Lillemann og mor i fjellheimen

Mor har 2 tenåringer, og av og til så ønsker dei å ha huset for seg sjøl med besøk av venner, og møtes for å linke data. Dermed så rømmer mor huset. Gut har pappahelg, så mor er aleine. Det har regnet en heil masse denne helga, og søndag våkner mor opp til lavt skydekke, men muligheter for en tur. Mens venter på gut skal komme, så rekker ho en tur mot Aurdalsnibba i tåka.

Du kjører til Sunndalen, og når det er att ca 500m til Sunndalsetra, da dukker dette skiltet opp i veikanten til høgre, og du finner stien på andre siden av veien.

Er vel ikkje akkurat det beste været, men svarte altså, sitte inne når det har høljet så pass ned dei siste dagene, det er berre å benytte første og beste anledning til å gå i opplett. Denne dama her liker eg så pass godt ute at tåke på toppen stopper ho ikkje, får no turen ;-)

Stien vise godt at det har regnet en del, den er ikkje merket, men det trenge du absolutt ikkje, den er meget godt trakket.

Starten er bratt, så gjelder ikkje å ta det så hardt i starten, men spare litt pust. Er nok ikkje så mange på tur denne dagen,er et avtrykk her, men mor koser seg over sporene til noen store hunder som svinser og svanser i og langs stien. Utsikt, nå ja inni mellom, men ikkje så masse å skryte over i tåka.

Om ikkje har utsikt, så er tåke i seg sjøl faktisk flott. Ofte når du går tur i en skog, så ser du ikkje trea for all skogen, men no så ser du formene på stammene bedre. Lett krokete, nakne, og faktisk meget fine å sjå på. Tåke er trollsk!

Kjem lengre opp, og det er hull i tåka så ser markene i Sunndalen. Ser fjøset der, men ser akkurat ikkje hyttene på sjølve Sunndalsetra.

Er vått i ute idag, regnet har gjordt alt løvet skikkelig bløtt og reine skli gjørmen å gå i, og alle stråene har fått perlene sine på.

Når kjem høgre opp så ligg restene av snøen som kom for litt siden. Regnet har tatt knekken på det meste, men i natt kom det bitte litt nysnø. Dei første snøflekkene bar tydelig spor etter kvart av hunder som boltret seg i snøen. Mor husket da ho lånte hunden Pepsi på tur, da var det å ake, hoppe og skli på alle snøflekkene ho kom over. Viser rett og slett hunder som har kost seg på tur :-)

Når kjem opp til nysnøen, så se det ut som lekreste melisdryss over landskapet. Tåkedis skjuler resten av fjellet, men det gjer ingenting, mor koser seg på tur uansett.

Kvite greiner som får mor til å tenke på amerikansk julepynting av en eller annen merkelig grunn, men det er stilig uansett der heile raden med busker danner et mønster bortover.

Some kind of.... snow? Landskapet ser ut til å være i svart/kvitt med det tynne snølaget. En mjølsikt hadde ikkje fått det til bedre.

Blir varm når går oppover, berre å hive av etter kvart. Om ikkje ser ut til å rekke noen topp, få noen utsikt, så er det utrulig godt å berre være ute også.

For å rekke gut, så er det berre å ta en stopp og snu. Men først en kakaopause, med sjokolade. Egentlig smør på flesk, men skitt au :-P Heimelaga kakao med chilli, mmmmmmm.... deilig! Godt å kle på seg att, og varme seg med koppen handa. Godt og varmt sitteunderlag strikket av en arbeidskollega, har blitt noen mil med det underlaget der. Beste med sånt tur utstyr er når noen har laget det til mor, og mor tenker på vedkommende når ho bruker det.

Ingen skikkelig snøtur uten en snømann vel? Liten, men så er snølaget lite også, så får bli en større ved neste snøfall. Men perfekt for mor denne turen. God dag herr Snømann, hyggelig å bli kjent med deg :-) Han mangler litt syn, men det gjer vel ingenting? For det er jo det indre som teller, ikkje sant? Mor syns den er perfekt akkurat som den er <3

Ned att går det fort unna, tåka ser ikkje ut til å ville gi seg heller. Så den skyfrie toppen med litt sol på da mor startet å kjøre forsvant fort. Men fekk seg no en tur rett oppunder Nibben 932moh.

Vakre tåkelagte skogen, og du hører lydene så mye bedre i tåke. Rart egentlig, skulle tru tjukk tåke skulle lukke lyden meir, men er visstnok omvendt. Kven skulle tru at det var i starten av desember når ser ute no, men snøen kjem vel tidsnok. Jul blir det også uansett, med eller uten snø. Og mor får komme seg heim, sjekke tenåringene og korleis huset ser ut, og kor mange julekaker som er att, frykter meget tomme kakebokser. I så fall, bra dei koser seg alle 5 :-) Mor har no koset seg på tur, hatt ei fin helg, og trur ikkje noe kan ødelegge smilet denne dagen her :-D

Det er søndag og både mor og lillemann kikker ut av døra. Regner ikkje akkurat no, så kva med en tur? Ringer MissMa, om ho og Kompis blir med på en tur og bål? Mor foreslo Lassgjerdet, passelig kort, med litt bakker som trim. Perfekt! Dessuten så er plassen der utrulig flott og idyllisk. Så er det å lage klart til litt middag, kutter opp juleskinke og diverse, og pakker med pølser til gutta. Berre å hente MissMa og Kompis, så er et ut på tur!

Parkerer ved brua på Fauske, rygger bak på en flekk for å ikkje stå i veien for noen.

Går over brua, passerer raden av garasjer, og så får du grusveien opp til høgre. Gutta har vært her før og kan veien :-)

Så er det å ta fatt på veien opp. Er kun bakke opp, så ingen flat tur før mot slutten. Men fin vei å gå, og er ca 800m til bålplassen.

Ikkje alltid like nødvendig å gå veien, litt omveier og grøftekanter er like kjekt. Er tross alt advent og siste søndagen, så Kompis har på seg nisselua si. Er faktisk mange plussgrader ute! Kven skulle tru det er under 1 uke til jul?

Tross det er oppover, så er det utrulig kva gutta kan sette opp farta når dei ikkje tenker over kvar dei går. Akkurat no er dei berre glade for å være på tur ilag igjen :-)

Akkurat her kunne mor faktisk ha tenkt seg å bodd, du har utsikt og solnedgang her. Flott plass dette her.

Så var det brattebakken.... greitt nok på sommerstid, men tenk deg her på vinteren.

MissMa berre gir opp, ene øyeblikket sier dei bakken er bratt, neste øyeblikk så springer dei oppover. Skjønn det den som kan :-P

Når du får utsikt mellom trea, så ser du innover Sykkylvsfjorden og dei utrulig flotte fjella her inne. Jada, ikkje det beste været, men her er fint uansett.

Opp siste biten av bakken og du kjem til et lite pent rødt hus. Gutta husker huset her godt, og veit at da er det nesten slutt på bakken. Huset ligger fantastisk til! Her har du virkelig utsikt og sol. Bakdelen er veien opp.

Ifra huset og videre, så er veien ikkje så egna for vanlig personbil. Mor har kjørt her før til telttur, men da med en høg 4 hjulstrekker. Fint å gå her da, så ingen problem.

Veien år videre til Vassetra, men tar av til høgre her ned til elva.

Mor berre elsker plassen her! <3 idyllisk plass, heile året. Får innmari lyst på telttur med det samme.

Kompis er allerede på vei over steinbrua, veit kor han skal. Kjekt å sjå når dei kjenner att en plass dei har vært før, og gleder seg til å komme tilbake.

Første punkt er å få fyr på bålet. Fram med ved, og vips så er bålet klart. Gutta er veldig glade i bål, og har funnet fram diverse pinner som skal på bålet.

Mor tar en kjepp kikk på området. Her går det hester på sommeren, og området viser tegn på å være beitet. Området er så fint når der er dyr som beiter og holder det ved like. Visst ikkje så hadde her grodd att ganske så fort.

Er det ikkje fint vel? Fredelig plass dette her, like godt kvar gong å komme tilbake. Fjellmassivet er Skopphornet 1226moh og er et fjell du ser ifra mange plasser her i Sykkylven. Mor ser rett opp på det kvar gong ho åpner utgangsdøra si.

Rusler tilbake til bålplassen, og MissMa koser seg. Ho er like glad i bål som mor er.

Det blir fort mørkt no, og mor har hengt opp 4 lyslenker i trea her. Blir litt koselig, ikkje sant?

Akkurat denne kvelden er det mor som står for lettvint middag: juleskinke skåret opp i terninger heime, halv pose lapskausblanding, krydder, stekesmør, og en skvett matfløte. Ikkje laget dette før, men trur det blir bra :-P

Gutta er veldig opptatt med å leite etter "mus" ved trestammene, springe rundt, og enser ikkje annet enn leiken. Kjekt når det er sånn som dette, enn å springe ned husveggene heime.

Om det ikkje er snø ute enda, så er lyslenka med snømennene med på tur. Skaper litt stemning ute i skogen.

Har 4 lenker, og dei har fått blitt med på noen turer no. Veldig koselig å ha med på telttur, spesielt på turer med gapahukteltet og har dei som belysning.

Stemning i skogen på Lassegjerdet <3

Evig bålentusiast, mor i sitt rette element :-)

Bålet er varmt nok for å lage litt juksemiddag :-)

Samme kor mange bål gut har vært med på, så er det like kjekt å rote i bålet, han blir nok aldri lei akkurat det. Har tømt over resten av fløtepakken, og krydret, og kjenner at et er en stund siden frokost.

Gutta ville ha pølser. Bombe.... så pølser fekk dei. Hadde med 2 grillpinner, og der vart dei værende ved bålet.

Juksemiddag på bål er herved servert :-D Fløten har trekt inn, og vart akkurat passelig krydret. Jada mage, er mat no, hysj!

Bestevenner på tur, igjen. Dei to der trivs veldig godt ilag på tur, glade for å sjå kvarandre, tross var på besøk kvelden før også. Sånn er det når begge to har berre eldre søsken, da kjekt å finne kvarandre på samme alder.

Tid for kakao og toddy, pluss litt julekaker. Veldig koselig når gutta stemmer i med adventsang som dei synger i barnehagen, nesten sånn at MissMa og mor ikkje tør å kommentere det i redsel for at dei stopper. Men utrulig skjønt å høre, og smelter 2 mamma hjerter <3

Bålet blir samlingspunktet, og det er veldig kjekt å ha det sånn på mørke kvelder. Det å være ilag, være ute, finne på noe ilag er utrulig kjekt. Om det ikkje er like kjekt å finn på ting når det er mørkt, så er bål er veldig lett alternativ. Og med lys hengende i trea, så er leiken lettere.

Er det en ting gutta har lært i årene med bål, så er det å slokke etter seg. Ikkje berre e det viktig, men det er morsomt også! Lage store røykskyer er gøy!

Nøye kontroll for å sjå om der er glør att. Jo, der var noen att, meir vatn!

Dermed var det å gå tilbake til bilen. Ved faste plasser så hadde gutta koder for å kunne passere, taster inn kodene, og dermed kunne mødrene passere, så taste inn kodene og låse etter seg.

Veit ikkje om det var fordi dei begynte å snakke om spøkelse og lysende øyner, men oppdaget fort at dei foretrakk at mor gikk fremst, og MissMa bak dei. Kikke etter hjort med øyner som lyser i lyset fra lyktene, var nok til at fantasien tok fart :-P

Huset på Lassegjerdet er reine julehuset i mørkret. Har passert markene og dermed så suser gutta avgårde på veien. Begge to syns at huset er koselig, og lurer på om nissen kjem dit i jula. Det trur mor, for julestemning er det nok av her, og er ganske så sikker på at nissen syns det er koselig her.
Hit er en plass mor alltid syns er kjekt å komme tilbake til, og en telttur hit igjen må vel være mulig snart? Om da får med MissMa og Kompis, så hadde det vært perfekt! Får ikkje kjørt heit fram med mors bil, men halvveis? Men til da er det alltid like kjekt å dra på tu med dei beste turvennene som er, MissMa og Kompis <3

Det er første juledag og alle i huset til Mormor og Morfar er våkne og spist frokost. Vinden ute har løyet litt, regnet er ok. Stormen som har ristet huset hos Mormor har en pause, meir kjem om litt. Men når vært inne noen dager, spist julemat osv, så er det ekstra godt å kunne ta seg en tur ut i frisk luft og bevege kroppen. På med gode klær, og ut en tur til Hovdeåsen for litt opplading av batteri. Så det e mor, gut og Mormor som trosser været og stikker av en tur.

Starter på Hovden, og ser inne i Hjørundfjorden at vinden kjem tilbake. Vært skikkelig møkkavær, og meir kjem. Natt var hardt for huset, det både ristet og knaket, så til natten skal mor og gut søke ly heime.

Gut er litt tungstartet, vært for masse innetid, legobygging, god mat, godteri, og daffetid. Men mor får han med, og så lenge skravla går, så går føttene også ;-)

Han har nok av fantasi, og er midt i forklaring på kor snømusa bor, for den lever kun der det er snø, og her er det ikkje snø.

"Men mamma, dette treet her er ikkje vått, berre kjenn!" Mor kjenner etter, for etter den vinden og regnet som har vært, så er det umulig at noe som helst er tørt.

Rart at det er første juledag og er grønt ute, null snø. Det som var av snø har smeltet bort.

Etter et par "Eg er sliten" fra en gut i jule-modus, så var det berre å snakke han vekk. Tema går i snømus enda, andre mus, om hytta fremdeles står der etter stormen, om trær som ligger nede osv.

Ikkje akkurat vinterfølelse ute, plussgrader og sterk vind. Sulafjellet er borte i skydekket av dårlig vær som er på vei.

Mor finner en snøflekk som hadde gjemt seg mellom einebuskene slik at vinden ikkje skulle blåse den vekk. Gut syns snøflekken var veldig lur, gjemme seg slik. Dermed så startet jakten på fleire snøflekker som hadde gjemt seg.

En liten avstikkersti fører bort på en utsiktsstein. Gut speider utover fjorden til Vegsundet og Solevågen, og langt der ende ser han ei strand. Om det muligens er Vellingsneset, for der liker han seg.

Mor og gut kikker ilag etter Vellingsneset, for det er der nede en plass. Snakker om hjorten som springer er nede en plass, om dammen på Vellingsneset osv.

Den rosa mormor og blå gut fortsetter opp den veldig opptrakka stien. Er litt bratt enkelte plasser, men dei som er vant med å gå her, tenke ikkje over det lengre.

Mor og gut hadde kappløp opp siste biten, være først til store steinen, og gut vann med Mormor på slep. Steinen her har vært en merkestopp for alle barn i alle dei år på vei opp.

Når mor også kjem seg opp på steinen, kjem vinden kastende opp. Uværet har tatt att gjengen. Surt vær, og vinden kjem i kast, men veldig friskt å være ute no, og faktisk veldig deilig etter vært en del inne.

Gut skal lede gjengen siste biten, for mor trudde ikkje at han husket veien. Men det gjer han, og han beskriver veien for mor og Mormor, og mor hører at han husker.

Det store spørsmålet var om hytta fremdeles stod der, og mor fekk spørsmål ifra gut om å løfte han opp. Jo, hytta stod den! Han veit akkurat kor den ligge også, og skynder seg avgårde.

Mormor har komt seg lengre avgårde mens mor og gut har speidet etter hytta, og han setter opp farten. Kliss, klass så gjørme skvetter. Godt han har på seg regnklær.

Oppå toppen og ser Skopphornet 1226moh ruver til høgre. Nesten midt i bildet ser du så vidt 2 vatn, det er Sessvatna.

Mormor og gut stikker til hytta, komme seg inn i mellom vindkasta.

Utsikten ifra Hovdeåsen er egentlig den største du kan få for den minste turen. Denne retningen ser du til Vegsundet, Solavågen, og der bak skulle du ha sett havet.

Å stå her er og berre kikke utover er herlig. Uansett årstid, vær og tid på døgnet, utsikten forandrer seg med årstidene.

Mormor lurer på om gut vil sleppe ho og mor inn. Han har forskanset seg i hytta og har lyst til å ha den aleine litt.

Men slipper inn likevel, for det er jo litt ensomt der inne, og det er mor som har sekken med drikke og snacks.

Står fleire kubbelys her inne, men verken mor eller Mormor lighter. Må virkelig huske det til neste tur hit!

Er kun et lite vindu på hytta som slipper inn lys, døra var tryggest er lukket pga vinden.

Mor lurer på kor mange ganger gut har vært inne på hytta her og kikket ut. Må være fleire titalls ganger i hans liv no, men han blir liksom ikkje lei av sjølve hytta.

Gut har en pinne han kaller boomerang, og vil at mor skulle bli med ut for å kaste med den. Pinnen forandrer stadig kva den er, alt etter kva han leiker. Den kan være lighter, boomerang, fyrverkeri, leitepinne osv.

Julekaker, klementin, fiken... joda, har med nok av godt, men er liksom mettet på sånt akkurat no.

Da heller ut og leike litt. Mor fekk beskjed om at ho måtte være med. Klar, ferdig og hopp!

En sti gut ikkje kan huske å ha gått før, dermed så måtte den sjekkes.

Mor kikker tilbake på hytta, tenk for ei plassering den har. Midt på toppen, med 360 graders utsikt. Heilt fabelaktig!

Dit men ikkje lengre sier gut, sikkert hjorten sin sti mener han. "Mamma, kom og sjå kor fint det er her!" roper han, og mor måtte komme etter.

Gut viser vei i stien, for der er mange feller hevder han, både hull og greiner som er snublefeller.

Utsikten mot Sykkylvsfjorden er slett ikkje verst den heller. Ser fergeleiet Aursneset, Sandvikshornet 876moh, og fleire fjelltopper der borte. Hadde det vært opplett, hadde du sett til Sjøholt.

Som barn flest er gut meir glad i nedoverbakke, da går det så det suser! Skravla gikk i ett sett på vei opp, fortsetter i samme stil på vei ned. "Hoppe litt fram, så til høgre, hoppe ned, så til venstre, og hopp!" sånn styrer han på ganske så lenge nedover. Mor og Mormor hadde nok med å høre på han der han prater seg i vei.

"Sjå ferga der!" og peker mot noen lys der ved fergeleiet. Mor prøver å kikke etter ferga mellom Hundeidvik og Festøya, der det er mest værhardt. Ser den ikkje noen plass, om den da ligg til kai ved Hundeidvika. Mor er glad ho ikkje er ombord ei ferge dei dagene her.

Friskt vær for dei 3 her, men gjer så godt også :-D

Gut? Kor skal du? "En snarvei." får mor til svar. Jaha? En snarvei-omvei? En som liker å lage sine egne stier.

Siden det ikkje er snø, så har gut bestemt at da er ikkje snømusa her heller. Men skal kikke gjen inn et av hullene i treet og sjå om der er ei anna mus, og den skal få ei pepperkake. Full fart mot den gamle bjørka.

Etter grundig undersøking, ingen mus hevder han. Men legge att noe er lurt, for den kjem nok tilbake. Dermed plukket han ut ei pepperkake og en julemann.

Skravla går der han og Mormor trasker videre. Det er så godt å ha med ei Mormor på tur, alltid noen å snakke med, fleire som kjem med ideer, godt selskap, og ei som alltid klare å snu tema for en liten en.
Om været var friskt, så hjalp det virkelig på kropp og sinn denne turen. Er berre å benytte sjansen, for om noen få timer er det på att med sterk vind og nedbør igjen. Ikkje akkurat noen drømme juleferie dette, men får gjee det beste ut av det. Så er det berre å vente på neste hull i uværet, så er det ut igjen :-)

Mormor har gutta MrM og MrRob på overnatting, og ringer mor om alle skal ta seg en tur ilag? Gut ikkje heilt klar for tur, han var på vei oppi badekaret og ville bade. Men mor veit at han kjem til å virkelig kose seg når han kjem ut til gutta. Mor foreslo Vellingsneset, og det syns Mormor virker heilt greitt. Da er det berre å pakke sekk, få på gut klær, og komme seg ut til Hundeidvika.

Du kjører til butikken i Hundeidvika, tar av til høgre ut til endes av Kurset, til du kjem til grusveien og en parkeringsplass. Derifra går du til fots forbi siste få husene. Gut litt forlegen med det samme overfor gutta, ser dei ikkje så ofte, men tar 3 minutter, så er det full fart!

Veien har grodd til og er koselig å gå, tross er traktorvei. Litt humpete å trille, men er så fin å gå at det passer for alle aldre å gå her. Sjøl dei aller minste kan stabbe og gå her.

Dei 2 her stabber absolutt ikkje der dei driver med en slags leik, det går fort unna i perioder.

Er så godt å sjå gutta også, kjekt å være tante og kunne tilbringe tid ilag med dei. Her er det ikkje data, digitale leiketøy av noe slag, men går ilag og prater om alt mulig.

Når ikkje har leikevåpene sine heime, så er det å finne ninja sverd ute i naturen. Klar for kamp!

Mormor leder an med resten av gjengen på slep, og idag er ho både Mormor og farmor og har overnattingsbesøk av 2 kjekke gutter.

Etter gått ca 750m så står der et skilt med Vellingsneset på og viser stien ned til stranda.

Ikkje merket sti, men veldig tydelig. Om du ser til venstre for gut, så ser du et lite kvitt skilt. Det viser alternativ sti ned.

vr

Men gjengen går den vanlige stien av ren vane. Skal prøve å huske å ta den andre neste gang, for å gå en annen vei.

Men.... når skulle ned av berget så hadde mor et bittte lite uhell :-P Litt glatte sko, og handtaket på vedposen hengte seg fast i ei grein. Dermed tok mor et lite svalestup med både vedsekk, sekk og seg sjøl og landet på baken på berget, og på handa. Vedsekken havnet oppå et par fingre. Full i gjørme og svart bakende, så kikker mor ned til stranda. Berre å finne fjorden og skylle noen hender...

Flott utsikt her nede ved fjorden, alltid like kjekt å komme hit.

Gut kjem springende med sekken fremdeles på ryggen, oppi der har han båten sin. Her er en perfekt dam for litt leik med båt :-)

Ninja!! Gut tar en liten oppvisning i ninja kamp for mor, han har sett på Scooby Doo til frokosten, og det sitter inne enda.

Fram med båten ifra sekken, og han og MrRob leiker ved dammen. Dammen begynner å bli litt full av stein no, kanskje mor skulle tatt seg en runde til sommeren og fjerne noen av steinene så båten kan flyte fritt der.

Stranda bærer preg av at det har vært et par stormer no, full i rask og rekved. Men like fullt så er det koselig å ta fram sitteunderlaget sitt, litt klementiner og druer og kose seg her. Flotte Festøykollen 911moh troner fint der ute med snødekt topp.

Bålet er snart i full fyr, druene går fort ned på gjengen. Koselig med bål som samlingspunkt når man er på tur, tross pølsene denne gangen er ferdige på termos i sekken til Mormor.

Jada... mor kikket på førstehjelp posen sin heime, men av en eller annen grunn ikkje tok den med. Selvfølgelig når ho skulle trenge den! Da godt mormor hadde med seg sin og hadde en plasterrunde på mor ;-) Om ikkje riktige fingre, men tar en Michael Jackson.

En lett forkjøla mor skal sette på kjelen med vatn for å koke seg en god toddy.

Godt å sette seg på saueulla si med ei varm pølse :-)

Koselig med mat stund rundt bålet er alltid like kjekt, samles sånn er bedre enn familiemiddag. Mindre formelt, meir fritt, og meir leik.

Ruslerunde på berget og ser innover fjorden. Så stille har ikkje fjorden vært på dagevis, og akkurat her er været greitt også. Ser ut mot Hareid, Ålesund og inn fjorden, der er det grått. Gjengen er heldig som har været på sin side akkurat her, enn så lenge.

Vellingsneset ligg så godt plassert akkurat på hjørnet der fjordene møtes. Hjørundfjorden går inn til venstre her, rett fram kjem du til Sulafjorden eller Vartdalsfjorden, så har du innover videre med Storfjorden.

Rett fram fra berget ser du til Vegsundet, Solevågen, og i skydekket til venstre forsvant Sulafjellet.

MrRob sjekker vindretningen ved dammen for å sjå kor sette båten på dammen så den flyter til rett plass. Treng mange målinger, for vinden skifter retning ofte akkurat her.

Bålkos, lite som slår et bål, og da gjerne med kjelen på <3 Men mens venter på den skal koke, kaste litt stein ifra berget.

Gut klatrer meir enn gjerne på berget, han elsker virkelig å klatre og benytter kvar en sjanse han får.

Noen store steiner er kastet, og haster inn att til land for å hente fleire. Alle 3 gutta fyker fram og tilbake med digre steiner, og om å lage store plask.

Mormor benytter heller sjansen til å speide utover fjorden, ho er det mor kaller et hav-menneske. Ho elske havet og bølgene, både lyden av dei, være i båt, og bade.

Mor med alle 3 gutta på berget for å kaste stein. Fint her ute, virkelig! Utsikten, bølgene og den friske vinden. Ikkje berre Mormor som elsker havet, mor også. Skulle virkelig ønske mor kunne tatt med seg fjellene sine og dratt dei med seg ut til havet, og hatt begge deler. Det er noe med det uendelige havet og lyset der ute.

Og friheten! MrM virker som om han også koser seg ved fjorden og vatn, et herlig turfølge på tur <3

Nok en runde med stein? Gut og MrRob ser ikkje ut til å gi seg enda, har hentet seg enda meir stein, og mor får beskjed om å kaste ho også. Kjem!

Mor sin toddy har blitt passelig varm for gut, og han tar over heile koppen. Godt med lunken toddy ved bålet en litt kjølig dag.

Mor aner nok en Askeladd i familien der han sitter og blåser på bålet så asken daler som snø :-P Er som mor sier, bål er noe spesielt.

Mors Askeladd har tatt bålfri denne dagen, blitt vel ninja gut akkurat idag, og er sliten etter all treningen se det ut til. Eller er ninjaen utslått?

Rekker en runde til med litt båt på dammen før skal returnere tilbake. Han føler seg ikkje heilt ferdig med å leike her dessverre, men det begynner å bli mørkt, og regnet begynner å komme nærmere.

Så er berre å pakke sammen etter kvart, og komme seg avgårde. Litt protester ifra gut, men glad det er den veien enn den andre veien. Den ødelagte vedposen fungerte utmerket som boss pose for bokser som folk har lagt att, og annet rot der. Og med bedre plass i sekken også, så får mor plass til litt boss på retur.

Kjekkeste gjengen <3 mor føler seg heldig som har dei her i livet sitt.

Litt tid til en klatrerunde vel? Joda, alltid tid til å klatre litt. Med MrRob i et tre, og MrM i ett, så kikke gut etter et tre for han....

Vips! Dermed var gut også oppi et tre, fornøgd :-) Ikkje like fornøgd da han fekk beskjed om å komme ned for å dra videre. Klaging og missnøye med at han ikkje var ferdig med å leike der :-(

Klatre er jo så gøy! Og mor skjønner dei virkelig, for å klatre i trær er noe heilt spesielt. Og for en gang skyld var ikkje mor oppi et tre, mot normalt.

Halvveis i stien så ropte gutta om det var greitt at dei gikk fortere i forveien mot bilen. Det skulle no ikkje være noke problem vel? Dei 2 er så store at dei klarer seg sjøl, og gut har så inderlig godt av å være ilag med dei, uten mor. Litt viktig for dei vart det å holde en viss avstand til mor og Mormor, så dei la seg litt bak for å ikkje stresse opp farten på dei, gut har litt kortere føtter enn dei to store.
Vart veldig kjekt på tur denne dagen, og veldig godt å være ilag. Frisk luft gir ny energi, og litt mindre stanging i veggene inne. Så kjekt var det at gut ville være med til Mormor for å være meir ilag med gutta, og dermed vart middagen lagt hos Mormor og Morfar. Skikkelig kosedag vart det, ilag med sine nærmeste av beste sort <3

Vellingsneset er en veldig grei familietur, lett å gå, og er ca 1km lang. Meste av turen på ok traktorvei med delvis grasdekt siste biten.

Mor og gut låner ei lita søt rød hytte på Løvollsetra. Den er ikkje meir enn 3m x 6m stor, og du må ut for å skifte mening, men den er heilt perfekt! Ikkje har den strøm eller utedo heller, ikkje innlagt vatn, men det er det som er sjarmen med den. Det regner ute, men mor har lovt frøkna si at ho skulle få huset i fred noen timer, og da er en tur til lisje hytta heilt perfekt. På med regnklær på gut, for det regner ute, og har en følelse på at der er temmelig våt snø opp mot hytta. Dermed så var det å labbe i vei, og en tur innom fossen, kaste snøball, og en stor dose innekos <3

Starter inne på Løvoll, plassen midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet, du tar av ned mellom vatna. Så tar du av til høgre, og etter siste gården går en grusvei opp. Når komt et lite stykke på den grusveien, så får du utsikt over området nedenfor Søvikhornet 706moh.

Gut klar for tur han, tross han påstod å ikkje ville, eller husket kor lisje hytta var. Blitt litt for glad i å være sløv inne og sofa med Scooby Doo. Men det forandret seg så fort han kom i bilen, og når kom fram, og han husket plassen med det samme han kom dit.

Mor reknet med at det var snø her inne, alltid kaldere og meir snø her enn heime. Om enn bart her, så blir det snø når kjem litt lengre opp.

Ingen tvil om at stormene har herjet bra her inne, for der ligger fleire fine juletrær i forskjellige størrelser med knekt stamme. Gut pøver å telle over noen av dei.

Lyden i fra fossen på andre siden av veien er ikkje til å ta feil av, det e masse vatn for tiden. Ser kun antydninger av at der renne vatn, for å sjå fossen må du gå forbi dei store granene.

Om skulle ta en tur bort og sjå? Joda, gut er på vei!

Er ikkje så mange meter å gå, og er verdt dei 2-3 minuttene det tar å gå dit. Det driver litt med vinden, og gut myser og sier han blir våt :-P sånne fosser er virkelig kjekke å finne bortgjemt i skogen, små gjemte perler <3

Gut ville kaste i elva, og fann seg en liten plass. Mor hang fort på, passe på at han ikkje glir uti elva. Prøvde å forklare korleis strømmene fungerer siden han ikkje så att pinnen sin. Ikkje så lett å forstå at en pinne som egentlig flyter, plutselig skal havne under vatn.

Litt natur på bærtur? Knopper på diverse trær 2 dager ifra nyttårsaften. Dei her kjem til å fryse i hel før våren kjem. Merkelig desember med plussgrader og høststormer.

Korleis nedlegge et tre uten sag eller øks? Berre passe seg den som står i veien når han slepp treet! :-D :-D

Han skulle gå tilbake til veien og sekken aleine, og fekk beskjed om å stå heilt stille til han fann fram sjøl. Så hørte mor ropet om at han fann sekken, og da kunne komme etter. Vil finne fram litt sjøl, og her greitt for han kjenner området. Rydde vekk litt greiner som har blåst ned på veien er viktig, og han haler og drar i den. Som sagt før, han kunne blitt flott til DNT som sti rydder :-P

Endelig litt snø! Og første snøballen har allerede fløyet gjennom lufta!

Pass deg!! Det hagler snøballer i alle retninger, om enn våt snø, så er den perfekt å lage snøballer av, og det fylles i nakker og det hyles :-P Mor er berre inderlig glad ho tok på han regndress...

Svingene opp er ferdig, og er siste rette strekningen retning Rømerhornet 866moh. Nok snø å ta av på vei opp og kaste. Framdriften er ikkje så masse å skryte av, men snøballkastingen er ikkje å kimse av :-)

Mor må virkelig holde et øye med han der, for plutselig så fyker det noe kvitt forbi, eller treffer så det hagler snø! Mor ser et lurt glis der....

Han kjenner fort att veien til hytta og fyker lett over bekken. Han berre trakker rett uti han og stoler blindt på gode sko og regnbukse, mor frykter våte støvler. Mor spør der han trakker i vei, får berre et kort "Går bra mamma" der vannet renner av han.

Mor kikker bak steingarden og der bekken skal gå gjennom. Ups... har demt seg litt opp. Mor får ikkje til å fikse dette uten å bli temmelig våt, eller uten spade. Men hadde vært fin som ande dam i det minste ;-)

Med lisje hytta i sikte kryper gut opp bakken, kun fordi det er gøy. Snøballene hagler ikkje lengre, heldigvis, no er det å sikte seg inn på hytta.

Lisje søte hytta med dør som er perfekt stor til gut, men voksne må bøye seg for å komme inn. Lita, nett, og ligg så fredfullt til, og ensomt. Døra er absolutt ikkje lett å få låst opp, den lever sitt eget liv, og når mor skrur ut låsekassen, da fungerer den perfekt. Mystiske hytta.

Gutt er raskt inne på stua og setter seg på samme plassen som han snart alltid gjer. Er berre å tenne på alle lys som er, og få fyr i ovnen. Og ja, finne fram hyttesokkene for her er det gulvkaldt.

Levende lys og ikkje elektrisitet, alltid bedre stemning <3

Litt jul må det no være, en nisse får komme fram og lage litt stemning. Ingen vits i å ta fram resten av julepynten, jula er snart over uansett, men en nisse er no berre koselig.

Det er kaldt i hytta, og mor hadde lovet gut at han skulle få kose seg i soveposen sin. Han husker den ikkje, og syns den virker liten :-P ta det med ro gut, den er akkurat passelig ;-)

Eggene er ferdig, baconet snart også. Vottene etter snøballkastingen henger til tørk, og det er endelig blitt varmt inne i hytta også. Den er så liten at tar ikkje lange stunden, og maten er snart servert av hytte-kokken. Kjelen er på for vatn også, toddy er supert å drikke på kalde og våte dager, og mors forkjølelse.

En meget fornøgd gut fekk ønsket sitt servert, egg og bacon på lisje hytta :-) Kosestund ved bordet der han faktisk var flink å spise. Mor har hengt opp snømann lyslenken, får litt meir lys og litt julefølelse. Fram ifra sekken til mor kom det fram yoghurten til gut også, klementiner, og en pose Turmiks. Skal ikkje mangle på mat og kos når man er på lisjehytta <3

Mørkt på kjøkkenet, og ei lyslenke over den lille døra hjelper på.

Hører det trommer på taket av regnet, og derfor ekstra kos å sitte inne og kikke ut. Stille fredelige plassen....

Mens gut herjet på stua, så syns mor at det var merkelig at et kvistmerke skulle flytte på seg på gulvet. Fram med hodelykten og lyse. Kva er det der?! Ikkje nok med at det vart funnet en død liten skogsmus under stolen, men no lever kvisten på gulvet også.

Mor tar et papir og legger den på stuebordet for å studere den nærmere. En åme av et slag, av den meget hårete sorten. Tjukk og god, og mor syns det er merkelig den er våken no på vinteren. Kanskje varmen vekte den? Mor googlet larven, det er en spinnarlarve, og mest sannsynlig blir det er rustspinnarvinge. Etter sett på den utrulige farten den kryper, løftet på den og kikket på den ørsmå føttene, så la mor den ut ved hytteveggen.

Har vært på hytta lenge no, og det har mørknet bra ute. Skal mor rekke å kjøre frøkna sitt besøk på ferga, må ho komme seg heim. På med tørre klær, og ut i regnet og snøen. Gut starter med å lyse vei, men etter at en massiv snøballkrig er utløst, så får mor lykten så han får kaste fortere :-D

Snøballene hagler! Snøen fyker i alle retninger, treffer, og treffer ikkje. Nakken full i snø, latterutbrudd, springing, og leiting i skogen etter noen som gjemte seg. Ikkje så lett å gjemme seg i skogen når det er snø og fotavtrykk er litt vel avslørende :-P Mor fekk trimmet godt lattermusklene denne gangen, av både trær i veien, snøballkrig og annet fanteri. Det veldig overraskende var at på dei få timene siden gikk opp, hadde det smeltet så utrulig masse snø på veien. Halve veien var no heilt bar! Godt fekk nyttet snøen på vei opp i det minste :-)
På et vips så var man tilbake til bilen, og turen er over. Fornøgde alle sammen, og er berre å hive seg over jobben som sjåfør og husmor igjen, med ny ladet batteri :-)

Aurenakken er et veldig masse brukt turmål her i Sykkylven. Der er fleire veier opp, men ifra Aure siden går det en traktorvei opp, og den veien er det lettest å gå om man skal dra gut på snowracer. Målet er å sjå det jultreet mens det er tent kvar jul, og no har det til og med komt snø!

Det som er synd med mørketiden, er at det er kvitt og vakkert mens man er på jobb, og før man har komt seg ut døra, om man er aldri så rask, så er det nesten mørkt. Men flott er det likevel når man kjem seg ut.

Er vel 15cm med snø når starter ifra parkeringsplassen, bilen til mor tar ned i snøen i alle fall. Takk og pris for 4 hjulstrekk! En som koser seg på snowraceren :-)

Trea ute no er utrulig flotte <3 snøtunge, kvite, ser mjuke ut, og får en sånn Winter Wonderland følelse. Et par greiner måtte berre ristes på for å stå under med hette på.

I enden av veien på ca 2,2km, så settes snowraceren att ved et tre, og prøver å følge stien sånn noenlunde langs fjellsiden. Juletreet står ikkje på toppen på 404moh, men på en utsiktplass meir mot Aure sentrum. Veldig koselig sti her på sommeren. No er det vel 20cm med snø her.

Gut kikker og kikker, kor er juletreet no da? Det skulle vel være her, skulle det ikkje? Han har jo vært her kvar juletid siden han vart fødd, men er ikkje lett å huske. Han følger hundesporene som svinser og svanser mellom trea.

Kjem først til en litt større pausebenk, og ser treet der ifra. Måtte berre ha en pause først! Etter en pause med drikke, kakao, litt sjokolade og seigemenn, så ville han ned til juletreet. Studere lyset som lager treformen er viktig, og ser han tenker. Snakker om at det henger her heile året, men blir tent til kvar jul.

Det var slett og fin snøbakke her, for ingen hadde vært her etter snøen kom. Men etter en masse herjing i snøen, å såg bakken der ut også :-P Flytta sikkert på halve snøen i området der, og vart både kasta, sparka, og hoppa på.

Mor syns at det er et kjempe fint tiltak dette juletreet her, som no har blitt en fast tradisjon. Mor og gut ser faktisk juletreet ifra stuevinduet heime, og mor finner att huset sitt ifra der oppe. Gut får pekt ut kor Kompis bor også, og Kompis han er viktig :-)

"Pass deg mamma!" Her er det berre å redde seg sjøl! :-P Snøleik er noe han virkelig liker. Tross vært hos Mormor heile dagen pga barnehagen er stengt og måket snø ute, så er han ikkje lei snø. Han hadde sikkert kunne vært der i 1 time berre å leiket i snøen.

Litt stilig når man ser på juletreet på nært hold, ser ut som lysene svever, ser ut som heile juletreet svever og ikkje rører bakken.

Utsikten ifra juletreet er virkelig flott. Selvfølgelig, om du går opp på toppen av Aurenakken, så ser du meir innover Sykkylvsfjorden, men her får meir sett ned til Aure sentrum. Flott å kunne sjå rett ut mot Ålesund der ute også. Hatt et hus oppå her, da hadde du virkelig hatt utsikt og solnedgang!

Tilbake til snowraceren så vart det tatt annen vei, litt meir utfordrende valg. Vart både litt klatring, istapper, latter og tull. Litt sånn "sliten" kommentar også hører til. Oppå snowraceren så var det å berre nyte at det lettet opp, og det vart veldig lyst ute. Kunne til og med skru av hodelyktene og berre nyte det utrulig flotte landskapet her, utover myra som lyste opp med kvitkledde trær. Tross mor har kraftig hoste og slett ikkje er i form, så er det ingen problem å nyte turen og området her. Gut storkoste seg på snowraceren, og i dei bratteste bakkene så fekk han så pass fart at han rann sjøl. Vart litt meir snø enn da turen vart planlagt, men fekk no sett juletreet før det sloknet. Ifjor så mistet gjengen det på 2 timer margin :-(
Tilbake heime så var det en gut som krøllet seg i dyna si i sofa med masse mat, drikke, og var veldig fornøgd med turen. Og fast bestemt på en ting, han skal sjå juletreet neste jul også :-)

Grovt på kartet er tuen på 2,6km en vei. Stigning ja, men det er vei å gå på. Ikkje brøytet selvfølgelig, men det er sånn at du finner lett fram tross snø.

Når nettene blir lange, og kulda setter inn... nå ja, nettene har blitt lange, blir i alle fall tidlig kveld og mørkt. Kulde, inni mellom, men er en del regn for tiden og plussgrader. Dermed så blir turene der etter også. Blitt en del småturer i mørket for bål, eller berre rusle omkring. Blir liksom ikkje store turene å skrive om, men sånne småturer som den her, er en av dei som blir en del av for tiden. Husnakken har på en måte litt mini utsikt av Aurenakken, og er kjapp og enkel tur for små når været er ustabilt, og er mørkt ute.

For en som ikkje er så glad i å ha hodelykt på seg, så er ei knytt lyslenke grei å ha som lys. Han husker å ha vært her før, og kan veien. Bilen er parkert på en liten parkeringsplass i enden av Gråurvegen i Vikedalen. Videre går det en grusvei litt overgrodd i gras til det som skulle bli en lekeplass.

Når du kjem til den åpne plassen og en benk, går der en sti til venstre inn skogen. Et ned fallent tre fungerer fint som balansestokk. Litt glatt så datt ned, men var opp att for å prøve igjen, berre å ta det litt meir med ro.

I et tre inni skogen har noen knytt opp ei slenge, og der lå det an til å ta ei lengre pause. Den e litt høg så gut kjem seg ikkje opp uten hjelp, men henge på den fungerer like bra :-)

Men med hjelp opp og en real dytt, så var den like gøy å sitte på. Han skulle ha mo til å prøve, men er litt for tynt tau til at mor tør tenke tanken engang.

Og fra plassen så ser han og mor rett opp til juletreet som står nesten på toppen av Aurenakken 404moh også. Dit opp vil gut! Ikkje i kveld i alle fall du, tar litt for lang tid å gå dit no, men håper å ta en tur før det blir slukket, tradisjonen tru kvart år.

Er velidg kort å gå, og stien er fin. Ikkje merket, men her i Sykkylven er det utrulig lite merket stier dessverre.

Når kjem fram til plassen, så fisker mor fram posen sin med lyslenker, og henger opp dei 4 lyslenkene i forskjellige trær. En som forsøker å nå opp for å henge opp han også.

Litt koselig med lys i skogen også, må no bruke det mørketiden er god for også.

"Sjå mamma, eg klarer å nå tak i dei" og så hopper han opp etter treet i et forsøk på å nå snømennene. Trur dei henge trygt ei stund til du, du får spise meir mat og vokse litt til.

Mor kaller Husnakken for mini-Aurenakken, for du få nesten samme utsikten her til Sykkylvsbrua og utover. Selsvfølgelig bedre utsikt 250m høgee opp, men som kort tur er dette her heilt greitt ;-)

Bålet tent opp, og lys i skogen. Begynne å yre litt igjen, ikkje akkurat overraskende lengre, men likevel koselig å være her.

Bålentusiasten er veldig klar han for litt tid ved bålet han, og har funnet seg en pinne han skal prøve å få fyr på.

Trur dette er eneste gangen han har tålmodighet til å sitte stille ute, det er ved bålet. Er noe trollbindende med et bål, fenger alle aldre. Han har fått litt dille på å skal slå i bålet med pinnen for å få gnister, og til slutt så sier mor stopp. Ikkje bra at glør fyker litt, tross våt bakke. Dum uvane å venne seg til, en dag kan bakken være tørr.

Gikk skeis førte kjelen med vatn, så prøve på att. Men vart no kakao til slutt, og en gut som griller mini marsmallows. Beste marsmallowsen til gut, vart dei han puttet oppi kakaoen, og så spiste på skje :-P

Men nygrilla bitte små marsmallows er ikkje å forakte det heller syns han.

Sist var her var ilag med MissMa og Kompis, og da lå det en heil masse planker spredt på bakken med spiker i seg. Ser ut som noen har vært her og ryddet opp. Må berre sjekke om dei har fikset trehytta også, den maglet tak sist var her.

Manglet fremdeles tak, og det lå en masse planker inni. Synd egentlig, kunne blitt ei bra hytte. Gut var oppi en liten runde berre for gøy, men er ikkje noe egnet lekeplass dessverre.

Vart en masse roting i bålet, slukking av glør på bakken, og mor skjønte at no var det nok når han ville hoppe oppi når bålet var berre glør, for å teste. Da var det på tide å rette nasen heim att når skjønte vettet har forlatt gut når det gjelder bål. Forklare at støvlene smelter dei, tross er berre glør, dei er av plast. Trur gut sjøl tenkte litt, for vart stilt et øyeblikk.

Da bedre å få ut litt energi på slenga, og henge opp ned er ikkje det verste det heller. Men at mor skal dytte fart når han henger sånn, glem det vennen. Trur nok at etter jul så får han prøve å begynne på turn :-P

Det vart både mega stor fart, lang leikepause, og en del kiling i magen akkurat ved slenga. Mor tar seg i å finne et par trær og klatrer litt, det er noe fredfylt med å sitte oppi et tre. Gut er ikkje fredfylt der han dingler ifra treet, men han har det veldig gøy. Mor må tenke litt om der er en plass i hagen heime som egner seg til å lage slenge i, skulle hatt ei ser det ut til.

Tok litt tid før fekk han med, var litt vel gøy i skogen. På vei så måtte han ta med seg en stor bit isopor som noen hadde kilt fast i et tre for å ikkje blåse vekk. Viktig å rydde opp søppelet i skogen, så hjelper ikkje at mor protestere litt, så isporbiten får bli med heim. Så fornøgd tusler han tilbake til bilen, fått både bål, slenge, viljen sin, og fått herjet litt ute. Dermed er både han og mor fornøgde, skal ikkje meir til. Visst du har lyst på en meget kort tur, berre for å lufte deg litt, så ta turen til Husnakken.

Det har vært ganske så stille på turfronten i det siste, mor har fått besøk av MrBronkitt som har herjet i området. 1 måned no med host, hostesaft, pillere, støle ribbebein, vond rygg og lite søvn. Men å sitte inne heile tiden er heilt umulig, kan jo bli gal av mindre, og en gut blir temmelig rastløs også. Så for å få noe annet enn leik i hagen og hos venner, bærer det en tur til Fagrefjellet, for der er det virkelig flott på vinteren.

Du tar av ifra Dalevegen, ned til Aurdalsvegen, og ifra der er det berre å følge skiltene til Statsnett. Når du nesten er på det høgste punktet av vegen til kraftstasjonen, da dukker en parkeringsplass til høgre.

Det er skiltet startpunktet, og der er en tråkket sti, men det er en gut som syns all snømengden var så spennende at han tok den snørike vei.

Du ser opp til det som er toppen ifra parkeringsplassen, men stie ender oppå kanten med en benk.

Tok litt tid for å få gut til å bruke den ferdig trakket stien, enn å bruke opp kreftene med å krabbe i all løssnøen.

Har med snowraceren, og akkurat her er sporen nesten bredt nok for den. Mor hadde med truger til begge to, men stien såg grei ut til å gå til fots.

Virkelig flott vinterlandskap! Mor visste at det var fint her, og er glad tok tuen hit. Hadde lyst til langrennski på Fjellsetra, men da måtte mor brukt staver og hatt med pulk, det er det noen ribbebein som protestere på. Dette her er et virkelig flott alternativ :-)

Heldigvis så trakker gut i vei, glad for all snøen. Ikkje at det ikkje er nok i mors
innkjørsel, men her er det enda meir!

Leik er no også lov på vei opp, sjekke ut litt snødybde er viktig.

Den trakka stien delte seg, og gut kikker nøye på sporene. "Det er trollspor!" hevder han stolt, kikker en gang til for å være sikker, og fortsetter.

Mor ser tilbake mot start, og ser rett bort på Aurdalsnibba 1126moh til venstre, og Refsdalshornet 949moh til høgre. Flotte fjell her, og mor kjem på at det er noen år siden ho var på Revsdalshornet no. På tide snart kanskje?

Lurer på kor masse snø her er egentlig, for trugesporene her er dype, men er ikkje på bakke heller. Gut trakker i vei, og mor trakker gjennom her og der. Trugene hadde kanskje ikkje vært på dumme likevel....

Når kjem litt opp, så ser du over til fjellene på sørstrandsiden av Sykkylven. Toper som alle ruver over 1000moh, snødekte og flotte.

Går ikkje så fort, og passer mor perfekt. Meir host, host til meir man tar seg ut, så det får gå meget sakte. Virkelig surt å kjenne at både pust og form er elendig. Vil bli frisk no!

Var et dårlig stivalg, men stien svinsa til slutt innom eine benken, og opp med gut for å fjerne litt snø i skoene, og stramme strikken under føttene på dressen. Positivt med dressen er at den er tynn så er lett å bevege seg i, er foret med primaloft ;-)

Mine fjell, mine flotte fjell! <3 berre digger å gå her og sjå fjellene stiger opp etter kvart. Fjellet til venstre er karakteristisk, Straumshornet 976moh.

Når ser bak igjen så ser mor også Ræmerhornet 866moh til venstre også, og Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Lyset endrer seg også, begynner å komme det lett rosa skjæret som gjer himmelen så flott.

Angående dårlig stivalg ja. I starten var den trakka stien grei, men så delte den seg, og tok den til venstre, og havna litt langt ut, og litt lengre enn nødvendig. Så her var det å skjene over til den stien skulle ha tatt. Ikkje like lett å vasse i løssnø nei.

Prøvde å ha han på snowraceren litt, men smal sti, balanse, og at framskien stadig stakk seg ned gjor det tungvindt. Gikk et lite stykke berre.

Men når endelig kom fram til benken, fått tatt ut snø av skoene, puttet oppi tåvarmere i begge skoene, så var gut veldig klar for leik. Opp på steinen!

1,2 og 3 Hopp! Veldig kjekt med så masse løssnø! :-D Held seg i det minste varm med all den aktiviteten.

Og så ser man så masse ifra steinen også. Vatnet der er Andestadvatnet 67moh.

Litt lunsj er på sin plass også, grei mat på tur er jo yoghurt. Og ja, mor har med varmt vatn på termos, treng sårt en toddy for å stoppe hostebyga. Gut ville heller hoppe litt, og ha kjeks. Mor får stupe ned i ryggsekken igjen og finne pakken med Oreokjeks.

Så var det å finne plass til bålet. Hadde tenkt å sette det ved steinen, men det var en gut som ville hoppe alle veier rundt. Fint her på kanten da, og snøværet kjem tilbake. Verken Yr eller Storm hadde rett værvarsel idag, komt meir snø enn lovt ifra begge.

På med hetter på begge to, og en gut er i storslag og er i tullehumør. Sitt ved bålet og ser på utsikten, snakker om late skyer, havet som er der ute en plass, og kvifor han ikkje vil bli voksen og jobbe. Logikken er enkel, der er ting barn får ha som man ikkje får ha som voksen. Joda, mor ser logikken i tankegangen.

Snøbygen dabber av, og gut hevder han no ser både det eine og andre, også et lite lys ifra ferga.

Kor skal du no? Berre sjekke ut snøen? Eller? Måtte vasse seg en runde for å sjekke snøkvaliteten.

Mens bålet brenner og varmer, så hoppet mor og gut mange ganger ifra steinen ilag, sjå kven som hopper lengst. Er faktisk kjekt med snø også, bortsett fra måtte måke i timesvis. Å hoppe i er den perfekt!

Herlige vennen til mor <3 Er så kjekt å sjå han leike seg, le og koser seg. Blir fort nok store og barnsligheten avtar, så er berre å nyte mens han er i denne alderen.

Etter meir hopping, meir leik, meir kjeks, så pakker mor sekken før nytt snøvær kjem, og det mørknes. Gut surrer avgårde ut i løssnøen, og mor peker går stien er, ho tar stien med omvei.

Er virkelig Winter Wonderland her oppe, for du får utsikt til så mange kvite fjell, kvite bølger i landskapet der stien slynger seg etter en trugegåer. Ser så mykt og behagelig ut snøen, neste så du får lyst til å springe over den. Men veit at du berre tar 4 sprang, trakker gjennom, og lander med et plask på magen så snøen fyker. Ikkje så elegant i virkeligheten som i fantasien :-P

Heldigvis så går det en god del fortere ned enn opp, og tok den andre stien ned.

Er berre å nyte landskapet mens gut små roper i glede på snowraceren. Det mørkner fort no, og det blå lyset er herlig.

Vil på en måte ikkje ned att til bilen, vil berre være her og nyte landskapet. Har vært så masse regn og slaps, vind og dårlig vær, at dette her var en glede å nyte.

Om stien ikkje var bred nok for en snowracer opp, så vart den det på vei ned :-D Berre om du skulle lure altså. Gut har no kjørt heile veien ned, vel å merke blitt dratt i tau, men likevel. En som hadde det veldig kjekt, uten tvil!

Siste kikk på vakre snødekte trær, nyte stillheten her, lyset, og ikkje skal måke noe av snøen. I morgen er det jobb igjen, og mørkt når du kjem heim. Takk Fagrefjellet for at du delte ditt vakre landskap, visste du ikkje skuffet <3

Mor kjøpte gut Ticket to the moon hengekøye til jul, og det lå i planen å teste ut korleis fungerer så fort været tillot det. Og januar er ikkje som januar skal være, for snøen på 50cm har regnet vekk og det er pluss 5 grader ute. Men, været er perfekt for å ta med hengekøyene ut i skogen for å finne ut korleis det er, lage bål og vafler, og lokke med oss MissMa og Kompis på tur også. Og mor visste akkurat kva skog også, den som er i området rundt Kambane.

Etter pakket ned alt og sekken er klar, plukket opp MissMa og Kompis, så var det med et svusj at gutta forsvant springende opp stien. Kva har skjedd? Dei forsvant fortere enn rakk å reagere, så var for mødrene å henge på.

Heldigvis så skulle dei gjemme seg bak noen trær for å skremme, så slapp å springe etter dei. Er absolutt ikkje sånn man forventer 21 januar skal være, snøfritt og plussgrader. Men man kan ikkje annet enn å ta det man får.

Passerer hytta som endelig har fått seg utsikt, skogen er borte, og den ligger veldig flott til.

Flott med utsikt når der ikkje er blad på trea. Sykkylvsfjorden med sine flotte fjell.

Mor måtte til å rope etter gut, han forsvant som et lyn aleine i stien. Ingen tvil om at han kan stien her, for her har han vært utallige ganger før.

Når du kjem til det nedfalne huset og låven, så skal du rundt og bak låven. For å gå til Kambane går du rundt plankerestene av huset til venstre.

På baksiden av låven står ei stor jakthytte, og du ser rødmerkingen av stien.

Litt fram og tilbake med gutta idag, kvar sin gong å være litt nedfor, men så ordner det seg til slutt. Og dermed så er det å traske i vei i stien. Veldig fin sti dette, og blir brukt av en mange.

Etter komt dit mor hadde sett seg ut, så var det å finne fram hengekøyene. Har ikkje sett på korleis dei skal henges opp engang, men det er derfor mor har dei med på denne turen. Gut har en enkel, mor har en dobbel.

Så korleis fungerer dette.... faktisk ganske så enkelt, og heilt genialt dette her. Berre man finner passende trær. Gut følger godt med, er tross alt han si dette her, og vil gjerne oppi med en gang, helst for 5 minutter siden.

Selvfølgelig så er det gut si som er opp først. Veldig spennende å finne ut korleis det er med egen hengekøye, og Kompis er spent han også.

Første inntrykk, veldig gøy!

Så henger mor opp sin doble, slik at Kompis også har en hengekøye å leike med.

Og snart dingler det 2 gutter mellom trær i skogen :-)

Men som advart og reknet med, så datt gut ut av sin hengekøye. Gikk fint, var berre han som bikket rundt stillestående. Tar litt tid å venne seg til, og enkel hengekøye har lavere vegger enn den doble. Var en som satt på baken under hengekøya lenge og furtet. Er litt sånn å være 5 år og finne ut av ting, blir lett fornærmet, og ikkje alltid like stas at ting ikkje går som forventa. Men når han fekk furtet litt i fred, og mor til slutt snakket med han, så var det oppi igjen. Og når fekk følelsen, så var det i full fart :-)

Når Kompis såg at gut disset sittende, så måtte han også prøve. Trur den hengekøyen skal få være med på fleire koseturer framover.

Å dele gikk også fint, og to om å lage fart!

Siden dei to no har funnet ut av hengekøyene, da var det å fyre opp bålet og steke noen vafler. Oppskriften er en dæsj av ditt og en dæsj av datt, men har hatt oppi samalt hvete fin, og havremel så er mat i dei vaflene her.

"Kan du være så snill å lage stor fart?" vart et godt brukt spørsmål resten av timene.....

Når endelig var ferdig å steke et par vafler, så var det 2 sultne gutter som kom raskt til for å spise. Blir jo sulten av å være ute og ha det gøy, og vafler er det alltid plass til.

Skogsidyll på en søndag, slett ikkje verst <3

Det går virkelig unna med vaflene. Tross er temmelig vått i bakken, så hjelper det å sitte i skråningen. Passerer en del folk på stien, og det går ikkje akkurat stille for seg på leirplassen. Kjekt å få gutta ut for å få ut noe energi, enn å sitte inne heile tiden. Dessuten så er det jo så gøy å ha med bestevennen sin på tur også.

Kompis fann sopp på en pinne, og viste mor. Er en slags rustsopp som eser virkelig opp når det er regn eller fukt i luften, og vises kun som en liten oransje flekk når den er tørr.

Dette er ingen sopp, men litt dessert, kransekake ;-) Smakfull og ganske så søt på smak.

MissMa har fått på vatn til kaffe og toddy, passer på at kjelen ikkje bikker over ende. har blitt noen bålturer med denne damen her <3

Det som er så fint akkurat her, er at trea her byr på mange klatremuligheter. Ingen problem for 2 gutter å finne på noe.

Med vaflene ferdigstekt, vatnet står på, så tar mor seg en liten strekk i hengekøya si. Ganske så komfortabelt faktisk, skulle berre ønske det var noen som sto og ga litt fart til mor var vugget i søvn :-P

MissMa kom endelig ho også og testet. Det var nok etter 1 minutt, ho også vil ha hengekøye! :-D Spørs om det får bli hengekøye overnatting i en skog med masse egnede trær til våren. Fleir som vil være med?

Sjøl om mesteparten av tiden gikk med til leik i hengekøyene, så vart det tid til leik i skogen også. Mor liker virkelig skogen her, den er så oversiktlig, åpen, og har mange flotte lange bjørker.

Varm toddy, perfekt for en hals som enda går i host host pga influensa. Blir jo aldri kvitt det der :-( Og skrekk og gru, mor som er sjokoman, hoster av sjokolade! Krise!!

Men alt blir fort glemt når gut begynner med en avhandling om et våpen han skal fange mor med, da er det berre å henge med på forklaringene om laser, styrke, pang, svisj og diverse andre ting mor aldri har hørt om.

Men våpenet har en fredelig funksjon også, løfte av kjelen med varmt vatn av bålet så MissMa får seg kaffe.

Er noen store fine steiner her også, og dei blir fort både et slott, et stort fjell, og en utkikksplass. Fantasien har heldigvis ingen grenser når man er liten og har et litt uskyldig syn på livet og omverden og dens forståelse.

Full fart!! Skal visstnok spionere på noe.....

Turgåere passere, noen stopper litt opp, gutta koser seg i hengekøyene, leiker i skogen, spist vafler, kjeks og klatret. 3 timer gikk veldig fort ute på tur her, og trur nok at gjengen kjem tilbake hit en annen gang også, og da gjerne med hengekøyene på slep igjen ;-)

Det er lørdags formiddag, og mor henter posten, liksom. Der ligger det er brev til gut! Du store alle verden! Brevet blir høgtidelig åpnet, kikket på, for så sendt over til mor for å få det lest opp. Det er en Lemur som er forlatt og sitter fast på Goskardnakken, og ber gut om å redde han. Selvfølgelig vil gut redde den, den skal selvfølgelig få bo hos han også, og sekken blir pakket for å lage bål og god lunsj i samme slengen. Og finner han Lemuren tru?

Ikkje kvar dag gut får brev i postkassen, og stor stas å bli ønsket til et oppdrag. Som han sjøl sa: "Mamma, vi skal på ekte oppdrag!"

For å komme til Goskardnakken, så må du til Koldaveien. Du parkere på parkeringsplassen ved Koldavein ved demningen.

Med brevet i handa, så lurer han på kor den der fjelltoppen ligger. Er faktisk den som er rett over hodet hans. På kartet til finn.no står det Turyggen, på norgeskartet.no står det Goskardnakken, på folkemunne Gørsodnakken. Kjært barn, mange navn.

Du går ikkje meir enn bikker 130m før du ser der er en avstikker til venstre fra veien, ta av opp der.

Gut bruker som regel 15 minutter i starten av en tur får å komme i gang, og lurer på om han kjem seg opp på toppen, og kva da med Lemuren? Men når får passert jakthytta, så er eventyret i gang, og glemmer litt det at han går oppover litt.

Liten forvarsel om at du no entrer Hjorte-land. Enda meir er det oppe på sjølve toppen, hjorten liker seg veldig i dette området her.

Han syns han så noe kvitt, og måtte derfor bort for å sjekke. Etter bilde mor har vist han, så har Lemuren svart og kvitstripete hale, og da må alt kvitt sjekkes.

Ikkje akkurat vinterlandskap her lengre, og det virker uforskammet grønt ute, nesten vårstemning! Molladalstindane der bak er fremdeles kvite da, men snøen er kun å finne langt oppe i fjellheimen akkurat no.

Noe skikkelig sti er det ikkje her, men godt hjortetrakk finner du. Om du ser på bakken så ser du den.

Sjøl om ikkje har komt opp til kanten av Turyggen engang, så er man allerede i gang med å rope på Lemuren, berre for dei som måtte lure på lørdag når dei gikk tur :-P

Sånn rustsopp som sveller opp i regnværet dukker opp her og der, og gut viser mor en pinne. Mor forklarer at det er en slags sopp, men han er ikkje enig. Trur mors teori er for kjedelig, for han mener at det er et dyr inni der, et stikkedyr som plutselig kan komme ut. Ja ja, er berre å gå for den teorien, meir spennende den, er enig i det.

Du går på en måte mellom dei to åsryggene, en meget våt liten dal, Goskardalen. Grøn bakke, vått og surklende, men har sin egen magi her.

2 stykker som er på jakt etter den Lemuren, gut trur at den kan komt seg litt ned, så gjelder å holde øynene åpne for alt mulig. Kjekt på "Ekte oppdrag" med han der :-)

Han spør inni mellom kor toppen er, den der Goskardnakken er, og mor peker oppover. Men skal ikkje rett opp, skal til mya først, så gå langs ryggen opp.

Ser no kanten, og gut varsler mor om en liten bekk med masse vått rundt. Han sjøl har støvler, men er bekymret for mor som har berre jaktstøvler, ho kan jo bli våt, dessuten så har ho sekk med ved og er tyngre enn han. Passe på, det kan han også ;-)

Mini bekk med masse skum, måtte sjekkes ut! Ikkje akkurat vinterfølelse av dette her, nesten så venter på å sjå en kvitveis.

Lemuren!! ropte gut plutselig, såg noe kvitt skjønner du. Men når kom bort så var det snø. Litt skuffet, men det var feil uansett trøster han seg med, den var ikkje oppi et tre.

Komt opp til den lille myra mellom ryggene, og små furutrær er så fine her. Flotte Skopphornet 1226moh ruver over det heile.

Måtte sjekke brevet litt også når kom til ryggen av Goskardnakken, for det er no letingen begynner for alvor!

Mens du går langs ryggen opp, så får du glimt av utsikt også. Storfjorden der ute, og ser mot Skodje langt der bak. Den åsryggen du ser grøn og dekt i furu er Blakstadfjellet 292moh.

Skogen her er akkurat passelig for en gut på 5 år. Lave furutrær, passelig avstand til han smetter fint rundt dei, og et hav av hjortetrakk som berre er å følge. Er du fisefin og ikkje liker å treffe på hjorteperler, da bør du ikkje gå her, hjorten elsker området her.

Ser ned til Tuvatnet 41moh også. Fjellrekken på andre siden er Emblemsfjellet.

Det ropes litt på Lemuren, for det er ikkje langt att til toppen, mest av alt er han spent på om det er en ekte lemur, eller en bamse. Mange teorier luftes, også om korleis han kom seg dit. Om noen har vært på tur og mistet den, om den har komt med alle stormene som har vært, om den har vært aleine her lenge, eller om hjorten har tatt den? Korleis brevet kom seg i postkassen er enkelt, en fugl tok den med :-P

Komt opp til sjølve toppen og der bålplassen er. Noen døde furutrær står så fint som skulpturer her, og du ser utover landskapet. For en så liten ås, så er det absolutt ikkje noe galt med utsikten.

Ser du andre veien, så ser du sånn cirka mot Vegsundet.

Han mente at det var mest lurt i å dele litt opp for å lete. Mor peker bort til kanten, og går motsatt vei, innenfor synsvidde selvfølgelig.

Ingen Lemur, og begge møtes på midten. Men så ser gut noe.... Der er jo Lemuren!!! Han peker og begynner å små springer. Han såg den stripete halen på lang avstand, akkurat som på bildet mor viste han.

Men så kom skepsisen. Er den levende, eller er det en bamse? Han forsøker å pirke forsiktig borti halen, og den dingler! Den er levende! :-O Mor måtte fint komme nærmere og forsikre han om at det er en bamse før han turde å ta i den.

En reddet Lemur får en mega stor klem, masse kos, og en veldig fornøgd gut sier til mor at den skal få bli med heim og bo i sengen hans.

Ute på ekte oppdrag, og oppdrag utført! :-D :-D Lemuren er herved reddet, og da kan man fyre opp bålet.

Gut la til skinnet sitt, og Lemuren får sitte i armkroken på skinnet han også. Må passe på at den får litt varme etter vært ute aleine sånn.

Koselig med ny venn på tur, og deler på drikkeflasken sin med Lemuren.

Mor gjer klart til litt lunsj. Fram med oppskåret kyllingfilet, wok grønsaker, litt fløte, stekesmør, og kor er no salt og pepperbøssen tru? Og litt ananas gir frisk smak.

Mens maten stekes på bålet, så er det å nyte litt utsikten her. Den fjelltoppen som stikker opp til høgre er Sandvikshonet 876moh. Fjellene som har fått litt sol på seg der bak, er fjellene på Ørskogfjellet.

Gut forsvinner ned siden, og mor lurer på kor han skal no? Han skulle berre.... Mor lurer på "Skal berre" kva? Mor hadde vist han et hjortebad som er der, og han skulle ned for å sjekke korleis det luktet. Mor har forklart kvifor hjorten ruller seg i delvis gjørma der, og han lurte på korleis det luktet. Berre å glemme det gut, den sesongen er over no, lukta er nok vekke no.

Likevel måtte mor også komme ned, han skulle vise noe, og lure på noe der nede. Er jo så masse rart i naturen.

Maten hadde heldigvis ikkje svidd seg, så på med fløte, og finne den salt og pepperbøssen. Den er så liten at den forsvinner stadig i den store sekken. Men er veldig praktisk og snerten på tur da, det er sikkert.

Lunsj for 2 uti skogen på en lørdag, ikkje så ille :-D Og så fot gjordt også da, enn berre den grillpølsen.

Passer godt på Lemuren, for ørna sirklet over, og den spiser Lemurer. Og så koser han seg med maten. Å få han til å spise er ikkje så enkelt, men kylling liker han, og så er han ute, det hjelper på.

Bytter side av bålet, vinden skifter fort retning og røyk i øynene er ikkje så godt. Heldigvis så er kjøkkenet her stort, og kjøkkenbordet er de du setter tallerken din. Og halen til den Lemuren er jo perfekt for å svinges!

Det er stunder som dette mor virkelig koser seg, elsker å være ute på denne måten her. Og ikkje minst når gut sjøl kose seg, da er det heilt perfekt!

Mini marsmallows er ikkje så lett å få på grillpinnen, mor må virkelig huske å kjøpe store. Kjem berre ikkje på det.....

Men dei er veldig søta da syns begge to der han lurer på kor nært han kan være flammene før dei søte små tar fyr.

Har tatt med annen dessert også, toppen av en kransekake er akkurat passelig for tur. Noe annet enn standard tur godteriet.

"Sjå! Blir lange tråder!" :-D klissete og deilig dei små marsmallowsene, godt man er ute nå spiser sånt.

Er litt eilig med en sånn dag no, vært så masse regn og gråe dager, at når været er som dette så må man berre ut og nyte det. Berre dei svake fargene på skyene er deilig å sjå enn tunge skyer og grått.

Gut sin versjon av kake på fjellet, kransekake med mini marsmallows :-) Lemuren er vokter, tross ørna er stor, så kan Lemuren ninja og kan forsvare maten. Vern om sine favorittbiter altså!

Mor fortalte gut at om gikk litt fram på toppen, så kunne han sjå til OnkelR. Og det skulle han absolutt, og fulgte stien fram.

Mor løfter han litt opp så han ser forbi tretoppene, og ser ned til gården til OnkelR. Rart å være her oppe, og sjå dit ned. Ny vinkel på en plass han kjenner.

Den andre kanten ser han mot Hundeidvik. Toppen til høgre for gut sin lue er Gjævenakken 627moh, og kvite toppene litt til høgre der igjen, er Molladalstindane 1419moh.

Men han vil tilbake og sjå der OnkelR bor, og lurer på kor langt han kan sjå. Mor oppå en stein. gut oppå skuldrene, og han får sjå til Solevågen, Vegsundet og Flisneset. Han syns det er langt dit bort, han skulle hatt vinger som ørna og svevd dit, da hadde han sikkert sett heile Norge meinte han.

Begynte så smått å bli bekymra for Lemuren som voktet leiren aleine, og den ørna som svevde rundt. Skal berre sjekke et hull først....... tenk om det kom en hoggorm ut!

I leiren var alt fint, og ute mot Sjøholt så er der sol! Savner inderlig den sola no, varme og lyse stråler som gjer alt så vakkert. Håper den snart kjem hit også.

Raskt er sekken pakket, og Lemuren må sjølvsagt få en fin plass å sitte så han får sjå. Kan ikkje berre stue han ned i den mørke sekken, han får egen plass, nesten som bæremeis. Gut savner bæremeisa, han husker masse kos oppi den, og mange turer.

"Skal vi springe mamma?!" roper han og legger i vei. Ikkje like lett å holde rett sti når det er hjortetrakk over alt, men retningen er berre å rette på etter kvart. Tydelig at maten har gitt energi som no skal ut.

Treet mangler jo bark! Hjorten har vært og spist litt tru? Han kjenner etter, treet er glatt å ta på uten bark. Han kan ikkje skjønne at hjorten spiser bark heller, det er jo så tørt og smaker sikkert ekkelt.

Tilbake til kanten av myra, mor har fortalt at det er et hjortebad til her, og det vil han sjå.

Hmmmm.... litt undrende til at hjorten vl bade oppi dette her. Han har ikkje lyst! Bader dei her, så blir dei jo skitten, og man bader jo for å bli rein? Eller? Utrulig kva man kan diskutere rundt en liten flekk med vatn.

Det går ganske så fort ned ifra myra og mot den våte lille dalen. En klukkende lyd vekker oppmerksomheten, og kikker seg rundt begge to. Du hører en bekk, men ser den ikkje, for den er under bakken! Kikker ned et hull med lys ifra lommelykta på mobilen, og ser at under bakken minst 30cm under, der renner bekken. Rart at det ikkje faller sammen, sånn egentlig.

Han viser vei ned for mor, han har tross alt støvler, er lettere, og synker ikkje. Han skulle varsle om farer.

Tilbake til den skummende bekken, og mor ber han trykke på mosen på trestammen. Den er så våt og full i vatn, at det nesten renner ifra mosen! Rart at så masse vatn kan være i mose. Mor forklarer at mosen fungerer som en svamp og trekker til seg vatn.

Sjøl om det begynner å skumre ute, så er det god tid til å klatre også. Treet er litt stilig, for det ligger på skrå, men greinene vokser rett opp.

Litt glatt, men det er ingen problem å klatre litt. Godt buksa tåler en del vatn, men det er rett heim og skifte, og rett i vaskemaskinen med det meste. Heilt greitt å vaske klær når veit at dei har blitt skitne under oppdagelsetur.

Skulle tru han hadde fått nok av oppover, men nei. Han skulle berre litt opp siden mot Lianakken også, ta andre veier, skli litt, klatre litt, sjekke en sti, finne en sopp.... Skulle ønske en tur var like lett i starten, men nei. Han må komme i gang på en måte, da er det heilt greitt og kjekt. Men når først er i siget, da er det berre å ha god tid for utforsking.

Tilbake ved bilen og sjekke litt ut rundt demningen. Kikke etter fisk, kaste pinner i elva, og slappe av litt før skal heim att og finne sofa for litt kos. Oppdraget er utført, gut er fornøgd, og han har fått nytt medlem i gjengen sin, Lemuren :-)

Kort grei tur, men veldig vått i dalen på vei opp. Du er litt for deg sjøl her, og kan være i din egen verden en liten stund. Under 1km å gå grovt regnet, men du kan gå videre bakover ryggen om du ønsker lengre tur.

Mor og gut var kvelden før og kikka på ei grillhytte som er i nabolaget på avstand. Gut kjente den att umiddelbart, for dit har barnehagen gått på tur en gang! Dei var ikkje inn, og det hadde han lyst til. Mor har koden til døra, og dermed var planen å lage middagen der oppe dagen etter. Og på vei ut døra på jobb, så traff mor på MissMa, om ho og Kompis ville være med? Mor hadde nok mat til alle, pluss sjokoladekake til dessert. Jo, det ville dei, og dermed vart middagen tatt på tur, igjen :-)

Satte bilen att med den ødelagte russebilen, og gut lurer på om den kjem russ i den neste år? Høres nesten ut som om russ var trekkfugler :-P Mor trur nok at den der har gjordt sin tjeneste.

MissMa og Kompis er på vei dei også, og siden mor ikkje har væt her før, så er det gut sin oppgave å være guide. Tross alt han som har vært her før, så mor har ingen aning.

Artig å høre han forteller om når han er på tur med barnehagen, for når du henter og spør kva dei har gjordt på, så får du som regel "Ingenting" som svar. No renner det ut av han alt dei gjor på den turen og alt han kjenner att :-)

En liten utkikksplass, og måtte bort å sjå om såg huset sitt. Joda, ser både huset og ferga!

Den masten ser han ifra huset sitt, og no er han der og viser vei til mor. Mor bruker å sjå på dei granene der når det blåser, da ligger dei ganske så flatt når kastene kjem, og da veit mor at snart er vinden hos henne også.

Godt skjult i landskapet denne grillhytta, fargen gjer at du ikkje ser den så godt på avstand. Gut springer bort, viser mor stolt at han kunne veien, og no skulle han endelig inn i den også.

Det første gut la merke til når han kom inn var kakeboksen som dama nevnte skulle være der. Dama er ho som mor har avtalt å låne grillhytta av. Der lå diverse julekaker, utrulig gode også! Litt andre julekaker enn dei mor bruker å lage til jul, dermed kjekt å smake.

En som er like glad i kaker som mor :-P

Mor har akkurat fått fyrt opp når MissMa og Kompis også kjem. Alltid kjekt å ha med venner på tur, kjekt selskap gjer turen bedre.

Gut viser stolt en kakebit han fekk av dama da han kom. Mangler ørene, men innmari søt uansett.

Ikkje verst til utsikt ifra grillhytta heller, og så ligger den så pass på kanten at gutene måtte kikke nøye etter om den kunne falle ned.

Alt man kan sjå herifra! Guttene fantaserer og lurer, spekulerer og grubler. Vart litt røyk inne i grillhytta, så like greitt dei gikk ut en tur for å sjekke ut området. Snart er det mørkt også.

Etter fått fyrt opp, tent lysene som er der, pluss noen telys mor tok med, så er det veldig koselig her :-)

Mens bålet brenner litt, så tar mor med seg guttene for å kikke litt på området. Ho har jo ikkje vært her før, og lurer på korleis det ser ut her. Kanskje det dukker opp ny plass å gå tur til?

Hmmm... barnehagen var her på tur og lagde bål en gang, no er området under litt graving. Men her er sikkert en plass mor kan ta med gut for en tur en annen kveld.

Litt gjørmete og rotete enda, men blir nok bedre når dei er ferdige her. Guttene syns grøftene er supre, kan jo hoppes over!

Er litt graner att enda, ser fjellene mellom trestammene.

Mor får beskjed om å stå en bestemt plass, så skal gutta hoppe fram og tilbake over grøfta, eller vise kor rask dei er til å springe. Kompis i farta!

Men mor trur nok at der er noen mager som er sultne, og trur at bålet er klart no til å lage middag på. Tilbake til grillhytta! Og dermed springes det så gjørmen spruter.

Grillhytte med utsikt :-) Slett ikkje verst plass å ha en sånn hytte.

Etter å ha vært noen gråe dager med lavt skydekke, regn og vind, så var det veldig godt med en dag der man fekk sol og nesten klar himmel. Akkurat så raske med å komme seg ut at fekk nyte litt også.

MissMa og Kompis klare for litt middag. Mor kjenner at hennes mage også murrer litt.

En fornøgd gut som fekk middagen sin servert i grillhytta. Den som han har hatt lyst å gå inn i lenge no, og endelig er der.

Veldig koselig å sitte her med godt selskap mens det skymes ute, og den fine utsikta!

Tenk at mor har visst om denne grillhytta i snart 2 år, men ikkje vært her før no. Mor berre rister på hodet av seg sjøl.

Middagen er enkel, en pose lapskausblanding og en pose kjøttboller, flaske sprutesmør, pluss salt og pepperbøssa, og en flaske ketschup for den som vil ha det. Voila, middag!

MissMa veit korleis for Kompis til å spise opp siste rest :-D Dei har blitt gut og mors beste turvenner.

Så mor sin tur til å spise middag....

MissMa og mor prøver å få gutta til å gå litt ure sjøl, men når dei i fellesskap finner ut at dei ikkje kan gå så langt vekk ifra voksne, eller at det begynner å bli mørkt, så vart det med akkurat rundt grillhytta.

Etter at gutta har fått spist sin kakebit, og er rolig, så går dei andre litt ut, og mor sitter att med sin sjokoladekakebit, og en kopp med nykokt toddy. Mmmmm.... deilig en torsdags kveld.

Så var det å sjekke ut på kveldshimmelen det som lyser så ekstra sterkt for tiden. Andre har sett den noen kvelder no, men ikkje mor. Om du ser etter kl21, er den vekk her. Den lyser som 5 stjerner ilag, minst. En komet? Gutta lurer, fantaserer, og snakker om den kan treffe jorda med et kjempe smell og vulkaner osv osv. Mor forsikrer sikkert 10 ganger at den der ikkje kjem til å treffe jorden, men fantasien er allerede i gang.

Mor ser utallige stjerner på himmelen, men den der lyser utrulig sterkt. Om noen som helst kan forklare kva den er, så blir mor meget glad. Komet? Oppfører den seg slik da?

Etter litt meir kake, litt surring både inne og utenfor grillhytta, så var det å vende nasen heim. Har blitt veldig mørkt ute no, men fekk no nyte det som var av dagslys også. Mot normalt så fort middagen er ferdig og skal ut, så er det mørkt. Så veldig kjekt at man har venner som er like kjappe til å komme inn døra si heime, pakke, og like fort ut på tur som seg sjøl :-D

Mormor og morfar bruker å være på hytta til et vennepar av dei, og der er dei i perioder ofte. No har mor hørt om den hytta, ting dei gjer, om den flotte plassen i noen år. Dei bruker å ta båten ut dit, og alternativ 2 er å gå over fjellet via Løsetvatnet. Er et godt stykke å gå, er vel over 5km dit, og mor har tenkt tanken på å gå over i noen år no. Men så, så kom dagen da mor faktisk tok seg sammen, og det vart bestemt dagen før at no skulle dei gå over! Det vart avtalt med mormor at gut skulle få sitte på med båten tilbake, enn å måtte ta han med bratta rett opp på ca 300 høgdemeter tilbake, pluss det hadde blitt litt langt for han på en dag. En virkelig flott tur opp mellom fjell, forbi vatn og hytter, ned fjellsiden, og ned til Storfjorden.

Du starter på Løset, mor parkerte ved enn gammel garasje på nedsiden av veien.

Da er det berre å gå opp til Løset og følge veien opp til venstre. Der står et kvitt litt eldre hus der veien går over til å bli grusvei opp fjellsiden.

Komt geiter til gards også, søte og nysgjerrige geiter som ville hilse på. Gut likte dei veldig godt, søte som dei er :-)

Når du går gjennom ei grind der det står Privat vei, så kjem du om litt til denne nedfalne her. Da kan du enten ta stien som går rett ved den opp, eller du kan følge grusveien enda lengre. Gut er absolutt ikkje glad i grusveier, så mor velger stien. Lettere å motivere gut der.

Stien er kanskje litt bratt, men er fin å følge. Ikkje merket, men det er det veldig lite av stiene i Sykkylven som er dessverre. Tydelig sti heldigvis, og ingen problem å følge.

Sjøl om det er slutten av januar, så har det komt en masse knopper på trea her. Gut plukker fleire bladknopper som han planter i snøen så det skal bli nye trær. Joda, mor forsøkte å forklare at det er knopper til blad, ikkje frø. Men mor ga opp, og lot han leike seg, er ikkje alt man må gjere som er korrekt heller.

Heldigvis er gut motivert akkurat denne dagen, og man tar det helt med ro, og tid til leik. Mor lovte også at når han vart sliten, så skulle man ta pause også.

Og pause fekk han, mor pekte opp på en stor stein lengre oppe i stien, og der vart det leik og klatring. Ta for hardt i starten kan ødelegge heile turen, og leikepauser er en selvfølge :-)

Ikkje så masse snø at man kan kalle det vinter lenger, meir vårfølelse der mor nesten forventer å sjå spirende vårblomster. Akkurat her litt ned dumpa med myra var der litt snø.

Til glede for gut som benyttet muligheten til å kaste litt snø etter mor, og prøve å legge noen iskalde hender på mors rygg! Brrr.....

Nja, følge stien kan være kjedelig det. Opp på haugen, for så å småspringe ned att, ikkje akkurat strake veien når ting skal undersøkes.

Fann litt is her og der også, og den må jo knuses, skli på, og sjekke ut kor masse vatn det er under. Godt han har gode fjellsko som tåler hard bruk og tåler en del vatn. Hittil er han (og mor) fornøgde med dei her, tross var for mor et ukjent tyske merket Hanwag. Virker som dei er gode på glatt stein også, nesten så mor kunne tenkt seg å prøve damevarianten.

Isbiter betyr meir leik. Finne isflak og så finne en bitte liten dam å legge isbiten på, sjekke om den flyter. Lite vatn berre, så fort sjølslutta leik.

Litt lengre oppe var det et lite tre som vart til den perfekte gynge. Akkurat passelig til gut, og når han gynget opp og ned vart den som en disse. Naturen, verdens beste leikeplass! :-D

Liten bonus vart sola som forsøkte å kikke fram melom skyene over Rømerhornet 866moh. Og med å kikke litt ekstra så ser man bort til Lisje hytta også. Den ligger meir i skyggesiden, og er snø rundt heile hytta. Mor kjenner at en tur dit igjen ikkje hadde skadet.

Gut vart litt sliten et lite stykke før var oppe på kanten. Fekk sitte på skuldrene litt, og skravla gikk. Og vips, så ser man steingarden stien går over for å komme ned til Løsetvatnet. Du ser steingarden heilt til venstre der, og på bakken til høgre ligger ei pil laget av trestokker. Det er retningen til Søvikhornet 706moh om du vil dit.

Nede på myra som ligger ned i en dump, der ligger det en del meir snø ja. Like greitt, for her bruker det å være ganske så vått. Møtte faktisk et par her på tur, så var ikkje heilt aleine på søndagstur.

Mor ser opp mot Sandvikshornet 876moh og ser at der er litt snø enda. Syns at det er en av dei finere turene her i Sykkylven, å gå ifra Løset, opp på Sandvikshornet, så ned att til Vassetra og Hjellane. Tur med masse utsikt!

Snart roper gut ut at han ser hytter! Og han ser dei før mor, for han er jo høgre opp enn henne. Viktig å være først når man er minst ;-)

Heile Løsetvatnet ligger dekt i is. Mor rekner med at der er en som vil utpå.... venter berre på spørsmålet skal komme.

Hatt meier på båten så hadde det kanskje vært muligheter for vinterbruk også :-D Hadde vært artig med tur over isen her! Skøyter her hadde vært fint, det har mor ikkje tenkt på før.

Er ikkje så mange hytter her oppe, og dei står heller ikkje tett. Noen ligg ganske så for seg sjøl også.

Det er pent stelt her oppe også. Ikkje for mange trær, bakken er fin, og du får en koselig og åpen følelse her.

Sola kjem aller nådigst med litt sollys og mor kjenner ho smiler. Smiler først og fremst for at ho er på tur, er med sin kjære, koser seg, og får litt sollys <3

Gut syns det er kjekt å holde mor i begge hendene, for så slenge seg når han går. men når kom til vatnet, da var mor glemt, for no er det is det gjelder! Ka han gå utpå? Er det trygt? Kan han få lov?? Nå nei du gut, dette er absolutt ikkje trygg is, her får du holde deg på land.

Mor finner fram matboksen for en liten matpause. Greitt å fylle på litt energi, det trengs når man er på tur, for begynner man å bli litt tom, så blir man litt sur.

Kremt kremt! No er du litt meir forsiktig her! Og vips, så havnet heile foten under vatn, pluss deler av buksa. Akkurat det mor ventet på. Heldigvis var han ikkje våt nedi skoen, og buksa var berre overfladisk. Var heldig der, og beskjed om å trekke foten litt meir på land. Men kaste is utover vatnet og sjå kor langt den sklir, det er like gøy kvar vinter :-)

Glad gut på tur! Er virkelig dagen hans dette her. Flink å gå, klager ikkje, leiker, og koser seg. Godt å sjå han som dette <3

Stien fortsetter langs vatnet, men tok kurs tvers over myrområdet. Litt snø her og der gjer at det er greitt å gå her, og interessant terreng.

Når det er som dette, litt åpent landskap, ser fjellene, furutrær så koser mor seg!

Og når nærmer seg kanten, så ser du fjellene som begynner å dukke opp på andre siden av Storfjorden mellom dei fine furutrea. For en herlig dag å være på tur på :-)

Er berre nydelig ute, og her har ikkje mor vært før heller. Alltid kjekt å gå plasser man ikkje har vært, og får farger som dette også.

Er fleire som liker seg her også, plassen til hjorten. Gut blir forklart at hjorten pisser oppi der for å få lukt på seg. Så trur ikkje at det frister gut å leike der akkurat.

Framme på kanten, og får et flott syn :-) Storfjorden der nede, skal faktisk heilt ned til fjordkanten. Der borte ligger Skodje også, og mor lurer på kva fjell dei kvite toppene der bak er? Mor tipper på Blåskjerdingen 1061moh.

Veit at er utenfor stien, men myra her er utrulig flott, og er berre å sikte seg inn på linja, stien går rett under den. Er berre å nyte landskapet og området her.

Når kjem under strømlinja, da går du rett på stien. Stien følger elvekanten og strømlinja heilt ned. Skal følge stien til punkt og prikke opp att ;-)

Liten pause er lov, litt drikke gjer godt, og den lille posen med restene av lørdags godteriet er en ekstra piff. Han passer på at redningsvesten hans henger på mors sekk, for den treng han når han skal få kjøre båt seinere. Han er veldig påpasselig akkurat der :-)

Med en sjokoladebit i munnen og en i handa så går det fort ned bratte siden. Han er vant med bratt, og sier han er like flink som geita. Mor tviler ikkje dersom han bestemmer seg for det så får han til.

Er fint å gå her i skogen når løvet er borte, du ser faktisk fjorden mellom greinene. Mor klarer ikkje å bestemme seg for om har vårfølelse eller høstfølelse der ho trasker på vissent løv midt på vinteren. Litt merkelig følelse egentlig, null snø og plussgrader i sutten av januar.

Nja.... er vel litt optimist om han trur at han skal klare å bøye det treet der! Må nok bli litt tyngre først. Men er no lov å prøve seg, for en dag så får han det til.

"Mamma, det er faktisk bratt her. Men eg klarer sjøl." Han får ei hand å holde i her og der, kjekt også, og tryggere, og kjekt å hoppe litt og gjere det å gå litt meir variert. Å hoppe er jo alltid gøy!

Kven skulle tru at det skulle være så varmt at man faktisk må kle av seg? Men jo, i fjellsiden her var det så pass varmt at berre måtte få av både gut og mor litt klær. En januar litt mot det vanlige. Nytt tre å bryte mot, litt meir passelig størrelse denne gangen.

Med hopp og sprett, ake litt på bakenden også, så var man nesten nede ved veien. Og mellom trær så dukker skulehuset opp. Det var her mor skreiv til Mormor at dei kom ned. Ho skulle komme i møte. Er ho her tru?

Ingen Mormor, men der borte er jo den brua mor har tenkt en masse på ho skulle sjå en dag. Mor er litt svak for gamle kvelvingsbruer, blir så imponert over byggeteknikken på dei fine steinbruene. Gut tar full fart mot brua.

Ikkje så masse vannføring i elva akkurat no, men er nesten som naturterapi å stå der å sjå på. Rekk ikkje så masse stillhet egentlig, gut har virkelig fått opp farten, og småspringer videre på veien.

Går etter, og syns at det er noe som ikkje stemmer.... skal vi virkelig den retningen? Og kor er Mormor? Mor stopper gut, og fram med kartet på mobilen. Ups, er på feil vei! Er berre å snu, er på vei til Bjørnavika, ikkje Furstranda. Kom igjen gut, må tilbake.

Da var det berre å gå over brua igjen. Det syns mor egentlig er greitt, får da kikket litt til på den flotte brua. Tenk å bygge noe sånt som dette, få steinene til å holde sammen og stå sånn i en elegant bue. Byggteknikk som imponerer mor.

Etter gått et lite stykke, så dukket en utsiktsplass opp. Ut og sjå utover Storfjorden. Ser faktisk bort til Bjørnavika, ser noen hus der borte.

Andre veien ser du innover fjorden. Kjekt å sjå litt sollys. Ikkje særlig til kvite, snødekte fjelltopper som det bruker å være no, får trøste seg med at det er mulig med lette fotturer i stedet for.

Etter kvart som man går, så blir veien gradvis litt smalere, blir meir sti. Har funnet ut at Mormor har gått opp til Jogardsstølen for å gå i møte, for deler av stien den veien er litt utydelig. Ho hadde ikkje fått meldingen om at veien vart skulebygget, så ho var dessverre på feil plass. Dårlig mobil dekning her :-( Men no hører gut Mormor som roper oppi fjellsiden.

Endelig! :-D Mormor kom ned, fått seg en litt lengre trimtur enn beregnet, og gut er fornøgd med å finne Mormor. Da var det berre å finne hytta dei er på. På Furstranda er der to plasser, dette er den først, men gjengen skal til den andre.

Der er plassen! Noen store graner skjuler hytta. Og den lile fjelltoppen der bak? Mormor kalte den for Keipen og er 204moh. Det står 2 trær oppå der som ser ut som det er 2 personer oppå den.

Gut er glad og fornøgd, han har komt seg til den omtalte hytta! Han har vært på lang tur, og er framme :-D Og han skulle få kjøre båt tilbake! Klar, ferdig, hopp!

Etter å ha slukt en brødskive, så halve mor sin brødskive, så er det å utforske området. Må no kikke seg litt rundt når først er her. Hopp og sprett på gut, er meir aktivitet på han enn det er på fjorden. Så stille fjord er ikkje ofte å sjå.

Plassen er et lite paradis i seg sjøl, og gut skulle ønske han også hadde sånn plass. Mor måtte berre sei seg enig, er flott her og en drømmeplass å tilbringe ei helg på. Tenk deg sommeren her da :-)

Slett ikkje verst å være her no heller, og mor skjønner no endelig alt Mormor har fortalt om det dei gjer på her, korleis det ser ut, og plassene ting Mormor har pratet om står.

Etter vært her ei lita stund, så var det å få på gut redningsvesten og ned til naustet. Han fekk prøve å trykke på vinsjen som drar opp att båtvogna, og et øyeblikk så glemte han nesten å puste i konsentrasjon.

Mor står på moloen, ser utover fjorden. Begynne å skymes litt ute, men veldig flott lys. Snart skal ho gå opp att fjellsiden mens gut sitter på med båten. Ikkje ofte mor er på tur uten gut no for tiden, for det meste så er han med mor.

Andre veien ser mor rett inn til Sjøholt. Og går du videre ifra Furstanda, ca 1km, så kjem du til Røneset, kjent ifra programmet "Der ingen skulle tru nokon kunne bu" og ifra "Severin".

Mormor og Morfar tar over ansvaret for en smilende gutt som skal få kjøre båt, og mor begynner på turen tilbake. Det har vært kjekt å endelig sjå plassen som mor har hørt så uendelig masse om, og forstår no litt meir når Mormor forteller om helgene sine her :-)

Mor er glad gut fekk ta båten, slipper å få han opp bratta her på 300 høgdemeter. En absolutt fantastisk flott dag å gå på tur, og mor smiler der ho går. Joda, er varm og svett, men med influensa innabords så er det ikkje annet å vente. Er berre så herlig å være på tur igjen!! :-D Nyter kvart et minutt!

Litt artig også oppe ved Løsetvatnet, for mor fann en flaske ved vannkanten, en ekte flaskepost! Mor lurer på kven gutten er, for mor syns å ha sett dette brevet her før en gang. Men en Kristian har vært her en fin dag og hatt det kjekt, det er sikkert :-)

Litt farger på himmelen på vei ned til Løset. En herlig dag på tur er snart over, og det har vært en fantastisk tur! Mor har virkelig savnet det å gå på en skikkelig tur, kroppen har vært rastlaus. Influensa har vært hard og herjet en måned no, og blitt kun noen få veldig lette turer ut. Den der lungebetennelsen visste mor ikkje om enda, men den sørget for sine bremser på tur. Men det fann ho ut 2 dager etterpå at ho hadde. Flott....
Uansett, mor er kjempe fornøgd med endelig å ha vært på Furstranda, møtt gjengen der, fått sett plassen, fått sett kvelvingsbrua, og hatt en kjempe kjekk dag på tur <3

Grovt på kartet er det 5km en vei, skal vel legge til 30% heiter det seg. Gut var kjempe flink å gå, har hatt en fin tur, og landskapet har vært upåklanderlig. Berre et tips, bratta ned er nok ikkje så kjekk når den er våt ;-)

Mor bor på skyggesiden av Sykkylven, dessverre. Og spesielt no på vinteren når det er så få timer med sol på dagtid, så er det litt frustrerende å ha null sol heime, men ser over fjorden der heile området bader i sol :-P Det er lørdag, altså får vært i sola, men likevel har den ikkje. Har dessuten endelig fått tak i et spesielt toastjern for bål som mor har hatt lyst på lenge. Måtte direkte til leverandør for å få tak i det (takker til Eagles products for hjelpa) . Og fridag, sol på andre siden, nytt toastjern som ventet på å bli prøvd, så var det å spørre venner om å bli med. Jakte på sola for å lage litt mat på bål, dingle litt i hengekøyene, og nyte sola :-)

Egentlig var turmålet denne dagen Heimstevatnet, men der var ikkje sol. Men gutta husker skogen i området Kambane der hadde med hengekøyene første gangen, og der var det sol! Til og med fram med solbrillene ;-)

Gut er veldig glad for at Kompis er med på tur denne dagen også, turen er liksom så masse bedre med bestevennen sin :-)

Klatre litt er veldig lov på tur, og det virker som om litt sol gjer alle sammen litt meir lette til sinns.

Er ikkje berre Komps og MissMa som er me denne gangen, men MrBO og Storebror er også med. Ekstra kjekt!

Damene danner lett baktroppen, holde styr på dei 3 karene der framme.

Er berre en absolutt nydelig dag! Blå himmel, sol, plussgrader, glade barn, og er ute på tur. Kan absolutt ikkje klage denne dagen.

Er det ikkje flott vel? <3 Vakre bygda Sykkylven med sin fjord og flotte fjell. Er vel på denne siden mor egentlig skulle bodd for å fått meir sol. Får vel pendle over fjorden ei stund for å finne sola.

Gutta har vært her før og springer i forveien, MrBO og Storebror tusler etter. Kjem no til det nedfalne huset og en rød låve, skal da ta av rundt og bak låven til høgre.

Stien bak låven er merket med rødt, så du finner lett fram. Tydelig sti også. Gutta husker at det var en kort tur, og roper at er nesten framme!

Begge to husker godt denne steinen her, og det er på en måte en liten gjensynsglede av å komme fram og huske plassen. Dei husker at sist dei var her hadde dei det gøy, så dei starter på en måte der dei slapp sist. Opp på steinen igjen, og skli ned andre siden.

Mor har med ved i et stoffnett, er litt meir solid enn plastnett, og greitt å bære også. Kompis har plukket noe småkvister som han skal ha på bålet. Fann en del ok flate steiner i området som la på bakken til bålplass også, så ikkje bålet ligger direkte på bakken.

Kjekt at guttene også liker å fyre opp bål og engasjerer seg. Henter greiner, lager benk, og gleder seg over å fyre opp bål.

Så var det å få opp hengekøyene. Mor får opp begge to relativt fort, og like fort er begge gutta oppi kvar si.

Trur du det er 2 stykker som koser seg? Uten tvil! :-D

Hengekøyene er plassert med vilje litt unna bålet pga røyken, men så pass nært at dei har kontakt med resten av gjengen. Da er det berre å vente på at bålet har fått opp passelig guffe til å lage toast.

Er litt spent på om toastjernet er like bra som vaffeljernet, for vaffeljernet er mor meget fornøgd med. Faktisk så pass fornøgd med det at ho har gitt vekk 3 stykker i enten julegave eller bursdagsgave. Toastjernet ligger og forvarmer seg mens mor lager til toast til gut. Har med diverse ferdigkuttet, men han vil kun ha ost, minipølser og krydder.

Kremt kremt.... jaaaa, vart litt vel svart det der. Står at skal snu kvart 20 sekund, vart kanskje litt lengre, og litt vel sterk varme på bålet. Mor får spise halve av det der, resten får dyrene ta seg av. Prøve på nytt! Den gule posen til toastjernet hører ikkje til jernet, men har laget på jobb for å beskytte sekken for svart toastjern på vei heim.

En kjekk kar å ha med på tur, Storebror. Han var oftere med på turene før, men er like godt dei gongene han er med no også. Veks til og blir større, og kjekt å få være en del av hans liv <3

Mor fekk til toast nr2 uten å svi det, snu oftere, og ikkje tru at det tar så lang tid. Sitte i hengekøya med varm toast, liten lykke på en lørdag :-)

Kor vart Kompis av? Mor kikker i hengekøya. Nei, han er borte! Greitt med dobbel køye, blir nesten som telt for en liten. Mor anger litt på at ikkje kjøpte dobbel til gut også, kan nesten lukke han inne når han skal sove, og han har en tendens til å ikkje ligge stille når han søv. Så kanskje kjøpe ei dobbelhengekøye til for overnatting, og ha den enkle for tur og kos?

Det er veldig koselig å sitte i skogen ilag med gode venner og lage mat, slappe av, ser guttene koser seg, og nyte sola som man berre ser på ifra andre siden av fjorden.

Og kva trur du lukte i skogen no for hunder og andre folk som passerer i stien? Bacon og pølse lukter innmari godt også.

Deler på toastjernet alle sammen, og mor lager til seg sjøl. Da kan ho ha på sånt som gut ikkje vil ha: løk, paprika, pepperkrydder, ost.... men kor gjor mor av mør bitene tru? Finne boksen med småpølser og mør.

Snadder!! :-D Veldig fornøgd med toastjernet, og det der kjem garantert til å bli med på mange, mange flere turer! Fordel ifra andre toastjern mor har prøvd eller sett på, dette jernet er lett, lite men samtidig god plass for 2 skiver oppå kvarandre, og det fungerer utmerket. 2 tomler opp!

Storebror fekk så vidt bruke hengekøyene han også, gut og Kompis hang der jamt. Men litt kjekt å sjå 2 brødre henge litt ilag også, og sjå den gode kjemien den stunden.

Tok ikkje så lenge før gut var tilbake i si hengekøye, og mor plasserte bakenden på bakken for ei lita stund. Venter på vatnet skal koke for litt toddy. Treng noe varmt for en hals og lungebetennelse. Sola har dessverre gått ned også, og kjenner fort at det vart kaldere.

Vart en runde for MissMa også å dingle litt, dei voksne har konsentrert seg litt meir om å få laga mat og fore gutta. MrBO måtte også prøve, og tar ikkje mor feil, så ender det med hengekøyer til heile gjengen der også snart ;-)

Litt kvalitetstid <3 Må få litt tid til å slappe av ilag også, ikkje berre passe bål, mat, ved, passe gutta osv. Liten stund med kos er veldig viktig også.

Mors god gutt! Han vil veldig gjerne overnatte i hengekøya ei natt. Berre bli litt meir friske begge to først. Og da vil han ligge akkurat i denne skogen her.

Pakker sammen og slukker bålet. Gutta leike seg og virker veldig fornøgde. Noen timer går fort når man er ute på tur og koser seg, og denne gjengen her er vant med å være ilag og styrer seg fint.

Rulle seg ned bakken, le litt, springe litt til, og så sjekke om Kompis kjem etter.

"Skal vi springe ifra dei andre og være først?" Mor hører at det konspireres. Og dermed la dei i vei i full fart og er nok nede ved bilene på et blunk! Godt å ha sånne korte og kjente turer også, når dei føler seg trygge på området, liker seg der, og har gode minner ifra plassen. Denne dagen vart nok et godt minne skapt oppi skogen her <3

Er ikkje til å tru! Det er helg og lørdagen bada i sol. Så våkner mor og gut tidlig opp på søndag, og det er fremdeles sol! Kva helg skjedde det sist tru? Ikkje som mor kan huske, men det skal nytes, det er sikkert. Planen var i utgangspunktet å dra på Roladshornet med gondolen, men kald vind, mor med lungebetennelse og en gut som også plages med halsen og nasen, så var det å holde seg i meir lav landet. Og Mormor hadde litt lyst til å usle seg en koselig tur, ho også med det kjente hals problemet. Dermed vart det å pakke ved, vaffelrøre, hengekøye og hente Mormor for en kosetur opp på Goskardnakken og nyte sola.

Parkerer på parkeringsplassen ved veien til Kolda, altså ved demningen. Over hodet til gut ser dagens turmål, Goskardnakken 202moh, og over hodet til Mormor ser du Lianakken. Du går i den lille dalen mellom toppene for å komme ti Goskardnakken.

Der var mange biler ved Koldaveien, og dei fleste er nok på tur til Kolda på denne fine grusveien, eller skal opp til Hovdeåsen. Denne gjengen skal en plass der det er lite folk, og får være litt i fred.

Gut kan veien sjøl han, og mor hadde en liten samtale med han for å motivere litt for å forsikre han at dette er en luffe sakte tur. Mor sa at han måtte huske at Mormor også er litt forkjøla, og forma er ikkje heilt på topp, og at han måtte ikkje gå så fort at han gikk ifra Mormor og mor. Så her var det en som skulle bevise at han var raskest!

Litt nysgjerrig på jakthytta, og mor sa ok til at han skulle få gå opp stigen. Ingen fare, jakthytta er låst, så kjem seg ikkje inn der.

Etter du har passert jakthytta, så er der en klynge graner og du ser en blå boks for saltstein som dei lokker til seg hjort med under jakta. Da tar du av oppover og får boksen til høgre for deg.

Mor berre nyter det å få være ute! Heller dra på en Ta-det-rolig tur enn å sitte inne. Med vedsekk i handa, vaffelrøre og hengekøye i sekken, så er det en fantastisk dag å være ute og nyte :-)

Være fremst visste mor kom til å dale med gut så fort begynte på oppover. Men han klager ikkje, og er i et utrulig herlig humør denne dagen.

Og ikkje minst alle trær som klatres kan, klatres skal. Litt hjelp av og til er også heilt greitt ;-)

Og en sånn Skal berre..... ja da, mor og Mormor venter dei. Fekk en lang forklaring også, og så endte en del av det i mors vedpose for det skulle på bålet.

Er ganske så vått oppi Goskarddalen, gode sko er en nødvendighet her. Men det er en litt magisk plass mellom to rygger, som et lite eventyrland.

Dette klatretreet husker han godt ifra forrige tur. Treet har falt halvveis ned, men greinen har forsatt med å vokse, rett opp. Perfekt å klatre i!

Gut ville at mor også skulle klatre, og ho er ikkje vanskelig å be, klatre trær er noe ho virkelig liker. Og så er det heilt greitt å være heis ned også. 1,2 og 3 så hopper mor også ned.

Så var det å gå 20 meter, og ett opp i neste klatretre. Mor klatret litt ho også, men så vart det så høgt at han ville ha mor på bakken for å passe på seg.

Sola har akkurat komt til toppen, og gjengen er nesten oppe på ryggen. Gut ville helst klatre rett opp tidligere han, trur det er agen for all slags klatring.

Over alt så trakker på dette her, hjortebæsj. Dette her er hjortens rike, uten tvil. Denne her ganske så fersk også.

Oppå ryggen er det berre å følge den framover. Her er det stier over alt! Hjorten trakker her en masse og lager stadig stier. Er berre å velge en og gå framover. Det som er så fint her, er alle dei små furutrea som vokser veldig seint. Blir en passelig skog for en på 5 år.

Mormor tok seg av å fyre opp bålet, for det viktigste syns gut er å få opp hengekøya, den måtte no finnes plass til. Og plopp, så satt en gut oppi og ville skubbes fart på. Portabel diger disse :-P

Mormor har samme hengekøya som mor, og dette er første gang ho henger opp sin. Trur det er ei Mormor som virkelig likte å dingel i ei hengekøye :-D

Men gut syns sin hang for høyt, Mormor si hang i et for tynt tre. Dermed så byttet mor berre plass på hengekøyene, og vips, så hang begge perfekt til.

Ja ja, måtte no teste Mormor si også, den kan ikkje berre henge der uten å bli brukt.

Perfekt for en liten men stor gut å dingle. Den som var barn igjen, inni mellom da.

Ah! :-D Deilig å berre ta 10 minutter i ro og fred, med en gut som ville kose litt. Angrer ikkje et sekund på at mor kjøpte Ticket to the moon til dei begge til jul, fantastisk å ha med på tur!

Dermed så dingler alle 3 mellom trea, nyter tilværelsen, og skulle ønske hadde soveposene her. Mormor fekk virkelig sansen for hengekøyelivet, og mor merker at ho nyter det i fulle drag også.

Gut var no meir opptatt av vaflene på bålet. Måtte bort å sjekke om den var ferdig?

Mor har ingen dårlig samvittighet for det er vafler til lunsj. Lager en veldig grov røre, der meste av melet faktisk er havremel, så god dose sammalt hvete finmalt, og kun en liten dæsj hvetemel. Så dei er ganske så mettende, og jernet her lager ok tykke vafler også.

Å sitte oppå her med bål, ilag med to du har kjær, varme vafler og herlig utsikt, da har man en meget god søndag. Kvalitetstid rett og slett.

Varme vafler med jordbærsylte <3 halve melet er havremel, så en god dose med sammalt hvete fin, og en lite dæsj med hvetemel. Så sjøl om vafler ikkje er av det sunneste, så er dei her grove og mettende. Ja da, veit det, mor berre rettferdigjer seg sjøl fordi ho spiser vafler :-P Men det er jo så innmari godt også!

Gut er jo så stor også at han fint sjekker jernet sjøl no. Er den ikkje ferdig snart da? Sukk....

Perfekt vafle på en perfekt dag! Digger dette vaffeljernet her, virkelig! Mor kjem til å slite det ut, er heilt sikker i si sak. Lurer på kor mange liter som har blitt stekt på dette jernet?

Gut skulle springe om kapp fram til utsikten. Fått fornyet energi med påfyll av mat, og spriger raskt avgårde. Skal sjå ned til onkel, er viktig når først er her. Og der nede ligger Hatlemarka, der mor kjem ifra. Ser kaldt ut, ligger i skyggesiden en god stund til der. Fjellet der er faktisk Hovdeåsen 369moh, nok en kjær tur.

Til venstre så ser du mot Hundeidvika, og fjellene bakerst er Molladalstindane. Molladalen.... en fantastisk flott plass!

Skulle no springe om kapp til tilbake også, men på startstreken så såg mor et perfekt klatretre! Det kunne ho ikkje la gå ifra seg, og opp i treet. Ikkje like lett for gut å klatre i det, mor sine føtter er en god del lengre enn hans, enda.

Med litt dytte hjelp ifra Mormor så kjem han også opp :-) Han ville så høgt som mor, men det vart stopp. Så mor hoppet heller ned att.

Litt kjærlighet på tur skader ikkje <3 sjokoladehjerte får mor til å smile, og sender en varm tanke.

Litt avslapning til, er no tross alt på kosetur også. Mor oppi Mormor sin hengekøye mens Mormor pakker sitt. Gut klatrer i treet, og mor minner han på at det var i akkurat det treet der at han fann Lemuren sist tur. Da kjem han på at han skulle ha med seg Lemuren, men som han sa, mor glemte den. Hmmmm.... ok, skulle mor huske den altså? Det visste ikkje mor noe om.

Ivrig gut i å fortelle om både det eine og andre, og det mangler ikkje på fantasi! Han er virkelig inne i en historie om både verden, verdensrommet, aliens og spøkelser. Lurer på om store filmskapere egentlig har noen meget fantasifulle barn heime som dei henter ideene sine ifra? Men det er godt å dingle sånn og ha en stund ilag og kose seg.

Siste solstrålene forsvant bak ei sky og Svinetinden. Da er det berre å pakke sammen og gå ned att. Og selvfølgelig, gut leder an i stien.

Takk for oss denne gangen bålplassen, vi kjem nok snart tilbake, for utsikten og plassen her blir ikkje gjengen her lei av :-)

Det går ikkje så fort, for ting skal jo undersøkes etter kvart som det dukker opp spennende ting. Trerøtter skal klatres på, is på dammer skal sjekkes, og store maurtuer så sjekkes for sovende maur. Og i maurtuen var det et gigantisk hull også! Lurer på kven som har laget det....

Et tynt isflak blir perfekt som flyttbart vindu :-)

Når kom til sjølve myra, så var det en som skulle sjekke isen på den også. Om han kunne få stikke bort? Selvfølgelig! Og dermed var det full fart bort.

Ikkje så stor denne myra, men en liten bortgjemt plass mellom ryggene, og er som en bortgjemt plass. Kan du tru hjorten liker seg her? Her har den fint område, vanndam kombinert med bad, litt åpent landskap, og omtrent ikkje folk her.

På vei opp var det en som skulle opp Lianakken. Mor meinte at kunne ta den på vei tilbake, og dermed så var det over myra, og bort på ryggen til Lianakken. Litt sol klarte å skvise seg fram ved siden av Svinetinden, og du får et sånt fint lys mellom trea.

Her er furutrea større, og dei har rumpe! Altså, ifra da gikk i Tafjordfjella og Reindalen der, så har gut kalt dei store kulene på furutrea for rumpe. Dette furutreet her har fått en kjempe stor en!

Får ikkje så verst utsikt når du går langs ryggen og ser mot Hundeidvika. Da har du vært på Lianakken også gut. Lurer på kor mange topper og åser han har vært på i sitt liv? Mor har mistet kontrollen over plasser for lenge siden.

Kjære Mormor, herlige Mormor <3 du som alltid stiller opp, alle turene du har blitt med på, blir aldri lei av å ha deg med på tur heller. Inderlig glad i deg! Og ikkje minst, veit kor turgleden er arvet ifra ;-)

Mor ville også sjå utsikten, og kikker retning Kolda. Alt ser så annerledes ut ifra høgda. ser meir flatt ut. Bortsett ifra fjellet der da, Skopphornet, det ser ikkje flatt ut! Men det er det faktisk oppå der, der er det stort og omtrent flatt, heilt sant! Delen Flathornet av Skopphornet er veldig stort og veldig flatt, skulle ikkje tru det når ser opp på det.

Lite dilemma, mor ville egentlig gå ryggen ned att også, som Mormor skal, men.....

............gut vil rett ned og finne det klatretreet igjen. Han veit at det ligge i dalbotnen, og vil ned, no med en gang. Sukk, dermed så får Mormor går ryggen ned med utsikt og sol, og mor følge med gut ned i dalen i skyggen og finne det treet igjen. Sikker på at det treet ikkje er så langt unna når du kjem ned ryggen, men gut har meget døve ører for akkurat det. Han skal ned.

Følger et bratt hjortetrakk ned, og han peker og jubler over at han se boten! Da er det berre å finne det spesielle treet også.

Treet er funnet, og en fornøgd gut klatrer opp, igjen. Mor ser enden av fjellryggen der også, så hadde ikkje vært mange meter til klatretreet. Men gut er fornøgd, det er det viktigste også.

Møter Mormor, og en strålende blid, glad og fornøgd gut har farten i beina på vei ned. Mens han tusler ned att, så kjem det: "Det har vært en fin leike tur." Både Mormor og mor smiler fornøgde, når den minste har hatt det kjekt, da er det en veldig vellykket tur :-)

Mormor og mor har planlagt å gå en litt lengre tur, og Morfar passer gut. Det Morfar ikkje veit, er at gut fekk beskjed om å passe på Morfar ;-) Den mest vanlige veien å gå opp til Sandvikshornet, er ifra Hjellane til Vassetra, så videre til Sandvikshornet. Verken mor eller Mormor er så veldig glad i grusveier, og å gå via Vassetra, og der er et alternativ til, ifra Løset. Den veien har ikkje Mormor gått før, mor har gått den 2 gange før. Mormor har lyst til å gå den veien, så dermed for å få mest mulig flott utsikt og en rundtur, så vart en bil satt på Fauske, en på Løset. En fantastisk tur som byr på koselig skogssti, fjordutsikt, utsikt til sunnmøsalpene, og solnedgang.

Mor har brukt å parkere ved en gammel garasje på Løset, men Mormor visste om en plass til, en lomme ved Litlevatnet etter Andestadvatnet. Derifra går du berre 80m videre og du får en traktorvei opp til venstre.

Den veien har mor ikkje gått før, og greitt med et alternativ til :-) Koselig denne veien.

Du kjem da til den gården med det gule huset, og du går marka overfor huset, og kjem til stikkvei til grusveien Statnett bygde.

Flott grusvei å gå, og tok den i stadenfor stien opp ved det ned falne torvløa.

Du får ca 900m med fin grusvei, litt lengre men slakkere enn stien.

Når du kjem til endes og en litt større plass, fortsett rett fram.

Stien over myra, og både Mormor og mor er meir glad i sti enn vei.

Mormor såg et eller annet vesen i det gamle treet, fantasi mangler dama ikkje :-D

Å gå litt ut av stien og vandre i skogen byr på litt ekstra opplevelser. Et tre full i kjuker, og mor tenker automatisk på gut som har kikket etter kjuker siden han var 2 år.

Etter gått litt i skogen berre for å kikke, så kjem man inn på stien igjen. Gamle setreveien som no berre er en sti.

Når du nesten er oppe på kanten ved steingarden, så ser du en saltstein. Gå rett forbi saltsteinen, der går stien til Sandvikshornet.

Etter et lite stykke kjem du til en utkiksplass, og du ser til Løsetvatnet. Liten matpause her, er lenge siden frokost. En brødskive og litt drikke, det trengs når man er på tur.

Stien er tydelig her, og det er godt å få sola også. Sandvikshornet vart valgt litt også fordi den ligger i solsiden, og i minusgrader er det en stor fordel å ha sol.

Nydelig dag å rusle på tur! Snøen er fraværende i februar også, men da er det ekstra kjekt at myrene er frosne, og det er supre forhold å gå på føttene.

Du går langs ryggen opp mot fjellet gjennom fin skog.

Mormor er som dei fleste for tiden, forkjølet. Ho har holdt seg inne siste 2 dagene for å være sikker på å være i ok form for denne turen her :-)

Flott å sjå ned til Løsetvatnet 298moh, og mor mimrer tilbake til turen der da gikk til Furstranda. Fjellet der er Jogardshornet ca 700moh, og den kvite fjelltoppen laaaangt der bak er Blåskjerdingen 1061moh.

Det er snøflekker her og der, men ikkje noe problem uten brodder enda. Begynner å få utsikt til fjellene også no, og sola varmer godt.

Stien er synlig for det meste av turen, tross litt snø, så ingen problemer med å finne fram. Mormor har fått på seg broddene sine, og mor tenker at ho skulle nok ha puttet snowline broddene sine i sekken likevel.

No ser du tydelig Sandvikshornet også, og er berre å fortsette å følge stien som går oppå ryggen. Kjem Mormor!! :-P

Er det ikkje flott vel? <3 Fordelen med å gå opp denne veien, du får ei nydelig utsikt opp her, og så får du ei anna utsikt ned att andre veien. Mor må berre nyte litt..... Du har Skodje til venstre her, Løsetvatnet der nede, fjellet er Søvikshornet 706moh midt i bildet. Fjorden som går rundt fjellet er Storfjorden. Fjellet heilt til høgre finner du høge punkt som Trompen 920moh.

Mor ser at det er litt snø oppe mot toppen. Ikkje verre enn at du kan gå litt utenom og unngå snøen, men da får du ikkje gå utpå kanten og sett litt av utsikten.

Herlige, fantastiske Mormor <3 veldig kjekt å være på tur denne dagen, og veldig kjekt å ha ho med. Og så er det litt ekstra artig å ta ho med en vei ho ikkje har gått før men har hatt lyst til å gå.

Slett ikkje verst utsikten framover heller. Fjell på fjell, atter fjell. Kvite topper som skinner i sola, topper som mor ikkje har gått.

Sjøl om der er litt snø, så er meste av stien snøfritt. Stien er ikkje merket, men lett å følge ganske så langt opp mot toppen, så sei resten seg sjøl.

Ryggen til Tufjellet dukker også opp no.

2 vandrere i fjellheimen, meget fornøgde vandrere også, dagen her er virkelig perfekt for fjelltur :-)

No kjem Mormor sin brodder til sin rett, og mor skulle ønske ho hadde tatt med seg sine, ikkje latt dei ligge att på kjøkkenbordet.

Men det går bra uten også, sparke litt ekstra berre.

Mor og datter på tur! Er ikkje få turer dei to der har gått ilag, og er slett ikkje den siste heller :-D

Kan no ikkje annet enn å være glad denne dagen her heller. Herlig turselskap, sol, fantastisk landskap, og masse kos.

Mor som ikkje har brodder, trekker inn til venstre på bart område. Mormor som har brodder kan fortsette opp snøen som er bedre og lettere å gå på.

Er det ikkje utrulig flott her vel? Og gå opp Løset så får du denne utsikten som bonus, og finere å gå også.

Og stien er jo grei også her. Kun siste biten rett før toppen der stien blir litt borte her og der, men du går no berre mot toppen, uten problem.

Mitt vakre Sunnmøre <3 kan virkelig være fornøgd med å bo så flott til som her. Under 15min i bil til start, og du befinner deg her.

Trakker litt ekstra hardt i snøen for å komme utpå kanten for litt utsikt. Er absolutt verdt det! Ser ut til Haram kommune ute ved havet.

Mormor med kamera, forsøker å få tatt et bilde av herligheten.

Når du står på kanten og ser ned, så ser du hyttene ved sjøkanten, Bjørnavika. Men om du ser litt overfor, så ser du ei hytte oppi fjellsiden, Bjørnaviksetra.

Å gå ytterst på ryggen gir flott utsikt også, og er vel verdt det. Er flott når fjellet ligger heilt inntil Strofjorden, og du får fjell og fjord så tett på kvarandre. Utsikta er jo heilt ut til havet også.

Kan knapt bli bedre...... utsikt til Glomset, Skodje, Ørskog, Sjøholdt, ja kor langt er mor slett ikkje sikker på, men du ser tinder så langt øyet rekker.

Toppen er rett innenfor rekkevidde, og om du holder til venstre på vei opp, så unngår du meste av snøen også.

Etter komt opp, er det berre en flat kort parade bort til varden og toppunktet.

Mor på en av sine favoritt topper her i Sykkylven. Fin tur å gå, og ikkje minst en utsikt du knapt finner bedre! Havet til høgre, sunnmørsalpene til venstre. Der fjell møter hav, med fjordene som slynger seg mellom fjellrekkene. Himmelrike for en utsikt!

Går litt ned i siden for å finne sitteplass i solveggen. Kakao er gull på tur altså :-P Skål mine fjell!

Havregrynsgrøt på boks er supert, berre å ta med varmt vatn på termos, og vips! Denne med epler er veldig god, også den med solsikkekjerner og tranebær.

Mormor koser seg virkelig! Ho nyter kvart et sekund ho også, speider utover fjellandskapet og nyter sola. Mor hadde med litt ved i sekken, men det var så tørt i bakken og lyngen at ikkje tente opp der man satt. Har no litt bålvett også ;-)

Sitter en god stund i solveggen og berre slapper av og nyter livet, og ser at sola er på vei ned også. Begynner å få kveldslyset no, så er vel snart på tide å pakke sammen. Skal ned att også, ikkje via Vassetra, men via Storevarden 645moh. Tar en skikkelig rundtur denne dagen, og på kartet grovt oppmerket er det en tur på 12km til sammen.

Den glade vandrer.....

Storfjorden, du skuffer aldri med din utsikt. Visst du ser til venstre og et vatn der, det er Vassetra. Vanligste stien er via dit ned, men gjengen tar ned toppen, og av i skaret.

Ifra en kant så ser du ned til Sandvika. Der har mor ikkje vært enda, kun passert i båt. Ser flott ut der da, og ser det ligger en båt der og dupper.

Når du ser tilbake til sjølve toppen, så ser Sandvikshornet bratt ut. Men stien går på baksiden, og du får aldri den luftige følelsen på vei opp.

Ned att går det litt lett humpete ned ryggen. Stien er ikkje merket her heller, men skal love deg at det trenger den ikkje å være heller, den er utrulig masse brukt og tydelig. Men hadde hatt lov og en sprayboks, så skulle no mor alltids ha merket stien.

Nyte kveldssola på vei ned, og får mest mulig av sola denne dagen. Kanskje fått litt farge dei to her idag tru?

Ser sola lager rødt lys på toppen der man satt for ei lita stund siden, vakre røde kveldslyset. Om hadde gått via Vassetra ned att, hadde man gått i skygge, så gå via Storevarden ned e å velge litt lengre vei, men å gå i sola.

Stien ned til skaret. Litt bratt et bitte lite stykke akkurat siste biten, for stien har blitt trakket bra ned. Ikkje verre enn at du tar et tak med hendene.

Sola forsvinner bak Storevarden. Sees snart! Må berre komme seg ned i skaret, og opp att på ryggen, da får man sola igjen.

Er berre å nyte lyset og landskapet der man vandrer, får med alt av sollys denne dagen.

Er ikkje sti ifra skaret og opp att på ryggen, du berre skjener av, sikter deg inn på et punkt, og skråer opp.

Dagens valg vart her, og så gå resten av ryggen fram til Storevarden.

Når ser tilbake til toppen, sås er du ryggen du går langs på vei ned. Så ser du at toppen er slakk også, ikkje så spiss som den ser ut når du kjem rett inntil.

Sjå der ja! Får sola så vidt litt til på ryggen på vei bort til Storevarden :-)

Skulle man gått via Vassetra, så skulle man gått nedi der, i skyggeland. Da bedre her med kveldslyset.

Er no berre å nyte! Sola har forsvunnet, men lyset er der. Ser akkurat i varden på Storevarden 645moh.

Sykkylven ligger no i mørke, og klokka nærmer seg 17. Er berre å komme seg ned før det blir heilt mørkt ute.

Og der var varden nådd også. Storevarden, liten mini utsikt som på Sandvikshornet. Flott tur berre hit også en ettermiddag om ikkje heilt til Sandvikshornet.

Sandvikshornet, farvel for denne gangen, du var like flott som alltid.

Går fot ned stien ifra Storevarden, og visp er man nede i dumpa. Stien her bruker å være litt våt når kjem ned, men akkurat no er det kjekt med frost.

Kan no være fint med is også, tross mangel på snø denne vinteren.

Stien går strake veien ned av ryggene her, og kjem inn på grusveien til Vassetra.

Til høgre er no Vassetra, o veldig mange går grusveien heilt dit som kveldstur. Praktisk når du har vei heilt fram.

Flott lys, ikkje sant? Berre å nyte dei flotte fargene i det fulle :-) Dei må ha det utrulig flott ute ved havet akkurat no.

Komt ned på grusveien, er både skiltet og merket med varde der du tar av ifra veien og inn på stien ti Storevarden.

Før du kjem ned til pausebenken, så er der en vei som går ned til høgre. Det er veien ned til Lassegjerdet og Fauske. Der står bil nummer 2 og venter. Hadde meir lyst til å gå den veien enn følge grusveien ned til Hjellane som er mest vanlig.

Er no så masse finere å gå sånn vei, enn grusvei ;-)

Så fint når du kjem til der veien følger elva. Mor husker gikk her med gut sist, tidlig høst og var på telttur på Lassegjerdet.

Nede ved Lassegjerdet, og siste flotte kveldslyset forsvinner. Har fått sola ifra den begynte å skinne på Løset, til den gikk ned her på Lassegjerdet. Har faktisk fått maks ut av sola denne dagen.

Kveldstemning inn Sykkylvsfjorden på vei ned grusveien ifra Lassegjerde. Og for en tur det har vært! Heilt fantastisk tur med det beste man kan by på av utsikt snart. Og ikkje minst, fått en overgangstur der går opp en plass, ned en annen plass, akkurat sånn dei her på tur liker det. Beste selskapet, masse kos, landskap til å berre nyte, og flotte forhold å gå på. Beste turen på lenge!

Grovt på kartet er turen på 12km, så du må nok legge til litt til for at det skal stemme. Nærmere 15km er meir riktig. Men denne turen her kan mor anbefale på det aller varmeste. Du kan korte den inn med å gå via Vassetra og ikkje Storevarden, og til Hjellane og ikkje Fauske. Kan berre sei en ting om du vil gå denne turen, god tur, og nyt! Det gjor mor <3

Etter å ha vært på jobb dei 3 timene det var jobb, innom legevakta for å få bekrefta at lungebetennelsen var vekk og kun virus som var att, så bar det rett til fjells. Teller på timene før skal på Bryan Adams konsert med venninner, og ser at det er tid nok for en tur til Rømerhornet. Og nok tid til å ta en lengre tur opp enn den korte, gjere den til en liten rundtur faktisk. Stikke heilt til Aurdalsetra, gå opp der, komme opp Rømerhornet nesten bakfra, så gå ryggen ned att.

Kjører opp Aurdal, og parkere på parkeringsplassen der over ferista.

Satt opp skilt også no, at det ikkje er lov å kjøre lengre fram. Kunne no satt opp en bomvei her og fått inn litt penger kanskje? Trur det er mange som hadde betalt litt for å kjøre heilt fram til setra, eller 4 hjulstrekk og kjørt enda lengre opp. Kortere vei til både Melsetvatnet, Rømerhornet og Vardefjellet.

Å gå grusveien fram til setra er heilt greitt det også, og du får sett flotte Storfossen i Aurdalselva.

Litt av Aurdalsetra en frostig dag før sola kjem fram.

Berre følger grusveien videre ifra setra, er null snø her.

Og fortsetter inn skogen på en sti. Stien følger elvekanten oppover. Denne veien her har mor ikkje gått før. Vært på Rømerhornet fleire gonger, men den her stien er ny vei opp. Altså, der er utallige veier opp dit, mange stier, og over myra så krysser du berre uten sti og sikter deg innpå en plass som ser fornuftig ut.

Litt snø er her, men ikkje verre enn at du går fint i lave fjellsko, for snøen er knallhard.

Litt utpå myra så forsvinner stien på en måte. Men du peiler ut den retningen du sjøl vil. Mor tenkte først å gå opp mot Vardefjellet og så følge kanten til Rømerhornet. Denne veien gikk mor første gangen med gut i bæremeis ilag med Mormor og Søstern.

På høgresiden får du da Aurdalsnibba 1126moh, med litt meir snø på enn Rømerhornet.

Når ser til venstre får du utsikt ut ifra munningen av Sykkylvsfjorden mot Ålesund, Sula og Godøya. Lille kollen nede til venstre i bildet er Fagrefjellet 466moh, og fjellet bakom med snø på er Skopphornet 1226moh.

Litt, nei faktisk veldig iskald vind som kom fra kanten, så velger å gå nedenom kanten. Mor kjenner at ho dras mot kanten for utsikta sin del, men skjønner at å gå i den kalde vinden blir litt vel kaldt også. Så held nedenfor kanten, og du ser no toppen av Rømerhornet der framme.

Når du går oppe i svokka og ser ned, så ser utrulig til fjelltopper. Alle plassene mor skulle ha vært, topper som skulle vært gått en gang. Kunne nok ha brukt årevis og likevel ikkje fått rukket alle toppene her.

Kan ikkje kalle denne februar måneden her for skikkelig vinter sånn egentlig. Kaldt, ja, men mangler snøen som hører til. Bekkene og elvene er frosset, og bakken er hard. Plusset er at det er lett å gå til forts når det er sånn på myrete plasser.

Toppen nærmer seg, og sikter litt meir til høgre. Stien opp, den vanlige stien altså, da kjem du opp ryggen til venstre, mor skal opp bak til høgre.

Får berre nyte det kvite som er her, er vel det nærmeste som blir ei stund framover.

Brodder ja, skulle hatt dei med, men det er ikkje noe problem å gå her uten heller. Følger du den korte stien, så treng du ikkje tenke på det, er kun få flekker.

Er utrulig flott! Må stoppe opp her og der, berre for å nyte også. Og ikkje minst kjenne etter at kondisen er temmelig redusert etter 2-3 måneder med lite aktivitet. Først en lite operasjon, så jula med elendig og forblåst vær, så lungebetennelse. Herved er jakten på kondisen 2017 i gang!

Er utrulig godt å være på skikkelig tur også, om ja det er veldig koselig og godt med turene med gut, men inni mellom så er det godt å få tatt seg litt ut også. Han er trygt i barnehagen no.

Toppen! :-D Ser mot fjellene retning Stordalen og området der. Gå dit etterpå, først fram på sjølve toppen og varden for litt mat.

Veldig greitt å gå oppå kanten, snøen er fast, og utsikten åpenbarer seg.

Hadde med litt ved, og setter seg i le litt lengre nede. Havregrynsgrøt og vafle er slett ikkje verst på toppen av Rømerhornet ilag med et lite bål.

Samme korleis dagen har vært, samme kor masse hodet surrer, her ute i fjellheimen finner man ro, der letter skuldrene litt, her er friheten, pusterommet. Mor sitter der, har det veldig godt der og da, er lykkelig og smiler og har det ho trenger akkurat der <3

Skål fjellheimen! Varm kakao er ikkje det verste du kan drikke nei. Ok da, mange er kaffe elskere, men mor drikker ikkje kaffe, så det blir kakao. Og som sjølerklært sjokoman så er kakao virkelig godt i kulden.

Må no en tur bak toppen for å sjå utsikta den veien også. Sjøholt midt i bildet, fjelltoppen til venstre er Søvikhornet 706moh, fjellrekka til høgre finner du blant annet Trompen 920moh, Ramstadvarden 962moh osv. Blant dei kvite fjelltoppene bak i bildet ser mor Trolltinden 1170moh og Ytstetinden 1162moh som danner det spesielle fjellet på Ørskogfjellet.

Det var varmt på vei opp i dunjakka, men akkurat no er mor veldig glad ho har den på. Brrr... kald vind, men friskt og litt deilig også.

Ser du mor? Liten langt der borte. Liten og ubetydelig i den store fjellheimen og verden, men likevel stor opplevelse. Heilt greitt å være liten og ubetydelig her, føles både trygt og godt.

Er berre å nyte storheten over naturen og landskapet, sjå langt avgårde, trekke pusten inn.

Mor prøver å komme utpå kanten for å sjå ned. Lisje hytta skal være der nede en plass, og du må nesten vite at den er der for å sjå den her oppe ifra. Kor er den no da?

Mor måtte følge veien opp med øynene, så finne myra og treet der lisje hytta står. Men ser den! :-D

Etter det var det å små sprette tilbake over toppen for å plukke med sekken og ta fatt på veien ned att. Å gå her oppe med denne utsikta er absolutt ikkje verst altså!

Den korte veien ned er via ryggen. Veldig god sti faktisk, og er meget godt brukt også. Er snart folk opp her daglig i snitt.

Kan godt forstå at folk går her en del, og ser tilbake. For utsikten er ikkje å klage på, ikkje stien heller, og turen i seg sjøl er fin. Bortsett fra delen med grusvei, mor er ikkje så glad i akkurat den delen der, men praktisk og går raskt unna på grusvei.

Litt snøflekker er det jo, kan ikkje vente anna i februar, men den er hard, og enkelte plasser litt glatt etter all trakkinga til folk.

Mor har ikkje fulgt denne stien her heller før, og er litt overraska over et parti med litt koselig skog. Ikkje verst, trur må prøve denne veien her opp en gang når det er løv på trea også.

Over et åpent område så ser mor bort til Tua. Husker turen dit ilag med Mormor og 5 unger tidlig i høst. Faktisk en fin tur det også. Får ok utsikt, og kortere å gå enn Rømerhornet, og er meir enkel å få med seg barn på.

Stien ned var faktisk merket når kom til skogen, men akkurat her når du kjem til myra på denne årstiden er det vel litt verre. Men du sikter litt til høgre for toppen, og finner så neste merke i treet.

Hmmm.... joda, faktisk fin sti en det mor før har trakket opp til Rømerhornet. Lurer på kor den ender nede?

Litt granskog er nesten obligatorisk når du skal ta denne turen, og det var granskog her også.

Stien er merket ved grusveien kor du skal ta av, til og med en liten varde ved grøfta der du skal "hoppe" over.

Dette skiltet har mor sett før! Og det er ikkje mange meter ifra der stien tar av på grusveien ifra skiltet her. Mor og MissMon tok av rett etter skiltet her en gang, faktisk rett før stien mor kom ned no! Å hallo! Ja ja, da lærte mor noe nytt idag, det er utrulig mange veier opp til Rømerhornet, og mange har sine veier.....

Så er det plankekjøring ned att grusveien, strake veien ned.

Det er denne veien her med dette skiltet du tar av opp til venstre når du går retning Aurdalsetra.
Mor er ikkje sikker på kor mange ganger ho har vært på Rømerhornet, men aldri noen av gangene tatt samme veien opp, vært forskjellig kvar gang. Og snart like mange veier ned att også. Men denne veien mor tok ned denne gangen, er nok den korteste hittil, og det er nok denne veien mor tar neste gang opp. Om ikkje skal på surretur så ;-)

Den korte veien opp etter det mor veit. Litt over 3km opp, fin tur og flott utsikt. g veit du om en kortere og like fin vei opp, så pip på, prøver gjerne enda en vei til Rømerhornet, toppen man stadig vender tilbake til :-)

Ute er himmelen blå, sola skinner, og mor kikker ut av vinduet på jobb. Er fullt klar over at når kjem heim, så forsvinner sola utrulig fort. Lager mor middag, da er sola borte og mørkt ute. Men om no mor tar med ved, pakker mat, skøyter og tar med snowracer, da rekker dei litt av lyset oppe ved Sessvatnet før mørkret innhenter dei. Så tenkt så gjordt, og henter gut i barnehagen, heim og litt mat i handa til gut, og så bærer det rett til Sessvatnet.

Som regel så går mor og gut til Sessvatnet, men for å rekke litt lys og få med alt av utstyr, så kjørte mor opp. Er kun 20kr i bom, og du parkere ikkje mange meter ifra vatnet.

Bommen var ikkje på plass, og gut fikser det fort. han finner på sjøl kva som står på det skiltet. Til høsten skal han begynne på skulen, da kan han snart lese sjøl.

Han springer fort til vatnet, mor prøver å komme etter med hendene full i skøyter, hjelmer, sekk, pose med ved, og snowracer halvveis over skuldra. Sessvatnet er utrulig flott å sjå til akkurat i elveutløpet, og gut finner fornøgd frossent elveskum og viser mor.

Siden gut hadde spist litt, så ville han rett på isen. Var berre for mor å få på han hjelmen i en fei, og sleppe han avgårde. Viser mange merker etter skøyter fra folk som var der dagen før. Gut roper, og mor forsøker å få på seg skøytene så fort som mulig. I følge gut, ikkje fort nok :-P Mor er meir usikker no, blir nok som "Bambi on ice" dette.

Sjøl om stilen er som kalvbent ku, bøyde kne, peivende armer, så er det berre å konstantere at Moder Natur er elegant og flott uansett. Får trøste seg med det vakre lyset, og takke pent for at det ikkje er andre til stede.

Mens mor forsøker seg på å finne balansen, så har gut funnet ut at det var enklere og meir gøy å ake seg rundt på isen og kikke på bobler og sprekker. Isen er utrulig flott og klar, absolutt perfekt skøyteis!

Mor finner balansen, sånn litt i alle fall, gut surrer rundt og koser seg, og det var slett ikkje noe dum ide å dra hit opp denne dagen :-D

Gut!! Kor skal du? Mor måtte gli etter for å høre kor han skulle.

Er det ikkje utrulig flott her vel? Den flotte isen, flotte landskapet, og lyset som er her.

Viser godt at det var bra med aktivitet på vatnet dagen før, skøytespor både her og der. Er no heller ikkje så flotte plasser som dette å gå på skøyter heller.

Da trur mor at ho skal klare å dra på snowraceren også... tauet rundt magen, og gut finner 101 stillinger for å henge på. Stillingen der trur mor må være "Svevende føtter".

Er berre å nyte! Ha solnedgangen her å skøyte seg mot, en gut hengende bakpå som små ler og koser seg, og så veit mor at det snart er mat, magen begynner å murre.

Gøy vennen? :-D Han syns at det er knall å berre henge på han, og begynner å lure på om han skulle prøve skøytene likevel.

Ligge på isen og snurre, skulle være nok plass her til all slags boltring. Andre alternativet var å dra til Tuvatnet, men der veit mor at det er massevis av folk. Her er det plass nok og får herje akkurat som han vil.

Mor er absolutt ikkje flink på noen måte på skøyter, til det er mor alt for sjelden på isen, og gut var vel baby første gangen mor overhode prøvde skøyter. Dumt med dameskøytene er at meste av dei ikkje er foret, blir fort kald på føttene, og at dei der dumme bremsene framme på tuppen er lette å hekte.

Kjekt med is er at du får sett vatnet ifra vatnet og inn mot land, enn at du vanligvis går på land og ser utover vatnet :-P

Å stå på vatnet og lyset ifra solnedgangen farger isen rundt føttene dine, er noe helt spesielt.

Mor kikker på gut, han prøver å sjå etter fisker under isen. Om han vil prøve seg på skøytene sine no? Fisk trur mor ikkje at han får sett. Så inn på land og skifte.

Tok litt tid, men klarte til slutt å stå på beina sjøl. Han prøvde for lite skøyter forrige vinter, og no er han meir som 4 Bambier i ett. Mor låner han ei hand, men han får liksom ikkje taket på det. Mest gøy var å halvveis stå, og la den eine skøyta lage sirkler på isen, lage kunst.

Vart noen forsøk, litt knall og fall, og til slutt ga han opp. Inn på land og ville ha bål. Men en ting la han merke til, "Mamma, sjå det fantastiske lyset! Det er vakkert."

Det mørknes veldig fort no, og da er det godt at bålet lyser opp området. Godt med varme også, og gut har funnet seg ei grein til å leike med. Bål, som et kinderegg, 3 ting på en gang: Lys, varme og leik.

Middagen blir ostesnitsler av kalkun og kylling, og grønnsaker. Grillpølser blir det nok av ellers, og gut syns at det lukter godt.

Han får i oppgave å snu dei og passe på dei ikkje brenner seg fast. Svidd mat er fort å få på bål, vanskelig å regulere varmen. Tunga beint i munnen no gut.....

Benken er kvit i frost så godt med skinn som underlag. Koselig med lys på bordet, bålet like ved, og slapper litt av etter å hatt det gøy.

Og mor venter på at vatnet skal koke <3 kakao!

Noe mor lovte gut til dessert, mini muffins! Han har ventet på dei siden dro til Sessvatnet, og det har vært hardt å vente. Men den som venter på noe godt, den venter ikkje forgjeves ;-)

Tross fargene er borte, så er det det er veldig flott kveld her ved Sessvatnet. En fornøgd gut sitter på benken og koser seg. Mor må få han til å bevege seg snart, og få på dei vottene, det er temmelig kjølig ute.

Såg 2 lykter ute på isen, og gut ville finne ut kven det var, og kor dei skal. Mor pakker raskt sammen, og på att med skøytene. Gut ville en rundet til på isen før han drar heim.

Liten runde i mørkret går vel fint? Ikkje like Bambi, men mor lovte en runde utpå.

Det viste seg at det var en far med sine 2 gutter og en kompis som var på isen. Dei hadde slått seg ned i bukta like ved, og både gut og mor kjenner dei. Mor stikker etter hjelmen til gut, og dermed så blir nok en halvtime tilbragt utpå isen med gutta. Vart veldig kjekt der 4 gutter herjet rundt, og skiftet på å dra på snowraceren. Endte med at gjengen krysset over halve vatnet, og det vart et stykke å dra snowraceren når skulle dra heim. Mor klarte kunststykket å gå på tryne 2 ganger. Er når du skal ta i og har fart, og setter piggene framme ned i isen, det ender med knall og fall. Litt ømt her og der, og mor bestemmer seg for at enten sliper ho vekk dei piggene, eller rett og slett prøver hockeyskøytene som ligger i kjelleren. For tilbake på isen vil begge 2 ;-)

Gut har vært hos far denne helga, og det første mor og han gjer, er å ta middagen ute dagen etter. For du skjønner, da dei dro opp til Sessvatnet for å ta middagen der og stå på skøyter, så pekte han på en sti og ropte ut at der hadde barnehagen vært på gapahuk tur! Og den plassen ville han vise mor en dag, for der hadde mor ikkje vært før. Så snakket mor med en som var med på å bygge gapahuken, og dermed så var middags plassen i boks. Og middag ønsket til gut? Pannekaker og kjøttboller. Og så bar det avsted til gapahuken rett etter jobb og barnehage.

Kjører til Høgtun og parkerer der du bruker å parkere for å gå til Sessvatnet.

Du går rett fram til skogen ifra de du parkerer bilen, og gut peker på stien for mor. I dag er det han som er sti-sjef, og det er han som skal være "sjef".

Skiltet er merket Ramskaret, og du skal følge samme sti et lite stykke.

Er en litt stolt gut som viser vei, og føler seg litt stor over å være den som kan veien.

Stien har slynget seg framover i skogen, og når stien deler seg i 2 ved skiltet, så sier gut at du skal ta til høgre.

Over en meget mosekledd steingard, så tar gut sats og hopper glad i luften :-) Er en herlig ettermiddag ute i skogen!

Litt vått etter alt regnet, så mor er glad gut har støvler på seg.

Mor har ikkje støvler på, og dei fjellskoene her er ikkje vanntette. Er ganske nye, men er ikkje heilt fornøgd med dei her, lek inn vatn. Ønsker seg nye og bedre fjellsko :-P

"Her er det!" roper gut fornøgd. "Ser du, ikkje langt" triumferer han. Og han har rett, er ikkje lange stykket å gå.

Enkel og praktisk gapahuk, perfekt for en sånn utflukt.

Utsikten er ikkje så verst heller da. Ser inn til Aure, ser Rømerhornet 866moh i nysnø også.

Nedover ser mor med litt velvilje huset til ho og gut. Litt artig å stå her på kanten og kikke ned.

Gut husket at der var ei slenge, og no hadde den fått ei vedskie som "pinne". Juhuuuu!! Full fart! Ei slenge er en sikker vinner ved en gapahuk :-)

"Kan eg få lov?" kjem det håpfullt ifra gut. Selvfølgelig skal han få tenne opp. Gikk sikkert med halve gassinnholdet i stormlighteren, for den er tung å trykke ned for mindre barn. Men han klarte det, og er fornøgd med det :-)

Glad gutt som endelig fekk vise vei for mor til gapahuken! Mors gode venn <3

Da fått på plass sitteunderlagene, fram med stekepannen, og det er god fyr i bålet. Han venter på at mor skal begynne å steke, for han hevder at han er sulten no.

Pannekaker på bål er noe av det enkleste du kan lage, unntatt pølse med brød da. Lage røre ferdig på flaske med stor tut, stekepanne og stekespade, og en flaske med sprutesmør. Mor har også med en liten boks med sukker i for å strø på pannekaken etterpå.

Hjelpe til? Han kjem og vil ha oppi smør og pannekakerøre, for han var jo den som nesten lagde røren heime. Kjekt når han begynner å bli så stor at han er med på det også, og artig å sjå korleis dei utvikler seg.

Litt bulkete panne, gir artig form på pannekaken. Tunga bent i munnen når skal forsøke å snu.....

Gikk no bra det da :-D ikkje alltid like lett, men øvelse gjer mester. En fin fin start til en dag kunne lage pannekaker sjøl.

Da er det berre for gut å nyte pannekaken og kjøttbollene sine. Trur han satt stille i 5 minutter, så var han i full fart igjen. Og da var det for mor å mase for nesten kvar bit igjen. Mor lurer virkelig kva det er med den kroppen der som virkelig ikkje klarer å sitte stille? Sukk....

Så mor stekte sin pannekake, men da med sitt etterlengtet fyll, Marmorert svin ifra Stranda, og løk. Skulle ha paprika også, men den hadde bestemt seg for å ta dagen og vart servert til Snurre Sprett. Men det smakte fortreffelig! Nam nam! Grove pannekaker, salte smaken ifra kjøttet, og friske smaken ifra løken, berre å nyte!

Den uslåelige duoen <3 alle eventyr dei to her har vært på, og alle eventyr som fremdeles ligger og venter.

Mens gut springer rundt og tar en bit no og da, så setter mor på litt vatn. Varm drikke er godt på kalde og sure dager som idag. Men så er det også noe med det å sitte ved bålet og sjå på flammene, dobbel kos.

Dessert hadde mor også med, lovt gulrotkake når han hadde spist opp. Mmmmmm.... med masse krem på! :-P Gut meget fornøgd der han koser seg med kake.

Glad no? :-) Han berre nikker, og tar en bit til.

Mor koser seg med sin kakebit, og gut svinger seg i tauet som henger i taket. Surre gut de luxe!

Begynner å blåse litt opp, og mor kjenner at det blir kaldere. Skulle blåse opp og så sludde i 18 tiden, og det nærmer seg. Men noen runder på slenga rekke dei. "Meir fart!" roper gut, og mor måtte fange en lattermild gut ifra ei tue.

Får no ikkje så masse tid til å nyte den koppen kakao, men en sup inn mellom mens fanger inn en gut på slenga for å gi større fart. Grønt no, men i morgen er nok alt kvitt i snø her.

Ikkje verst plass dette her nei, mor skjønner at gut syns her var kult og ville vise mor. Inni skogen, tross ser ned på husene. Kjekt med sånne plasser som folk bygger, til glede for mange. Tusen takk til byggeherrene :-D

Vinden er virkelig sur, kaldt er det også no, det regner litt, så den viktige oppgaven med å slukke bålet tar gut gladelig. Tømme vatn så får røyksky er alltid like kjekt.

Lede an i stien tilbake også. Vått? Nei da. Vær så snill å ikkje....... for seint. Han trakker så hardt med støvlene at sølen skvetter langt avgårde, og treffer mor. Flott..... "Kult?" spør han smilende og ler. Mor ber han pent om å ikkje hoppe midt i søledammene, støvlene er ikkje så høge som han skulle ønske.
Litt skummelt å fantasere om zombier mens går gjennom skogen, sånn som på tegnefilmen Scooby Doo, men samtidig veldig spennende. Diskutere fantasi og virkelighet, kva som er laget kun for å skremme på filmer, og kva som faktisk finnes. Er en læringsprosess det også, skille virkelighet og fantasi, uten å måtte bli mørkeredd. Og før det rakk å dukke opp noen zombier, så var dei tilbake til bilen. Og mens hadde på bilbeltene, da kom regnværet dettende ned! Perfekt! Da var det berre å fantasere videre om zombier, komme heim, finne sofakroken og en Scooby Doo film og la regnet og vinden berre herje ute aleine.

Mor har diagnosen osteoporose, og hatt den diagnosen siden ho var 30år. Altså, det er ingen alvorlig sjukdom, det er beinskjørhet. Vanligvis så er det damer over 50år som rammes sånn gjennomsnittlig, men mor var litt uheldig og fekk den tidlig. Sånt skjer. Men den skal kontrolleres annen kvart år på sjukehuset ved beinlysing, og da må mor til Volda. Sjukdommen holdes i sjakk med pillere, og faktisk trim! Tyngre trim, jo bedre, og tur i ulendt terreng, er supert! Tung sekk er enda bedre, så ved og termos i sekken er et pluss. Sist gang mor var der, så overnattet ho i vakre Romedalen i telt og gikk en tur der, pluss Melshornet 807moh. Men no måtte mor ha gut i barnehagen først, og det er virkelig snøfall denne gangen ute, så det får holde med en tur på et eller annet fjell i området. MrJ har fri denne dagen, og han og hunden er med for tur, for han har aldri gått tur i området her ute før. Mor sjekket lett ut noen alternativer, og så var det å krysse fingrene for at det tette snøværet kunne lette litt, så det vart tur overhode.

Tross været så tok man sjansen på å gå til Helgehornet, for der var et hull i himmelen med sol, og håpet at det hullet skulle spre seg. Men når kjem til skytebana, så er været ikkje lovende. Beklager, skal forklare korleis kjem deg hit:

Når du kjem ifra Volda, så tar du av andre avkjørsel i den store rundkjøringen i Furene, skiltet Ulsteinvik, riksvei 653. Du kjører gjennom første tunnelen kun, så får du et skilt merket Ytrestøylen opp til venstre, følg det. Kjører et godt stykke, og når veien deler seg, ta av til høgre. Så dukker opp et skilt Skytebane, og følg det, opp Kleiva og videre til høgre, skytebanen er startpunktet.

Helt til høgre på skytebanen står et skilt merket Helgehornet på et tre. Fann no fram likevel, tross er ukjent område. Dama på sjukehuset traff rett i sin beskrivelse ;-)

Mor aner at denne turen er masse brukt av folk i området, og at det er en generelt våt tur når ser skiltet her. Trur ikkje at det er det største problemet no, med så masse snø.

Eineste sporene her er ifra en liten mus. Ellers så trur mor at man ikkje kjem til å møte på andre folk på tur idag i dette snøværet.

Første steg på tur, fornøgd etter å fått bekrefta at mor sine bein i kroppen er like bra som for 2 år siden, med oppfordring om å fortsette å gå tur i ulendt terreng :-) Så har du beinskjørhet, kom deg ut!

Nysnø gir virkelig Winter Wonderland <3 tross liten sikt og bra snøfall, så er det vakkert landskap i rusle på tur i.

Snøen har dekt til heile stien, men den er ryddet, og du ser den naturlig i skogen. MrJ går først, mor kjem etter, litt spent på om klarer å finne stien heile veien opp, for er ikkje merket her.

Kanskje det er merket under snøen, det aner mor ikkje noe om, men heldigvis er stien så bred her at den danner en sti tross snøen.

Etter trippet over et par planker og småbruer som er laget til over våte områder, så viskes stien på en måte ut her. Når snøen dekker alt, så er spørsmålet, kor videre? MrJ krysset myren, og en sti mellom einebuskene såg naturlig ut. Etter funnet avklipte greiner, så er konklusjonen at stien er der.

Oi! Snøen letter opp litt, og får litt glimt av utsikt. Ifølge Yr.no så skal det bli opplett og sol om 1 time, Storm.no melder fremdeles snøfall. Kan Yr.no være så snill å få rett denne dagen?

Stien virker som går i en liten halv bekk på en måte, så skjønner det skiltet at det er vått her.

Etter gått gjennom einer, en liten skog, så kjem man fram til meir åpent terreng. Mor drar på seg hetten ho også, snø i nakken er ikkje så godt.

Hunden er meget lykkelig der han hopper rundt i snøen, graver snuten ned som en struts, og halen logrer. Ikkje vanskelig å sjå at han er glad i snø :-D

Hmmm.... ser en topp der borte, kan no ikkje være toppen det der vel? Mor rekner med at toppen ligg i snøen der bak en plass. Men stien skal gå langs ryggen til høgre her, og etter ser på terrenget, så er det naturlig det også.

Kjem oppå en åpen plass, og et skilt står på kanten. Advarsel om at du står i retningen dei skyter på skytebanen, så stå der når dei skyter, kan være like greitt å droppe.

Er ikkje særlig til utsikt eller sikt sånn egentlig, og du vasser i snø til tider. Truger? Tja, går fint uten også, får litt ekstra trim.

Mor og MrJ var innom Skogstad utsalget i Volda, og mor har ikkje hatt skikkelig skibukse. Kjøpte denne her, og er inderlig glad for det! Tora buksa varmer meir enn turbuksen, og med snø på opp til 30cm her halvveis på turen, så er den gull verdt i dag. Beklager visa kort, men lykkelige bein ;-)

Er nesten innvendig jubel dei få gangene får litte gran utsikt ei retning. Kan no Yr.no være så snill å ta rett og gi opplett snart? Her inne er det så flotte fjell og fjorder, skulle gjerne ha sett litt av det når først er her.

Stien her i så åpent terreng er vanskelig å tippe. Er ikkje noe særlig til trær eller noe, men når kjem over denne søte votten her, så er man likevel sånn cirka på stien.

Etter komt litt opp, så ser mor tilbake nedover ryggen. Ser sporene til gjengen som slynger seg nedover. Lurer på om dei fremdeles er visende, eller er snødd att når skal ned att.

Da dukker masten på toppen av Helgehornet opp! Gjengen er nok litt for langt til venstre enn det stien tilsier, men er ingen problem å gå opp herifra heller. Spørs no kor lenge man ha så pass til sikt.

Om mor legger godviljen til, så ser ho akkurat litt av fjell og fjøre gjennom snøfallet. Det er Ørstafjorden der nede, i alle fall et glimt av den.

Noen plasser er snøen ikkje så dyp, andre plasser blåst litt flat. Men vanskelig å vite korleis terrenget er under snøen når man er på ukjent område. Plutselig så er der et hull, noe glatt, 10cm dyp snø, neste steg 40cm dyp snø.

Masten kjem sakte men sikkert nærmere, og begge innser at man likevel må nærmere kanten der stien går. Terrenget rett oppunder gir noen overraskelser der først MrJ står med eine foten så langt nedi et hull at han sitter på snøen. Mor med spenntak for å gå motvekt for å få han opp. Går 30 sekunder, så sitter mor og dingler i et hull. Joda, sånn er det når 2 stykker som ikkje har vært en plass før vasser rundt i snøen :-P Heldigvis så tar begge det med både et smil og litt latter ;-)

Røde kinn? Sukk.... Bra trim å vasse i snø der bakken stadig overrasker. Rette medisin som dama på sjukehuset anbefalte, ulendt terreng, og dette vart meget ulendt terreng. Med litt ved i sekken, stor termos, og mat, så er det litt tyngde på også. Ingen skal komme å si at mor ikkje følger anbefalinger ifra "legen" :-D

Han her <3 tross stadig faller ned meir snø, så er han her lykkelig, stadig på jakt etter kvister, snødumper for å bade i, og ønsker seg litt kos. Hund på tur er virkelig koselig, spesielt når hunden er så kosete som han her :-)

Endelig oppe på toppen, og siste meter til masten og toppvarden. Ser ut til at Yr.no virkelig meldte feil vær, det snør jo som pokker enda. Blir nok ingen topputsikt på denne gjengen idag dessverre, det som startet så lovende før begynte å gå.

Mor prøver å kikke opp uten å få øynene fulle i snø. Utrulig til mange sendere det er på! Hører det knitrer inni mellom også, slett ikkje strålingsfritt her nei. Men den er stilig på sin måte med et tynt lag snø på seg.

Topputsikt.... jo da, skulle hatt utsikt til fjord på ene siden, fjord på andre siden, og sett til Lidaveten 592moh rett fram her.

Trur nok heller mor får komme tilbake hit ved en bedre anledning. Ja, ja, veit det, er litt blå, vel blå. Skibuksen fantes i fargen svart, blå og knall rosa. Da vart det blå. Lua er blå, sekken er svart med turkise reimer, og så la mor att skalljakka heime, så vart turkis primaloftjakke. Trøster seg med at skulle det skje noe, så er turkis den fargen som vises best i naturen når noen leiter etter deg, for det vart mor fortalt av dei som fløy helikopter.

Om det skulle være tvil, kaldt og tett med snø, så frister lite å sitte akkurat her for å ta matpause. Nedom kanten var det laget til en planke som benk inntil en bergkant. Tar rett og slett å trekker dit ned i litt le.

Mens fyrer opp bålet, finner fram maten i sekken, så sier mor høgt: "Vær så snill, berre litt opplett så får sett bitte litt av utsikten." Og kva trur du skjer etter 2-3 minutter? Jo, det letter opp! Noe i skylaget måtte ha hørt mor :-P

Og dette var det som åpenbarte seg <3 Ørstafjorden er nesten heilt stille. Fjelltoppen som gjemmer seg i skylaget midt i bildet er nok Liadalsnipa 924moh. Mor veit at det er mange flotte fjelltopper her, men dei er godt skjulte.

Ikkje berre berre å spise mat og passe på, men samtidig vil ha med seg utsikten. Men det er kaldt for fingrene, og det kjem stadig meir snø også. Brødskiver, Rett i koppen suppe, kakao og kaffe hjelper på i kulden.

Det tetner fort til att med snø, og så får man et lite glimt til, med sol. Ser Melshornet 807moh bakerst, midt i bildet. Der var mor på tur for 2 år siden forrige sjukehuskontroll ilag med ei sprudle av ei dame :-) Vatnet der nede er Hovdevatnet 73moh.

Nei, nei, nei! Ikkje tett til att da, vis litt meir da vel :-P Mor skulle virkelig ønske at utsikten holdt seg, fått sett litt til, tross er glad fekk noe som helst av utsikt på denne turen.

Siste innspurt av tining av hansker mens pakker for å dra. Et bål hjelper virkelig på ved pause, enn lite bål, så gir det varme likevel. Og så gir det mor ekstra varme på vei opp i vekt :-D

Kjapp oppvarming av mor, en kakao, og bonski! No snør det virkelig tett også, med litt vind, rett og slett berre å trykke nedi sekken det som er att før alt snør nede.

Denne gangen var det å følge ryggen litt meir ned enn opp. Heller sjå om såg att sporene litt lengre nede. Nok en gang så er MrJ fremst og hunden i midten. Lite sikt, men har stø kurs.

Godt å ha litt vegetasjon her, så ser annet enn snø ;-)

Tar litt tid, men så letter det så pass at ser nedover ryggen der man kom opp, har funnet att sporene, men dei er nesten snødd vekk. Ser du 2 kvite topper som så vidt stikker fram til venstre? Kva slags fjell er det tru?

Mor lurer på om det er området der Heidskredhornet og Lågehornet er, sånn ca 900moh. Er no i den retningen, og så ser du så vidt i fjell til venstre der, trur det er Bjørnastighornet 940moh?

Sjøl om det var dårlig med utsikt, så er mor fornøgd ho, ho er tross alt ute på tur! Kjekt selskap, fått gått en ny plass, fått brent bål, og mat innabords. Kan vel ikkje være annet enn glad da vel?

Nok et lite opphold, og ser no toppen av Helgehornet også. Hei mast, og farvel.

Og hei dokke ukjente, fristende fjelltopper der bak.... Hatt et sel eller liten hytte her ei uke, hadde ikkje gått tom for turmål i alle fall.

Tenk deg utsikten som kunne vært om det hadde letta opp? Sukk og stønn altså!

Nesten nede att også, og ser heile Helgehornet. Du ser sånn omtrent kor du skal gå for å komme opp også, følger ryggen til høgre heile veien.

Skydekt utsikt gir no også litt mystisk og trolsk utsikt, fantastiske farger blir det også. Nei da, er slett ikkje verst å være på tur her.

Snødekte trær så langt øyet rekker. Det er slik man ønsker vinteen skal være, for hittil har vinteren vært veldig ujamn og ruskete.

Da er man tilbake til einekrattet, og no ser man faktisk toppen også, tross tetner til igjen.

En stykk lykkelig hund som fekk både brødskive og hundesnacks på toppen, fått snøbadet, leika pinne, og fått både tur og kos. Rart den springer rundt og logrer? :-) Kjem! Berre vent litt, har ikkje samme fart som deg :-P

Og dermed så forsvinner gjengen inn i skogen. Et par snøballer fekk en liten flygetur, praten gikk lett, en hund fekk meir kos og med et lite vips så var man tilbake til start. Nesten sånn at man ønsket at turen ikkje var over, at den varte litt lengre. Men dei der fergene Festøy-Hundeidvik går ikkje så ofte at det gjer noe, dessverre. Hive seg i bilen, og satse på rekker fergen. Akkurat det som er så dumt med å ta turer i Ørsta og Volda området, den der dumme fergen som går sjelden i helgene, faktisk siste kl17 på lørdagen. Hadde det ikkje vært for sjeldne avgangene, så hadde nok mor vært her oftere. Her er et tureldorado like flott som Sykkylven, og det er mange turer som står på ønskelisten her ;-)

Turen er sånn ca grovt oppmålt på kartet 2km en vei, så må du legge til litt. Stigning på litt over 320m, oversiktlig terreng, og du skal ha fantastisk utsikt, sånn egentlig. Er nok en tur som må settes på lista for gå opp att trur mor, eller på Lidaveten rett bak ;-)

Ute skinner sola, vel den gjor det mens mor og MissMa var på jobb. Avtalte å ta middagen ute i sola ved fjorden, så forsvant den. Skitt au, tar middagen ute likevel. Gutta er veldig enige, og avtalte å møtes på Aursneset for Storebror skulle på skyting, og der var sola lengst også. Skulle vært sol da. Men uansett så vart det en koselig middags-date i fjøra med hamburger, fiskeburger, kakao, kaffe og nysteikte muffins på bål.

Aursneset er en utrulig praktisk plass, og kjapp for middag etter jobb og barnehage, spesielt når kveldene er korte. Du berre parkerer på fergekaia, og går til stiene til høgre.

Hei ferge! Biler er av og på ferga, skal stresse heim etter jobb for å lage middag, mens gut og mor setter kurs for fjøra for å lage middag i fred og ro.

En fantastisk flott plass dette, med den beste utsikten i Sykkylven snart for solnedgang, unntatt om du da er på en fjelltopp da.

Badeplassen og bålplassen, kun få hundre meter unna parkeringsplassen. Flott fjord og herlige fjell som utsikt, perfekt!

Mor syns det er noe som ikkje heilt stemmer med bålplassen. Benken er snudd, ei rot er henta, ligg litt planke, og ligger svarte bålrester her og der. Mor tar og rydder litt.

MissMa og familien dukker raskt opp dei også, og får snudd benken. Snart brenner det godt i bålet også.

Gutta husker dei hemmelige stiene på berget, og forsvant en kjapp tur for å friske opp minnet. Går stier her og der i området, og dei to har trakket dei fleste.

Lager et bredt bål så får plass til 2 stekepanner. Egentlig så er det ganske så lik meny, mor og gut har hamburgere, mens Miss Ma og familien har fiskeburgere, berre sånn heilt tilfeldig :-P

Storebror, Kompis og MrBo. Bålplassen har litt liten plass, nesten sånn man skulle hatt benken hit, men passer dårlig til en båkplass. Nye langbenker hadde vært midt i blinken.

"Sulten!" gut maste og sirklet rundt før hamburgeren vart ferdigstekt. Etter at han har fått det tilbehøret han ville ha på sin, så plukket han heile hamburgeren ifra kvarandre. Ja ja, berre maten går ned så.... Fornøgd var han heldigvis.

Herlige MissMa med glimt i øyet :-D Blitt noen bålmiddager med den dama der!

Mors hamburger har litt meir enn gut sin, litt ekstra løk, paprika, krydder, og toppet med Stranda marmorert svin.. Det var siste i pakken, så må en tur på butikken igjen. Mor digger akkurat det pålegget der, så perfekt i mat på bål, om det er i hamburger, pannekaker eller i toast.

Fornøgd? :-D For en gang skyld sitte han still og spiser! I ale fall lengre enn han bruker, så er tydelig at maten smakte.

Kjekt med å være ute og spise, er at du har så utrulig masse å sjå på og snakke om mens du spiser. Blir ikkje stille rundt "middagsbordet" her i alle fall, og akkurat det er heilt greitt også. Alltid noe som flyg forbi, en båt, en sky, eller kikke etter huste sitt.

Koselig matbord dette her :-) Sitte sånn rundt et bål ilag med mat er så masse bedre enn å sitte heime kvar dag.

Utrulig koselig å ha det sånn som dette til middag <3 heldige mor som har det sånn.

Så er det tid for hengekøye igjen. Ticket to the moon hengekøya har omtrent blitt fast følge på tur no, og gut elsker å henge i den.

Så var det desserten. Gut har mast på muffins på bål i en evighet no, og idag passer det å lage. Stor kjele, og spa oppi sand eller grus. Småsten fungerer også, berre litt vanskeligere å balansere formene på dei. Dette er en 4,5 liter kjele til 300kr kjøpt på Xxl. Fin til muffins og lapskaus på bål ;-)

Med grusen i kjelen, setter mor den på bålet for å varme den opp. For muffins trenger du røre ferdig på flaske, og former i aluminium. Former i papir renner det ut av lettere enn i ovnen heime, og dei kan ta fyr. Dei her kjøpt for en rimelig penge på Biltema, og har både muffinsform, og liten form for å lage en liten kake.

Kompis har også fått seg hengekøye, og den skal opp for første gang. Faktisk har heile familien skaffet seg hengekøyer :-D

Veldig fornøgd med å ha sin egen hengekøye! Ikkje berre låne mor sin, men er hans!

Tornekrattet tett inntil bålplassen er litt i veien. MrBo gjer et forsøk med kniv på å fjerne det, men er ikkje berre berre det heller. Mor notere seg hagesaks til neste tur hit.

Gutta koser seg dei, har spist middag og er fornøgde. Da er det tid for leik!

Hengekøye er ikkje berre forbeholdt sommeren lengre, no er det året rundt. Og siden den er så praktisk og rask å henge opp, lett og liten å ta med, så er den ypperlig for litt leik og kos.

2 bestevenner "just hanging around" sånn bokstavlig talt også :-P

I mens har kjelen blitt varm no, og grusen er varm. Mor har oppi passelig med røre, og legger dei oppi kjelen og har på lokket.

Etter 5 minutter så måtte mor lure seg til å sjekke om dei er ferdige. Vart dei bra tru??

Perfekt!! Lukten av varme og nystekte sjokolademuffins brer seg ved bålet. Storebror kikker ekstra nøye etter, mor veit at han er glad i sånt, og han huske godt dei mor laget i lavoen i ovnen en gang. Alle sammen forsvant på et blunk! Det er berre å sette i gang med runde nummer 2.

Blåtimen ved Sykkylvsfjorden...... vakkert, ikkje sant? Fantastisk flott syns mor.

Gutta tok seg en runde i fjøra også. Her har man valget mellom skog eller fjøre, heilt greitt det også. Plukke skjell er like kjekt, men det er noen føtter som ikkje tenker på at dressen ligger utenpå støvlene. Hmmm... må en tur ned og minne på ser mor.

"Jammen dei fineste skjellene ligger der ute" peker gut. Mor måtte til å vise alle dei som la bak dei, mellom steinene. Der hadde dei glemt å kikke :-P

Varme sjokolademuffins, varm kakao, kan ikkje klage :-D Gut klager heller ikkje. Mor var en tur på Sport1 her i bygda og kjøpte seg og gut tallerken og kopper i tre fra Eaglesproducts. Hatt lyst på sånne lenge og kikket på dei snart kvar gang vært i butikken der.Tallerken i malamin som mor har brukt lenge no, har begynt å sprekke. Og skulle no det bli krise om ved i nødsituasjon, så er det brennbart!

Gut kom og spurte om mor ville være med å disse i hengekøya litt? Jo, det ville mor, og han laget fart.

Han laget fart, for så å hoppe oppi i fart han også. Litt kos er lov <3

Kakaoen gikk ned på høykant, får så å sette kurs for hengekøyen igjen. Mat går fort ute, slik får meir tid til å leike.

Begynner å mørkne, og MissMa og MrBo sitt att ved bålet, resten av gjengen er med hengekøyene. Sitte 2 stykker sånn ved et bål er beste daten mor kan tenke seg, eller til fjells en plass. Skulle fått litt tid aleine dei to der tenker mor. No blir det berre noen få minutter før eine eller den andre kjem springende.

Pakker sammen, vinden kjem snikende og det blir kaldere. 2 bestevenner opp på den store steinen og kikker. "Der bor eg" sier gut og peker. Det gjer du vennen, huset ditt er til høgre der.
Å stå sånn ilag med din beste venn og berre være ilag, er en gave i seg sjøl. Samme som mor føler å ha denne gjengen her. Godt det føles å ha noen å dele kvardagen med, turer som dette, og du kan slappe av og være deg sjøl. Gode venner er gull verdt <3 Takk for at dokke er til!

Tåketur mot Aurdalsnibba

Lassegjerdet for bål med venner

Første juledag og vindfullt til Hovdeåsen 369moh

Mormor og gutta på Vellingsneset

Lisje hytta på Løvoll

Juletreet på Aurenakken cc 380moh

Kakaotur til Husnakken 122moh

Winter Wonderland på Fagrefjellet 466moh

Med hengekøye og bål i skogen med venner

Oppdrag, Redde Lemuren på Goskardnakken/Turyggen 202moh

Når man inviterer venner på middag i grillhytta på haugen

Over fjell og vatn til Furstranda

Sol, bål, toast og hengekøye

Med Mormor til Goskardnakken 202moh

Overgangstur magiske Sandvikshornet 876moh

Bål på Rømerhornet 866moh

Solnedgang på skøyter og bål Sessvatnet 168moh

Pannekaker i gapauken

Helgehornet 623moh i snøkav, Volda

Med venner på bålmiddag ved fjorden