkje vært her før.

Noen avstikkere av veien er jo lov, og et veltet tre blir fin fin klatreplass. Lillemann finner labyrint i jorden, og er sikker det er mauren som har laget den.

Sjå der da! Det var litt av en annerledes jakthytte :-P Ungene har sett mange jakthytter før, men sånn som denne har dei ikkje sett før. Ser ut som den er bygd av ting som er funnet.

Lang, lang rekke på tur. Blir litt når man er 10 stykker. Vent no litt, dette her er berre 7 stykker, kor er dei andre 3?

Noen er meir linselus enn andre, og stupdykker inn i bildet! :-D :-D

Andre er mindre linselus, og blir ufrivillig studert av 3 nysgjerrige. Lurer virkelig på kva dette blir seinere, men er den artigste larven hittil i år.

Ikkje rart at det savnes et par inni mellom, for her har 2 stykker gjemt seg for alle dei andre, og aner ikkje at mor faktisk har sett dei :-P Etterpå forsøker dei å snike seg innpå mor, uten hell. Har dei ikkje lært at en mor har øyner i nakken? ;-)

Variert terreng egentlig. Fra traktirvei, til meir sti, lauvskog, granskog, myrer osv. Er ikkje så dumt her, koselig i denne skogen her i alle fall.

Grunnen til at mor har på lillemann støvler, skal over noen myrer, og har fått gode hint på at det er vått i myrene her. Og siden vært litt regn i det siste, vått ja. Ser opp på Vardefjellet 891moh også, skal langs siden over myra, gjennom skogen der borte, og så over neste myr.

Lillemann plukker en masse myrull, klemmer dei sammen til en myk ball, og koser med dei. Myke og gode!

Det som ikkje er så mykt og godt her, er flåtten. No har mormor sprayet samtlige på beina med flåttmiddel, men likevel så finner mor fleire store flått på buksa si, men også på lillemann.
Mor glad ho har lys bukse og ser dei lett.

Bortsett ifra flåtten, så er det fint her inne, og ser over til fjellet oppå Ørskogfjellet herifra. Det spesielle fjellet ser mor godt mange plasser ho er, danner som et bitt ifra et troll.

Siste myra, og ¨så er det berre skogen igjen. Lillemann har gått heile veien sjøl, tross har sagt noen ganger at han er sliten. men det hjelper alltid på at man er fleire barn på tur, blir meir gøy, og glemmer seg.

Påfunn? Jo da, krølle et blad og putte det i øret :-P

Tid til tull og fjas også, og 2 søskenbarn små tuller og småsloss som gutter bruker å gjere, så gøy! Mor fekk også gjennomgå, 3 stykker trudde at her hadde dei overtaket, men nei :-P

FrøkenS fann mange sopper på denne turen, denne her hadde gøyal hatt, en rødlilla like ved. Før var det mor som stadig leita etter sopper, no har FrøkenS att over. Kjekt at dei interesserer seg for naturen.

Lillemann begynte igjen at han var sliten. Han er minst av alle 10 på tur, og føles lengre for så små føtter. Men når noen roper at dei har funnet gruva, da får han ekstra giv!

Full fart opp siden! Glemt er slitne føtter, for no blir det snart gøy!

"Sjå, gruva!" roper lillemann og stikker med raske bein inn. Og den er jo veldig blå også!

Lillemann og FrøkenA kikker seg rundt, men snart roper dei andre at sjølve store gruva er lengre borte! Vips, så er dei på vei dit også.

Alle samler seg ved inngangen til gruva, spesielt ungene har gleda seg virkelig til denne plassen her, for er jo ikkje kvar dag man kan leike seg i ei gruve og kikke etter spesielle steiner.

Gruva er på en måte i 2 etasjer, 15-20m innover, og denne 2. etasjen måtte jo klatres, så absolutt! En etter en klatrer dei opp, etter kvart med hjelp ifra Søstern.

Sjølve gruva innerst er en stor dam og flotte farger i blått, grønt, lilla og skimmer speiler seg i vatnet.

Halloen! ropes det ifra toppen :-) Trur faktisk at det er plass til alle 5 ungane, unntatt lillemann som velger å holde seg nede. Så gøy det er med gruve da!

En herlig bukett med kjekke unger :-D

Mor bruker litt tid på å studere veggene i gruva nærmere. Porøs, mønstrete, lagvis og et hav i variasjon.

Og fargene da, ser berget blir grønt av malakitt som indikerer her er kopper.

Etter fått klatret, leiket og kikket på all glimmeret litt, så var det på tide med litt mat. Lillemann setter seg aller øverst, fornøgd med brødskiva si. han er litt stolt over å ha gått heile veien opp sjøl, uten å sitte på med mor. Vært like flink som dei store ungene, det er veldig viktig.

Mor veit dessverre litt lite om denne gruva, men der har vært tidlig gruvedrift av kopperkis her og brukte hest og kjerre. Var et håp om å starte opp att drifta i 1935, men da på biotitt som er i glimmer gruppen og var på jakt etter å lage kaligjødsel. Var prosenten av kali stor nok, skulle dei lage gjødsel.

For en kjekk gjeng å være på tur med! :-D :-D Inntar heile siden utenfor gruva for mat og avslapping.

Lillemann viser stolt mormor alt glitter han har samlet rundt i gruva. her er det kråkesølv nok til å dekke en bil!

Grei utsikt ifra Verket da og ned til fjorden. tenk den tunge lasten hestene hadde ned heile fjellsiden her, så bratt ned til fjorden. Ikkje noe lett arbeid på den tiden. Du ser faktisk retene av veien her og der på vei opp.

Ungene, ikkje mor heller forresten, er vant med å kunne studere mineraler og farger på denne måten her. Og det er artig å sjå kor den blågrønne fargen av kopper farger fjellet. Og ikkej minst alle forekomstene og steinene i glimmer!

Vart litt klatring, tross fjellet her er litt porøst og har en del løse steiner. Så vær obs på andre rundt og under deg når du klatrer her.

Litt stein-gale mor og lillemann koser seg veldig her. Heime har dei her kasser med stein, snilehus, skjell, sopp osv osv. Så et par steiner med glimmer vart tatt med. Og det er nok av kråkegull å kikke på.

En veldig fin kvarts lå løst på berget, ikkje klar, men lett gjennomsiktig.

Den lille gruven vart veldig flittig undersøkt av alle. Men et stort obs, ikkje ta stein og dunk rett oppunder taket, der henger fleire store steiner som er litt lause og kan løsne, og er absolutt ikkje gode å få i hodet. Og tenk at dette her var en arbeidsplass en gang, under vanskelige forhold og hjelpemidler i forhold til det som er no. Men ifra 1970 så var det geologer ifra Folldal Verk her for å undersøke, og dei tok ut skjerpe på området her. Men no er dei rettene gått over til StatoilHydro.

Vart ganske så lenge her oppe, var så kjekt å leite og små klatre. Og med 6 unger ilag, så er der alltids noen å leike med. Sola som var på morgen har forlatt gjengen for lenge siden, og mørke skyer lover regn når som helst. Pakke sammen før ungene blir lei, og komme seg ned att.

Mor og lillemann starter å gå først, for går ikkje så fort med små føtter som når dei større kjem i full fart ned siden. Det er tross alt nedover, så lillemann er i fint drev ned og mor må faktisk berre henge på.

Full stopp for å beundre gulfargen på soppen. Mor kunne dessverre ikkje gi han noe navn på soppen, men den vart døpt Sola.

Er litt fint her i restene av veien opp til Verket gjennom skogen. Verre med flåtten mor allerede har plukka av buksa si, og under tskjorta til lillemann, den liker seg her. men den flåtten er virkelig over alt denne sommeren her! Nesten uansett kor du går, så vrimle det med flått. Nei er vel berre å komme seg på snaufjellet for å unngå dei.

En som er veldig fornøgd med dagen, syns at det har vært kjekt med å være så mange på tur, enn berre han og mor. Og dei ungene der er han så inderlig glad i å dra på tur med også.

Fineste blomstrene finner du ute <3 Søstern sin bukett.

Lang, lang rekke, ungene er nesten vekke! Går i hopp og sprett, mens 2 av dei driver å gjemmer seg langs veien ned. Noen leiter fremdeles etter sopper, noen finner stein i skoen. Veksler berre på kven som er fremst og bakerst.

Regnet kom for fullt når gjengen var nesten halvveis nede. Og det virkelig falt ned av det våte element også :-P Fleire dager med regn er det meldt, men denne gjengen fekk siste minuttene av oppholdsværet før det blir vått ei stund. Lillemann satt i bilen etterpå, lett våt, men veldig klar på at skulle alle dei andre på tur igjen, da skulle han også bli med, dermed basta :-D

Turen opp til Verket er på kartet 2,5km en vei, legg til litt. Greitt å gå, litt vått i myrene. Flått er her, emn det er det snart over alt. Barnevennlig å gå uten problemer :-) Og gruvene, er absolutt verdt et besøk!

Fagrefjellet ligger i Sykkylven og har ei strålende utsikt utover Sykkylvsfjorden, Storfjorden, og ser faktisk ut til Godøya og havet. Ikkje minst, du får en aldeles nydelig solnedgang her! :-D Mor og lillemann har vært opp hit mange ganger før, og sist tur så sjekket mor for teltplasser. Med en nylaget smal grusvei opp til toppen, ca 800m å gå, er det berre å stå opp og dra rett til jobb og barnehagen.

Mor parkere bilen på den store parkeringsplassen rett før trafostasjonen. For å komme hit så kjøre du veien opp mot Ramstaddalen ifra småbåthavna ifra Aure. Etter kom inn i 60 sona og nærmer deg Andestadvatnet, så tar du av en vei til høgre skiltet Statnett. Følg dei skiltene opp til toppen.

Den fine nye stien opp til Fagrefjellet har fått hard medfart av regnet som var. Alle plasser fossa det vatn, her intet unntak.

Toppen blir ryggen du ser der. Ikkje så langt å gå heller.

Grusveien går fint oppover mot ryggen av fjellet, lett å gå og enkelt for barn og eldre.

Lillemann har akkurat fått seg nye fjellsko, og er strålende fornøgd med dei, stolt faktisk. Skikkelige fjellsko ifra Hanwag, og håper dei fungere for gut. han er spent i alle fall.

Nå ja, er jo ikkje akkurat rett fram det går heile tiden, litt ut i grøfta og sjekke ut ting hører med til tur :-)

"Mamma, sjekk den soppen!!" Den var faktisk litt stilig også.

Har blitt satt ut et par benker også på vei opp også, og gut måtte ha seg en pause. Blir sliten også etter en lang dag i barnehagen og leggetid nærmer seg.

En stor renne etter regnet vart fin sti for lillemann. Har virkelig rent masse vatn, og masse på en gang.

Kveldssola lyser enda på Borgundkollen 782moh bak lillemann.

Når du ser til venstre når du går opp, så får du flotte fjellrekker med mange spennende tinder og snøbreer.

Var litt tungt syns lillemann opp bakken, men når kom opp på kanten, da var det 2 glade veldig lange skygger som vinket på bakken.

Mor og lillemann møtte på to kjekke damer på benken som står i enden av stien. Nedenfor der er bakken veldig våt, så gikk videre til der mor hadde kikket seg ut på forhånd.

Første mor lager klart er sitteunderlag til lillemann, så han kunne dumpe ned på. Fram med kveldsmaten, og da har han å kose seg med mens mor skal få opp teltet.

Kveldsmaten er rester fra grove pannekakerøre, og vaffelrøre. Mor stekte alt raskt opp før dro, og vips er kveldsmaten klar for begge to.

Dei 2 damene var bortom for å slå av en prat. Mor kjenner til begge to ifra før, kjekke damer. Og lillemann vart som vanlig litt brydd. Men så fort teltet kom opp, da var han i gang med å undersøke og teltmoduset var på.

Ganske så vindstille kveld, og der er en ting det var nok av, og det var dei her flygemauren. Dei vrimla over alt! Mor sjekket lengre borte mot bergene, men til meir stein, til meir flygemaur. Berre å passe på å holde innerteltet lukket.

Da er det omtrent klar :-) Teltet er oppe, lillemann inspiserer, og er kjempe fornøgd. Mor ser på sola, ser ut til å bli en fantastisk solnedgang i kveld.

Mor legger til soveposene, og lillemann jobber iherdig med å få alt inn i forteltet. En som er glad i telt eller? :-D

Mors lille store bestevenn! Kva hadde livet vært uten sine barn? Og en telttur med han her er berre ekte kvalitetstid. Hadde aldri byttet ut korte turer med han her mot dei store der du er dagesvis i fjellheimen. Turlivet er faktisk best med barn <3 for den gleda dei har, den finn du ingen annen plass, og for dei store turene, fjellene forsvinn ikkje, men ungene veks til.

Sitte ved teltet på denne måten og berre kikke utover og prate om alt mulig, sjå på båtene, snakke om at i morgen blir det å våkne opp på fjellet før barnehagen. Lillemann kjem ikkje på noen i barnehagen som skal ligge i telt sånn, og føler seg litt stolt over at det gjer han :-)

Men han var trøtt, og ba om å få legge seg. Skjer kun på telttur! Lese gjennom dinosaur klistermerkeboka, for noen klistermerker er det ikkje tid til no. men koselig det også, og mor ser han blunker sakte.

Mor sitter ved lillemann ei stund, og spør om greitt går rundt teltet litt og sjekker barduneringa. Ute har fjellene fått den typiske kveldssol rødfargen. Ei gruppe med folk kjem langs stien, og eine karen spør mor om ho skal ligge i telt sånn aleine, og om har sett noen store okser på vidvanke? Mor luktet lunten på lang lei og ler, og svarer karen raskt at han ikkje klarer å lure ei ekte bondetuppe at det er okser dei leiter etter. For etter skoene dei har på seg, så er det ikkje noe okseleiting dei er på :-D :-D Gjengen måtte berre stoppe opp og skjønte at her var dei avslørt som byfolk på fjelltur :-) En herlig munter gjeng som skulle sjekke utsikten og den vakre solnedgangen.

Mor sjøl spiller 2 av lillemann sine yndlingssanger for han, og sitter i teltåpningen og virkelig nyter kvelden. Lillemann sovner mens han ser på mor, og veit han er trygg. Mor berre nyter stillheten etterpå, ser på sola som forsvinner ned bak fjellet.

Kan absolutt ikkje klage på teltplassen for natten <3 for en vakker solnedgang! Mor føler seg så heldig som er her på telttur, får oppleve dette her, og det på en heilt vanlig tirsdag. Ikkje berre må telte i helgene, men gjere sånt som dette her.

Og i det siste strålene ifra sola forsvinner bak fjellet, så sitter mor i soveposen med brenneren og koker seg vatn til kakao. Ikkje verst dette her vel?

Mens mor heller vatnet oppi koppen og kjenner sjokolade lukta kiler i nasen, så sier sola god natt... Må ut til Godøya der ute for å sjå meir av sola no.

Skål dere ifra soveposen på Fagrefjellet :-)

Skål mors fjell, Sunnmøre er virkelig flott!

God natt der ute en plass, måtte du sove godt <3 mor kryper herved inn i teltet med soveposen på slep, for den har begynt å slå seg og bli fuktig utvendig.

Men når mor har kommet seg i soveposen, og ser etter ei stund at det lyser opp ute. Måtte ut igjen og kikke. Det er jo månen jo! Mor svelger et par ord for at ho ikkje har et bedre kamera.

Samme gjelder det for utsikta over Sykkylven som no lyser opp. Men likevel, det er vakkert å stå her og berre nyte det i all stillhet.

Og da er det herved natt i teltet også, og mor sjekker en litt små forkjølet lillemann. Han er nesten vekk nede i soveposen sin. No sover han tungt, og dermed kan mor også sovne.

Mor våknet ikkje før klokka pep 6.40 neste morgen, lettere overrasket over at morgensola ikkje har vekt dei begge to. For morgensol er det der ute, uten tvil. Lillemann enser ikkje at alarmen spiller heller, har søv tungt enda.

Så mor tar stille sitt morgenstell mens han sover, prater forsiktig til han slik at han kan begynne å våkne, men nei.

God morgen verden! Det er en strålende onsdag morgen :-D

Mor kjem seg ut av teltet, kikker på fjellene, og tenker for seg sjøl at dette her kan ikkje bli annet enn en super dag. Straumshornet, Råna, Trollkyrkja, Synnavindsnipa..... og midt oppi alle fjellene, teltet til mor og lillemann.

Sjekk da! Tenk å våkne til dette her en heilt vanlig dag :-D

Det er sol og blå himmel, og klokka har passert 7 på morgen. 1 time att til jobb, så på tide å få vekt lillemann.

Lillemann ville så inderlig gjerne ligge ute i soveposen ute å kle på seg, og spise frokost på fjellet. Så mor bar han rett ut i soveposen sin. Fram med frokost, dinosaur klistermerkeboka, og ta seg litt tid på denne flotte morgen.

han skulle ikkje ha pastarette ifra i går, for han visste der lå fleire sånne grove pannekaker, og det skulle han ha, med sukker på.

Lillemann? Lillemann, no må du huske å spise :-) han er langt borte i dinosaurverden og klistermerker. Skal berre.... er svaret mor får.

Mens han spiser og koser seg, pakker mor sammen resten. Nesten synd å ta ned teltet når har så fint på gangen :-P

Mor hører at lillemann roper, om ho ser han lurer han på. Mor kikker ut og bort på lillemann. han har laget seg telt inni soveposen sin, og skulle være der resten av dagen. Skulle vel du ønske ja....

Men det er berre å ta fatt på veien ned til bilen, og han får hjelp til å få på seg sekken sin. Fornøgd som berre det over å få tatt frokosten ute på fjellet, og ikkje på barnehagen. Mor har klart matboks til begge to i bilen, men no trenger han ikkje sin.

2 veldig fornøgde campere som etter ei strålende natt på Fagrefjellet no sier farvel til fjellet, og så er det rett til kvardagens plikter.

Stien ned er så masse kjekkere å gå denne dagen enn opp kvelden før. Sola skinner, fuglene flyr over hodet på en leende lillemann, og mor syns at dette er den best investerte timen for seint på jobb som kan gjeres. Avspasering altså. Hadde gått fint å rukket jobb og barnehage til kl8 også, men da stått rett opp med det samme, ferdig pakket når mor la seg, og ikkje frokosten her. Men berre å få den roen, kosen og tiden her, den er gull verdt. Det er en veldig smilende lillemann som går inn porten på barnehagen i sine nye fjellsko, og veit at han har lagt i telt. Mor kjem ned på jobb og merker ho smiler ekstra. tenk at ei natt i telt sånn midt i uka skal utgjere så masse :-) Så har du muligheten, om så berre slå opp teltet i hagen, så prøv. Lover dagen føles så masse lettere å våkne opp på denne måten.

Mor og lillemann er heime aleine, er ferdig på jobb og henter lillemann i barnehagen. Kva ha til middag, og kor? Lillemann ville ha piknik i hagen heime med bål. Mor foreslo at det kunne heller gjere når Syste kom heim, og kva med å dra til Kambane? Lillemann var litt sliten etter barnehagen og var ikkje heilt gira, så mor prøvde å forklare kor den plassen var. Da kom smilet på, men han måtte kvile litt først mens mor pakka. Avtalen vart pannekaker på bål, med pølse snurra inn. Greitt, det skulle han no få, men mor ville prøve noe annet inni.... Og ikkje minst, Snurre Sprett skulle få være med! :-)

Parkere i eine svingen på vei opp til Hjellane, ved et eldre kvitt hus med rødt tak, og ei garasje rett ved veien. Veien, eller stien, går rett bak huset.

Lillemann på vei opp veien med Snurre Sprett over skuldra. Han er fast bestemt på at han skal bære kaninen denne gangen, for han skal være storebror for kaninen og passe på :-)

Gjennom løvverket får mor og lillemann et glimt ned mot Sykkylvsfjorden og brua. Tunge skyer dekker alle fjelltoppane, dessverre, men å sitte inne og berre sjå på fjella, er kjedelig det også.

Koselig på stien opp her, som en lang grønn tunnel der du føler at du går i et maleri.

Har vært en del regn i det siste, og det bærer stien en del preg av. Men en liten bekk som rann ned veien, vise seg å komme opp ifra den steinen der. Lillemann og mor vart stående å diskutere kor den måtte komme ifra, rett opp av bakken på den måten der. Lillemann hadde 100 teorier, blant anna at en slange hadde laget tunnelen.

Siden mor har pannekakerøre på flaske til seg og lillemann, så må no Snurre Sprett også få noe spesielt godt å spise, rognebærtre og nyperoser legges i posen med ved etter kvart som mor plukker.

Lillemann og den lange grønne tunnelen <3

Om det ikkje er jamt tempo, så er det aldri langt unna en grøftekant med noe spennende å finne. men dei to her har god tid dei, berre at magene rumler litt.

Storebror passer på, Snurre Sprett får inn litt mat av lillemann. Skal no ha det godt han også, og får servert rett ifra naturen.

Etter den skjønne grønne tunnel, så vart stien meir i gras. Får litt utsikt også ut mot fjorden.

Når du kjem til en låve og et kollapset hus, tar du til venstre rundt huset og følger den stien der. Der går etter litt en sti ned til venstre også, men det er til et lite hus som ligger der.

Du går gjennom ei kvit grind, og kjem til et åpent område. Når du ser det store treet der borte ved steingarden , så ser du berg kanten til venstre for deg. Du unngår det ikkje, for du får utsikt :-)

Etter fått på Snurre Sprett selen og band, så er det å få i gang bålet. Er temmelig vått ute etter alt regnet, så brannfarlig er det ikkje. Og så er det en allerede brukt bålplass.

Lillemann ville så gjerne ha Snurre Sprett i band med seg til rota han alltid bruker å klatre på. Litt trist syns han at rota stadig minker, og snart er det ikkje noe att å klatre på. Men der er huler da som kaninen kan krype inn i.

Grove pannekaker i emning :-) Mor har hatt oppi sammalt hvete grov og havregryn, pluss en liten dæsj bakepulver for hevelsen sin del når er grovt.

Kjekt å ha med seg kaninen som selskap på tur også. Den virkelig elsker å få spise alt den kjem over, og nye omgivelser enn berre buret i hagen, hagen og inne på stua.

Lillemann vil selvsagt ha den første pannekaken, og som lovt så har mor stekt en pølse og rullet den inn i pannekaka. Lillemann, mat!

"Måtte berre" litt først før han kom for å spise. Og ekstra glad blir han for saueskinnet, det syns han er så godt å sitte på, og etterpå legge seg ned på for å kose :-)

Mor har ikkje så veldig lyst på den grillpølsa, men skal prøve en ny vri. Har en pakke marmorert svin ifra Stranda spekemat, den er lys i smak, men salt og krydret, Så mor legger 3 stykker på langs, og så fersk paprika. Rull sammen. mat med utsikt? Å ja! :-D Sjå inn Sykkylvsfjorden og Sykkylvsbrua tross lavt skydekke er slett ikkje så verst.

Når sant skal sies, mor er ikkje noen gourmet kokk, men er det lov å sei at mor akkurat har spist den beste pannekaken noensinne, tross har laget sjøl? Grove pannekaker med den skinken, og paprika, virkelig snadder! Måtte lage ei til :-P

Middag ute! :-) har blitt noen måltider ute etter kvart, men like koselig omtrent kvar gong. Og mat er lettere og smaker bedre når man er ute. Blir jo lei av det kjøkkenbordet også, og sjå ut vinduet over hit. Da er det absolutt bedre å sitte her med den supre utsikten og sjå heim :-)

Mor kjem på snaddermaten til Snurre Sprett og henter han. Må no få være ilag med resten og spise god mat han også. Nyperosene gikk fort ned, rognebær bladene måtte smakes på omtrent alle som var. Herlig å være en tur kanin!

Å få lillemann til å sitte stille lenge er berre å glemme, spiste opp det meste da før han forsvant opp att i trerota.

Berget rett nedenfor har han klatra i før, om enn mor ikkje akkurat er så begeistra for det. Men han skal vise at han er førskule unge og flink til å være forsiktig. Dessuten så ligg det ei sprute sylte flaske der nede, og han skal hente den opp så får kastet den i boss heime.

Fint område dette her. Så åpent og i fred på en måte. Fint å rusle ned til det sommerfjøset også, sitte der nede om ønsker flatere område om man har bitte små barn med.

Mor lovte lillemann marsmallows, men hadde berre sånne små meint for kakao eller kakebaking. Men fekk dei på pinnen da, og en små hoppende lillemann elsket dei ørsmå marsmallowsene :-) Måtte leike litt puste-ild drager for å få litt flammer i bålet, tross glør så er han overbevist at det er flammene som griller marsmallowsen.

Lekreste søte små marsmallows, heilt perfekt grilla av lillemann.

Snurre Sprett lever det gode liv han og kryper inn og ut av hulegangene i trerota. Inn en plass, ut en annen plass. Spiser litt, og så hopper han videre. Mor har festet han i en pinne, så han kan rusle litt rundt.

Mor og lillemann fann ørsmå bringebær, og mor lot han spise ut av handa hennes. Trur du ikkje at han gnafset i seg fleire? Dermed så var det ut og leite etter enda fleire bringebær og servere kaninen.

Litt solglimt langt der ute, og mor tar seg i å dette litt vekk i drømmer. Er så avslappende å være her, så fredelig, og berre sjå ut mot havet og øyane der ute.

Lillemann henter inn att mor ifra drømmeland, for no er det tid for å dra på undersøkelse runde i området. Første stopp, studere den litt vel kvite sneglen under en stor stokk. Den hadde han ikkje så lyst til å røre, for var rart å sjå kor fargeløs den var.

Mor fann en stokk som hadde så mange flotte hull i seg etter biller og larver. Fleire av hullene var så store at lillemann får inn heile pekefingeren sin! :-D

Han klatrer videre, og roper at mor må komme og sjå. han hadde funnet oransje sopp, og den måtte mor sende bilde av til mormor, for sånn sopp har ho sikkert ikkje sett før.

På noen stokker der var der en heil masse bitte bitte små sopper! Så små at lillemann sin lillefingernegl var større! Mange plasser også, og vart stor jakt på den minste soppen.

Mor pakker sammen, og får Snurre Sprett inn i bærebagen igjen. Er på tide å dra heim, tross no ville lillemann ikkje heim. Han som var litt tung i starten, han hadde det så kjekt at mor måtte lokke han for å få han med. Mor peker på porten til lillemann, og han springer av sted.

Det er faktisk litt skumring når går ned den grønne tunnel, og lillemann etterlyser lykt. Mor blir litt trist med tanken på at høsten er rett rundt hjørnet. Føles ikkje ut som sommeren har vært her meir enn 3 dager. Men har no gjordt det beste utav det, som sånne turer som dette. Ikkje lange turen, men koselig, er ilag, og frisk luft enn samme veggene heime. Pannekaker på bål blir lillemann ikkje lei av, og mor er også litt glad i akkurat det. kankje neste gang så får mor og lillemann med seg selskap hit? For kjem alltids tilbake hit, fine plassen med den fine utsikta :-)

Mor er på stua og pakker sammen soveposene og teltet. Har hengt til tørk etter teltnatta på tirsdag, og nabojentene er og leker med lillemann. Eine frøkna lånte mors sovepose for kos dagen før, og spør no kva den store haugen er for noe. Teltet, svarer mor. Ho ser på mor med store øyner, skal på telttur no? Mor forklarer har vært på telttur, på tirsdag. Ender med mor viser ho bilde av fjellet og teltet for ho lurer. Så ser ho på mor, får han dra på telttur når han vil, og fjelltur når han vil? Og klarer ho å gå dit? Mor forklarer at det klarer ho og søstra utmerket :-) Da kom det smilende: "Kan vi dra dit?" Etter snakket med alle 3 ungene i lag, så da var det berre å kontakte mora og høre om lov, sende dei bort for bedre sko og jakke, og pakke sekken og gapahukteltet. Og ja, lovte å ta med Snurre Sprett også.

Er berre 2 dager siden mor og lillemann kjørte her ifra etter teltturen, og er allerede tilbake. Men no har kuene også komt hit, og det er veldig spennende. For spennende for eine frøkna som står att inne i bilen og tør ikkje ut med det samme. Lillemann skal tøffe seg litt, og er frampå.

Jentene var ikkje snau, og la inn fullt gir med en gang, og omtrent sprang i vei. Noen som vil på en fjelltopp eller? Mor må berre smile for seg sjøl, får berre håpe iveren varer heile veien opp.

Litt skeptisk til toppen, er tåke akkurat der no. Om den er så tjukk at ser ingenting av utsikten, eller om den vennligst kan ta seg en liten tur vekk i 30 minutter?

Snurre Sprett er på plass i bæreveska si, og mor hører at han snuser inn luktene. Litt kuskit lukt er ikkje til å unngå :-P

Fjellene rundt er også borte vekk i tåka, dei er under der en plass, men akkurat no så får dei ikkje lov til å vise sin prakt. Mor kjenner det napper i arma, og ei frøken spør forsiktig: "Kva er alt det der kvite utpå der?" Mor forklarer at det er myrull, sånn mjuk plante. Da nikke ho fornøgd og svarer at da har ho sett sånn på vei til hytta. Ho trudde at ho var så høgt oppe på fjellet at det var snø! :-D Unger, fantastisk herlige!

Men tross masse energi, så er en pausebenk til for å ta en pause. Bakken var bratt syns jentene, og latet som dei både spant, føttene ikkje klarte bakken, eller at pusten nesten var sliten. Så en pause er på sin plass. men ingen fare, dei klarte ikkje sitte still meir enn rakk dette bildet, så forsvant dei igjen :-D

Men det er en ting som opptar ungene, og det er lyden av kubjeller. Hører dei er der i tåkeheimen en plass, men kor er dei? Tåka kjem dessverre tjukkere, og kjem ned siden.

Kua!!! roper lillemann og peker. Han ser i på toppen som kjem ut av tåka.

Mor viser jentene dei andre kuene borti skogen, og dei klatrer oppå neste pausebenk for å sjå etter. Vart stående å telle alle kuene, og kom til 5 stykker. Så utrulig spennende det skulle være å leite etter kuer i tåkeheimen da.

Lillemann er virkelig frampå, og føler seg litt som eineste gut i flokken og er tøffingen. Går rett mot dyrene, og dermed blir jentene også tøffere når ser han får dyrene til å flytte seg.

Siste bakken og ser fram mot benken. Er ikkje sjølve toppen, den er enda et stykke til mot høgre, men det er her veien slutter, sti resten. Jentene kikker bort, er jo nesten som magi jo! Veien berre forsvinner inn i tåka. Og som mor sier til dei, tenk at no er dei inne i tåka! Dei tenker på det i 5 skunder i stillhet, så går det opp for dei at dei faktisk er inni, og jubler.

Kjem bort på kanten og kikker ned. Null utsikt, men mor hører likvel at det kjem et forsiktig utsagn bak ho "Oi... det er langt ned, ser ikkje botn." nei frøken, du ser ikkje botn her dessverre, og sier at må nok komme tilbake en annen gang og få sett utsikta også.

Ei av dei ser at der der noke høgere der borte, og mor forklarer at det er den faktiske toppen med varde på. "Kan vi dit?" kjem det raskt, og mor berre nikker. Dermed la dei på sprang videre. Ingen problem med turlyst her nei :-P

Varden! Men så var det kva i alle dager som står på det skiltet, og kvifor? Berre vent litt, kjem frøken, måtte berre dele ut litt drikke her.

Første bud vart å få på Snurre Sprett selen, så får dei skifte på å passe på den. her gjelder det å passe på at dei deler likt, for den er en populær krabat å gå på tur med.

Sjøl om jentene er veldig like å sjå til, så er dei absolutt ikkje like ellers. Eine er veldig interessert i kva som skjer, korleis det fungere, og hjelpe til. Og sette opp telt, det hadde ho veldig lyst til å gjere. Mor berre viser ho kor stanga skal inn, og ta imot i andre enden. Samarbeid kalles det.

Dei 2 andre er opptatt av kaninen, og surrer med sitt.

Vart faktisk koselig når gapahukteltet kom opp, og lagt inn 2 små skinn. Mor henta matboksen med skiver, og satte fram pålegget. Glemte fat i farta, for gikk veldig fort dette her ifra spørsmål om tur til faktisk dro. Ingen fare, jentene styrer seg fint sjøl, og lokk er en fin ting.

Snurre Sprett tar seg en velfortjent matpause han også. Tar på å være en søt liten kanin på tur og alle vil ha.

Mor hadde med noen av dei søte små påleggsporsjonene, og dei falt virkelig i smak! Og den nugattiboksen.... Frøknene er fremdeles malt som sommerfugler ifra barnehagen, og mor syns det passer fint med 2 sommerfugler i fjellheimen no, treng litt farger i tåka :-)

Om ikkje vart utsikt på gjengen, så vart det faktisk rett så kjekt likevel. Litt småkjølig i tåka berre, så godt hadde med jakker til alle. Teltet vart en innertier å ha med, og ga en lun plass for dei å holde til.

Ei som syns det var litt kaldt ute, men to skinnfell varma godt, og sa at no skulle mamma hadde sett ho :-)

Ho her, ho satt bak hjørnet og koste med kaninen, og lurte på om ho fekk gå tur med den. Ingen problem det, og mor løsnet bandet ifra teltet.

Spisekroken :-) tomt for skiver, og kven skulle tru det? Notis til neste gang, ta med ekstra masse! Tur gir matlyst ;-)

Kom opp en mor med datter på tur, dei skreiv seg inn i boka, og ungene kom på at mor hadde lovt at det skulle dei også få gjere. Sirlig skriving pågår.... er man på topptur, så er det viktig å skrive seg inn også.

Ingen fare du Snurre Sprett, mor har skrevet inn deg også ;-) Er jo på tur han også! Om enn hektisk for en liten søt kanin som alle ville gå tur med, løfte og bære, så er han like rolig.

Kan ikkje anna enn å være i godt humør når har en sånn gjeng som dette med på tur heller :-D Herlige, livlige, turglade unger som bobler over. Heldige mor!

Og så er dei så nysgjerrige også! Alt ifra blåbærlynga, blokkebær, soppen, fargen på lyngen, tåka, kuene, ja alt! Så måtte jo ta standard trikset med å få kikke under soppen, og tippe om den er stripete eller prikkete under. Denne soppen var prikkete under!

I full fart så fyker eine frøkna avgårde! Litt av ei fart på dei til tider også, nesten så mor faktisk må små jogge etter.

Er så kjekt å sjå dei springer avgårde, prater, diskuterer og har det kjekt ilag. Trur må dra tilbake hit en dag det er tåkefritt så jentene faktisk får sjå kor høgt oppe dei faktisk er, og kor langt dei ser herifra.

Største tema er faktisk forskjellen på blåbær og blokkebær. Vanskelig å forstå at to så like bær skal smake så forskjellig. Mor prøver å vise dei lyngen og fargeforskjellen på blada, og så skvise et blokkebær for å sjå at inni er dei ikkje lilla som blåbæra.

Kubjellene høres veldig godt, og det leites og kikkes etter dei kuene. Så ser mor i tåkeheimen kuer på rekke og rad! Ser du dei? Dei står på berget og danner ei rekke. Mor måtte faktisk stoppe ungene så dei ikkje sprang rett til dei for å sjekke ut. Reine kuglaskapen dette her :-P

Noen kuer var mindre villige til å flytte seg enn andre, men mor dirigerte ungene rundt dei. Begynner å bli litt tøffere no alle 3 med kuene, til og med ho som var skeptisk i starten. men å klappe dei, der sa mor stopp. Kjenner ikkje til korleis dei dyrene her vil reagere, så skal la dei få være i fred. Og her går både kuer og okser på beite ilag. Stort samtaletema vart alt man får ifra kua, og det er ikkje lite! Kuene stirrer også, og mor forklarer at dei ser sånn på gjengen fordi dei syns gjengen er rare. Kvifor går dei på 2 bein lurer dei sikkert på, eller kvifor har dei på klær? Ungene kikker rart på mor, så ler dei berre, for dei er jo fine dei, og å gå på 2 bein er jo det aller letteste i heile verden! Gikk med masse tid på å leite etter fleire kuer, telle dei, bli enige om kva slags dei er også. Måtte forklare okse, så forskjellen på ku og kvige. Mor måtte peike under ei kvige og forklare at små jur, da har ho ikkje blitt voksen og hatt kalv enda. Stort jur da gir ho melk. Ikkje heilt korrekt forklaring, men den enkle versjonen. Og det som henger midt under magen, det er okse.

Når det var tomt for kuer, da var det å dele på å bære Snurre Sprett. Og rett skal være rett i delingen, og så er det ikkje så enkelt å bære ei bæreveske heller når du er 5 år.

Det vart spørsmål om når var nede igjen, og når faktisk såg bilen, da vart det heilt stopp. Virke som om når dei såg enden av turen, så stoppa dei. fann nærmeste tre, og begynte å klatre.

Og ingen tre er for lite, ingen tre er for stort.

Lillemann ropte på mor, han hadde funnet høsten! Uff, nesten trist faktisk. Bladene på bjørka har begynt å gulne i fjellheimen, og mor har ikkje hatt følelsen av sommer enda.

Ei som skulle prøve det samme som lillemann, spagaten! Ser ut som ho henger i lause lufta pga treet er så lite :-D men alt går ser det ut ttil. Andre frøkna ville henge opp ned i et tre, og da var det berre å holde fast, og la ho dingle :-) Skal love deg mor holdt godt fast i et par føtter så jenta ikkje falt ned, og det vart en del latter i det treet.

Lillemann forsvant oppi ei furu, og dermed skulle alle opp i det treet også. Mor ser at klokka er masse, og har ikkje avtalt med mora når dei skulle være tilbake. Så ho lurte på om dei hadde et klatretre heime? Det hadde dei, og det ville dei vise mor. Dermed bar det ned til bilen og heim. Vart meir klatring hos dei skal eg love deg :-) Og i bilen kom spørsmålet, om mor og lillemann skulle på meir tur, kunne ho ringe mamma og spørre om dei kunne få bli med? Gjerne allerede i morgen! En ny tur skulle vel være mulig å få til en dag vel? Alle 3 jublet, for var så kjekt på tur ilag! Så da er det berre å finne en plass en dag og stikke ut på tur igjen :-D

Fagrefjellet er en veldig lett tur, passer alle. Under 900m om du skal til varden faktisk. Gruset sti opp til ryggen, så lett sti fram til varden. Du kjøre ifra sentrum og mot Ramstaddalen, og tar av ned til høgre skiltet Statnett litt etter 60 sona begynner. Så følger du Statnett skiltene til du kjem heilt oppå toppen og den store parkeringsplassen. Du ser grus stien, så ingen fare :-) Fantastisk utsikt ¨der oppe, og er du heldig, nydelig solnedgang.

Da mor og lillemann stakk på telttur på Fagrefjellet på tirsdagen, så ville Kompis også på telttur. Han vart litt lei seg for at han også ikkje skulle, så mor og MissMa fann da ut om det passet seg i løpet av helga, så skulle dei telte. Var et par forslag til vurdering, men kvifor ikkej telte på Aursneset? Greitt nok har vært der mange ganger for bål og leik i fjøra, men den kunne fungere utmerket som teltplass også, pluss du får utsikten til solnedgangen også. Så sagt så gjordt, og dermed så skulle det teltes og tennes bål!

Lillemann er flink til å hjelpe til når han skal på telttur, og han veit det er kort å gå. MissMa og Kompis har komt rett før, og er allerede borte på plassen.

Tross vært en litt varierende dag sky messig, så ser det ut til å bli en flott kveld med mulig solnedgang. Og solnedgang er absolutt flott ute på Aursneset.

Fullastet begge to, men det går no av seg sjøl til leirplassen, skal jo på telttur med Kompis! :-D

Er berre 300m å gå til den tillaga plassen, og blir møtt med stort smil ifra MissMa som allerede er klar til å sette opp teltet sitt.

Lillemann skuer utover heimbygda si. Så mange plasser som han har vært der, og så mange minner han har ifra heimplassen sin.

Han og mor stikker bak på berga for å sjå på sola som begynner å gå ned der ute. Oppå en stein og sjekke skyggen sin i kveldssola.

Kveldssola er så flott her ute, du får heile Storfjorden mellom deg og sola, og mor skulle virkelig, så inderlig at ho hadde sånn utsikt ifra huset sitt.

Tilbake til resten og lillemann leiker seg i "sandkassesanden" som er laga til her. Perfekt å lage muffins til mor med, mens ho setter opp teltet.

Snurre Sprett stakkar titter ut av buret sitt, vil ut han også. Så mor prioriterer å få på plass løpestreng, og få på han selen så han kan kose seg mellom trea.

Etter litt så var begge telta oppe, og guttene leiker fornøgd. Mor har ikkje hørt om noen som har lagt i telt på Aursneset, og noen rynker sikkert på nasen over tanken. Men tenk deg om, fin strand som er barnevennlig, bålplass, utsikt, mulig solnedgang, kiosken 300m unna om veldig behov for softis, og ryddig og greitt her. Og plass til minst 5 telt her! Og skogen ja, den er jo så fin å leike i :-)

Ikkje det beste bildet, men er veldig fint å telte her :-)

Og når du etter litt høre en lillemann som roper: "Mamma sjå, rosa fin himmel!" Han er veldig opptatt av fine farger på himmelen, og kan stå i vinduet heime og rope om der er noe pent å vise mor. Og Sykkylven er jo pent da, med sine fjell og fjord. Et hav av muligheter for den som liker tur, om så ifra lette turer med dei aller minste, til klatretur og toppturer på tinder. Her finn du noe for enhver!

Sanden er utmerket som leikeplass, og lillemann har nesten alltid med seg nettet sitt med strandleiker. Kjekt om man skal på sånn strand, eller en sandstrand. Set at leikene er fulle av finkornet sand etter Roppesanden enda.

Den en rosa fine himmelen tar seg opp i farger, og guttene leiker seg. Kompis inntar den store steinen her, og er konge på haugen :-)

Meir fargerik leikeplass skal du no leite lenge etter, magisk leikeplass som stadig endrer seg med lyset og om det er fjøre eller flo.

Mor har fått skikkelig fyr på bålet no, og lillemann har tinget på den første pannekaka som vanlig. Som om den første er den beste :-D

I det fargene forsvinner her, så ser mor at dei virkelig lyser opp der ute ved havet. Dei fekk seg en vakker himmel der ute, det er sikkert.

Men lyset ifra bålet får erstatte lyset ifra himmelen, og multi steiking på bål fungerer utmerket! MissMa steker vafler på sitt nye vaffeljern (bursdagsgave ifra mor som veit kva ei turvenninne trenger) og steikepannen oppå. Vaffeljernet fungerer fint som steikeplate også

Mor lagde seg en ny vri på pannekakene på sist bål på Fauske Kambane, og det var faktisk så godt at mor måtte lage en gang til! Grove pannekaker, legg på 2-3 skiver marmorert svin ifra Stranda spekemat, så fersk paprika. Fantastisk nydelig godt! :-P Mor måtte få MissMa til å smake også, og hadde du hørt dei godlydene ifra henne, så hadde du garantert ville hatt ei du også :-D Himmelsk!

Kveldene har begynt å bli mørkere også no, sommeren er snart over, og høstmørket kjem sigende. Lillemann leiker fyrverkeri med pinne som vanlig, og mor ser at han begynner å bli trøtt. Vart en veldig sein kveld dette for begge gutta, så det er tid for soveposen for dei.

Mor ligger ved siden av lillemann til han sovner, spiller et par sanger som han liker, hører at MissMa synger for Kompis, og at eineste lyden ute er ifra ferga. Det er en fredelig kveld i teltleiren.

Snurre Sprett har kosa seg heile kvelden ute i skogen, laget seg en grop som er hans plass ved et tre. Mor tok med lykta ut så han skulle få sjå han også. Han liker seg absolutt ute på tur når han får det som dette her. Han skal få kose seg ute til både mor og MissMa skal legge seg, men da er det rett i buret inni teltet på han også.

Det ligger an til en skikkelig dame kveld ved bålet der MissMa fisker fram ei flaske kvitvin, den dama altså :-P Hører musikken ifra Bistroen over fjorden, har lyset ifra bålet og lyden av bølgene ifra fjorden. Vart en skikkelig morsom kveld som absolutt ikkje skal utdypes meir enn at holdt ut lengre enn lyden ifra Bistroen, lo så tårene trillet, og forlenget livet med minst 1 år :-D :-D

Å ligge på Aursneset i telt er ikkje første plassen man tenke på sånn egentlig. Ligge nært ferga, til tross du ikkje ser den, men hører den inni mellom. Men veldig flott plass, flott utsikt og til og med ferga er fin å sjå til på nattestid :-)

Natta gikk greitt den etter at mor og MissMa fekk tumlet seg til telta etter kvart. Verre var det at en viss gut tok morgen kl5.30 og ikkje fekk til å sove igjen, var for lyst og morgen jo! Skulle så inderlig ønske at innertelta var mørke..... men berre å gi seg til slutt, og starte på lit frokost for han klagde litt på magen.

Før kl7 var det ut av teltet, og da ville en viss kanin også ut. Han har sovet i reiseburet sitt, og gnog på døra og ville ut han og. Kom da lille venn, så skal du få komme ut i løpestrengen i skogen her :-)

Sånn, da er han fornøgd :-) Han har vært her mange ganger før, og finner tilbake til samme plassen å lage seg bol.

For å ikkje vekke dei i andre teltet, så stikker mor og lillemann ut på berga for å kikke etter spennende ting. Kjenner det er regndråper i lufta, og er skikkelig fjøre også. Kanskje finner krabbe i dag?

Der som var så fin solnedgang kvelden før, er no øyane inntullet i skydekke der bak. Fargen på tangen lyser godt opp i dei blå tonene, og mor tar seg i å syns at tangen faktisk er fin å sjå til. Ny tanke faktisk :-P

Lillemann syns dammene er kjekkest å leike med, og seiler noen fjør som han finner. Albueskjell, eller kinahatter som også kalles, er veldig fine båter.

1,2,3 og hopp! 1 stykk lillemann tester kor langt han kan hoppe, og ser at skyggen sin gjer akkurat det samme som han.

Tar ei lita stund så kjem Kompis også. Han tusler ut av teltet og kjem for å leike med lillemann. han er utkvilt og blid, og dei studerer alt som er å finne. Noen bitte små makker er kjekke å grave etter i den lille molden som er på stokken. Om mor vil holde en? Går fint det, berre kom med den. Om den kiler i handa, jada gutter men ingen problem, og dermed leiter dei etter fleire mens mor er makk-barnevakt.

Det er berre å fyre opp frokost bålet og steike resten av pannekakerøren. Guttene er sultne og pannekaker fristet. MissMa ligger og sover enda, ho får heller ligge litt frampå, mor sin tur til å passe Kompis litt for ho har tatt lillemann før. Og så har Kompis godt av at det er noen andre som styrer enn berre mamma ;-)

Mett Kompis? Litt forlegen, men etter 2 pannkaker med sylte og sukker, så var magen fornøgd. Dermed så sprang han videre :-)

Alltid noe å finne på her, har fjøra som enten stiger eller synker, og artig å sjå kva som dukker opp, eller forsvinner som en leikebil når floa kjem inn. Kompis er veldig glad i å leike med vatn som barn flest, og trivs veldig godt i fjøra.

For at dei ikkje skal bli gjennomvåte, så tar mor dei med inn i den lille skogen. Perfekt plass å leike i og finne et klatretre eller to.

Sopp er alltid like kjekt å leite etter, og lure på om den er giftig eller ikkje. Rart dette med sopper, kjem i alle størrelser, fasonger og farger. Settes herved på ønskelista, ny soppbok siden den første er sporløst forsvunnet.

2 fornøgde gutter som fann kvar sitt tre og klatret. Kompis utfordret mor til å henge i et tre ho også, og den utfordringen tok ho på strak arm :-)

"Mamma, sjå den lange makken!" lillemann kjem springende med en sprellende makk som han fann tilfeldigvis under en stor stein. Den måtte være mamma til alle baby makkene dei fann tidligere. Ingen problem, mor kan klappe den også.

Dei gutta her har opplevd masse ilag på tur siste årene, blitt mange bål også, men likevel så er dei like glade i bål enda. Har nesten blitt sånn at bål er et fast innslag og et krav til tider :-D

Snurre Sprett er også vant med dei to guttene, og får stadig oppmerksomhet ifra dei. Trenger ikkje leve et vanlig kjedelig bur liv, er jo berre å ta den med på tur i ei bæreveske, ha på sele, og tynt tau som løpestreng.

MissMa har no våknet, og da tenker mor at det berre er å sette på vatn til kaffe til MissMa, og kakao til mor. Tar en rolig stund mens guttene leiker seg.

Godt det er rett heim etterpå! Kompis måtte på land og tømme støvlene sine :-P Kompis i et nøtteskall :-D

Siden det er så lav fjøre også, så er det fort gjordt å finne små søte krabber. Måtte til å studere munnen som blåste bobler, bitte bitte små øynene langt fra kvarandre, små klørne som forsøkte å bite lillemann, og kor stor lillemann var i forhold til den lille krabben. Naturen er vidunderlig sånn, alltid noe å undre seg over :-)

Det vart en veldig tidlig morgen, men fekk da leiket en del før måtte heim. Mor og MissMa hadde en kjempe koselig kveld ilag, gutta har fått leiket ilag. Hatt teltnatt, bål 2 ganger, solnedgang, og vært ilag. Telttur til Aursneset med gode venner er slett ikkje så verst <3

Dei som har fulgt med bloggen her i det siste, har fått med seg at mor og lillemann dumpa innom Uglesætra og hadde ei teltnatt ved Brørevatnet på Flø. Fra å aldri vært her før, til faktisk snart blitt heim nr2 for tur :-P Har falt pladask for området her ute, og oppdager stadig nye turmål som settes på ønskelista. Roppesanden og Roppehornet 412moh har seila opp som favoritt for både mor og lillemann. Og fra da mor var på Skolma 636moh med MrS så har mor hatt veldig lyst til å ta en rundtur over heile området på nordsiden av Hareidlandet. Skal no tilføye at han var utrulig flink til å vise og fortelle kor mulig å gå også, og var flink til å sette griller i mors nysgjerrige tur-hode :-D Ei helg vart satt av der mor ikkje hadde lillemann, men været stoppet for første dag. Dermed så delte man opp turen, og lørdagen når regnet ga seg, så vart ruta satt: fra Brørevatnet 333moh til Signalhornet 627moh, videre ned til Skinnalidvatnet 498moh for å fiske, så til Rypedalsvatnet 445moh, passere Svartevatnet 383moh, og opp på kanten nedenfor Snellelia 633moh og tilbake til Brørevatnet. Og for en tur!! Kjære vene....

Starter heilt ute på Flø, nesten ved dei siste husene, der går en vei opp til høgre og bomvei til Brørevatnet 333moh. 50kr i bom.

I det mor kjem opp til Brørevatnet, så er der en bonde som ser etter kuene sine, så er berre å vente litt. Mor benytter anledningen til å kikke ned til Brørevatnet og til der mor og lillemann lå i telt i enden der. Og no er ho tilbake, igjen.

Ser opp til venstre også, der er Snellelia 633moh, og det er nedenfor til venstre for toppen mor og MrS kjem tilbake i kveld etter rundturen.

Etter kjørt 5km innover dalen, så kjem du til ei stengt grind, og en plass å parkere.

Du fortsetter på veien, men er ikkje lange biten att. da kjem du til ei dyrka mark også.

Stien går på venstre siden av marka, utenfor gjerdet, nede i grøfta.

Siden dette er MrS sitt område, og han veit kor skal gå, så syns mor det er greiest å la han gå først.

Landskapet her ute er ganske så blottet for trær og steiner, så har dei laga til stokker som markerer sti. Praktisk!

Er ganske så vått å gå her no, har regna som berre det den siste tiden, seinest for noen timer siden også. men når du står her og ser ned til marka og sola som gløtter fram, da veit du at du får en fin dag på tur :-) Fjellet der er faktisk Brørene 6290moh.

Du ser stokken som lyse opp i landskapet? Dei tar deg til toppen og stien der. Men duoen her skal rundt fjellet og til en annen topp.

Etter en del vått og hopp og sprett, så var det godt å komme litt opp i fjellsiden og meir tørt.

Landskap som dette her er uvant for mor. Stort, svakt buet, ingen tinder, omtrent ingen trær, og veldig lite stein. Dette er det som er så kjekt med å dra andre plasser på tur enn berre heime, får oppleve noe annet.

Skyene letter på seg, og mor ser heim til Sykkylven herifra. Så sånn er det å stå her og sjå dit inn, enn berre stå der og sjå hit :-P Sulafjellet ligger til venstre her, Vardane 776moh som høgste punkt. Fjorden her er Sulafjorden, og går videre inn til Storfjorden som ender i Geiranger.

Veldig fornøgd mor med fiskestengene på sekken, koser seg maks på tur, og gler seg til å sjå resten, og fiske! Og ja, traff på en flokk på ca 10 ryper også, da skulle mor hatt hagla si....

Etter runda fjellet, så ser mor første mål i sikte, Signalhornet 627moh. Må berre komme seg opp på høgda her, for så å komme seg ned i botnen, og så opp på Signalhornet.

Om du ser fjordene innover, så ser du storhavet der ute når kjem opp på ryggen. Det er berre å finne beste veien ned til dalbotnen, får så å komme seg opp på fjellryggen der til høgre. Rypedalsvatnet 445moh får du ned dalen her og til venstre.

Fra ryggen ser du ned til Ytredalen, du kan gå opp ifra Brandal også hit. Sulafjellet ligg bak i her, går akkurat klar under skydekket.

Der er merket sti ned faktisk, noen røde steiner og stokker.

Og da er det sikt ned til Rypedalsvatnet også, som er på lista før returnere til bilen.

Mor oppdaget en stor kvit flekk som måtte undersøkes. Viser seg å være en stor dott med saueull. Når tar på så kjenner mor varmen ifra det, ikkje rart ullklær varmer.

Myrområde her oppe, og litt vått her og der, og små dammer dukker opp. Stille akkurat no, og ser ut som et speil.

Er berre å følge stien videre opp ryggen mot Signalhornet. Enkelt å gå i landskapet her, utrulig oversiktlig å orientere seg, ikkje så mange trær her som stenger utsikten.

Kjem du MrS? No ser du nesten heile ryggen fram til Snellelia 633moh. Opp dit skal mor en dag :-)

Sjå der ja, der er Signalhornet også. Mor har kun sett toppen ifra Skolma, og det er fra andre siden.

Sjekk den flotte varden da! :-D Noen har virkelig lagt sjela si og tid i å bygge denne flotte varden her, må være over 2 meter høg. Men for er arbeid da.... noen som veit kven som har bygd denne tru?

Ifra toppen ser mor rett til Grøthornet 570moh, og sola lyser opp Grøthornsvatnet 500moh. Litt magisk sollyset akkurat no, om enn ikkje klar sikt ut til Ålesund og lille søte Sukkertoppen 314moh.

Mor åpner sjokoladen, sitt godt inntil varden, og koser seg mens MrS surrer rundt med kameraet sitt. Er man fotograf, så er man fotograf :-P

No var det litt sånn kva man rekk å gå før det er kveld, for vart sein avgang pga regn. Rekk man Skinnalivatnet og sjå den spennende hytta, eller må berre gå rett på Rypedalsvatnet for å få med toppen av Snellelia. Vart faktisk kort diskusjon, for både mor og MrS er litt nysgjerrige og hytta vart et lett valg :-) Så dermed siktet man seg rett ned fjellsiden og strake veien mot vatnet på stien som er der.

Noen krabater er det her da, om enn kun ser og hører sauer på avstand. Frosker er ikkje alltid like lette å oppdage før du nesten trakker på dei. Artige skapninger egentlig, rart å sjå dei der beina folde seg sammen før tar et skikkelig sprett hopp.

Mor er litt fascinert over landskapet her, sikkert sagt det før, men å gå her er så lett og oversiktlig. Så buede former, og får lyst til å berre sjå kva som er rundt der, bak der, over den fjellryggen, kva er bak der tru? Om kunne fått pakket en sekk, startet tidlig på morgen, og berre gått. Sett kor mange topper rakk innom, fjellvatn, og kor endte opp til slutt.

Det som er ekstra flott med sein sommeren, er røsslyngen. Den utrulig flotte lilla fargen ligger som et teppe enkelte plasser og lyser opp i landskapet. Og en liten innrømmelse, mor tok av seg sekken, og rett og slett kastet seg ned i lyngen og lå flatt ut og berre kikket opp mot himmelen og smilte. Aner lite kva MrS tenkte om stuntet, men akkurat der og da var bakken vel fristende å legge seg nedpå :-P

Det er ikkje store mulighetene for å plutselig møte på dei veldig store dyrene her gjemt bak noe, ingenting å gjemme seg bak. Men denne larven her lå fint i graset og lyste faktisk opp med sine rosa prikker og grønne kropp. Ikkje minst, den var diger! Lurer virkelig, inderlig på kva den skal bli til slutt.
Faktisk måtte google den, det er en larve av nattpåfuglsommerfugl! Råfin sommerfugl faktisk :-)

Larven vart lagt pent tilbake i lyngen, og når nærmet seg enden av Skinnalidvatnet, så ser mor og MrS den lille steinhytta som MrS har hørt om. Å kjære vene kor søt den er! <3 Berre å finne hytta var verdt heile turen hit. Glad valgte bort å gå toppen av Snellelia for denne her. Snellelia er lett å nå en annen gang ifra Brørevatnet.

Hytta Steinbu er åpen, og er veldig godt utnytta plassen inne.MrS kikker se rundt i den, og her fins diverse av utstyr. Noen har virkelig lagt sin sjel i å bygge denne hytta, og for ei hytte! Mor tar glatt ei natt her om sjansen byr seg :-D

Tross hytta er liten, så er der 3 søte små vindu med like søt utsikt, nesten som små maleri. Det andre mot vatnet er ekstra søtt.

For Steinbu ligg akkurat ved vatnet også, perfekt plassering i enden i steinura og rett oppi byggematerialet også.

Mor er rask med å få klart fiskestanga, og ut til en plass som såg godt brukt ut. Fiskestang, fint vatn, stille og rolig, jo dette er å nyte Moder Natur :-)

Tar litt lengre tid, men MrS kjem etter med sin fiskestang også, fordel med teleskopstang av og til, men kaster dessverre kortere med denne her.. Og så er de kven som får fisk først! Ser du fjellet bak der? Det er Skolma 635moh som mor og MrS var på sist tur. Det innlegget finner du Her

Etter at mor byttet litt plass, så kom der et napp! En fin fin fisk hoppet opp ifra vatnet og viste heile seg før mor sveivet den lykkelig inn. En fisk!! :-D

En strålende fornøgd mor :-D Noen kysser frosken, men det er ikkje der drømmeprinsen er, den finner man i et vatn :-P

Mor lar MrS fortsette med å fiske aleine, ho sjøl setter kursen tilbake til sekkene ved hytta for å koke vatn til middagen, og gjere opp fisken. Fisken skal nemlig spises!

Real Turmat, brenneren, flott utsikt, fått fisk, så da er det berre å nyte det :-) Å ja, en varm kopp kakao og sjokolade til dessert gjer det fullkomment.

Koselig å sitte her ved Steinbu og ta en sein middagspause. Hytta overrasket virkelig på fleire måter, både utvendig og innvendig. Søt, enkel, praktisk og bygd av stein heilt naturlig plassert i ura.

Men klokka, den er nådeløs når man er ute på tur og koser seg :-( Himmelen tar no kveld, og hinter om at det er på tide å komme seg til dei andre vatnene , og til bilen.

Så var det kva vei gå til Rypedalsvatnet og Svartevatnet. Gå rundt fjellet, eller rett opp fjellsiden her? MrS begynte med kunne gå skrått opp da... Mor som er inne ifra fjordene og vant med fjellene rett opp, pekte ut strake veien rett opp og sikte mellom bergkanten på toppen. Stakkars mann turde nok ikkje protestere, og gikk med på rett opp.

Mor går rett på, og kjenner at noen motbakkeløper er ho så absolutt ikkje! Ser ned til MrS, og ser ned til den ura med hytta. Ser ikkje hytta en gang, den ligg virkelig naturlig til.

Går i rykk og napp opp fjellsiden, men det går unna likevel. Kjappere rett opp enn å gå rundt.

Nesten på toppen også! Mor syns rett opp av og til er kjekt også, når så fort målet :-P

Men må no stoppe opp heilt ved toppen for å nyte utsikten også. Er virkelig flott her ute ved havet når du får det som dette. Dette er det mor virkelig savner å sjå heime, havet....

Oppe!! :-D Og da ligger heile Skinnalidvatnet fullt synbart også. Ser så blankt og stille ut her oppe ifra. Men absolutt verdt turen til vatnet og den sjarmerende hytta. tar gjerne en tur tilbake dit.

Mor står på det høgeste som er der for å få best utsikt, få med alle øyene som kan sees der ute, fjelltoppene, og berre nyte utsikten. Toppen her er uten navn, men er ca 615moh.

Flott å sjå utover havet her, ikkje sant? Ser faktisk Ytrefløvatnet 242moh der nede også.

Etter krabba ned ifra varden og prøve å unngå den digre blå store fuglebæsjen ifra en rovfugl, så var det å kikke retning som man skal ned. Nedi der ligg Rypedalsvatnet til venstre, og skimter akkurat så vidt til Svartevatnet til høgre. Skal gå skrått opp til kanten mellom vatna, for så å gå rundt fjellet der til venstre

Ser fort vatnene dukker opp. Er heldigvis ikkje vått å gå ned her, men ikkje sti da. Litt ur under mosen her og der, men berre å sjå an terrenget.

Fantastiske røsslyngen..... et lilla teppe som skinner i kveldsola. Det ser så nydelig ut at mor får lyst til å klemme det! Men dessverre ganske så umulig.

Men sjå der da! Det ligg jo ei hytte nede ved vatnet her også :-) Det der er ei ganske større hytte enn den ved Skinnalidsvatnet, det er sikkert. Til og med flaggstang der. Og sjå fine fargen ifra kveldsola da....

På avstand så såg mor og MrS fisk som hoppet i det virkelig speilblanke vatnet. Lister seg sakte fram til vatnet med fiskestengene klare.

Tross mor fisker i herdig, og der er noen som hopper, så er det ikkje en fisk å få, dessverre. MrS sier at fisken er vanskelig å få her, og det skjønner mor. Men å få fisk på blikkstille vatn er vel å håpe litt for masse.

Tydelig at det har regnet masse dagene før, elvene og vatnene her er over sine bredder og har steget over både gras og bålgruer. Men veldig fint med rennende vatn uansett.

Mor hadde sett seg ut en plass på den andre siden som ho ville prøve, og forsvant over. Her var det litt dypere, og det hoppet noen fisker her. Gjelder å ha håpet.

Vakkert vel? Herlighet kor nydelig det kan være! Er berre å nyte det man kan :-)

Men så var det å komme seg til bilen før det blir mørkt.... I staden for å gå ned til Svartevatnet 383moh, og så opp bratta, så var det å sjå om finner en sti rundt kanten.

Og sti vart funnet! Merket med pinner til og med.

Det vises ikkje så godt på bildet, men det koker i vatnet av småfisk! Virkelig aktivitet i vatnet der, så her skal mor tilbake å fiske en dag, sjøl om garantert er en heil masse småfisk. Da hadde det vært ekstra kjekt å hatt med lillemann hit. Det må no vel være mulig å få til en dag?

Stien her er tydelig nok, så du finner fram uten problemer. Snart oppe på kanten også.

En vakker kveld her på Hareidlandet, mor trur at ho ikkje blir lei av denne plassen her ute. Så noen som har ledig hytte til utleie? :-D

Når du kjem opp på kanten og ser til høgre, så ser du bort på Smørkinna 535moh. Ser ut som en grei tur dit bort også.

Litt vått bortover myra no, men grei sti. Fjellrekka Brørene 620moh dukker opp i horisonten etter kvart til høgre her, og under den spissen der lå mor og lillemann i telt. Brørevatnet 333moh ligger langstrakt langs heile fjellrekka.

Vått? Jepp! Men er snart ved bilen uansett, så da er det berre å hoppe i nye tørre sko om nødvendig.

Plutselig var det noe som slo mor over leggen, og hektet seg. Streng? Det er no ikkje akkurat bra for kuene som går her, eller hjorten. Mor krøller den sammen og tar den med seg.

Ser no ut til havet, og Roppehornet 412mih som mor er så glad i. Håpe var å rekke solnedgangen ifra akkurat det fjellet, men er nok for sein ute.

Dagens guide har gått og smilt heile dagen han også. Tross er hans område, så er det faktisk første gang han har vært ned til Skinnalidsvatnet, tru det eller ei. Måtte ei dame inne ifra fjordane til for at han skulle komme seg dit :-D

Velkomst komite her du, og lager en masse lyd også. Mor kjenner at ho er tilbake til barndommen og heimgården med alle kuene som en gang var. Vokse opp på gård er virkelig en fin oppvekst.

Men beklager dokke, men mor må forbi dokke med bilen, tross dokke burde få sett på den fine solnedgangen i fred og ro. Ei ugle kom til og med å satte seg i et tre ved veien og lot seg beundre i noen sekunder før den forsvant.

Sukk hjerte, brist ikkje <3 Er berre så fantastisk flott her ute ved havet, kan vel aldri bli lei av dette synet her vel?

Rakk ikkje å få med solnedgangen ifra Roppehornet, så dro med ved ned på Roppesanden. Mor tenner opp bål og tenke no hadde lillemann likt seg.

Så prikken over i`en, sjokoladekake! Mor bakte i går, og den har ristet seg gjennom heile fjellturen i sekken til MrS. Perfekt avslutning på en absolutt nydelig tur som har fått mor til å smile heile dagen. Og i det sola forsvinner, så forsvinner sjokoladekaka også. Er noe heilt spesielt med området her ute som har fanget mor, klarer ikkje heilt å sette fingeren på det, men det er noe. Dobbelt glede er at i morgen så er det en ny tur her ute, og da er det Mosvarden 550moh og Mosvatnet 455moh som skal besøkes. Mor gleder seg allerede!

Turen vart på ca 1mil med alt av trakking. Lett terreng å gå i, og oversiktlig å orientere seg i. Har du ikkje vært her ute, så ta deg en tur, anbefales virkelig som turlandskap her ute :-)

Det er en vanlig dag etter jobb og barnehage, og mor og lillemann har lyst på en tur ut. Spør da MissMa og Kompis om dei kunne tenkt seg en tur til Hovdeåsen for kveldsmat? Det ville dei :-) Men før det er tide med avreise, så begynner det flotte regnværet, og det setter virkelig fart i mengder og vind. Det er snakk om å bli gjennomvåt tross regnklær. Rekalkulering, Kolda i gapahuken for å spise kveldsmaten, og håpe der er mindre vind. Og der vite det seg å være bedre, faktiks stoppe opp, og dermed bar det ut i skogen på en sti gutta ikkje har vært før....

Gapahuken på Kolda er veldig kjekk å være i. Bygd i gammel stil og teknikk, romslig, og super å klatre i. Det var rett på klatringa for gutta, og dei var både det eine og andre dyret som mor skulle gjette på kva dei var.

"Sjå da mamma, kva dyr er eg no?""Ape" tipper mor. Men feil, var visstnok en bavian. Mødre er håplause på tippinga altså :-P

Mor fisker fram matboksen, og han er rask med å åpne og fikse sjøl. Ser ut som han har en spesiell plan for pålegget denne gangen her. Mor lurer...

Smitte effekten er til stede, og Kompis kjem han også for å lage til sin mat. Gløser litt bort på lillemann som er i dyp konsentrasjon.

Ta da!!! :-D Fornøgd lillemann har laget smiley på skiva si :-)

Koselig her på Kolda. Ikkje så gammel denne gapahuken her, bygd på dugnad oppå gamle murer. Har blitt noen turer hit på mor og lillemann, spesielt husker han jakten på julenissen her.

Kolda ligg rett ved foten av fjellet Skopphornet 1226moh. Og i skydekket som ha lagt seg på toppen, så ser fjellet ganske så trolsk ut.

Kolda er en del av mors barndom, var mange turer hit i oppveksten. Ting forandrer seg stadig, men plassen blir det samme uansett. Men en ting har blitt bedre, mor har blitt voksen og fått lengre bein, og dermed lettere å gå hit :-P

Maten er inntatt, litt dessert også. Regnet gir seg omtrent, og da er det ut på eventyr :-) Mor veit der er sti innover skogen og over til Sessvatna, og geleider gutta den veien. MissMa og mor berre henger på der dei stikker på hemmelig sti.

Veldig artig å oppdage dei mange små bruene som er bygd innover stien. Mor veit at det har vært en del problemer her med hissig kveps, men no i regnværet er dei veldig stille.

Gikk litt sport i å finne neste bru, og så neste igjen. Unngå dei dypeste søledammene og bekkene så dei ikkje var gjennomvåte allerede no. Mor savner virkelig det å ha barnevadere på lillemann, det er noe av det mest geniale innen regnklær.

Stien er egentlig ingen sti lengre, meir som en bekk. Mor og MissMa tripper og hopper, mens gutta med støvlene berre suse avgårde. Dei koser seg og lurer på kor denne hemmelige stien ender opp.

Nei men ha du sett! Sola titter fram så aller nådigst! Kven skulle tru det i den regnskuren for 1 time siden, ikkje mor i alle fall. Velkommen skal du være sol, men tiper den forsvinner like fort.

Stien sluttet på en grusvei, og gutta lurte på kor dei er. Mor veit kor er, men artig å sjå dei prøve å lokalisere plassen og kjenne seg igjen. Dei kjenner ikkje att veien rundt Sessvatnet med det samme, men det siger sakte men sikkert inn.

Der er postkassen jo! :-) Kompis er raskt ute med å åpne postkassen for å skrive seg inn. Er i en alder no der å skrive seg inn i bøker, og det er no koselig, og turen får et mål.

MissMa hjelper gutta med å få skrive seg inn de dei skal. Kan noen bokstaver av navnet sitt, men resten får dei hjelp til. Er tross alt førskole unger no, skule neste år.

Går heilt til Sessetra ca 200moh, og stakk opp en tur for å kikke. Står noen få hytter her, og er en liten søt plass for seg sjøl oppi skogen.

Ikkje så verst utsikt ifra setra her heller. Du ser greitt ut over Sessvatnet og fjelltoppene på andre siden av Sykkylvsfjorden.

Ved eine hyttedøra så hang der en store edderkopp, og den måtte studeres litt. Mor forteller at den har masse hår på beina, og lillemann sier at han ser ei faktisk. Vent litt lillemann og Kompis, skal ta bilde av den på nært hold så skal dokke få sjå.

Ikkje så klart bilde, men hårene på føttene vises veldig godt, og rare øyner har den også. Men for et stilig mønster på kroppen da, reine kunstverket.

Litt for seg sjøl ligg ei gammel og utslitt hytte. Ikkje akkurat trygg å være i ser det ut til, men mor liker forma på den, litt sånn koselig bygd.

Vart no leika litt der oppe, før ser at klokka dessverre er leggetid om 15min. Ups... rart så fort tiden går når har det gøy på tur. Men fremdeles meir energi i føttene der hopper meir enn går nedover.

Nede ved veien og mor gløser litt på Sessvatnet. Nesten heilt stille utpå der, og ikkje ei and å sjå heller.

En merkelig hul lyd høres, og mor måtte snu seg. Gutta sitter i kvar sin ende av et dreneringsrør og prater til kvarandre :-) Snodig syn sånn midt på veien her. Så lenge dei har det gøy så :-)

Lillemann begynner å lure på om er snart framme ved stien, og mor love at er berre opp att bakken, så er stien der. Og så lurer mor på om sekkene med mat og sjokolade fremdeles er på Kolda, eller om hjorten har vært der og spist den opp? Nei da, meine lillemann, at da er det best å synde seg tilbake og sjekke.

No er ikkje stien som kom ifra merket med skilt eller noe, så her er det å engasjere gutta i å finne stien, og ikkje tenke på at dei begynner å bli slitne og trøtte. Men stien er oppe i svingen her en plass.

No er det strake veien heim etterpå, så gutta får hoppe og plaske som dei ønsker og gjer ikkje så masse om dei blir gjennomvåte. Med visse moderasjoner vel å merke, svømming er ikkje tillat :-P

Fleire som liker at det er temmelig vått ute. Ei jumpende padde prøvde å unngå hoppende og plaskende unger i stien.

En ting er sikkert, det gjaldt å holde en viss avstand til plaskende støvler i bekken, rettelse, stien, for å ikkje ende opp som brunprikkete monster. Det er frydeshyl, rop, latter og noen kjempe hopp som lager store plask.

Heile veien tilbake vart rett og slett berre et stort plask, og det er 2 veldig våte, men glade unger som hopper inn i bilene på Kolda. All sjokolade var fremdeles i sekkene, så ingen hjort hadde vært der og hatt sjokoladefest heller. Så når leggetid endelig kom, så sloknet lillemann veldig fort denne kvelden, og mor hadde nok med å tørke både regnklær og støvler :-)
Turen vart no ikkje som planlagt, men det er både mor og MissMa blitt veldig vant med her på regnfulle Sunnmøre. Men hovedsaken er at man faktisk er ute, og tar det som det kjem, og ofte blir den uplanlagte turen bedre enn den planlagte :-)

Når planen var å runde halve Hareidlandet på 3 dager, men første dag ødelagt pga store nedbørsmengder, da deler man turen opp i 2. Turen til Signalhornet, Skinnalidsvatnet, nedom Snellelia og dei vatna der var nydelig første dagen. Delen no vart en plass av Hareidlandet mor ikkje har vært på, Mosvarden 550moh får å få utsikten, og Mosvatnet for en fisketur. Bonus er da Lisjevatnet 310moh.

Er litt vanskelig å forklare kor du starter, veier og byggefelt, men det er ca her :-)

Grei parkeringsplass i svingen, men en del biler og folk der på en fin dag. Da har du veien du skal rett ved.

Tar ikkje lange biten før du kjem til en rasteplass. MrS forklarer at her bruker dei å lage skøytebane på vinteren og lys. Står benker og ei bålpanne her.

Brei fin vei som er laga til her, reine autostrada. Det er ikkje lov med motorisert ferdsel her, står faktisk skilt ved starten.

Mor kikker bort en avtikker, og tålmodige MrS forklarer kor stien går. Den der går til Osberget, hadde vært en passelig tur for lillemann.

Veien fortsetter videre til Skeide, og der er også en sti opp til Nibben. Men duoen skal opp til Lisjevatnet, og tar opp brattbakken.

Ok, må berre få stadfeste en ting, bildet lyg. Ser flatt ut, men er absolutt ikkje det. Bakken har til og med fått navnet Mørdarbakken 2, samme navnet som den bratte skibakken i Falun i Sverige. Tar du et hint da ;-)

Men det går fint opp bakken, berre å ta det med ro, og noen barn satt til og med langs veien og hadde pause og venta på sine foreldre. Blir som dette når du kjem opp.

Artig med dei humper og dumper som knausen her blir, Årkinna 242moh og der får du utsikt utover Ulsteinvik.

Mor snur seg med jamne mellomrom for å sjå på havutsikta. Ser Hatløya, Leine og skimter Runde der ute.

Når har passert siste kneika forbi vannhuset, så får du fint og flatt terreng med utsikt til fleire åser og fjell.

Litt av en vei dei har laga til her, så absolutt! Og du store kor masse folk som er her på tur! Var så mange at mor turde knapt ta en bilde uten å få med noen. Kjekt å sjå at mange bruker den, og at så mange tar turen ut på en så flott søndag. Treffer folk i alle aldre, absolutt alle aldre. Rett overfor veien ser du Skeisnakken 447moh, til høgre for den ser du målet Mosvarden 550moh.

Skal no sjå, det der blir vel Runde og Rundebrua. Vakre Runde, føles som om det er alt for lenge siden var der med lillemann no.

Inn der er Osnesdalen. Ligger et bitte lite vatn der, og ei lita rød hytte. Går fint å gå inn der også på tur, og du kjem til en sti der også som går opp til Mosvarden.

For å komme til Mosvarden, så går stien opp siden her til venstre for hytta, til Skeidsnakken, så bak til Mosvarden.

Kjem til Lisjevatnet akkurat i det du skal ta av opp fjellsiden, mor måtte berre ha en kikke stopp først :-) Fjellet bak der er Breidfjellet 543moh. Fra denne siden så ser den slakk ut som en ås, ifra andre siden heilt annerledes ut. Kjekt å sjå fjell som du har sett før, ifra en annen vinkel.

Det som er her, er at det ligger ei hytte her, ei hytte der, og lengre vekk ei hytte til. Ligg ikkje samlet, men spredt utover.

Der har du stien opp, greitt skiltet. Til og med lagt steinheller i grøfta i starten.

No skal ikkje mor sei at det alltid er vått her, men no er det kliss klass etter regntiden som har vært denne sommeren.

Ensom liten rød hytte, men du har no oversikt utover området her oppe i det minste.

Stien er blanding mellom myrmold og litt berg. Vått, så er litt hopp og sprett. Blir bedre mot slutten.

Begynner å stige opp fjelltopper i horisonten også no, og mor gleder seg til å komme opp og kikke utover.

Ifra toppen så ser du Lisjevatnet, men også kor den flotte turveien går. Veien til venstre er der mor og MrS kom opp, så fortsetter veien videre mot Mosvatnet men stopper opp et godt stykke før vatnet. Så har du vei videre langs Lisjevatnet til demninga i enden. Derifra kan du følge veien ned Ulsteindalen.

Toppen av Skeidsnakken har ingen varde eller noe, men du ser Breidfjellet, og bak kjem fjellrekka Brørene 620moh. Ser faktisk folk som er der på tur.

Andre veien ser mor hytta til Røde Kors og baki er fjellene til Ørsta.

Mor kikker ned til Lisjevatnet, der er faktisk skog! Det er noe det er lite av akkurat her, så er det skog.

MrS speider utover landskapet sitt, her ute er han kjentmann og mor fullstendig grøn. Men jobber med saken med å utforske området her ute. Lærer litt etter kvart.

Når det ikkje er trær eller bratte sider som heime, så er stiene veldig lette å sjå her. No ser du rett til Mosvarden.

Mor hørte noe panisk små flaksing i graset, og måtte snike og hoppe over vått for å sjekke ut. En øyenstikker satt fast i graset og flakset for harde livet. Mor lurte på korleis komme seg ut til den og få den løs, men den klarte til slutt å komme seg fri uten hjelp.

Strake veien opp til Mosvarden på veldig fin sti.

Kan no ikkje annet enn å smile heller når er på tur i så flott vær, og er her ute ved havet. Er berre i starten av å utforske her ute, men til meir mor ser, til meir ser ho som ho har lyst til.

Er ikkje så langt ifra øya her med sine rundere fjell, og over fjorden til Ørsta med sine tinder. Rart kor lite som skal til før landskapet er totalt forandra. Sunnmøre, sei ikkje meir :-D

Mor har lært seg litt av fjellene da og klarer å peike ut Hasundhornet og Liadalsnipa. Også sjå att Dimna. Det kjem seg :-D

Som den grønne løper lyser stien opp mot Mosvarden. Graset har fått høstfarge allerede, og sauene er borte, ligg kun att noen ruer etter dei.

Varden står ikkje på høgste punkt, så mor måtte gå litt videre for å sjå alt. No ser du Mosvatnet også med fjellet Brørene bak.

Ryggen på Brørene er lang, og det er faktisk sti ifra Mosvarden og rundt bort til Brørene. Du berre går rundt Mosvatnet oppe på ryggene. Om det frister mor der ho står? Så absolutt!

Sei det berre, for noen fjell! Sunnmøre altså....

Ser også ned til Lisjevatnet og Skeidsnakken, strake veien ut til havet og øyane der. Oi! Mor ser faktisk Roppehornet "sitt" også :-) Ser den stikker så vidt opp bak ryggen heilt til høgre i bildet. Jo, det er absolutt fint oppå Mosvarden.

Mor er absolutt i sitt ess ute på tur, og Hareidlandet er så lett å gå, og så mange vatn, at det er kjempe kjekt å gå her.

Vart en veldig kort diskusjon på kor gå ned til Mosvatnet. Brattere til lengre bak på Mosvarden du gikk. Mor er for varianten rett ned :-P MrS protestere ikkje og ser an kor er best.

Går du rett ned ifra Mosvarden, så kjem du ned til en sti om litt.

Søt lita rød hytte ved Mosvatnet. Sikkert fint her en stille kveld med solnedgang, fiskestang og bål.

Komt ned og ser opp tilbake til Mosvarden. Greitt å gå ned derifra, og der er en sti som går meir skrå.

Huset oppå demninga. Vatnet her er drikkevatnet, så er ikkje lov å campe ved vatnet heller.

Tydelig skilta er det også at det er drikkevatnet, og reglene for fiskekort.

Fann en passelig plass for å ta en lunsj før fiske litt. Speket biff på brødskive, dessert med Kvikk lunsj. Mens sitter der så ser både mor og MrS fisk som hopper og vaker. Men mor vart fortalt at det er ikkje så lett å få fisk her, men skal være av bra størrelse. Er no lov å håpe, og gjenta fiskelykken ifra dagen før på Skinnalidsvatnet.

Mor har fiskestang, MrS har med oter. Vart et par frustrerte ord ifra MrS da han oppdaget at han manglet festene på oteren som styrer den. Men, han forsøker likevel når først er her. Mor ser han kjem gående tilbake med oteren. Mor står heller med stanga.

Kjære fisk, veit du ikkje har så lyst til å bite på, men du store kor glad mor hadde vært om berre en av dokke hadde vært litt "sulten" akkurat no....

Men det er grunt her, og det eineste mor får er grøn sleipt gørr.

Mor tarsker seg rundt vatnet og ender nedenfor den røde hytta. Mosvatnet er ikkje så lite, og er speilblankt no. Har ikkje sett snurten av MrS på en stund. Han forsvant inn viken til venstre her, og vært borte siden. Så mor og knotten har blitt veldig intime venner i mellomtiden. Knott kjære deg, det er her absolutt!

Men på søppelfronten, der skåret man full pott. Mor er vant med å plukke opp her og der når har anledning, og MrS hjelper til. Halvfullt plastnett med både engangsgrill, ølbokser, tau, plastikk og hermetikkbokser. Folkens, hat dokke plass til å bære det opp, har dokke plass til å bære det ned att også.

Men ned att er det å følge stien ned til veien. Mor ser at høstfargene allerede er her, begynner å bli gult og svakt rødt på bakken. Sommer, kor vart du av dette året? Trur såg deg i 3 dager her på Sunnmøre, resten regnet vekk. Er ikkje heilt klar for høst enda, tross høsten har flotte farger.

Men landskapet hører ikkje på kva mor ønsker, men følger sin egen rute. Så er berre å følge etter MrS ned att til Lisjevatnet, og til bilen.

Så det du ikkje kan bekjempe, det er berre å innfinne seg med, og heller nyte det man får servet. Fine farger da, er no en trøst det også :-)

Men en ting er sikkert, stien ifra Mosvatnet og ned til veien er det absolutt mest våte stien mor har gått på lenge! Var søkk vått over alt! Greitt nok regnet har vært konstant på i det siste, men her er litt vått ellers også. MrS fekk mor til å både smile og le mange en gang når han rett og slett berre hoppet i det, og sprang rett over våte områdene. MrS, du får glatt en 8 i stil :-D

Stien slutter ved vannhuset her, og da tar den nye veien over. Mor er absolutt ikkje glad i å gå grusveier, men akkurat her så ønsker mor virkelig at dei bygger vei siste biten opp til vatnet også. Snakk om våt sti :-P

Trudde aldri det skulle være så godt å komme på vei igjen. Ikkje gjennomvåt, og absolutt ikkje sur, for vart en lattermild tur på stien.

Planen var å stoppe ved en plass MrS har teltet før ved Lisjevatnet, fiske litt og ta middagen her.

Manglet berre ballerinaskjørtet der mor med lette hopp og sprett tok steinene for å komme over elva. Ikkje en 8`er i stil nei. Bra MrS gikk først :-D

Søt plass da ved hytta her. Noen har jobbet iherdig med å sage ned graner for å få litt utsikt.

Mor ser at det er veldig masse vatn her, har steget over sine bredder så masse gras har no blitt ufrivillig vannplanter.

Busker og blåklokker ute på dypt vann :-)

Og så trøstespiser mor.... Måtte til å leite fram sjokolade MED karamell som trøst. Litt irritert på seg sjøl no, for skulle fyre opp brenneren for å koke vatn til Real Turmaten, og trur du ikkje at posen med alt tennutstyret ligg i posen med ved etter vært på Roppesanden i kveldsmørkret?! Trekk pusten her, og putt inn en bit til. Så sendte fiskestanga med MrS mens mor pakket sammen. Svarte altså.... putter inn en bit til.

Var ikkje meir å få enn napp, men verre med knotten, der fekk han virkelig napp. Søre att hetta, dekke til det som dekkes kan, men likevel så tar knotten ifra deg litt fiske gleden. Her treng du ikkje fiskekort ;-)

Så han fisker, mor plukker tyttebær, blåbær og krekling i skjønn forening. Greitt med erstatning for den tapte middagen.

Mor kikker seg litt rundt mens plukker bær, og MrS tipset om et gammelt forfallent naust. Lite, men søtt, og ser ut som kan knekke sammen når som helst når vinteren kjem.

Greitt med utsikten ned att på grusveien. Sjå ut mot havet og øyene der ute. Sjå båter som sakte drar forbi, en og annen fiskebåt. Ser ut til å bli en fin kveld også, så blir nok en avslutning ute på Flø om sola velger å vise sine flotte farger.

Og Flø innfrir <3 Mor berre elsker plassen her ute! Har hatt en super flott tur, igjen på Hareidlandet, kjempe kjekt selskap, truffet hyggelige folk som er på tur og får en sånn kveld som dette. Rart mor stadig kjem tilbake? ;-)

For å sei det veldig enkelt, det regner. Er berre å gi opp målet som var Skinnalidsvatnet for å fiske. Ei heller å få deltatt på #nattinaturen. Så mens timene tikker avgårde, så var det å sjå om mulig å finne et hull i regnværet, få strekt på beina og trekt inn frisk luft. Og der er et eineste hull på himmelen, rett over Dimna! Ikkje minst, hullet vedvarer. Da var det berre å kjøre til Dimna, og ut på en liten ny plass :-)

Skal no sjå. Kjøre ut på Dimna, og tar av skiltet mot Ytre Dimna. Svarte, du skal få et kart.... Sånn. Målet er markert med pinne.

Og kjære verksted, lånte en bitte liten plass av parkeringsplassen din for biler som sikkert skal fikses, kjem snart tilbake, men ta gjerne en overhaling av den også :-P Så begir mor og MrS seg avgårde opp veien for å passere dei siste husene før stien begynner.

Veien ender her ved denne garasjen, og da er du herved ute på tur :-)

Granskog og fin turvei, og et meget meir tørt alternativ en Hasundhornet som mor har så lyst opp på, for der er stien mei som en liten bekk.

Det som er så rart akkurat her, er at rundt Dimna regner det over alt, men ikkje her, pluss får noen solstråler!

Heile turen er på ca 1,5km, og 500m av turen er på denne veien her. Altså en veldig barnevennlig tur dette for dei minste. No skulle lillemann vært her, men han er på fisketur med Far. Får ta han med hit en gang det passer seg.

Når mor er på nye plasser, så tar det litt tid når ho stopper opp for å sjekke ut fjellene, og kva det er ho ser. Da er det veldig greitt at MrS faktisk kan dei alle og forklarer. Kva skal mor med kart når han e med? Levende kart :-D Da blir det vel Flåna 613moh som en søt topp midt i bildet, og aner så vidt Gardnestua 654moh bakom. Og til venstre igjen blir det Hasundhornet 533moh mor hadde lyst opp på denne dagen om regent ga seg en time eller to.

Så kjem du opp til en benk de veien deler seg, du skal følge veien til høgre her. Akkurat denne agen er ruta merket pga et løp som skal være neste dag. Er sikkert fjenet om noen dager.

Veien slutter når går over til granskogen, og du får en litt oselig sti. Her er det heilt garantert veldig fint når det er tørt, og du får sollyset med mellom trea her. Må berre virkelig ta med lillemann hit! Han hadde likt skogen her.

Stien slynger seg mellom trea, og de ligger noen gamle stokker her og der. Sånn koselig skog som mor husker ifra barndommen sin på Koldaveien. Barndommen begynner å bli alvorlig mange år siden no :-P

Typis når høsten gejr innmarsj, er soppen som popper opp over alt. Spesielt no som det har vært veldig fuktig vær lenge. Liten søt rød som neier pent.

Akkurat her hadde lillemann komt til å stoppet opp. Grøn bakke, liten bekk, perfekt til å slippe blad eller små pinner i, og sjå kor dei ender. Kompis hadde garantert vært våt allerede her :-D Men sånne små grøne bekker syns mor sjøl er utrulig fine å sjå på, og den søte lyden av rennende vatn.

Denne kvite soppen her lyste faktisk opp i den grøne bakken, og mor tar seg i å lure på korleis en så kvit sopp klarer å holde seg kvit og rein her uti skogen? Blenda?

En tunnel i grantrær dukket opp, og her var stien rein bekk. Er nok ikkje sikkert slik heile tiden, for nedbøren i det siste har vært knallhard. Men er så pass lav tunnel til tider at du må bøye deg for greinene her og der.

Etter å ha gått en del i området ute ved Flø, rundt Skolma, så er det litt godt å komme til skog også. Mor er tross alt vokst opp ved en skog, og liker skog, men veldig kjekt å sjå anna landskap også. Ja til mangfoldet! Plassen her passer mor perfekt akkurat no.

Men, det er et lite fjell her som mor stadig kikker bort på kvar gong er her, og det er det der borte, Hasundhornet. At det i sutten ikkje skal være mulig å få greitt vær eller tørt nok til å ta den toppen uten å må ha vadere på, eller ende i gjørmebad, eller gå med tåkelur for å finne den toppen. Trur den erter mor....

Synd ikkje FrøkenS er her, ho som elsker å kikke etter sopp. Mor liker det også veldig godt, men er da kjekt å gjemme seg bak frøkna og leite ilag. Veit ikkje heilt kva det er med sopp, men dei er så annerledes enn alt annet, formene, fargene, størrelsen osv. Kjekt å kikke etter ei, og tippe om dei er giftig eller ikkje. Soppbok, må få husket å kjøpe ny soppbok :-P

Er snart oppe også, og blir meir åpen sti. Mor tenker på at dagen etter skulle det være løp opp her i samme stien, kliss våte stien. Noen kjem til å bli innmari våte!

Sjå det "vakre" været der ute med Runde! Oi... glad droppet å dra dit for en tur, men tok Dimna med en kortere tur. Ser øya Hatløya og Borgarøya også nært her. Det er ikkje transport ut dit, så dei som bor der eller skal på hytta, må ha båt sjøl. Hadde vært artig med en ok båt og kjørt rundt om øyane her ute en dag, sikkert en heil masse fine øyer, viker og strender rundt om he :-)

Stien eler seg oppe på kanten. Du skal til høgre om skal på toppen med utsikt til Ulsteinvik.

Sjå, sol!! :-D :-D No er surrealismen komplett! Ifra å ha et hull i himmelen akkurat her lenge og regner alle plasser rundt, til faktisk å være eineste plassen med sol også :-)

Mor har no funnet så mange forskjellige sopper og så mange forskjellige størrelser, men dei her var av dei absolutt største. Ser ut som tatt rett fra et eventyr, mangler berre en alv eller to.

Ser no mot Dragsund og Garnes, og ser at sola deler litt på sine stråler, men er konsentrert akkurat her. For noen mørke og dystre skyer da, skikkelige dystre helge skyer. Syns no dei skyene heller kan være deprimerte i ukedagene, og heller være meir glad i helgene.

Enda lengre til høgre og ut mot Runde så ser man at regnet virkelig har lagt seg over øyane der ute. Like greitt at er her på mini tur, enn der ute.

Oppe på toppen og mor finner høgste punkt for å sjå mest mulig. Er så masse her ute å sette seg inn i, så mange øyer og holmer at hodet går i surr. Men fint er det her absolutt.

Mors utsikt.... Trur denne toppen her kan bli en tur lillemann kunne likt. Får ta han med hit, er i lengde som å gå Hovdeåsen heime i Sykkylven. Mindre bratt også.

Men en ting skal været ha, det er vindfullt! Enda godt har på skalljakke akkurat no, er grensa til å ha på hansker allerede. Må berre sjå lit til på utsikta....

Heile Ulsteinvik slik mor aldri har sett plassen før. Så du finner Flø utover til venstre, og bak ligger fjellene mor har trakket en del i det siste. Er ikkje heilt ferdig der enda, mangler noen topper fremdeles.

Skyene åpnet seg og sola fekk komme gjennom. For noen farger landskapet fekk! Virkelig berre å nyte det og føle seg heldig som fekk det lille regnstoppet og sola denne dagen.

Kjære Ulsteinvik, du er no ikkje så verst :-)

Når dama ifra fjordane kjem ut til forblåste havet :-D Skikkelig dårlig hårdag, men kven bryr seg?

Han der byr seg ikkje om det i alle fall der han rusler ned att. Kjem!
Høgåsen er en lett og fin tur, faktisk med koselig sti både over lyngen og gjennom granskogen. Er perfekt for små barn å gå, variert landskap, skog, lett å gå, og er sånn passelig lang å gå. Mor har lovt lillemann å dra tilbake til Roppesanden, og telte en plass her ute, og da er dette en tur som er et fint alternativ å gå med han.

Av og til når mor og lillemann passerer skogen på vei til barnehagen, så kjem det et ønske ifra lillemann om frokost eller piknik i akkurat den skogen. No har dei spist frokost der mange en gang, så lillemann veit at det er mulig. Så dermed tirsdags morgen, så vekker mor lillemann litt tidligere og spør om han skal på piknik. Og svaret? JA!! :-D

Siden han og mor var på sykkeltur dagen før, så skulle han sykle denne dagen her også, for no skulle han på tur, dermed sykle sjøl. Tar litt lengre tid, men det får så være denne dagen her, ellers så sitter han i sykkelvogna på vei til barnehagen.

"Ser skogen!" roper han og veit kor han skal opp. Og ser at sola fremdeles er oppe og skinner. Håpet er å få morgensola på piknik plassen som har fått noen ganger før.

Ikkje så lett å sykle oppoverbakke med liten sykkel, men han ville ha den lille sykkelen, ikkje den store, men opp skulle han. Mor har frokosten i sekken, sitteunderlag og teppe på bagasjebrettet. Frokost veldig fort gjordt dette.

Veldig viktig å parkere riktig, slik at ingen biler kjem å kjører på sykkelen.

Han kan veien og vil lede ab kor skal gå. Viser mor kor ikkje trakke på greiner og så videre, for mor måtte ikkje falle ho som har frokosten!

Er egentlig ikkje noe sti her, berre å gå gjennom furuskogen og opp på haugen, men han veit kor han skal :-) Der er haugen!

Sola som glødet så flott da mor stod opp, den er nesten borte dessverre. Det var rosa flammende himmel før kl7, men skyene har tatt ifra dei solskinnet.

Fram med sitteunderlaget, ut med teppe, og en luring som skal kose seg maks med å ta av seg skoene.

Frokost gjordt veldig enkelt: 3 brødskiver i en pose, og rasket med diverse pålegg i en pose. Ta med 2 fat, 2 sporker og ei drikkefalske, vips så er det frokost i det grønne. Lager man det avansert, så blir det aldri gjordt sånn som dette.

Lillemann er veldig klar for mat hevder han, magen sier at det er frokost. Den er grei lillemann, du får spise skiva di. Det er veldig koselig å sitte sånn ute med frokosten. Er ikkje lange stykket å gå hit heller, og stunden blir meir intim, men samtidig så har du det flotteste kjøkkenet å spise i også.

Det enkle er ofte det beste <3 Og det skal faktisk ikkje meir til enn dette for å glede en 4 åring en morgen.

Dei der hjertene på mors skive var litt meir fristende enn si egen brødskive....

Lillemann speider bort til barnehagen sin, han kikker etter bussen. Det er Førskuleklubb denne dagen, og dei skal på tur. Så han må berre passe på at den ikkje kjem og drar ifra han. Men så kjem han på at alle sitter no inne på kjøkkenet og spiser frokost, og syns at det er bedre å sitte her ute og kose seg. "Mamma, dette er deilig morgen" kjem det fornøgd ifra han og smiler.

Etter spist mesteparten av sin mat, deler av mor sin mat, så vart siste halve brødskiven lagt att til musene, slik at musungene også kan få frokost. Tanken er god lillemann, så den er grei :-)

Han finner seg en fjør mens mor raskt pakker sammen. Han er heilt sikker på at den fjøren tilhører en andunge, og den ville han ta med heim, for den er jo så myk! Mor tenker for seg sjøl at det er heilt greitt, jakkelommene hans er fulle av annet rart ifra før av også.

Ned att går det ikkje så fort. Skal kikke på alt som er rundt seg, leite etter høsttegn.

Blåbær er det nesten tom for, og at bladene begynner å skifte farge, er typisk høsttegn sier han og plukker en blåbær til mor.

Også at det er masse sopp er typisk høst. Mor er på naturfagtime med lillemann som lærer :-D

"Kom mamma, her er en snarvei." og han viser vei mellom trær og blåbærbusker, fornøgd med å få tatt frokosten ute.

Siste biten på sykkel or å komme til barnehagen, og gleder seg til turen med førskule gjengen. Det er en heilt vanlig tirsdag, en heilt vanlig uke, men ved ekstra godt humør for å ha starta med litt ute tid og piknik :-)

Lillemann har vært noen dager hos Far, og det har kun vært sånne små turer han og mor ilag. Men når mormor ringte og lurte på om dei ville på tur, så var svaret et klart JA! :-D Har savnet å være på tur med mormor, og Hovdeåsen er så lenge siden har vært på, at savner faktisk plassen og hytta. Og selvfølgelig så må jo Snurre Sprett få være med siden det ikkje regner ;-)

Han ville gjerne på tur han, heilt til parkerte på Hovden og skulle ut av bilen. Da datt han sammen. Men kom no ut til slutt, og jobbet med å prate han litt vekk. Han var litt sånn at han ikkje klarte å gå så langt meinte han, så mor lovte pauser på vei opp.

Men etter gått 10 meter så var alt glemt, for der sprang en liten spissmus i graset! :-D

Ikkje var den redd heller, men surret rundt på bakken lenge uten å stikke av. Lillemann fekk masse av tid til å studere den.

Beklager lille mus, men mors sko er ingen hus, samme kva eventyr du har hørt. Joda, du er søt, men trur vil ha den skoen sjøl.

Går litt i rykk og napp og prater om dei slangene som skal være her. Sier at det er hoggorm, men mor aldri møtt på her. Lillemann fantaserer at det er hoggorm oppi trea her, og skal holde utkikk.

Fineste skogen her, alltid så koselig. Han forteller mor at det no er høst, for berre sjå på alle bladene som ligger på stien, trea skal gjere seg klar til vinter. Trist egentlig, berre ordet vinter, hadde trengt litt meir fint vær og sommerfølelse før kulda setter inn.

Positivt med høsten er tross alt spennende sopper som dukker opp. Farger og varianter, størrelser og som her, borettslag. Like kjekt kvar høst å leiter etter dei på tur.

Apropos sopp, lillemann fann seg kjuker på noen råtne trær. Store og runde, glatte og kvite. Han har en forkjærlighet for akkurat kjuker, aner ikkje kvifor.

Klatreplass og enda meir kjuker. Jo da, dei er på samme plassen som forrige gang var her. Akkurat det er positivt med en kjent tur, man veit kva som venter seg og har noe å glede seg til. Kjent og kjært er godt av og til det også.

Mormor har tatt over rollen som kanin-bærer, slik at Snurre Sprett også kjem seg opp til hytta på toppen :-)

Skal vi gå da lillemann? Mor får pent beskjed at vente litt.... skal berre.

Stien er full i rognebær som har blåst ned, og lillemann plukker og kaster dei som skyts. Blir hagla ned både mor og mormor av dei røde kulene.

Stien er litt bratt i partiet etter skogen. Litt slitt er den også så den har blitt steinete. Men er grei å gå, ingen problem.

Lillemann har oppdaget at alle bregnene er blitt så oransje og gule! No er det høst, konstantere han og trakker i vei. Lurer på om det er lenge til han er framme.

Det som er så kjekt med å gå Hovdeåsen, er at du har fin fin utsikt mens du går oppover. Her ser du mot Vegsundet og Ålesund. Uti der en plass, til havet.

Bakover ser du ut til Sulafjorden og over til Hareid. Sulafjellet til høgre, og Festøykollen til venstre.

Mor går først, lillemann pratende etter. Han spør noen ganger om snart er framme, og så er det glemt igjen. Men det er en stund siden sist han var her no, og har lyst til å finne den hytta igjen.

Lite felt med små søte bjørker og litt bratt sti. Varer ikkje så lenge da før det verste er over.

Sjekk den kjempe soppen! :-D Ikkje akkurat liten den der, og så er den farlig sier han, litt rød i fargen. Rødt betyr giftig.

Og der var knall røde også! Med søte kvite prikker. Mor kom borti så vidt med en negl, og lillemann var rask fram med pekefingeren for å passe på mor.

Nok et holdepunkt for turen er nådd, det lille berget. Da er det ikkje så langt igjen til hytta og toppen.

Så plutselig så ser han toppen! Mor og mormor har sendt han først i stien, slik at han er den første til å sjå hytta. Liten piff til å gå også, være først til å sjå.

Noe lillemann har begynt med siste halve året, å skrive seg inn. Er litt stas å åpne postkassa og finne boka slik at mor skriver inn.

Den alltid så kjære lille hytta på Hovdeåsen <3 tenk så masse glede den hytta der har gitt folk i årene siden den kom. Bygd i 2003 og er åpen for alle. Kjempe kjekt å ha for å søke ly, spise mat, eller berre sitte inntil hytteveggen for å nyte sola og utsikten.

Mor tar seg i å lure på kor mange ganger lillemann har vært her i sitt 4 årige liv? Fleire titalls ganger er sikkert.

Mor og lillemann leiker Tampen brenner. En leik som er ny for lillemann, så mor forklarer. Har gjemt en boks med noe oppi til han, og no er han på leit, mens forsøker å forstå kva kaldere og varmere betyr.

Fann den!! :-D Så fornøgd! Bra kunne glede litt med en liten leik, og mor lover å leike den en gang til på annen tur.

Snurre Sprett er ikkje så ivrig å komme ut av bæreveska si, er trygt inni der. Men mor plukker han ut, og får på han selen sin.

Diverse snadder å kose seg med på tur er greitt. Plommer ifra hagen, resten av rullekaka han og mor baka, litt kjeksrester osv. Kjekt å være på tur :-P

En gut som har lykke diamanten sin i jakkelomma enda. Den har han fått på Uglesætra da han og mor var der på tur.

Hytta er ikkje så stor, men akkurat passelig for en liten gjeng som skal kose seg og slappe av. Tilbragt noen timer i denne her med årene :-)

Mørketiden begynner også no, og tenne lys er alltid koselig. Lillemann er glad i levende lys, og husker det lyset han kjøpte og hadde hit opp. Trur han må kjøpe et nytt til.

Så er det ut på tur med Snurre Sprett. Lillemann syns det er stas å ha kaninen i band og lufte han litt, sjå kor han hopper.

Ikkje noe racer fart, men hopper omkring på leit etter spiselig. Snurre Sprett er en rolig dvergvedder, og passer perfekt som tur kanin. Og kvifor sitte inne i buret sitt eller berre hoppe i hagen heime? Den også liker forandring, og skifte litt beite.

Tålmodig så styrer dei rundt, mor hjelper litt med å flytte kaninen til område med meir gras. Lillemann er meir opptatt av utsikten her, kor langt han ser, og kva ser han, og mor forklarer.

Lillemann roper på mor, må vise kor kaninen har laget seg hus. Lillemann har allerede funnet ut kor det er kjøkken, kor det er stue, og bad for kaninen under den einebusken. Fantasi mangler det ikkje.

Innover ser du Storfjorden, ser toppen av Sandvikshornet 867moh midt i bildet, spist opp av skyene. Rett nedenfor fjelltoppen er fergekaia Aursneset også.

Snurre Sprett? Vil du inn att i hytta no? Han berre kikker på mor, lurer sikker på kva rare lyder mor lager, og skjønner ingenting. Så mor berre plukker han med inn. Forresten, fjellet bak kaninen er Skopphornet 1226moh, dette er delen Flathornet :-)

Spise og drikke litt til før går ned att. Snacks er ikkje å forakte, og sikre seg et par kjeks er viktig.

Om motivasjonen opp var i mankovare, så var turen ned ikkje noe problem. Her går det så fort unna at mor må små jogge etter med bæreveska til kaninen i handa.

Mormor og lillemann er kjempe raske!! Hallo, vent litt! Dei suser ned stien og praten går like fort som føttene :-P Siste biten av fjellet så sleit mor med å holde følge og være pressefotograf samtidig, og ikkje riste kaninen, at var berre å la dei stikke. Dei to der, mor berre rister på hodet. Tross var tung motivasjon opp, så hadde han det kjekt likevel, kosa seg på hytta, full fart ned, og å heim og finne sofa. Når mor spurte om han hadde en kjekk tur, så riste han på hodet og sier nei. Skjønner det heilt ikkje, for han har både leiket seg, sprunget, ledd, og fryda seg over kaninen. Er vel berre en periode, han finn vel ut av det sjøl til slutt. For det ender som regel med at han sjøl spør på en tur når han har lyst, så da lar mor han få bestemme ei stund framover. Og kjenner mor han rett, så tar det ikkje så alt for lang tid til han spør på bål, fjøra, sykkeltur eller noe lignede ;-)

Mor og lillemann er på vei heim ifra barnehagen, og mor lurer på kva skal finne på til middag idag? Svaret kjem kjapt, han vi på sykkeltur og ha bål i fjøra! Og Snurre Sprett skulle være med. Men kva lage da? Mor kikker i fryseren, kikker i kjøleskapet, og lillemann bestemmer seg for hamburger og chips. Vel, chips på bål har mor aldri laget, men det går vel bra det også? Og så ville mor pimpe sin hamburgeren litt... Fjøre vart valgt, ombestemte seg og vil kjøre traktoren sin, og så sykle til butikken for en is etterpå. Altså, blir en aktiv ettermiddag :-)

Min traktor er lastet med:Ved! Viktig last i ha i tilhengeren, for bål ville han ha. Egentlig ville han til ei fjøre lengre unna, men da rekk han ingen sykkeltur. Men han syns det var heilt greitt her også, og trødde i vei.

Traktoren har vært her mange ganger før, og lillemann ville kjøre heilt ned. Protester ifra mor som nekter å dra den tunge traktoren opp bratta etterpå. Må pent parkeres ved bakkekanten.

Om mor skulle få bære veden? Nå nei du, den har han fraktet hit, så skulle han jaggu frakte den heilt ned også, og sleper den etter seg.

Det var litt flo dessverre, og han se langt etter det å finne krabber. Men å kaste store pinner og dei er båter, fungerer også.

Snurre Sprett snuser inn sjølukten, titter ut, og mor får på den selen sin. Han skal få ta middagen sin i fjøra han også, binder den til et tre rett ved.

Dette treet her har han klatret i mange ganger, og greinene er perfekte! Og så kan du stå på greinene som stikker rett fram, og hoppe på dei som trampoline.

Snurre Sprett har vært her før han også, og sjølukt er ikkje ukjent for han. Spiser ikkje tang akkurat, men der er gras rett ved, så er berre å feste han til ei grein ved klatretreet til lillemann.

Liten ninja som klatrer høgt og lavt og vil vise mor forskjellige teknikker og skli taklinger på greinene.

Ninja positur ved sjøkanten, venter på maten ska bli klar. Snart, veldig snart gut :-)

Kan ikkje noe for det, men mat på bål er uslåelig! Gut fann en mini burger i fryseren, og den ville han ha, litt chips fekk også plass i steikepanna.

Vandrer fram og tilbake mens venter, og venter....

Med litt salat og agurk klar i boks, litt ketschup, Stranda skinke, og krydder. Treng ikkje å lage så masse styr for å ta maten ute :-)

Da er det servert! <3 Snadder mat ved fjorden er herved servert. Salte smaken ifra skinka er perfekt på en hamburger. Neste gang så blir det annen skinke, og muligens ost på også? Enkelt, og meget smakfullt.

Må leike litt med bålet mens spiser også, han er ikkje askeladd uten å rote litt i flammene :-P

Litt agurk rester tar Snurre Sprett med stor glede, og gnafser i seg meget fornøgd.

Trur en hamburger aldri har blitt spist opp så fort som denne dagen, og mor lovte å bli med gut opp i treet og klatre. Mor er veldig glad i å klatre sjøl, så ingen problem.

2 klatremuser i et tre, koser seg og hopper på greinene og disser :-) Veldig fin unskyldning å ha barn så man kan klatre sjøl uten at noen kikker rart på en :-P

Men skal gut rekke å sykle til butikken for en is, så kan man ikkje være i fjøra så alt for lenge. Og en med kjappe føtter legger an føringa for å komme seg opp att til traktoren, heim, og så finne sykkelen.

Traktor parkert, på med hjelmer på begge to, så er det å sykle av sted for dessert på butikken. Vart en koselig tur det også, og var en som var veldig sliten da trillet sykkelen heim under fargerike skyer fra solnedgangen. Men han fekk ønsket sitt oppfylt med bål, middag ute, fjøra, traktoren, sykkel og is. Til sammen vart det mange timer ute i frisk luft og kjekk tid ilag :-)

For ei stund siden så var det Åpen Gård arrangement på Langholen gård. Der var mor med barnegruppa Camp Skogstroll en gang også, og gut husker veldig godt dagen der, og gledde seg til å komme tilbake. Dessuten så var det teltjakten samme dagen, og lagt til gården. Praktisk! Det er 4H som har tatt på seg heile arrangementet, og stort oppmøte av folk. Mor hadde avtalt med mange om å ta dagen ilag, så det lå an til å bli en veldig kjekk dag ilag med mange gode venner, dyr, noe å spise, og masse kos :-)

Langholen Gård ligger på Svartebekk i Tusvika, og mor er oppvokst med å kikke dit ned. Dei er ganske så ferske med å ha åpen gård, og er et prosjekt dei jobber med. Det er en veldig flott gård dei har fått det til å bli, med masse forskjellige dyr etter kvart :-)

Starten av dagen på gåren er ikkje så solfylt som startbildet, men en skikkelig regnskur kom kastende. Mange søkte ly på låven der dei solgte mat, drikke og kaffe. Men så fort verste regnet ga seg, så var det rett ut og finne hønene. Og dei springer ganske så fritt her, og du møter dei bak busker, ved låven, og mellom bena dine :-)

Gutt er rask opp til sjølve hønsehuset for å sjå om der er fleire høner. Så artig at der er både store og små høner, forskjellige farger, og at dei springer fritt rundt.

Inni sjølve hønsehuset henger det kasser på veggen, og nattbord på gulvet som rugeplasser til hønene. Lå til og med et egg i eine reiret!

Du kunne kikke inn, men ingen turde å sette en fot inn da hanen kom for å passe på tuppene sine :-P Snill var den, men ungene respekterte den og såg på den med store øyner.

Ifra hønsehuset så ser du rett bort på den lille ridebana. Perfekt for at ungene skal få prøve å sitte på hest en liten runde. Med 3 hester så var det mange som fekk prøve seg også. Mange som vart veldig glade for å ri en tur.

Noen høner samlet seg i en liten flokk og stakk til skogs, litt overrasket over så mange folk på en gang. Ikkje kvar dag dei er så pass ettertrakta og beundret. Er en minigris i en innhegning også, men det var så mange barn der at fekk ikkje tatt bilde av den. Men en skjønn liten skapning som ungene virkelig likte.

I en innhegning rett ved hønene var der stort bur med kaniner, der sprang fleire høner, og løpeender.

Gutt og Kompis prøvde å få tak i ei høne, men ikkje lett når hønene er veldig raske til beins. Være tålmodig er heller ikkje så lett, men veldig artig å sjå på alle dyrene som svinser rundt deg.

Ser du løpeanda der? Der var en heil flokk! Og for noen raske føtter! Utrulig artige å sjå på :-D

I et lite bur for seg sjøl holdt en liten gjeng med andunger til. Dei kikket spente på alle som passerte buret og kikket på dei. Lurte nok på kva i alle dager det var som skjedde av innvandring denne dagen :-P

Er dei ikkje skjønne vel? <3 Heilt nydelige gule søte små!

Meste av sauene og geitene er ute på beite, men noen store lam var i et gjerde. Måtte no sjekke dei ut, og 2 av dei kjenner Gutt til veldig godt, for dei har hatt tilhold ved barnehagen hans i noen måneder no og ungene har gitt dei flaske.

MissT med sin gutt var med i gjengen, og det er tydelig at han kunne lyden sauene lager :-) Han hadde meir enn nok å kikke på her, og alt var så spennende at mor til og med fekk låne han <3

Var fleire unger som kom med flasker til lammene, men det gikk like masse i gras som flaske. Begynner å bli store :-)

Oppe på låve er det servering, utenfor til høgre er der benker og bord, nedenfor diverse spill som hesteskokasting. Veldig koselig låve dette.

Etter kikket litt rundt, så var det å finne det teltet som skulle være her. Gamet er at du finner 1 av 10 Helsport telt som er plassert ut i landet ifra diverse hint som blir lagt ut. Når du finner teltet, så skriver du deg opp, og så blir en trekt ut til å vinne akkurat det teltet. I fjor måtte mor og MissMa heilt til Molde, så gleden var stor at det var i mors heime kommune :-D

Etter hintene som vart lagt ut, så skulle teltet stå ved gapahuken på gården, men måtte passere Facebooken først :-P Stilig og kjekk kar dette! Men du for en stram lukt det er ifra en skikkelig bukk også :-D

Teltet funnet! Et telt mor virkelig kunne tenkt seg, Reinsfjell superlight 2, perfekt med tanke på vekt når mor og gutt skal på telttur aleine og mor skal bære alt sjøl. Hadde vært en drøm å vunnet! Berre å skrive seg opp, og håpe det beste

Ved gapahuken så hadde dei laga til 2 bål, og ved det eine laga dei popcorn! Tydelig noe alle ungene satte veldig sto pris på.

I gapahuken hadde dei lagt popcornet ilag med salt og kaffefilter poser til å ha popcornet i. Perfekt! Mor og gutt henta seg litt, og mor tok med litt til han skjønne her, noe han virkelig likte.

Var en tur på låven og kjøpte kaker, brus og kaffe. Litt kø, men masse snadder å få kjøpt. Og tilbake til benken så deles det alt som deles kan, alt ifra popcorn, kaker og ostepop. Innmari kjekt å være minstemann og får smake alt som er også. Veldig kjekk stund oppe ved gapahuken mens venter på trekninga av teltet.

Kjekk gapahuk da ;-) Fin uteplass å samles på, og har vært tent mang et bål her har mor skjønt. Men no skal heile gjengen stikke å sjå på andre aktiviteter som er laga til for dagen.

På vei til pil og bue skyting så måtte gutt innom andedammen og kikke. Ender har han alltid vært veldig glad i, sikert med tanke på endene ved Sessvatnet han har matet i noen år no.

Riktig søtt og idyllisk andehus og dam :-) Reine paradiset for ender dette her.

Karene måtte prøve seg på bueskyting, og side om side så var det å sjå om noen traff :-P Vart det mange poeng MrB? Mor glemte å sjekke.

MrS måtte prøve seg han også, og gjor det slett ikkje så verst, fekk faktisk en innertier :-) Mor prøvde ikkje, og en litt skuffet gutt var for liten til å prøve dessverre.

Ser ut som det kun er alle damene av sauer og geiter som har fått reist på beite på fjellet, for her står han her også att uten damene sine som acebooken. Men han får desto meir kos og klapp så snill som han er, så da får saue-damene berre få spankulere på fjellet og skravle.

Det er en liten gutt som har funnet ut at no har han ventet alt for lenge med å sjekke ut dei traktorene som er linet opp på gården. Som fleste andre gutter så er motoriserte kjøretøy av den store bråkete sorten veldig interessant. Er berre for MissT og resten å følge etter.

Sjekk dette her da! Ikkje berre pent på rekke, men også stilt opp etter størrelsen.

Noen som er i traktor himmelen? :-D Han kom veldig frivillig da mor skulle ha han opp i traktoren, og verre blir det å få han derifra.

Gutt er vant med traktor, men måtte sjekke dei ut likevel. Meir spennende vart balgene som gutta dreiv å klatra på.

Vart masse dyr, masse leik, kaker og drikke, sosialt samvær med gode venner. Traff masse kjentfolk også, og var rett og slett koselig å være her. Siste minuttene før telt trekningen vart tilbragt på benker som var satt ut, og liten tur i sandkassa. Fekk kjapt selskap oppi der, for her er man ikkje aleine lenge. Ingen av gjengen på 9 vann teltet, men ei lykkelig jente vann det. Men gjengen hadde en kjempe flott dag ilag, som fortsatte heime i hagen til mor med leik, frukttrær og bål. Kva er livet uten gode venner? :-)

Gut har begynt å få interessen for å sykle, og da blir det for mor å finne turer som kan passe han. Han er på den lille sykkelen enda, den litt større står og venter, så må bli flatt og kort. Fetvatnet i Straumgjerde er akkurat passelig sånn, og er kjempe fin å sykle på. Så mor hanker inn MissMa med gutta, og avtaler kveldsmaten ved Lillesanden langs Fetvatnet. Bål, sein middag, vafler og leik setter preget på kvelden med beste av venner.

Parkere oppe ved Slettegjerdet i Straumgjerde, og sykler ned mot veien til Fetvatnet. Lavt skydekke idag, Sraumshornet 976moh mangler sin flotte topp.

MissMa med Kompis og Storebror kom rett før, og venter der veien går til høgre til Fevatnet. Er forøvrig skiltet her også, så du finn fram ;-)

Litt oppover første bakken, så dei to minste triller sykkelen opp. Storebror er kjapp opp, og snart er det berre bakker ned til vatnet før det blir flatt.

MissMa har ikkje sykkel, så mødrene tar beina fatt med sekkene. Greitt syns mor, for har nettet med ved i handa også. Som sykkelvei er her absolutt perfekt for sykling.

For å unngå at dei to minste ikkje kræsjer med syklene, så får dei tildelt kvar sin side av veien. Gut roper "Pass deg mamma!" ifra toppen av bakken, så her er det berre å trekke så langt ut i grøftekanten som mulig.

Tar ikkje lange stunden før er komt ned på flata, og ser vatnet. Fint og stille på Fetvatnet idag, lave skyer og rett og slett koselig.

Veien her er nylig ordnet og tilrettelagt slik at både barnevogner og rullestoler skal kunne ta seg fint fram her uten problem. Perfekt for absolutt alle å ferdes her, 2 tomler opp!

Mor trekker pusten inn, lukter naturen, kjenner seg fri, og berre smiler på vei til brygga og gapahuken. Dette er virkelig blodtrykksmedisin og ned stressende.

Er ikkje lengre enn 1,3km ifra parkeringsplassen og til gapahuken, så er midt i blinken for en kjapp kveldstur med små unger for kveldsmat eller middag.

Her er til og med en virkelig flott utedo med skikkelig do, og utenfor har det komt opp en tank med vatn om du trenger å skylle hendene dine også.

Første gut sjekker ut er stranda som er like ved. Badeplassen her er kjempe fin og grunn for dei aller minste, berre synd sommer temperaturene uteble i sommer, men kom no i september.

Er der noe fisk tru? Gutta sjekker ut det klare vatnet, og det driv å hopper en masse småfisk her. Obs, er fiskekort her om du vil fiske.

Ifra brygga har du nydelig utsikt innover Fetvatnet og inn til Velledalen. Skyydekket dekker fjellene som i myk bomull, og lar deg bruke fantasien på kva som skjuler seg under.

Du kan søke ly under tak her om det er behov, plassert 2 store benker inni der, litt lys og er kjekt på dager med litt yr eller vind. Mor har allerede fyrt opp bålet i bålpanna. Står en grill her også om behovet skulle være der.

2 stykker som koser seg :-) Fått av seg skoene, fordi dei var så varme. Brygga er så rein at det ikkje er noe problem å springe i berre sokkelesten, så berre lar dei styre seg.

Bål... så innmari koselig det med bål! Varmen, flammene, det levende, og at det betyr MAT! Mor er sulten, veldig sulten, for har ikkje spist siden kl13, og no er den 18.30. Vært så masse kjøring av barn og henting at mor har ikkje fått spist noe annet enn en sjokolade ho fann i bilen.

Mini pølser, små søte runde, pluss en frossen pakke med lapskausblanding. Kan det snart ikkje bli ferdig? :-P

Til og med gut er sulten og kjem med det samme mor sier ifra at maten er ferdig.

Veldig kjekk benkplass som er laga til her. Stort, praktisk og veldig fin plassering. MissMa har funnet fram kaffen sin og er fornøgd på tur :-)

Veldig fint å sjå inn til Straumgjerde også. Sitte på benken, ha utsikt til maten. Slett ikkje verst plass dette her å ta sein middag.

Både mor og MissMa hadde med seg vaffeljern og røre denne gangen, og det er dobbelt date ved bålet på damene. Gutta sitter med kvar sin vaffel og er veldig fornøgde med kvelden.

Er man minst, så får man vaffel først, damene venter til slutt. Mor kjenner at magen ikkje er heilt mett etter middagen, er litt uthult akkurat no. Vaffel, vaffel.... :-P

Tar litt tid å steike, og mor er fram og tilbake på området, det er resten av gjengen også. Storebror skulle prøve seg på å bade til og med, men vart nesten, for ser veldig fristende ut men er også innmari kaldt. Perfekt badeplass fra både brygga med trappetrinn ned, og stranda rett ved. Og så se du rett opp på flotte fjella her også.

Storebror tok seg en sykkeltur og sykla videre inn langs vatnet til Fet og tilbake, det er veldig fint å sykle heilt inn, og du kan faktisk sykle rundt heile vatnet via bilveien på andre siden. Gutta hadde på seg hjelmene sine og sykla rundt på området. Ned grusete bakken der vart et fall, en et "Tør ikkje". Litt vel løs grus akkurat der, men dei forsøkte seg, og lærer ikkje uten å få prøve.

Vart sikkert 15 runder på lille bakken ned her, med rop om "Sjå mamma!" og så suste dei ned. Og så var det å springe bort på brua, leike under den, kaste stein, sjekke ut noen trær, og et plask i ny og ned som mødrene håpte på ikkje var ifra noen sko som var uti det våte element. Gutta hadde det gøy med andre ord :-D

Ny runde ned bakken etter spist litt meir vafler, og gut skulle vise mor kor fort han klarte å sykle, uten å dette. "Ta bilde!" ropte han, for han ville sjå stilen :-)

Mor blir med en runde på stranda for å kikke seg rundt, MissMa passer fortet. Skal berre sjekke for teltplass.

Dei har ryddet her, så her er fint og slett til å sette opp mange telt her om ønskelig. Mor og gut har allerede funnet seg sin teltplass.

Det som er litt dumt med høsten som er her, er at det blir så fort mørkt på kvelden no. Små syklene har ikkje lys på, så får benytte det lille av lys som er att til å komme seg tilbake til bilene.

Lysene ifra husene vises godt no, og det er fint å sjå gjenskinnet i det stille vatnet mens rusler tilbake.

Som både MissMa og mor tenkte seg, både Kompis og gut kom til å bli slitne i oppoverbakkene tilbake, tross dei er korte. For sånne små sykler med små hjul er ikkje lett å sykle i oppoverbakke. Så med mødrene med kvar sin sykkel under arma, så vart det ekstra trim på dei tilbake. Heilt greitt, tar trim med strak arm begge to :-D Og vel heime, påfyll av mat på gut, og sovnet meget raskt i senga. Til neste gang så håper mor at gut har klart å komme seg på den store sykkelen, slik at det blir lettere neste gang :-)

Mor og gut var en tur til Ulsteinvik ei helg, og det såg ut til å bli en fin solnedgang. Gut er veldig glad i solnedganger og farger, og planen vart å gå opp på Roppehornet 412moh, rett over Roppesanden på Flø. For å ha sagt det igjen, Roppehornet er og blir mors favorittplass, er noe absolutt spesielt med den toppen og plassen der, og har følt det siden første gang var opp der. Så for at gut ikkje skulle fryse, men ha det koselig der oppe, så hadde mor lovt han soveposen sin, og siden det er seint på kvelden, så lovte mor også at ho skulle låne han skuldrene sine.

På vei opp bommen og over brua retning Roppemarkane. Mor kikker innover mot Brørevatnet som ligger der bak. Gut bak husker teltplassen som dei hadde der en gang, og syns at dei kan ligge i telt der igjen.

På parkeringsplassen i enden av grusveien, der rusler det en del kuer som samle for kvelden. Nysgjerrige er dei, og gut syns det er både spennende og litt små skummelt, men mest spennende.

Dei aller mest nysgjerrige kan bli litt nær gående, så godt å ha litt trygghet når skal passere.

Blir litt tøffere når kuene er på litt avstand, og da er det å finne alle sammen og syns det er utrulig artig å sjå kalver. Har no begynt på veien mot Roppehornet, du ser fjellet der framme. Kort tur, men heilt greitt så seint på kvelden.

Kuene står spredt rundt bilen til mor og ser langt etter gjengen som stikker videre. Sola skinner enda på Breidfjellet 534moh, så blir forhåpentligvis ikkje for sein til solnedgangen.

I enden av veien så starter en sti, og den deler seg i 2. Til høgre går den til Roppehornet.

Han har drevet og hoppet i vei mellom mor og MrS, men stien er ikkje brei nok til 3 i bredda, så må gå sjøl. Lurer på om der er ku på toppen, om den i så fall er aleine der oppe? Må sjekke ut, virkelig!

Der er noen pinner på vei opp, ikkje så mange, men nok til at du forstår kor skal gå.

Når kjem litt opp, å ser man at sola skinner enda der ute mot havet. Men.... frykter at det ikkje blir så flott solnedgang som håpet på.

Mor holder løftet sitt til gut, og han får sitte på skuldrene opp. Vært på tur før idag også, og er seint, og avtalen var at mor skulle bære han opp. Han speider ette sola og fargene, og håper han rekker solnedgangen!

Tittei sol! Vent litt, vent til gjengen kjem seg opp og får sett på lyset og fargene før du legger deg ute i havets horisont.

Kun et lite part som er vått her, men kjapt forbi, og stien er veldig tydelig. Lett å gå også, slakk stigning mot toppen der.

MrS har med kameraet sitt og stativ i sekken, håper på å få noen fine bilder. Det håper mor også på å få, men mest av alt å få sett en vakker solnedgang, for det får ho ikkje heime. Øya du ser der ute er Godøya om du lurer ;-)

Lett og fint lys innover landskapet. Kveldssola lyser ikkje på fjellene lengre, men fargen er myk og fin.

Fått på han hetta, litt kald trekk, og finne postkassa med boka er viktig uansett.

Mor kikker over toppen, disen ute ved havet ødelegger for en fin solnedgang, men får litt farger likevel.

Gut syns det er "vakkert" uansett og syns at fargene er fine. Mor skal lage til soveposen så han får en varm og lun plass.

Sko av, inn i soveposen sin, krøller seg til, og er fornøgd :-) Orkesterplass til fargene mens sola går ned.

Rosa og blå himmel mot Godøya, og mor studerer himmelen og koser seg.

Tenk å kunne hatt dette som utsikt kvar kveld? Hadde vært en drøm! Og da med mors elskede fjelltopper rett bak :-P Det hadde vært paradis!

En som koser seg med sovepose, kjeks og solnedgangen <3

Øyane her ute er mange og fine, tenk alle plassene som berre venter på å bli brukt på tur? Runde forsvinn akkurat ut av bildet heilt til høgre, brua over til Remøya til venstre, så Leine. Bak der ligg Nerlandsøya, og øyane her danner halve Herøy kommune. Små øyane rett nedenfor her er fra høgre Sandøya, Lyngøya og Vattøya.

Er det ikkje flott vel her ute? Mor liker seg veldig godt her, fra første stund. Var vel gjordt da var opp på Roppehornet første gang, da ønsket mor seg hytte her!

Gut sjekker fargene, og han og mor prøver å finne mest mulig farger. Kom fram til manglet grøn!

MrS svinser litt hit og dit på jakt etter motiv og farger, tar med kamera og stativ i alle retninger. Mor skal nok ha seg en kikk seinere på kva han fekk fanget med linsa si ;-)

Kikker ned, er 412 meter rett ned, og ser biler som passerer på bilveien der nede.

Mor vandrer langs toppen av Roppehornet, nyter det å være her til det fulle.

Om ikkje fekk den håpte solnedgangen, så var fargene verdt turen opp likevel. Når først er her ute, så er det berre å benytte sjansen mens man kan.

Begynner å bli litt mørkt ute også, og mor fisker fram 2 lykter til gut. Han slår dei på, stikker inn i soveposen, og lager seg "hus".

Siste rest av farger, og mor klemmer gut inderlig, glad for ha han i livet sitt <3 Heldig som kan gjere dette her, heldig som kan klemme og kose, og nyte fargene med han.

Ned att så er det på tide med hodelykter, og gut får en lyslenke som mor har kjøpt. Han er ikkje så glad i å ha hodelykt på hodet, så i handa med lys hjerter var veldig stas. Et vips så var gjengen nede igjen, og han passet på å sjekke bak seg om det var noe bak han. Tryggest syns han det var om mor gikk ilag med han, så MrS bak og passet på, da var ryggen dekket :-P Mørketiden er her dessverre, men samtidig så gir den andre fine opplevelser. Akkurat det er fint med forskjellige årstider, lyset som forandrer seg, fargene, og nyte naturen mens den lever.

Skiltet nede ved veien på Flø, nesten ved siste huset der, og når du kjem et stykke opp, tar grusveien av til høgre, over ei bru.
Kort vei å gå opp til Roppehornet om du betaler bommen på 50kr og kjører heile grusveien opp, ca 1km å gå.

No har mor fartet og opplevd turområdet ute ved Hareidlandet en god del, og MrS har vært en veldig kjekk guide. No er det på tide at mor får vise han noen av hennes favoritt plasser her inne i fjordene. Og en av absolutt flotteste turene på Stranda med fjordutsikt, er Ljøbrekka. Som regel som overgangstur med en bil i kvar ende, men no berre som halvveis rundtur opp Ljøbrekka, over via Båsenibba 910moh, ned til Nykkjevatnet 739moh, og tilbake til sjølve brekka og til bilen. Mor har vært opp på Båsenibba kun en gang før, men da med tåke og ikkje heilt fått heile utsikta. Gleder seg no masse til å endelig få sett heile Sunnylvsfjorden, og inn Geirangerfjorden ifra Båsenibba :-) Så krysser mor fingrene for at MrS også syns det er en flott tur.

Du kjører Strandadalen til endes, og ved starten av første tunnelen til Hellesylt, så ligger der en parkeringsplass til høgre. Her starter veien til Ljøbrekka. Og om her er mange biler, så er det berre mange med samme tanke som deg, for dette her er en veldig populær tur, og veldig nydelig tur.

Skikkelig med høstfarger her, heilt oransje, så det er berre å omfavne høsten.

Fordelen med høst er jo at det ikkje berre er grøn toner på landskapet, men varme farger og gult.

Veien følger elva oppover, og du enten ser den eller hører den heile tiden på din vei opp. Og så er no man så heldige at vatnet her er så reint i dette landet, at du trygt kan fylle drikkeflaska di i dei fleste elvene uten du trenger å bekymre deg.

Etter gått ca 1,5km på ok vei, så kjem du opp til brakka, og flate. Da har du flat vei innover dalen her bort til alle svingene opp sjølve brekka.

Ikkje så verst til utsikt når du kjem opp heller, ser nedover dalen. Været var meget meir overskya og tungt enn var ute i Sykkylven, var nesten sånn vurderte å snu. Men er høgt skydekke, så utsikta utover og innover fjorden får man.

Veien bort til brekka er reine autostrada! Brei vei, og du kan gå 5 i bredda på det breieste her :-)

Pent vatn som ligger her, Inste Herdalsvatn 602moh. Her har mor og gut overnattet i telt i sommer, ser plassen ved vatnet her. Var full tåke og hadde regn, men en veldig kjekk og koselig telttur <3 Brekka blir opp litt til venstre for midten av kanten der borte.

Inste Herdalsvatnet sett mot Stranda, grunt her, men hopper stadig en masse småfisk.

Elva som kjem ifra Styggedalsvatnet 1006moh og fyller på med vatn. Kanten langs vatnet lyser opp i knall grøn farge, kontrast til det gule ifra høsten som kjem og tar over.

Ser du svingane no? Skal vel være 22 stykker av dei før du er på toppen av brekka. Til høgre for veien på vei innover skal du sjå noen rester av murer, er ifra anleggsbrakker da dei begynte på en ny riksvei her i 1930 talet. Også når du passerer Ljøsetra på andre siden, da passerer du oppmurte veier og rester etter store anleggsbrakker, samme veiprosjekt. Ga det opp etter 2 verdens krig.

Starten av stien er veldig fin, og MrS ser seg om. Han har ikkje vært her før, men det skulle no mor gjere noe med. Ljøbrekka, som må være en av fineste turene på Stranda.

Kvar sving er nummerert av et idrettslag, litt stilig, og kjekt for ungene å telle når dei skal opp.

Tenk for et arbeid det var å bygge denne veien her! Er en del av Den Trondhjemske postvei, og her er det ikkje alltid like lett året gjennom for en stakkars postmann før i tiden å ta seg fram. Bygd i 1860 årene, så var nok ikkje med det beste av redskap dei hadde heller, men murene står enda. MrS som er en som liker å sykle, kjem med ideen om å sykle brekka! :-P Mor omtrent får hakeslepp, for sykle opp her? Gal tanke i bratta, for mor i alle fall.

Men når du kjem sånn ca halvveis opp i siden, da er ikkje stien så godt egent for sykkel lengre, og han slo tanken ifra seg. Mor er fremdeles litt i sjokk over tanken på å sykle her, og syns ho kjenner melkesyren i lårene, og pusten som ikkje er der berre ved tanken på den fysiske anstrengelsen over sykle opp her :-P

Går jamt og trutt opp svingene, og snart ser man opp til postkassa ved enden av brekka. Snart oppe! Svingene blir tettere mot slutten, og der dukker stadig opp "snarveier" også. Tydelig at folk har kuttet ned og inn på svingene.

Oppe på brekka, og mor kikker ned på svingene. Klarer ikkje å få med alle svingene på et bilde, men du får sett noen av dei. Som å sjå på Trollstigen :-)

Er virkelig flott å stå oppe på Ljøbrekka og speide nedover dalen. Du ser heile Inste Herdlasvatnet, og så ser du veien du kom opp. Ser også videre ned Strandadalen. Fjelltoppene til venstre har ikkje navn, er berre for topper, men dei fjelltoppene du ser til høgre er Rundefjellet 1213 moh og Herdlasnibba 1231 moh.

Berre det å gå opp Ljøbrekka i seg sjøl er en fin tur, men mens mor står og ser opp mot fjelltoppen som skiller Sunnylvsfjorden og ho, så er det heilt greitt å gå opp dit også og få utsikten til fjorden.

Oppå kanten står det ei steintavle, den forteller en stakkars postmann før i tiden at det er 4 mil til Ørskog..... stakkars postmann, har litt att å gå.

Stien fortsetter videre over Ljøbrekka, men mor og MrS skal ikke denne veien he no, kjem tilbake denne veien, men skal ta stien til venstre og til Båsenibba.

Du følger berre skiltet Tambjørgane et stykke, så deler stien seg oppå kanten.

Du ser faktisk stien der den går bortover langs fjellsiden. Heilt grei sti, ingen luftig eller ubehagelig.

Stien er faktisk rød merket også, ganske nylig, så berre hold utkikk.

Zikk zakk svingene opp brekka er veldig synlig herifra, og ser Sætrenibba ca 765moh stikker opp bak til venstre.

Ikkje verdens bredeste sti her, men er synlig og grei.

Ikkje verst utsikt heller her du går, ser langt ned Strandadalen og ser fjellene framfor deg.

Fordelen med mor og bruker mobilen som kamera, er klar på få sekund for å ta et bilde, mens MrS som er meir proff må ta av sekk og finne fram kamera. Men får desto finere bilder også.

Til slutt ser du noen skilt oppå kanten, og til høgre for deg tar stien av opp mot Båsenibba, umerket. Du kan gå til skiltene, men er ingen hensikt, og duoen tar av opp. På kanten får du no utsikt til Sunnylvsfjorden.

Ikkj så dyp sti her, men tydelig nok når du går her. Kan være litt sleipt på våte dager.

Litt opp og opp, ska tross alt opp på en topp ;-) Varer ikkje så lenge.

Mor og MrS på vei opp for å få utsikta til fjordene :-) Litt andre fjell dette for han enn heimtraktene.

Fint oppå kanten og toppen av Båsenibba er framfor deg. Ser no også litt av Nykkjevatnet til høgre der. Stien over Båsenibba ender der nede.

Mor snur seg og ser seg tilbake, er det ikkje virkelig flott vel? <3

Mor plumper ned og nyter utsikten til Nykkjevatnet 739moh og høstfargene. Her er berre så inderlig fint her, samme kor mange gonger mor har vært her, blir aldri lei av Ljøbrekka!

Og stå på kanten her og kikke ned fjorden er slett ikkje verst det heller.

Du er ikkje på meir enn 910moh, men når du ser ned, så ser det høgre ut! Langt ned :-P

Stien går greitt oppå her, du må ikkje utpå kanten noen plass om du ikkje vil. Gledelig at sola presser gjennom noen solstråler og lager litt engel lys her, enn dei få regndråpene som var i starten.

MrS, kjem du? :-D Måtte ta noen bilder han også, og nyte utsikten. Han blir berre en liten rød prikk i det mektige landskapet her.

Tross for skikkelig dis og får en del vanskelig lys og blåtoner, så er fjellene og fjordene her imponerende syn. Kan skjønne turistene på cruise skipene som kikker opp og syns her er magisk å seile inn. Sunnylvsfjorden rett ned her, inn til venstre er Geirangerfjorden, videre inn kjem du til Hellesylt. Store fjellet midt i krysset er Nokkenibba 1380moh, en veldig flott tur mor og Søstern gikk en gang.

Kontrastene og høstfargene. Høst i fjellet med sine røde rypelyng, fremdeles snø i fjellene. Kvitegga 1489moh har beholdt sin bre gjennom heile sommeren,

Du finner en veldig spesiell varde her, ser ut som om den skal tippe over der den står. nesten sånn at mor ikkje tør lene seg mot den, redsel for at den skal rase ut. Men den har stått her i veldig mange år allerede, og er solid. Mor er sikker, det er her lunsjen blir tatt :-)

Når du får en mann på toppen og ser størrelsen, da skjønner du at det er snakk om dimensjoner her.

Lunsj på Båsenibba med utsikt inn til Geirangerfjorden, mens venter på disen skal lette litt. Det enkle er ofte det beste, grove polarbrød med spekemat og flaske med jordbærsylte <3

Berre skin for oss sol, spre ditt engel lys mens nyter lunsjen :-)

Får så pass med opplett av disen at faktisk ser ut jorden og til Oaldsbygda også. Nok en plass som står på mors ønskeliste over turer, berre det å bli henta med båt da....

Går sti over ryggen via Båsenibba og ned mot Nykkjevatnet. Litt små bratt her, men godt merka og godt brukt sti.

Og naturen her, berre absolutt fantastisk! Mor går over Ljøbrekka minst en gang kvart år, for mangler liksom noe om ikkje går den.

Vel nede ifra fjellet så er du rett på den gode sti igjen.

Passere først et lite vatn, så kjem du til Kremmarvatnet 780moh, og ser at været har bedret seg betraktelig, nesten stille på vatnet også.

Sjøl et bitte lite vatn, nærmere en dam blir fint i høstfarger og når speilblikka har lagt seg. Hadde her vært en fisk, så hadde du sett den.

Ikkje berre mor som fattet interesse for dammen og hopper av stien, MrS kjem rett etter og leiker seg litt med diverse filter. Mor år også prøve og sjå forskjellen. Artig med foto :-D

Skal berre ha en tur forbi Nykkjevatnet også før drar tilbake, muligens ned til setra også. Veldig, veldig godt brukt sti, og treffer stadig på folk som er på tur.

Men er litt vått når du nærmer deg midt på ved vatnet. Litt hopp og sprett, så er glad har fjellsko her.

Vatnet her er nærmest som en infinity pool å rekne, ser ut som det berre renner rett utenfor der borte. Nesten som om du tar robåten og ror over, at du skal følge med over kanten. Er ikkje sånn da der borte, men ser sånn ut herifra.

Strake postveien rett fram, og for å komme til Ljøsetra må du rundt og ned. Men ser du stein oppbygginga her? Med jamne mellomrom langs stien er det bygd firkantet med stein, og kun få steiner i midten. Er faktisk gamle merkinga av postveien over Ljøbrekka.

Står ei teintavle her også, og både mor og MrS prøver etter beste evne å tyde kva som står der, men det er ikkje alt som er like tolkbart :-P

Ljødalen, og snøbreen opp mot Kvitegga. Alt isbreen en gang har formet og etterlatt seg, skapt det spesielle landskapet.

Gikk et stykke til, men innsåg at det er et godt stykke til Ljøsetra enda, og heilt dit ned, for å sjå disen inn Geirangerfjorden, for så å snu opp att, er bortkastet, så snudde tilbake. Så hei igjen Nykkjevatnet :-) Båsenibba får du bak vatnet til høgre her.

Et lite lavt halvveis naust ligger ved vannkanten, og mor måtte teste balansen litt. Fjellskoene er store, men har definitivt hard sole, for klarer ikkje finne skikkelig balanse over stokken. Litt nervepirrende, for fall her, og du er rett i steinene.

Og når mor prøvde, så kunne ikkje MrS være verre. En god del mjukere sole på skoen, og får bedre tak, og sikkert nok bedre balanse også. Sakte men sikkert så kjem han seg på midten, og ut med armene i noen sekunder, før bykser til sides. 2 tomler opp!

Mor åler seg sakte utpå, snur, og legger seg flatt på stokken. Balanse.... ikkje store stokken dette, og puster rolig, så slipper armene ned. Var faktisk veldig avslappende å henge her til slutt.

Etter testa balansen ei stund, så er det å traske tilbake mot sjølve brekka. Koselig sti dette, men overraska over kor masse det gror att her. Var ikkje sånn første gang mor var over vel? Virker som snart heile kulturlandskapet gror att.

No er det blikk stille ved Kremmarvatnet! <3 Berre absolutt nydelig her oppe i fjellet idag, og så stille da :-D

Til og med sola lar skinne litt ned i dalen. Jo, er en virkelig nydelig dag å gå Ljøbrekka!

Mens MrS er konsentrert om å ta bilder, så legger mor seg rett ned i lyngen, og nyter det å puste inn og ut, og berre nyte det å være i fjellheimen <3 Tur er ikkje berre å komme seg til et mål, ta obligatoriske topp bildet, men det å faktisk nyte turen, nyte fjellet og mulighetene du har.

Tross høsten har slått inn for fullt så er det noen få blomster som enda er i sin prakt. Gule og søte lyser dei opp ved restene av enten en port eller rekkverk.

Svingene ned er ikkje fullt så tunge å sjå på når du skal nedover :-P

Turen over Ljøbrekka vart finere med tanke på været enn frykta i starten, og er glad tok denne turen her. MrS har fått sett en av mors favoritt turer, og er en kontrast til hans meir nakne og runde landskap ute ved havet. Ja til variasjon meiner mor, for er veldig kjekt å oppleve annet enn det man har heime, hente inspirasjon og variasjon andre plasser. Men fjellene og fjordene her, dei kjem alltid til å være det flotteste landskapet mor veit av <3

Alt i alt så vart dette en tur på litt over 9km, men 9 nydelige kilometer også. Vil du berre opp på Ljøbrekka, så er det ca 3km å gå ifra parkeringsplassen.

Fagrefjellet 466moh den korte nye vei

Når turen ikkje blir som planlagt, Ytrefløvatnet 242moh, Flø

Mors stille natt på Roppehornet 412moh, Flø

Nytt forsøk på Skolma 636moh, Hareidlandet

Koppergruva Verket 450moh i Ramstaddalen

Teltnatt på Fagrefjellet 466moh før jobb og barnehage

Pannekaker på Fauskekambane 179moh

Når nabojentene ville på kveldsmattur på Fagrefejllet 466moh.

Teltnatt på Aursneset med beste venner

Vakre Hareidlandet med sine fjell og fjellvatn

På hemmelig sti i regnværet på Kolda

Mosvarden 550moh og Mosvatnet 455moh, Hareidlandet

Høgåsen 240moh på Dimna, Ulstein

God morgen! Frokost før barnehage og jobb

Kjære savnede Hovdeåsen 369moh og mormor

Når middagen er best ute

Åpen gård på Langhol og teltjakten

Sykkel og båltur med venner, Fetvatnet

Solnedgang på Roppehornet 412moh, Flø

Vakre Ljøbrekka 760moh via Båsenibba 910moh, Stranda