Etter komt  kvelden før til duskregn, seint, så er klokka satt på vekking kl 5.15 på morgen. Målet er Preikestolen av alle plasser. Er nok en sånn typisk plass man har på lista si over plasser man har lyst til å gå en dag. Etter gått Via Ferrata Loen fredagen, Via Ferrata Tysso dagen etter, så var Preikestolen mål for dag nr 3. Og værmeldingene var ikkje akkurat hyggelige. Men værmeldingene meldte lettere regnvær tidlig på morgen og formiddag, så hadde et håp. Tidlig opp for å unngå å havne i det aller verste rushet av folk også. Så etter en elendig natt i forkjølelse, hodepine og lungebetennelse, så stod mor og MrJ klar på plassen og var ikkje aleine. En tur med regn, vind og et syn av folk i all slags bekledning og skotøy, fra alle nasjoner og aldre, og en masse regn. Men Preikestolen var virkelig verdt turen!



Etter fått gnidd søvnen ut av øynene dei få timene det vart søvn i bilen, så vart frokosten fort inntatt, 2 pillere svelgt unna, og kjørt siste lille biten til parkeringsplassen ved Preikestolen fjellstue. Bom med betaling her, og da har du trygg parkering, tilgang til do, og tilgang til en krane med vatn så du kan fylle på flaskene dine.






Opp bort der en plass går stien til Preikestolen.










Så etter pakket ryggsekken, tatt en kopp varm kakao og kokt vatn til termosen, så var det å komme seg avgårde. En undergrunnstunnel under den veien du kom leder til stien.














Starten er en veldig pent gruset, bred "vei". Mor tenker skrekkslagent for seg sjøl, at det er vel ikkje sånn så langt vel? Det blir vel kjedelig.
















Men etter litt så var den grusveie heldigvis over, og begynte på steintrapper. Det skulle vise se at steintrapper skal det bli en heil masse av. Tenk at rundt 270 000 personer går her kvart år! Svimlende antall folk det....











Er ikkje så mange plasser du får utsikt på vei opp, en en del skog. Men her ser mor faktisk til vatnet nedenfor Preikestolen turisthytte, Revsvatnet 236moh. Er heilt stille, og krysser fingrene for at været virkelig held seg til det værmeldingene varslet.




Etter litt så ser mor Preikestolen tursthytte også. Har faktisk møtt på en person på vei ned, så vedkommende har vært grytidlig ute. Er fleire som har tenkt som mor og MrJ også, og er noen framfor, og noen bak dei. Er allerede fra 3 nasjoner hører mor, og rekner med å høre fleire språk før turene er over.






Her er andre turalternativer også, ikkje berre Preikestolen. Så om du tenkte å væe i området her noen daer, så har du andre turer å velge i også.







Når kjem opp på kanten, så er det glattskurt berg å gå på. Tydelig at det meste er trakket vekk.











Til og med stien er steinlagt, dei sherpaene ifra Nepal som var her i 2013-2014 har virkelig hatt nok å gjere på.












Så du får en blanding av sti, steinlagt, steintrapper, og gangbruer. Når det er så mange som går her, så trenger man å tilrettelegge også så man bruker stien, og ikkje sprer seg utover heile landskapet, og alt blir trakket ned. Er faktisk kosleig sti!







Mor myser gjennom trea, det der vatnet ser virkelig stort ut! Får sjå etter når kjem tilbake, gå til hytta og kikke seg litt rundt.







Ca 4 timers søvn er slett ikkje så masse å skryte over, og potte tett. Men hadde aldri byttet bort noen timer med søvn mot å ikkje fått gått her :-)









Og det som er så kjekt med å gå andre plasser, er jo at landskapet er så annerledes enn heime også. Om været ikkje ser så lovende ut, og er lavt skydekke, så har man da håpet om å få utsikten framme ved målet.




Av og til lurer mor på om det virkelig er turistene som har trakket vekk alt på berget, eller om det er skurt blankt med vilje. I alle fall er det stort område i stien som er fritt for mold og anna vegetasjon.








Oppe på en kant så ser mor gangbrua som slynger seg over myra. Der går 3 jenter ifra Danmark også, på jentetur :-)








Stien er absolutt ikkje utfordrende å gå, tilrettelagt så absolutt. Men er glad for har fjellsko, blir jo glatt når det er vått, og noen plasser kan det bli litt vått, for er jo sti også, ikkje berre gangbruer og steintrapper.




Apropos steintrapper, her kjem ei, litt bratt ei. Her er trinnene litt høge for å komme opp. Lårtrening! Mor kjenner at pusten i lungene ikkje er like bra som dei bruker å være, å være litt sjuk tar faktisk litt på. Men hallo, opp og fram skal ho, uten tvil! Gi seg? Ikkje aktuelt!








Hører at dei er meir stille dei danske jentene også, trenger meir pust til å komme seg opp enn å prate :-D
















Å nei..... her kjem tåka inn :-( Greitt at det er godt merket o god sti så du ser kor du skal, men tåke+utsikt= dårlig kombinasjon. Pluss at tåke ofte betyr regn. Kjenner at lufta er fuktig med smådråper.







Er berre å håpe at det letter opp ute ved Preikestolen, snu er ikkje noe alternativ når først er her.
















Dei stolpene her er der en del av. Litt greitt å vite kor langt du har gått, og kor langt du har att. Spesielt for dei som ikkje bruker å gå i fjellet til vanlig, og trenger litt motivasjon for å komme fram. Er faktisk første gang mor ser sånne.












Dag 3 av eventyrturen ned gjennom Norge, og dei to der er veldig fornøgde med eventyrene hittil :-D Preikestolen står på begge si ønskeliste, pluss Via Ferrata ruter, og hittil har det vært heilt topp!!










Og eventyr er dette her også, tåkefullt og mystisk, men like et eventyr.









Veiskille? Mor måtte sjekke kor man kan gå andre plasser herifra. Ukjente navn for mor, har ikkje studert området her nede på kart enda.















Kjære Yr og Storm, dette her hadde dere ikkje meldt av vær! Stod ekstra tidlig opp for å unngå dette, men hjalp det? Nei.... så her er det berre å skalke lukene og holde seg tørr. Ulla er allerede litt fuktig pga tåke med litt fukt, så satser på at dette regnskyllet er kortvarig. Skalljakke er virkelig gull verdt på tur!





Der nede skulle det vært noe å sett tru? Mor prøver å sjå, men vanskelig. Møtte folk som var på vei tilbake, såg ut som dei hadde overnatta ved Preikestolen. Dei hadde nok en våt natt, det er sikkert.








No er mor virkelig glad for skallbukse og skalljakke! Ser på dei som er rundt seg, tights og uten sokker, lave sko, og er allerede gjennomvåte, og vatnet renner garantert ned i skoene på dei. Ryggsekkene er bitte små, så har nok lite med seg også. Joggesko er ikkje noe problem på en tørr og solrik dag, tross er 4km å gå en vei. Men fjellsko er å anbefale.












Stod en plass at der er fleire plasser du kan ta matpause og bade. Dukker opp små vatn også, så no skjønner mor den.









Akkurat no så frister det lite å bade, men ser den en varm dag og små unger på tur, ta en pause og plaske litt, ser den så absolutt. Hiv med en handduk i sekken ;-)







No blir det en del sånne  små berg som dette, over her og over der.








Kva er det som står der borte i tåka? En utedo??  Faktisk så ser det ut til at det skal bygges noe oppå her i området, noe fundament av et slag. Kanskje byge utedo her oppe? Med så mange turister, så hadde kanskje ikkje det vært så dumt.





Mor og MrJ får ikkje sett så masse av sjølve området eller utsikta her, men får til gjengjeld sett en del forskjellige folk, i forskjellig bekledning. Av og til så får mor frysninger når ho ser kor lettklede noen er. En kar kom i dressjakke, skjorte og tversover sløyfe, tuller ikkje! Asiater med typisk stort kkamera rundt halsen og meget stor hatt, noen i treningsklær, andre i dongribukse og kvardagssko. Shorts, tights, skjørt, og dei som kun kom i vanlig tskjorte måtte være gjennomvåte så det holdt og bunnfrosne. Folkens, det var slett ikkje varmt i været, og det regnet.





Mor er sjeleglad for at ho hadde skalljakke, ho var i det minste tørr i forhold til mange andre som også var på tur. Og som MrJ her, har regntrekk over sekken. Trur det var mange sekker og handvesker som var temmelig våte.



Et limt av litt utsikt! Lurer på kva det heiter der, og kvar er det der? Tåke er magisk og flott, men det skjuler så masse også. Mor trur at det der er Troppeknuten 616moh, og kan stemme med at ho ser noen vatn til venstre bak i der. Fekk ikkje hatt denne utsikta så lenge dessverre.







Ned i Neverdalen ligger det noen veldig små vatn, men sikta ned er heller dårlig. Skulle så gjerne ha sett meir!















Mor begynner å faktisk ergre seg over tåka, for dette er en tur som ho muligens ikkje gjer opp att. Ikkje fordi at turen ikkje er flott, men fordi den er så folksom at du må utenfor sesong, grytidlig, eller innmari seint på døgnet for å kunne gått her uten særlig til folkemasse og kø.







Her hadde dei bygd noe over det gamle, sikkert for å beskytte folk som går her.










Med det trykket som det er på denne plassen her, så er det ikkje så rart heller. Hadde dette her vært en vanlig og ikkje så populær tur som dette her faktisk er, så hadde her nok aldri vært bygd noe trapp tross høgt ned.













Det gjelder å sikre folkemassene og landskapet, så skjønner den også.














Men så begynner det å bli litt luftig, og slutt på den tilretteleggingen. No er det ikkje så langt att heller. Sjå kor flott da! :-D Mor og MrJ kikker bort til andre siden, bygninger?












Mor måtte zoome inn litt. Jo, der ligger det hus og gårder. Er det det som er Fossmork tru?








Dette er vel delen som dei med litt høgdeskrekk ikkje liker.... du får litt bratt utenfor siste biten til sjølve Preikestolen. Mor eller MrJ bryr seg ikkje, men veit av dei som ikkje har likt seg her.







Er bredt nok her, og mor kikker utenfor kanten. Er høgt ned ja, ikkje tvil om det. Regnet vil ikkje gi seg, men tåka ligger ikkje så tjukk her ved fjorden, heldigvis!















Får ikkje lyst til å sveve akkurat her :-P Er 600m rett ned, og det er litt sug i magen ved tanken.








Godt merket kor du skal gå her også, og du følger kanten et stykke for å komme fram.









Er nesten ikkje gras eller mold att her, reint berg å gå på. Om er fjernet for at folk ikkje skal skli utenfor, eller om berre er slitasje, det aner mor ikkje. Ho sjøl er litt våt i håret, eller veldig våt, men ellers tørr. meir man kan sei om dei som går bak dei.














Og der er sjølve stoltheta til området her: Preikestolen! Nesten surrealistisk, for du har tros alt sett den på bilder fleire hundre ganger snart, og reportasjer i alle dei år. Men faktisk stå her og sjå den søl er litt rart.













Mor trakker seg utpå, og syns på en måte at plassen virka større på tv. Eller er det sånn, at alt virker større på tv og bilder?















Men likevel, er utrulig kjekt å endelig være her!! Er berre å nyte øyeblikket. Nok et mål er nådd, og et omtrent nasjonalt landemerke er funnet :-D













Etter fått tenkt seg litt om, plasen her er ikkje så liten likevel, og mor begynner å føle seg lita utpå kanten der.














Å stå der og sjå Lysefjorden, heldigvis med delvis utsikt er fantastisk!







Håpe at videoen virker så du får sett her, for er virkelig flott :-)












Og har du høgdeskrekk, ikkje kikk no...... MrJ som den fallskjermhopperen han er, er allerede i sving med tanken på hoppe her ifra. Typisk eller?














Ikkje verst fjellveggen rett overfor Preikestolen heller. Kor høg den fjellveggen er, ingen anelse, men høg!















Mor bøyer seg utpå, er jaggu langt ned også, og kjenne suget i magen. Best å berre trekke seg tilbake. Preikestolen er på 604moh så er noen hundre høgdemeter ned før du treffer noe bunn.







MrJ setter seg ned, og ser utenfor kanten han også. Han er ikkje akkurat høgderedd, men mor er glad han ikkje er av dei som tar sjaner utpå kantene, berre fordi det er tøft. Så ingen spetakulære bilder ifra dei to her, er ser man ikkje vitsen i å henge på kantene.









Der er folk som er utpå denne klassiske plassen her jamt, MrJ måtte utpå å kikke han og når først er her. Du føler deg litt liten her når du får sånt stup rett ned.















Regnet tar seg opp att, kjedelig at det skal være så vått når først er her, men fekk meir utsikt enn håpte på med tanke på tåka. Mor kikker ned igjen, et stykke ned til Lysefjorden, men fekk no sett den i det minste, sjøl om berre deler av den.












Og veldig greitt å kunne gå her uten dei alt for store folkemassene. Her er vel 10 stykker akkurat no, og fleire kjem til.  Rart å få en sånn form på en utstikker, så firkantet og spesiell som Preikestolen er, og skjønner på en måte kva det er med den som drar så masse folk.











Og den sprekka mor passerer på kanten der, full i søppel etter folk. Bokser, engangsgriller, plastikk osv osv. At folk ikkje skjemmes! du har plass i sekken til å ta det med dit, da har du plass til å ta det med tilbake også. Spesielt drikke, for da er det tomt og veg ikkje noe i sekken tilbake. Mor fekk en sterkt trang til å plukke opp heile skiten, men har verken poser nok til det, eller stor nok sekk til å ta med alt. Hadde nok trengt spøøelsekk for å få med alt som er akkurat i området her.










Mens mor går der, så ser ho rett bort på MrJ. Skulle sjekke om der er en annen vei, eller kan gå lengre opp og ta matpause. Ho stikker dit ho også.







Det regner på, og blåser litt, så en varm kakao er absolutt godt no. Skål Preikestolen, du var like stilig som på bilder :-)








Siste øyeblikket på Preikestolen, før går tilbake. Da har både mor og MrJ fått krysset av et turmål på sin ønskeliste, Preikestolen. Og enda et eventyr på dei 4 dagene dei er på tur nedover Norge.









Siste blikk tilbake på Preikestolen, uten å få med alle folkene der. Rekner med at om litt så kjem busslastene med folk, og tross været, så skla nok en heil haug gå hit.Takk for oss!













Husker du at mor viste bilder av stien bort, bredt med bratt utenfor? No ser ho at fjellet faktisk går innover under stien, ikkje rett ned som ho trudde :-P For det er stien du ser der oppå kanten. Er utpå den lille kanten før Preikestolen skjønner du.













Og den kanten har ei sprekke.... og den sprekka var stor! En ok størrelse stein har havnet ned i sprekka også. Lurer på kor lenge denne her held seg på plass?













Hadde ikkje tenkt å stå der så alt for lenge og finne ut av det. Faktisk så er det berre å rusle tilbake, for skal videre denne dagen, og faktisk med litt bedre utsikt til området rundt.







Passerte gjengen ifra Øst-Europa ved trappa som hadde søkt ly for regn og vind og hade en pause i en sprekke. En kar i svart, åpen skinnjakke med store nagler på kjem imot, kun tskjorte under. Han var våt! Ser at det kjem fleire folk imot også, og både mor og MrJ er glade for at dei er godt kledde, og ikkje minst gikk så tidlig som dei gjor. Det er berre å nyte det man får sett av landskapet tilbake, og tenke på at dei andre fremdeles ikkje har komt fram til målet.











Terrenget her er ikkje utfordrende å gå, og om du løfter blikket så ser du beste merking. Været er det som er utfordrende, og at det faktisk er et godt stykke å gå. Å gå i sandaler er absolutt ikkje å anbefale på noen måte, sko deg skikkelig.







Været var det som vart en demper denne dagen, du er temmelig våt om du ikkje har god jakke når det er tross alt 4km en vei. Men det er ei fornøgd mor som trakker ned trappene, og snirkler seg forbi folk.














På berget der du ser til Revsvatnet ved Preikestolen fjellstue har det komt en heil haug med folk! En busslast med folk ifra Tyskland har samlet seg her, ilag med en heil haug med nordmenn. Mor ser ned til vatnet, og smiler for seg sjøl: dei er på vei dit, mor har vært der :-D







Der er enden av vatnet også. Ser veldig fint ut her, og må være perfekt å padle her. Den som hadde hatt kajakk eller kano!

















Tilbake til parkeringsplassen og bygget med alle toalettene. Ser at det har komt en heil masse med biler siden dei gikk, og fleire er på vei inn. Skal bli veldig godt å få av den våte jakka no, tross for den er kun våt utenpå.







Kranen utenfor toalettene er kjekk å ha å fylle på vatn i både 5 liters dunken, og i drikkeflaskene.













Måtte ned til sjølve Preikestolen fjellstue også og sjå, og håpe dei serverte dessert no, for der var et par ting som frista på menyen som stod på oppslaget ute. Spesielt har dei lokal mat på menyen. Dette bygget her har 27 private rom med eget bad og toalett og dusj.






Gamlebygget der nede, Preikestolhytta, har enklere standard, meir dnt som man er vant til, med billigere rom, og dele toalett i gangene. Og så har du et vandrerhjem. Så her kan du velge både standard og pris som kan passe alle. Og sånn syns mor er flott! Er liksom noe for alle, ifra den kresne, til den enkle. Alle er på en måte velkommen. Og her møter du på en måte alle også. Ifra busslaster med tyskere som mor og MrJ møtte på, så møtte dei på en busslast med asiater, du møter smabarnsfamilier med barn i bæremeis, den enkle turisten, kvardags mannen, du finner alt her! Samme gjelder bekladning og skotøy, dessverre. Mange trur at siden så mange går der, så klarer alle det, uansett bekledning. Kor mange ganger har du ikkje lest om en med finsko som starter turen? Om vedkommende kjem seg fram, og om turen var behagelig, det er noe annet. Snakker ikkje om å ha det dyre flotte utstyret, berre ber om at man tenker seg litt om, tar behagelige sko som tåler litt, ei god jakke som tåler vind og regn, sjå på været, og ta med deg noe å drikke og spise. 4 km en vei er litt, og man kan bli både tom for energi, tørst, får et regnskyll osv. Gjer turen til en koselig og minneverdig tur, ikkje sitte att med en tu med vonde føtter, våt og kald, men kan krysse av at man har vært der. Ha en riktig god tur, fordi du fortjener det <3




Turen er på kartet litt over 4km, altså den er lengre. Tydelig sti, tilrettelagt og veldig godt merket. Er ikkje flat tur som mange trur, men er heilt grei å gå :-) Fekk spørsmål ifra ei om det er greitt å gå med bæremeis her, og det er den absolutt!

Av og til så sitter mor og gut i sofaen og berre slapper av. Etter jobb, barnehage og middag, er det godt å trekke pusten og synke sammen. Men etter slappa av, så begynner gut å kvikne til. Han vil ta med dei fjernstyrte lastebilene, og så skal han og mor kjøre kvar sin ute. Mor spør om man heller ikkje skal sykle en plass og ta med lastebilene? Det syns gut er en god ide! Mor minner han på Fetvatnet, og dit vil han med en gang, og han vil ha pølse med brød på bål. Ja ha... det skal vel være mulig å få til, tross seint. Får heller bli en sein kveld på han, for sykkeltrening trenger han. Og så er det kun dei to på tur, og mor lover at ho ikkje skal bli frustrert som sist på sykkeltur. Fram med sykkleveska, ryggsekk, ved, mat og sykler. Dytter alt inn i bilen, og så bar det avgårde til Straumgjerde.





Kjører til Slettegjerde i Straumgjerde, parkerer bilen, gjer klar syklene, og skal nedover et stykke.









Gut syns at bakken ned er litt bratt, så triller ned begge to.  Skylaget har slukt toppen til Straumshornet 976moh, litt dumt, for er flott fjell.















Tar deg 3 minutter å komme ned att der brua er over elva. Er skiltet Fetvatnet også, så du finner fram.








2 syklister, klare for sykkeltur :-) Så krysser mor for en bedre tu enn sist var her.












Mor starter først, og når gut kjem, så kjem han fort som lynet!














Og så suser han forbi! "Husk å bremse!!" roper mor etter han, "Bruk bremsene på føttene!" trur du han hørte etter? Nei.... og mor frykter at dette der gikk for fort. Men gikk bra, og det var berre å få opp farta og ta att guten.





Fetvatnet er stille som et speil. Å få vatnet som dette her er berre vakkert.









Mor puster letta ut at det gikk bedre denne turen enn sist var her, og gut er i supert humør. "Kjem du mamma?" spør han smilende.










Mor suser forbi han, og han roper tilbake at mor er en tulling :-P  Kvar sin gong vennen, kvar sin gong :-D











Mor lar han komme først fram til brygga, og han roper ut at det er en gravemaskin der, men den har ferie. Mor sier den sikkert skal fikse noe seinere.







Setter ifra seg syklene og ser utover vatnet. At det kan bli så stille da!







Ikkje ei sjel å sjå heller, og heile bryggeområdet heilt aleine. Luksus! Stor gapahuk med 2 store benker, brygge med benker og bord, bålpanne osv. Her kan mange være samtidig.








Gut står heilt stille, stille så han kan, i et håp om å sjå en fisk. Mor forklarte at vatnet er så stille og klart at han kan sjå en fisk svømme forbi. Det er faktisk ikkje tull heller. Du har klar sikt mange meter framover.








Når kom til brygga, så var han utpå kanten der også for å sjå etter fisk, for det hoppa fleire i området. Ser du botnen du også? Du ser faktisk steinene uti der, så klart og stille var det.














Trenger ikkje være sol og blå himmel for å få det vakkert, stille vatn, skydotter og fjell som speiler seg er magisk.









Gut sier han ser botnen heilt bort til stranda, og lurer på om vatnet her har flyndrer? Mor måtte forklare at dette her er vatn uten salt, og da er der ikkje flyndrer eller tang.







Han kikker og kikker, det må vel dukke opp en fisk snart?









"En fisk, en fisk, en fisk!!!!" gut roper i ekstase og mor måtte kikke seg rundt om der var andre turgåere som fekk seg et hopp. Og jo, der såg mor også fisken! Og en til, og enda en! Like spennende å kikke etter fisk som å fiske :-D






Men mor må fyre opp bålet også, og tar ut lastebilene til gut ifra sykkelveskene. Glemt var fiskene, for no skulle det kjøres!

















Må ikkje tru at mor slipper unna, den eine lastebilen er meint på henne. Kjøre singel vart hennes jobb, han skulle frakte bil. Mor har ikkje førerkort på lastebil, men det har ikkje gut heller, så rekner med at det går fint :-P











Myggen er våken, så lue vart påkrevd for begge her. Likevel er det herlig å være her med bål, leik og flotte plassen heilt aleine.













Mors bil holdt ikkje lenge, og måtte få hjelp. Mor frykter dårlige batteri, og gut måtte hente lasten sjøl og frakte den til plassen sin. Kva skulle ho gjordt uten en mann i sitt liv? Godt gut hjelper til når batteriet på bilen hennes er flatt :-D :-D












Ikkje like kjekt å kjøre biler når mor ikkje deltar lengre, og dermed så stikker han bortover stranda.








Ikkje langt unna plassen så er der ei lita bru over lille elva som går ned til vatnet. Veldig spennende plass å leike.







Større greiner blir til båter som han slipper ned elva. Plukker opp att, og over brua for å slippe dei på seilas igjen :-)








Gut ville ha toddy før pølse med brød, så etter vatnet i kjelen hadde kokt opp på bålet, vart det toddy spesial på gut. Spesial er når han får blande toddypulver, og kakaopulver og lage sin egen spesielle blanding. Mor måtte selvfølgelig smake, og det smaker..... annerledes.














Endelig fekk mor han til å forholde seg så pass rolig at han grilla den pølsa han inderlig ønska seg. Bålet er klart også sier han.









Er ikkje så ofte at det er pølser som er kveldsmat, men denne kvelden her, så er det heilt greitt. Faktisk så er det koselig å stå her med gut og prate i fred og ro.














Han fisker fram det han trenger sjøl, og fikser resten sjøl.












Skål fjellet! En fjelltopp får bli en annen gang, men du er kjekk å sjå til :-)










Og når det fornødne melder sin ankomst.... utedoen her er fantastisk flott! Du kan til og med skifte bleie på en benk der inne, speil er der også. Ferdig snart?!














Ei and skal lette, og gut ler seg skakk! :-D For et syn! Han syns synd i anda som må flakse så masse, og så lenge for å komme seg opp i lufta.








Mor kikker opp på fjellrekka, nyter synet av kjente og kjære fjell. Straumshornet 976moh er skyfritt og mor tenker for seg sjøl at dit må ho vel komme seg i løpet av året?
















Ikkje heilt enkelt å få med seg gut heim att denne gangen, han følte nok at han ikkje fekk leikt seg ferdig her. Men kan jo alltids komme tilbake også.












Denne gangen her gikk det lekende lett å sykle heim att, i forhold til forrige gang. Gut og mor snakket om alt man såg langs veien, også denne forlatte hytta her. Tenk så ensom den er når ingen bruker den, og den ser litt ødelagt og trist ut.












Noen stopp for å sjå på alle hullene larvene har laget i bladene! Noen har vært veldig sultne.














Ikkje en gang opp bakken var det noe tull, Han trillet den opp sjøl. Litt krøll da han ville oppå en stor stein som stakk ut, såg ut som Trolltunga i Odda, men mor sa nei. Den stakk ut av noe mold, så trygg var den ikkje, og forklare det for en som ikkje vil, det er litt verre.











 "Sjå mamma, eg klarer sjøl!" og vips var man tilbake til elva, og turen er over.








Mor puster letta ut at fekk retta opp den litt dumme turen sist hit, så han no sitt med positiv opplevelse av plassen. Gut har allerede funnet teltplass her, og vil tilbake.
Leggetiden til gut er vel no, så litt seint ute. Tok litt meir tid når han skulle rekke over alt han kan gjere der, og leiken ikkje er så lett å avslutte. Duoen kjem nok garantert tilbake hit for sykkeltur, treng litt øving på å sykle, og her er perfekt å øve seg på. Du kan sykle heilt til endes av vatnet også, og faktisk sykle rundt vatnet, men da retur på bilveien.

Vi alle har vel ei sånn ønskeliste over ting man ønsker å gjere, eller som mor har, turer ho drømmer om å gjere en dag. No har ho fått gått Preikestolen, men der er ei typisk sånn turistfelle til på den lista, Besseggen! Mor og MissMon prøvd i 3 år å komme seg dit der alt skulle klaffe, men gått galt. Men så dukka det ei ledig helg litt uventa opp, og været såg ok ut. Alliert med MrJ som også har den på ønskelista si, så bestilte mor og han seg billetter på båten, pakka teltet, tok med hunden, og dro til Jotunheimen. Og mens gikk den berømte turen, så stakk dei to av, en sånn liten avstikker, klatrende opp Besshøe! Skal love deg en ting, mor skal ALDRI gå opp den veien igjen! Men siden forsvant ifra turist-fellesskapet, så fekk dei sjølve egga heilt aleine på kvelden når dei kom ned att ifra Besshøe! :-D Akkurat det var en opplevelse, som turen til Besshøe. Fekk fint vær i starten, men været er lunefult.....



Kjem fram til Gjendesheim etter fleire timer i bil, kjører akkurat forbi turisthytta Gjendesheimen, og får parkert der. Du går i kiosken rett ved Gjendebåtene, og du betaler 120kr pr døgn for parkering. Du kan også ta langtidsparkering ved hoved veien, 2km ifra båten. Der veit mor ikkje prisen, dessverre.






Er kveld no, så båtene er ferdig med å frakte turister for dagen. Der er 2 båter, og dei går til Memurubu, som er starten for Besseggen, og turisthytta Gjendebu.







Det blåser ganske så bra her, og vinden kjem rett over Gjende 984moh. Står fleire telt her i Gjendeosen allerede, og mange står og blafrer. Leitet litt, men fann en plass litt i le og bak noen trær, og der er det så vidt teltet.







Etter gått fram og tilbake ifra bilen med utstyr, var det godt å legge seg inn og berre nyte det å endelig være i telt igjen.














Fantastisk fint vel? <3 tenk, etter alle dei årene mor har kjørt over Valdresflyene og fått kink i nakken etter kikket på fjellene og vært tursjuk, så er ho her endelig! Gleder seg sjukt til morgendagen og endelig gå Besseggen!
Det er stilt i nesten alle teltene no, folk skal på tur, så her samles krefter. Mor står der aleine og ser utover vatnet.





Hunden har fått eget teppe for natta, og mor er litt spent på korleis det skal gå, for han har aldri lagt i telt før. 4 åringen debuterer som telter :-P









Korleis sei resultatet? Jo, han tar teltlivet glatt! Du ser vel stillingen? Sovet som en stein, og snorket deretter også. Og en sånn stor hund tar plass, det er sikkert. Mor tok med 4 mannsteltet sitt, og han tok halve teltet.






Mor hører at folk er våkne ute, og kikker ut, jo finere enn meldt! Ser ut til å bli en virkelig flott dag. Mor og MrJ skal ta 10.20 båten inn til Memurubu, som er mest standardveien å gå Besseggen, så har godt tid på morgen.














Båten går 3 ganger daglig til Memurubu, og 2 ganger daglig til Gjendebu. Skal du inn, så anbefales det virkelig å bestille på nettet inn, for blir veldig fort fullt! Båten tar 80 personer.







I leiren her er det rolig enda, men må få fart på litt froskost og varme vatn til termosen.









Lite, men veldig kjekt kjøkken dette her. Mors brenner Optimus Weekend er akkurat passelig for sånne turer.














Litt trøtt begge to ser det ut til, og hunden har nok med å følge med alt som foregår rundt seg, for det er folk hit og dit med sekker, skal rekke båt, eller rusher bort for dokø.










Kraftig frokost når skal være noen timer på tur. Egg og bacon er aldri noensinne feil! Pokkers maur, ligg unna maten!







Endelig ombord i båten, og siden har hund med av litt størrelse, så vart man vist opp. Og ja, det glemte mor, har du med hund, husk å bestille billett til den også!















Farvel Gjendesheim, kjem tilbake om noen timer :-) Turisthytta der er dnt si, og den har 185 sengeplasser, og serverer 3 rettersmiddag, frokost og lunsj.





Og der er teltplassen. Må kikke godt etter for å spotte teltet til mor mellom trær der. Lurer på kor mange telt det var i natt? Mor glemte å telle over. Å telte er gratis, og du betaler for parkering og skulle være 5kr pr toalettbesøk, men var litt ute av drift mekanismen når var der, så var gratis. Har du ikkje 5`ere så får du vekslet i kiosken.





Sitter på dekk og kikker på Besseggen og tenker at der oppe skal mor snart gå, oppå der. Lurer på korleis det ser ut oppå der? Finner det snart ut.








Du skal gå heile fjellrekka der faktisk. Er lengre enn man trur i utgangspunktet.











Og kva ligger der? Mor måtte zoome inn. Ved foten av Knutshøe på andre siden av Gjende renner elva ut. Fjellet du ser der er Bukkehåmåren 1910moh. Ligger faktisk en hytte der! Plassering altså...












Mor ser tilbake til Besseggen, og der dukker det et fjell opp, det er Besshøe jo! Mor og MrJ trudde at det var meir snø her, spesielt på Besshøe som er 2258m høgt. Dei prata litt om å ta det fjellet med det samme når var der, men droppa med tanke på snø. Overraskende snøfritt! Sikkert snø oppå toppen, men masse meir fritt enn forventa. Er det mulig å gå i samme slengen tru?










Etter ca 20minutter så kjem man fram til Memurubu. Her var det fint! Og det lille fjellet der er perfekt for gut også, og badeplass, teltplass... her kan mor komme tilbake med gut!








Som en saueflokk går alle folkene av båten på kaia, og der møter du toalett, og utvalget av turer.
















Ser ut til at nesten alle skulle gå Besseggen, og MrJ og hunden blir en av mange på vei opp stien forbi turisthytta og gjennom skogen.














Er bra stigning i starten, og det er faktisk varmt! Mange har allerede stoppet for å ta av seg litt. Tross kjem til åpnere terreng, så er det varmt i fjellsiden. Du går forbi folk, så stoppe du og dei går forbi deg, passerer barn, folk ifra mange forskjellige land, forskjellig alder, og forskjellig bekledning. Mor stusset litt på ei som bukte en paraply som turstav, er i det minste forberedt! Ser du stien der over kanten?





Kjem fort opp i høgda, og snart får man utsikt inn Memurudalen. Sikkert fint å gå innover der med barn tenker mor, gå stien inn langs elva.










Ikkje akkurat utfordrende terreng i starten, annet enn at du starter oppover. Du ser greitt oppover kor du skal. Ser folk i stien heile veien opp også, som å gå i litt kø.







MrJ lar hunden drikke i snart kvar bekk han kjem over. Varmt å være en mørk hund i sola. Hunden legger seg på magen for å kjøle seg ned. No ser du også ned til der du starta, og elva Muru kjem ut i vatnet. Ser også takene til Memurubu hytta.








No dukker også typisk fjelblomster opp, og mor syns dei her er så søte! Reinrose lyser opp i det ellers lite blomsterrike landskapet.












Etter gått litt oppå kanten, så dukker et vatn opp litt bortenfor stien. No da hunden, vil du drikke eller bade? Hunden er for opptatt med alle folkene rundt til å drikke skikkelig i bekkene, han har nok med å følge med på ting.







Bak mor er Besshøe.... er det mulig å gå den tru? Ifra stien? Vart et spørsmål mor og MrJ stadig tenkte på. Siden MissMon sa at det var mulig, så er der vel en sti eller mulighet?









Etter litt til så såg mor at en sti gikk videre, mot Glitterheim. Gjengen ville sjå dalen stien forsvinner ned i. Det der er dalen du går til Glitterheim, og vatnet der er Russvatnet1175moh. Turen dit tar 7 timer står det på kartet til mor. Ikkje noe å tenke på denne dagen her i alle fall.





Tanken med å gå opp på Besshøe var å gå ryggen bortover der, så opp. Det ser litt bratt ut? Er det mulig, og klarer hunden det der? Er veldig surt om starter, kjem nesten opp, og så må snu. Får komme seg litt nærmere og kikke.







Stopp! Ikkje trakk der! Mor ser ned på en stor tue av Mogop, en anemone. Ser ut som en reinrose med pels på. Denne her trur mor ho ikkje har sett før, og det er faktisk en del av den her.







Rett og slett elegant er den! Rart å gå i et goldt landskap og så legger man merke til kvar liten blomst, enn heime på ei eng der du omtrent ser 20 forskjellige på et øyeblikk.












Uansett, blomster eller ikkje, mor og MrJ setter seg ned, og mor drar fram Jotunheimkartet sitt. Skal man gå den veien opp til Besshøe eller ikkje? Det er det store spørsmålet no. Viser ingen sti på turkartet, ikkje engang småstiplet. Mor legger merke til 3 personer i rundt samme alder som sitter et stykke bak dei og følger med. Mor og MrJ kikker i kikkerten, peiker og vurderer. Ser at det er litt bratt siste biten, sva osv. Etter lenge så bestemmer dei seg for å ikkje gå, og heller vurdere ryggen til høgre, ser slakkere ut. Det viser seg seinere at dei 3 bak satt og ventet på om mor og MrJ skulle gå Besshøe eller ikkje, for gikk dei, så skulle dei 3 henge på. Du skjønner, traff dei 3 seinere og fortalte akkurat det der :-P





Mor kikker seg rundt på fjellene. Så mange fjell, så mange muligheter, og aner ikkje kva noen av dei heiter eller noe! Kikker på kart og trur det der er Surtninssue 2368moh med sine topper rundt seg.





Etter trasket enda meir i folkemassen, så dukker utsikten mot Knutshøe 1517moh opp og vatnet Øvre Leirungen 1033moh. Utrulig flott! Elva som slynger seg i reine Amazonas stil, typisk grønfarge som i brevatn. Knutshøe står på ønskelista, uten tvil.






Men det er fint å gå her også, nyte landskapet langs ruta. Stien viser tydelig at her er det mange som går, og du ser den på meget lang avstand der den snirkler seg langs fjellryggen. Og folk? Her er en del, men du trakker på en måte ikkje på dei. Var litt bedre med tanke på folkemengden enn fryktet, derfor gikk tidelig i sesonen også. Gå her i fellesferien, det har mor absolutt ikkje lyst til.







Tross er såpass høgt oppe, så har en masse av snøen smeltet bort, og tok en tur over en flekk for å sjå om hunden ville kjøle seg ned. Men den var fremdeles alt for opptatt med alle folkene.













Du ser no sjøl, her er en del folk, men går litt meir spredt etter kvart, og du ser dei som en lang rekke i stien til tider.









Et vatn til dukker opp, lite et sådann på 1430moh. Stien går rett over osen. Ser snøen så kvit og fin ligger inntil kantene, og er faktisk fint i kontrast til det grå fjellandskapet Litt kjekt når får vatn som bryter i fjellandskapet, skaper liv på en måte.





Og etter passert det vatnet og komt over en kul, så ser du faktisk til sjølve egga på Besseggen! Mor lurer på korleis det faktisk er å gå den egga, noen sier den er skremmende, noen sier den er ok. Må berre forbi det vatnet der, så opp på den neste kulen, så ned i kløfta til egga.






Mor ser tilbake, og ser at det Gjende er utrulig langt altså! Er faktisk nesten 18km langt :-P Skjønner godt at det går båt her, uten problem.







Flott utsikt?! :-D Er berre å nyte plassen maks når man først er her. Springe turen er uaktuelt, for tviler på den blir gått opp att med det første. Er man i Jotunheimen, så skal det nytes til det fulle.





Utsikt ifra punktet til vatnet ved foten av Besshøe, og ser Surtningssue stikker opp bak i der. Det var den ryggen du ser her som var tenkt å gå opp til Besshøe, håper berre at dei ikkje angrer om det viser seg at det faktisk var veien, og mulig.







Ser faktisk heilt tilbake til Gjendesheimen også! Ser deg snart, må berre komme seg over fjellet og egga her :-)








Ikkje verste køen dette her, er sånn at det er akkurat greitt. Til lengre man går, til meir sprer folkene seg i stien.








Lita rosa tue med fjellsmelle får ligge i fred for føtter, heldigvis. Ser ut til at denne gjengen her passer på å ikkje trakke på dei få blomstene som er her.






Ser framover at folk held seg til stien også, så vegetasjonen får være i sånn noenlunde fred. Er ikkje akkurat så masse vegatsjon her, er tross alt i "høgfjellet". Mor prøver å telle folkene framover, stopper opp når bikker 18 stykker.






Landskapet er virkelig flott også, tross er innfødt Sunnmøring som bor midt i Sunnmørsalpene. Føler seg litt heime her. MrJ er glad for å være her, er en tur som har stått på hans ønskeliste også, og er veldig kjekt å kunne dele denne turen her med akkurat han :-)





Det er jo flott, det er det ikkje tvil om. Sjøl om er en del snø att i toppene, så har du flott natur og fjell samme kor du snur deg. Og med et vann her, et vann der, så har du det som kalles levende og herlig natur.









Mor vart fortalt at det var att et par snøflekker gjennom heile turen, men dei var små. Er ikkje akkurat å klage på snømengden nei.












Men no har man komt til det punktet at man virkelig må bestemme seg, Besshøe eller ikkje? Vart litt tenking igjen, Hadde no vært kjekt å fått med den toppen også, og har ikkje noe tid som skal overholdes. Planen vart å gå over snøflekken her, skrå opp mot ryggen, og gå opp den renna du ser som en slags kvit strek. Er det mulig tru??? Berre en måte å finne utav det på, å prøve!






Dermed la gjengen i vei over ura. Reinrosene lyser optimistisk i ura, og der er masse meri av dei enn både mor og MrJ trudde, er overraska begge to.







På vei opp ura så ser mor til stien bort til sjølve egga heilt til venstre. Den står der enda, skal berre en liten avstikker (trudde mor og MrJ) Lite ante deii kva dei begav seg ut på.







Ura opp var til tider veldig løs, av og til store steiner, løsmasse som gav etter, så tok det med ro opp.








Folkene blir fort små og ubetydelige, men stien vises veldig tydelig. Mor har knallblå bukse så alle som kikker opp ser dei. Dei tenker vel i sitt stille kva galninger som går der oppe.....








Ura var større enn det ser ut til på avstand også, men som mor veit, alt ser kortere ut, mindre bratt ut, og enklere ut på avstand. Så ho var forberedt på akkurat det. Mor rekna med 3 timer ekstra på å gå Besshøe, og da skulle man komme etter dei som går Besseggen med siste båten også.













Sjekk fargen! Kul farge i alt det grå. Kopper finnes det visstnok her, og ser en og annen stein som skiller seg ut.
















En pust i bakken blir det mange av, og stakkars MrJ får stadig et lite rop ifra mor og blomster, stein eller noe annet. Trur han har gode og herda øreganger han der :-P Ser flatt ut, men skal love deg at det ikkje er flatt! No ser du godt til vatnet Gjende, fjellet Knutshøe, og vatnene Øvre og Nedre Leirungen.








Beklager, men er berre så fascinert over kor lite som trengs for dei hardføre fjellplantene her. Den kan du finne opp til 2200moh der få planter klarer seg. Visste du at ei fjellsmelletue kan bli 100år? Er faktisk sant ;-) Så tenk på det før du ødelegger den.







Ja ja, om enn frykter at dette her blir en del hardere tur enn planlagt, så er mor likevel spent på om dei kjem seg opp til toppen av Besshøe. Varm i toppen, tross vinden begynner å bli litt kjølig. Buste-hue!!









Mor er imponert over hunden som tar seg fram i denne ura her. Mor ser han spriker med tær for å få tak, og held følge med MrJ. Mor passer på å gi den kos inni mellom, og får skryt ove at den er flink. Men mor ser opp mot kanten, ser litt tøffere ut enn forventa....






Visker vekk dei tankene der, og ser heller på utsikten. Mesteparten som går Besseggen får ikkje sånn utsikt, og om må snu eller ikkje, så har no dei fått sett litt meir.








Beklager virkelig, men du berre må sjå denne fragen her! Har du sett noe sånn intens lilla? Den skal jo være rosa visst det er greplyng. Ligner veldig på greplyng, men etter det grønne å bedømme, så er det rødsildre.














Komt en edl høgre opp, og rosenrot dukker opp. Denne planten her kjenner mor att ifra Zakkariasdammen og Tafjordfjella.













Blir mindre planter, og ura får større steiner i enkelt parti. Den virker nesten uendelig der dei går, men visste det når dei startet.












Er meir betenkt på der oppe.... kor i alle dager skal man gå opp, og kor er det mulig å gå overhode? Til nærmere man kjem, til verre ser det ut.








Og når komt seg opp i renna, så er det snørasrenne. Enda løsere ur, men med vatn så hunden får litt å drikke. Kan bli interessant å gå videre her opp.













Ura var fastere utenfor renna, for der var ura veldig løs, løs sand, og lettere at stein skled nedover. Fekk erfare det på leggen, nok en blåkul i samlinga. MrJ er meir glad i å gå på snø, mor meir skeptisk, redd for å trakke gjennom. Men du store for en utsikt da! Ser Gjende blir mindre og mindre der nede, og du ser fjelltopper utrulig langt.







Bustetrollet på tur :-P Kald vind, men varm i kroppen. Bruker litt energi på å balansere i ura, skli nedover, passe på kor du går, og det er tross alt bra stigning.










Mor og MrJ kikker oppover. Nja, det der ser ikkje bra ut... opp der kjem dei seg ikkje. Ser kanskje ikkje så ille ut på bildet, men er dei står så er dimensjonene store. Begge to begynner å bli ganske så skeptiske til heile opplegget, og mor lurer på kva dei to har begitt seg ut på.













Krysser snøen, og mor kikker nedover. En aketur her har ho ikkje lyst på. Skoene til mor er ho ikkje fornøgde med, er glatte og dårlig på vanntetthet. MrJ passer på at hunden ikkje prøver seg på leik nedover, vil ikkje ha den seilende ned her.










Og hunden? Mor er utrulig imponert over den! Fleire plasser måtte MrJ dytte den i bakenden, over kanter eller sva. Også ha den i band for at den ikkje skulle snu nedover eller ha litt drahjelp opp, og dette er en fjellvant og sterk hund. Mor passet på å gi den kos og litt massasje av hardt arbeidende lårmuskler. MrJ var flink til å rose den.






Pustepause og rekalkulering av rute opp. Kikke utover landskapet og berre nyte. Ser Gjende, og ser no også Bessvatnet 1373moh som ender ved sjølve egga opp Besseggen. Sei det berre, for ei utsikt!!!







Og for ei utsikt oppover..... ugh. Må vel snart være oppe? Som du ser, ingen lett tur dette her, og begge to er veldig enige om at å gå ned att her, er absolutt ikkje tenkelig. En ting oppover, men nedover her, er uaktuelt! Får finne en annen vei ned.












Etter en del klatring, skepsis, dytting, skli, litt engstelse, så er man oppe!!! I alle fall oppe på kanten, og ikkje i bratta. Belønningen? Utsikt, herlig utsikt!





Men sjøl om er oppe ifra bratta, så er det langt att til sjølve toppen. Fann faktisk en slags sti, og noen små varder. Snøflekker også. Og så det mest kjedelige med det heile: TÅKE! Mor får lyst til å gråte :-( Etter all strevet med å komme seg opp, så kjem tåka like fort inn som hurtigtoget i Oslo. Mor sei berre en ting, #¤?!@€!! Beklager språket, men er litt surt å faktisk miste utsikten akkurat no.






Tjukk tåke velter over alle fjelltoppene, og tar snart det meste av utsikt. Så utrulig trist altså.










Hjelper med litt kos <3 Mor er veldig glad i hunden, og trur det er ganske så gjensidig også, den elsker i alle fall massasje, edt er sikkert. Trur den også er glad for å komme opp på flatere landskap, og den er tydelig sliten den også.












Landskapet her oppe er ur, og enda meir ur. Heldigvis ikkje stor ur, og er heilt greitt å gå. Tåka den sluker no resten også, så farvel utsikt.






Dei to der altså, mors partnere i tur-galskap! Tomme i magen alle 3, og både mor og MrJ er veldig enige om at magen gnager, og føler seg heilt tomme. Tom for krefter, og lårene gråter en skvett av man er tung.






Men gi seg? Ikkje aktuelt! Vurderte å stoppe og ta matpause der og da, så tomme er dei. Men man drar seg framover, for tenk om tåka letter på toppen mens sitter og spiser, da kan man kanskje få utsikta? 2 stae turgåere er bestemt på å nå toppen først. Glad i deg, veit du det? :-D









Og toppen? Der er der!! :-D :-D Fullstendig borte vekk i tåka, og begge frykter litt at tåka skal bli så tjukk at du ikkje ser tilbakeveien. Samtidig så er det ingen som veit at dei er der.






Første varden man såg var ikkje toppen, men ikkje langt unna så var sjølve toppen.
Der er bygd et le også, perfekt! Det kan trengs no, det blåser litt også, og er litt vått i lufta.







Veldig fornøgde med å komme seg opp!! :-D 3 veldig slitne, men glade for å komme fram til målet. Tross tåka så har man fått utsikt på vei opp, sjøl om skulle ønske fekk utsikta andre veien også.








Sirkelen som er bygd som le var full i snø og vatn, ikkje brukendes. Og midt oppi ei 1,5l flaske, fylt med litt småstein. Fy!! Sei det berre, har du plass til den i sekken opp og den er tom, så har du plass til den ned att også, og no veg den ingentig. Mor tømmer den, trakker den flat, og stapper den i sekken sin.











Fann le bak steinbuen, og hunden flatet fullstendig ut. Mor har aldri sett den så sliten før! Trenger en liten kvil og blund.









Mor hadde med en overraskelse i sekken sin ;-) I Lom så kjøpte mor lokal blåmuggost (sånn som MrJ elsker) og en elgpølse. Det hadde mor stappet i alle hemmelighet i sekken sin, for å glede MrJ. Og ho lykkes! Du skulle sett det strålende ansiktet da ho dro fram den osten! Verdt omtrent alt akkurat no. Den lokale øla vart avtalt å ta med på toppen allerede i butikken, og den gledde dei seg begge to til å smake på.











Og til hunden hadde mor med en pakke snacks, vom. Veldig fornøgd hund fekk rubbel og bit i pakken, og mor omtrent såg den smile i lykke. Den har vært så utrulig flink, så fortjener og trenger kvar en bit. Herlige hunden :-)












Bedre lunsj kan man vel ikkje ta på Besshøe vel? Lokal blåmuggost, lokal elgpølse, og lokal øl, og det på 2258moh, midt i Jotunheimen. Havregrynsgrøten står til trekking, og gir sårt tiltreng næringspåfyll. Og øla, den hadde fått seg bra medfart på vei opp, og var godt ristet. Du veit kva det betyr? Jo, den skummet!! For å sei det enkelt, det var 2 stykker som fekk ølbart deluxe! :-D Mor fekk skum i nasen, til litt latter ifra MrJ. Øla var veldig god den, og slitne, tomme og oppå her så var det den beste øla mor har smakt på mange år. Elgpølsa er jo reint kjøtt med saltsmak, og sårt tiltrengt energi. Hunden fekk også 2 biter, absolutt velfortjent.





No er mor ikkje akkurat bevandret i ostens verden, og mugg får mor til å heve øyenbrynene 3 ganger. Men man kan ikkje sei om man liker noe eller ikkje uten å prøve først. Så da er det berre å prøve en halv brødskive vel? Smaken? Nja, for mor er det uvant, men ikkje vondt, og spiste den opp. Matpausen her var utrulig god, og satt en stund, men man skal tross alt ned att, og er langt tilbake. Mor fekk dekning her og googlet Besshøe, og en rute kom opp! En ikkje krevende rute også, men 22 km lang tur/retur Gjendesheim. Og det er ikkje via Besseggen, så må finne en plass å hoppe av så kjem seg tilbake til egga. Stien til Besshøe år ifra Gjendesheim, til Bessvatnet, så går du langs vatnet innover, og så opp ryggen og ura til Besshøe. Står til og med som blå tur :-P



Så etter pakket sammen, plukket opp en masse glassbiter etter en knust flaske (fy fy nok en gang!) og litt smårusk, så skulle man ned att. MrJ hadde allerede begynt å gå, og mor sprang litt frampå, berre for å gjere det. Og kva trur du skjedde? Et hull i den tjukke tåka!! :-D Mor ropte på MrJ, at det var utsikt, men han hørte ikkje og fortsatte. Mor turde ikkje springe etter, for frykta at da forsvant utsikta så fort som en kom.




Men kva fjell er det mor ser? Klarer ikkje å sjå nok til å finne kjennetegn på fjellet eller formasjon.




Kom igjen da, få litt til, vær så snill! Etter litt studering, så er det faktisk Surtningssue som stikker fram i tåka, og heilt til høgre ser mor litt vatn også. Det er faktisk Russvatnet 1175moh. Det er dalen som mor og MrJ stod å kikket ned til og veien til Glitterheim.





Prøvde å få litt av utsikten, men den var slett ikkje lett å få med seg.










Vips så var utsikten slukt igjen, og mor måtte få opp farten for å ta att MrJ og hunden, dei var langt avgårde allerede. Farvel Besshøe, slit å komme seg hit, men har no vært her :-)





Mens satt på toppen så såg dei 2 stykker som var på nabovarden i den tjukke tåka, men såg dei ikkje meir. Dei kom ikkje opp på sjølve toppen i alle fall. Men siden noen var der, så er stien å finne ned att. Og på vei ned ura så får man litt meir utsikt under tåka. Ser no Bessvatnet i alle fall, og stien går ned her, og langs vatnet.







Ser dei to som var på toppen, og en eller annen i oransje jakke lengre nede. Er i alle fall ikkje aleine oppå her, tross været. Og ja, glemt å sei det, det regner også. Jippi....














Litt kjekt å sjå at der er folk også, men rekner med at dei ikkje kom opp den veien mor og MrJ tok.









Nå ja, om ikkje er det hyggeligste været, mor er glad ho er på tur ho, og faktisk er her. Ingenting kan bli verre enn veien opp, så er berre å finne en vei ned, og vei tilbake til Besseggen.














Tåka kjem og går, og av og til så ser du berre det nærmeste. Været variere fort her.








Vått vær var ikkje meldt før utpå kvelden, men heldigvis gode klær med. Skalljakke er gull verdt på tur!










Tar att dei to unge damene som er på tur, pratet litt med dei, før fortsatte ned. Stien ned går ned til venstre for damene der, men gjengen tar en avstikker bort til høgre for å sjå om der mulig å gå ned.





Hmmm... ser ikkje lovende ut. MrJ snakket om å gå ned den ryggen der borte. Mor kikket nøye etter. Det er sva ifra kanten og ned, ikkje gangbart, og tviler derfor at det er noe lett å gå oppå kanten heller. Det regner attpåtil, og dermed glatt. Mor er litt for glad i livet til å gå der, så mor sa tvert nei. Er ikkje ofte mor sier tvert nei uten å prøve først, men det der ser ikkje bra ut, og med tanke på korleis det var på vei opp, så trur mor ikkje at det der er bedre. Om det blir litt lengre, så foretrekker mor første alternativet, å gå stien så langt til du kan skråe ned siden og ned til Bessvatnet, så å langs vatnet tilbake til Besseggeen. Og skal du klatre, kalkulere, vurdere, skli, så bruker du lang tid på det også.





Det beste av utsikt akkurat her i regnet. Må vel gå an å gå langs vatnet? Det ser ikkje umulig ut på noen måte. Og skal man gå Besseggen, så er det fjellet der borte.





Og inn den veien er der stien går, enden av Bessvatnet. Du går til endes, så til høgre og over til Gjendesheim. Men som mrJ sa, når først er her for å gå Besseggen, så skal han gå Besseggen om han så ikkje kjem tilbake til teltet før klokka er 12 i natt, basta. Mor måtte smile for seg sjøl over bestemtheten hans. Det verste er at ho er like enig i det ho også!





Dermed så bar det nedover den opprinnelige stien og ta att damene igjen. Ned her kalles Brue.  En plass lengre nede må det gå an å gå ned til vatnet, før stien går alt for langt inn. Og det regnet, svarte altså.






Der er Besshøbrean også, du går ned Brue til høgre for breen.









Mor snur seg og ser opp Brue etter et godt stykke. Å gå opp her er ur, men likevel greitt å gå. For all del, bruk sko som har god såle, god demping og ikkje sklir på stein. Mor sine sko er eneldige der, berre at dei nye ho har bestilt ikkje har komt.














Lurer på kva fjell det er som stikker opp der bak i tåka?








Veldig greitt og trygt å gå her, meir avslappendes enn på vei opp. Finner alltids en vei ned, berre vent å sjå.







No blir MrJ glad! Han er så glad i å gå på snø, og er meget god på det med å skli på skoene ned snøen. En far med 2 tenåringer er først ned, og Mrj står på skoene end som om han aldri har gjordt noe annet. Mor? Meir Bambi, men kjem etter, lett sklienede ho også. Har aldri hatt oe  trening i å skli på snøen sånn, men MrJ drev masse med det med venner på skulen. Ser at det ligger i han enda.










Regnet ga seg litt, heldigvis, og en mulig plass på å gå ned dukket opp. Løsgrus er perfekt å berre stå på føttene og skli ned, som med snøen. Og det går unna også!









Og da er det berre å komme seg ned, og komme seg dit bort. Må vel la seg gjere vel? Der er Besseggen skjønner du .-)








Ned her, heilt greitt, men hadde ikkje orket å gå opp her. Hadde blitt et steg opp, skli nesten 1 steg nedover også.












Nesten nede ved Bessvatnet, og en pustepause. Mor begynner å få et problem.... kneet :-( Mor fekk en skade i kneet på videregående, og den harde belastningen på kneet i stein med dårlige sko, tok på. Kjenner at det begynner å verke, men sier ingenting til MrJ. Håper berre på at det held tilbake til teltet. Knallhard ur, kombinert med stiv nedskliing i fjellsiden, gjor ikkje godt.






Mange bekker små er gull verdt for hunden i alle fall. Reineste vatnet du får også, rett ifra fjellet.
















Når ser opp fjellet er mor glad for at fulgte stien ned, sånn delvis i alle fall, og ikkje utenfor noe.









Å gå i ur er heilt greitt når er så flatt som dette, berre skråer bortover siden, retning Besseggen.








Fremdeles tåke på toppen, så greitt å være her nede. Regnet ga seg også, men frykter meir kjem seinere, ser sånn ut på skyene.









Her er en sti! Juhuu! Det går en sti langs vatnet, så da er det berre å følge den videre.











En bred bekk dukker opp. Mor syns den er litt stilig, for om du ser etter, den har ikkje noe start? Den kjem rett opp ifra bakken.













Rett ifra bakken, reint mineralvatn, uten å ha kjøpt den på noe flaske eller tilsatt noe. Med utsikt rett bort på Besseggen, rettere sagt Veslfjellet som er en del av ruten.













Ikkje sett særlig til gule blomster på turen, og denne her stakk seg litt ut. Aldri sett før, og lurer på navnet, noen som veit?










Ser bortover, bortsett fra kanskje må gå opp mot slutten og over pga snøen der, så ser det greitt ut å komme seg til egga, gjer det vel ikkje?








Oi!! Der var 3 ryper som tydligvis vart overraksa, fløy opp på kanten, og satt der og kikket på gjengen. Gjengen tok en vei nedenfor dei for å ikkje forstyrre dei for masse.






Litt av en ferd dei to her har begitt seg ut på, ikkje akkurat planlagt dette her, men vært litt av et eventyr hittil. Treng ikkje alltid berre holde seg til stiene :-P










Og dette her hadde dei ikkje fått opplevd om ikkje kastet seg ut på eventyr heller. Mor liker eventyr, er alltid en bonus med tur som ikkje er planlagt.






Nesten inne ved enden av vatnet, og der dukket det opp noen karer, og et stort telt. Viser seg å være 4 hyggelige svensker som er på tur kombinert fisketur. Dei har komt ifra Gjendebu via Bukkelægret. Hunden forsøkte seg på å gå inn i teltet, tydelig sliten og ville legge seg. Den la seg rett ned på bakken for en kvil igjen.







No er man meget nært også! Besseggen! :-D Mor gleder seg masse, MrJ også. Etter en lang omvei, så er den i sikte igjen.









Og den snøen man fryktet måtte gå på oversiden, noen har gått der før og er spor :-) Yess!! Strake veien til Besseggen!







Nesten framme, og ser bort på teltet til dei svnske karene. Skummelt skydekke som kjem inn, så dei får nok snart regn. Er berre for gjengen å komme seg videre før regnet henter inn dei også.






Kjem opp på stien igjen, og ser utenfor kanten. Det er laaangt ned!















Mor står der og kikker. Ser på bakken at her har folk stått tusenvis av ganger før mor og kikket. Fordelen no, er at det ikkje er folk her! Klokka er nesten 19 på kvelden, og ingen folk. Her skal Besseggen nytes fri for folk, fri for kø!



Dette er luksus på en sånn turistplass <3 Mor får lyst til å bruke et sterkt ord, rett og slett i glede for å gå her og ha heile herligheten aleine. Fantastisk, rett og slett! Bessvatnet 1743moh til venstre, Veslfjellet 1473moh som høgste punkt, så ned til vatnet Gjende 984moh til høgre. Jotunheimen, mor digger deg! Og så dele denne opplevelsen med dei to der da, kan ikkje få det bedre.





Sjå innover vatnet da, utsikten. Om enn truende skyer på himmelen, dette må berre nytes.










Om du sjøl har gått her i menneskestrømmen, kor tomt såg du det? Så tomt som dette? Heile herligheten ligger framfor mor, ensomt.








Mor blir liten i forhold, og det føles heilt fantastisk! Ute i naturen kan mor heilt greitt føle seg liten, rett og slett fordi her ute er ho liten i forhold til moder natur.















Klare for det som er rosinen i pølsa med denne turen, sjølve egga som alle snakker om. Noen snur, noen syns den er grei, men dei fleste sitter att med et inntrykk dei ikkje glemmer. No skal mor oppleve den.














Litt sol? Mor er overrasket, for med dei truende skyene, så var det ikkje forventa.











Sola lyser opp Bessvatnet der gjengen tar seg fort oppover egga. Luftige partier er det virkelig, og noen avsatser mor virkelig undrer på korleis foreldre fekk opp sine små uten å være redde for dei, og ho tenker spesielt på den dama med staver som slet med en liten avsats ned.










Dette her er ingen sånn tur mor tenker på å ta med seg gut på med det første, det er sikkert. Han skal nok få bli en god del eldre før ho tar han med hit. Ikkje at det er en fin tur, men sjølve egga har noen så luftige parti, at ho er redd for gut. Det er en grunn til at noen snur, det er ikkje bare å tenke at så mange har gått her, da klarer man sjøl det. Det er det som er så dumt med sånne typiske turistplasser som noen fjell har blitt, folk tenker at så mange går der, da er det enkelt. Feil tankegang, og det blir hentet ned folk herifra kvar sesong.







Han her, han er så sliten, at ved kvar stopp, så legger han seg ned. Mor føler virkelig med han, han har blitt dratt med på sin lengste tur. Han har vært med til fjellet Råna 1586moh som er en krevende tur, men dette her vart langt sjøl for han. Likevel er det 2 timer att.















MrJ må finne plasser som er lette for hunden å komme seg opp, og han trenger en dytt her og der.













Egga må du faktisk klatre, er ikkje tull. Der er plasser du må ta et realt tak for å komme deg opp. Og egga var faktiak meir luftig enn mor trudde. Og vinden, det blåste virkelig bra mange plasser slik at mor måtte stoppe opp på dei luftigste partiene og ta det med ro. Å gå egga i skikkelig vind anbefales ikkje, det står det enkelte plasser også at du ikkje burde gjere.









Tok ikkje bilde av luftigste plassene, vanskelig å få vist skikkelig på bilde. Men du ser no her, og det er rett ned bak dei. Har du lyst til å ha 5 åringen din stående der? Ikkje mor, så hennes 5 åring skal få bli eldre først. Men for oss voksne, dette her er berre rått!






Mor digger det i alle fall!! :-D Vinden har tatt seg opp, og uværet bak tar innpå, men likevel, digger å være her!












Det klatres, og klatres. Er et bra stykke opp faktisk, og er lengre enn både MrJ og mor trudde i utgangspunktet. Men som fjell er Besseggen virkelig flott, Jotunheimen i seg sjøl er virkelig flott og skjønner mange som blir dratt tilbake.












Midt oppi stien så såg dei noe grønt noe, et stor flekk faktisk. Er det olivin tru?  Lyste opp gjor den i alle fall.













Siste blikk ned egga og den typiske utsikten du ser på bilder ifra Besseggen. Vært en opplevelse, uten tvil, og den innfridde også, verdt heile turen hit uten tvil.





Mor får berre henge på, ikkje stå der å måpe og nyte utsikten, er  fremdeles et godt stykke tilbake enda. Men for hunden er det no lett å gå resten, for han har virkelig fått gjennomgått på denne turen. Han har klatret, sklidd, spisse steiner, løs ur, sva, store avsatser, og det har virkelig tatt på. Såre labber og sliten kropp, og mor er mektig imponert over den.






Og dette er no i vente videre, skal bort og opp dit. Toppen du står på no, er høgste punktet på heile turen, og den toppen der borte er litt lavere.







Tåka kjem sigende på no, og det er kald vind. Kjenner at magen begynner å bli tom igjen, og planen er matpause på toppen.








Tåka dekker til det meste snart, og får enkelte glimt av utsikt. Bessvatnet er langt det også, men ikkje så langt som Gjende, 6km langt er det om du tenker på å gå heile vatnet. Mor og MrJ gikk snart halve vatnet.








Været er i absolutt lunefullt her, men ikkje så rart så høgt oppe og med sine fjell og daler. Det kjem fort også. Plutselig var berre tåka der.







Toppen der oppe? I så fall, matpause :-P Her er det ikkje vanskelig å gå, er slutt på egg, avsaster og ur, no er det greitt.








Var ikkje toppen? Den er der borte? Sukk..... vente litt til før mat, og finne le, for vinden har vært med siden Bandet og egga, og den er ikkje god å sette seg ned i for pause.








Mor er berre glad for at tåka kom no og ikkje når dei gikk egga, da var det kjekt å få utsikta når du gikk, og fekk sett både ned og utover.









Litt av en haug!! Heile området rundt er rensket for stein, og blitt en diger hau av det heile. Mor klatret oppå, og tross for en veldig sliten hund, så stod den nede og ville være med opp og pep.














Fann litt le bak haugen, men du store kor kald den vinden var! Brrrr!! Var berre å få på seg det man hadde av klær. Finne fram det man hadde att av mat, og nyte. Mor ser MrJ smiler i det han får blåmuggosten sin og smører den på brødskiven sin.









Hunden? Han tar seg en lur, og det trenger han virkelig. Tar seg fort inn att med en lur og får att krefter. Stakkars vennen.....han har så virkelig fått gjennomgått denne turen her, og som MrJ sier, han har aldri sett den så sliten før. Skal love deg mat og en lur hjalp på, for han var heilt annerledes etterpå.







3 brødskiver deles likt, rett og rimelig. Hunden fekk også må du skjønne, han trenger litt påfyll han og. Og den elgpølsa vart gull verdt på turen, heile melkesjokoladeplata er no tom også. Kakaoen er litt lunken, men hjelper på i kulden.













Videre er dette det man skal gå, bortover slynger stien seg tydelig.







Stien er ryddet for stein, bred og god, slik at folk held seg til den og ikkje trakker utover heile området.









Et skilt jo! Og er det her stien går til Besshøe tru? Mor måtte kikke etter. Nei, det er her du kjem opp ifra Bessheim fjellstue om du skal gå Besseggen.






Tåkaen gir seg litt, og lar dei få utsikt utover Jotunheimen. Mor som i alle dei år kun har kjørt over Valdresflya og sett seg vond på alt det flotte her, no går ho her og får sett utover. Har liksom ikkje vært berre Besseggen som har dratt mor hit, men området i seg sjøl.





Så lenge vart den tåkefrie perioden. Mor måtte tenke litt, for har tross alt fått alt av vær snart. Starta med knall sol og varme, til skikkelig tåke, yr, regn, sterk vind, tåke, kaldt og glimt av sol. Hadde ikkje blitt forundret om det kom sludd oppå det heile. Snø skal dei uansett gå meir på, det ser ho der framme.


Sjekk dette da! Er ikkje dette fantastisk utsikt vel? Dette er Jotunheimen folkens, flott som berre det. Og ser no ned til Gjendesheimen også, ved nesten enden av vatnet her. Har en del høgdemeter å gå ned att. Og mor sjenker kneet sitt en sår tanke. Dette her kan bli hardt!




Tross fin sti å gå, kneet verker som berre det, og mor halter der ho går. Er sikkert 1,5t til man er nede igjen, og mor lurer virkelig på om ho kjem seg ned. Kneet har hovnet opp også. Sola glimter til for å gi ei oppmuntring, den hjelper litt på.








Snø her også, men den hadde du kunne gått i joggesko. Mor ser utover fjellene, og lurer på kva fantastiske turer som gjemmer seg der.








Haltende vel å merke, og MrJ begynner å bli litt bekymra for mor. No klarer ho ikkje å skjule det heller, og stopper inni mellom for å trykke på kneet. Prøvde å ha på støttebandasje, men på et område som et kne, så sklir det berre av.













Sånn som dette burde være lett å gå, men kvar avsats gjer vondt.















Stien er i det minste tydelig på meget lang avstand her, ikkje rart heller med den belastningen den får.







Vondt eller ikkje, mor prøver å koble ut og nyte området, for det er fantastisk flott, og det er mulig at ho aldri går opp att denne turen her.













Mor ser tilbake, kom ned der, så er ikkje berre flat sti ned att, det må du ikkje tru. Er avsatser her også.







Og så har du som dette, er lett blanding. Skal tross alt ned noen 100 høgdemeter, så noen avsatser må det bli.









Ned her er det visstnok, og ser Gjendesheimen der nede. Ser stien også der nede ved foten av fjellet her.





Blir fort noen høgdemeter når får sånn nedstigning, og mor merker ho biter tennene sammen. No har det slått seg over på det andre kneet også, fordi ho går stivt. Blir fort avstand mellom mor og MrJ  med mor sin fart, og han må ofte vente på ho. Hunden stopper ofte opp og ser på mor om ho kjem. Han ser på mor at ho har det virkelig vondt, og han dytter snuten sin som trøst mang en gang. Er gjensidig trøst, mor klapper han som trøst for han er sliten.








Kom akkurat ned her, og der er laget til kjetting for å holde deg i, blir glatt når er fuktig. Å gå Besseggen er ingen "søndagstur" for å sei det sånn.














Der ser du Gjende også, og været letter opp. Det skifter så fort været at mor rekker ikkje å følge med lengre.








Kneet følger i alle ikkje med, og mor må sette seg ned og bøye på det. Mor sa til MrJ at han berre kunne gå ned aleine, og ho komme etter når ho klarte. Aldri i livet om ho skal fraktes ned ifra et fjell, ho kunne virkelig berre bruke tiden ned aleine. Faktisk så vondt at ho kjente en tåre presse på. Dagens innrømmelse.... og mor anser seg sjøl ei som tåler litt.











Stakkars MrJ som må vente på mor, og han føler virkelig med ho. Han skulle ønske han kunne båret henne ned, men det er uaktuelt. Om han hadde kunnet, så hadde han aldri fått lov.










Kjem seg nedover for egen maskin, om enn går seint, og i meget rar gange. Men om får sti som er fri for stein og kan gå med meeeget lange steg i fart, da går det fint å gå.












Komt et godt stykke ned, og møter dette her. Et gjerde, sånn uti det blå, og heller ikkje langt? Her er det å sjekke skiltet altså. Står at pga sårbar vegetasjon så er stien lagt om og holde seg til stien. Ny sti er da til venstre.





Sjå her da, for en flott utsikt til Gjende :-) En dyp mørk sky ligger der inne og truer med regn, men gir utrulig vakre farger. Hunden er no meget tydelig sliten, og trur at den kjem til å legge seg i teltet, og ikkje røre seg før dagen etter. Den har vært heilt fantastisk <3




Siste delen ned til Gjendesheim og mor merker at MrJ setter opp farten i rein glede over å være nede. Mor biter tennene sammen, begge knea skriker om nåde, og mor drømmer om flat asfalt og få strekke ut føttene. Kjære telt, no savner mor deg!
Turen har tatt 12 timer, faktisk! Og i dei 12 timene har dei fått opplevd noe av det flotteste Jotunheimen kan tilby. Fjellandskap på sitt flotteste og utsikt. Fått gått den berømte Besseggen, besteget Besshøe om enn en vei opp som ikkje er vanlig eller mor ALDRI skal gå opp att, fått prøvd seg på fleire utfordringer, vært utenfor sti, sklidd på både ur og snø, sett flotte vatn, solskinn, regn, tåke, vind, varme og kulde. Fargerike blomster, fine elver, oppkome av reineste vatn, truffet nye folk, og sitter att med en masse nye opplevelser og inntrykk. Ikkje minst, fått delt denne opplevelsen med noen ho er glad i <3





Sjølve Besseggen er på kartet grovt 14km å gå, så kan du godt legge til en 20% heiter det seg. I turbøkene står det 5 til 7 timer å gå. Så kjem det an på kor lange matpauser du tar, og kor mange utsiktpasuer du tar. Flott tur er det uansett, og vel verdt turen. Luftig egg ja, men den er flott!




Så var det den der avstikkeren til Besshøe.... anbefaler ikkje å gå samme vei opp, og det viser seg at i boka fotturer i Jotunheimen så ligger den plassen mor og MrJ faktisk vurderte i starten inne som klatrerute, med obs om siste kanten opp. Turen dei 2 tok vart på grovt på kartet 8,5km, rekner med at i klatring, surring osv vart den snart 1 mil. Står også om Besshøe at det er ikkje ofte at den er tåkefri, så dei få dagene i året den er tåkefri, er fantastiske. Kan virkelig tenke seg til det, men sjelden tåkefri er jo en liten trøst.

Hunden? Han fekk seg mat, og flatet fullstendig ut inne i teltet. For første gang så orket han ikkje å lette på hodet når mor og MrJ laget seg mat heller, og måtte faktisk ta matrestene bort til munnen på han. Han sov seg gjennom natta, og var ikkje av den våkne sorten da morgen kom. Han fekk både kos og oppmerksomhet, fått masse skryt også, velfortjent.




Uansett, vondt kne, slitne, langt å kjøre, turen var verdt ALT! En tur over Besseggen kan virkelig anbefales, og gjerne gå den motsatt vei, mange sei at det er den fineste veien, da har du utsikt framover ned egga. Da trenger du berre båt tilbake. Men husk, bestill virkelig billett på båten på nettet FØR du drar, såg det var mange som stod att på kaia og båten var full.

Det er torsdag og utrulig flott vær. Blåser litt da, men er veldig varmt og er sooool! Så flott vær må jo berre nytes, og mor og MrJ har snakket mange ganger om å overnatte i hengekøye utpå Skagen. Men det er kun 2 dager i heile juni at det ikkje har regnet. Mor skal på jobb dagen etter, gut skal barnehagen, men MrJ har fri. Mor er ferdig med det som skal gjeres på jobb, og spurte om å kunne få komme litt for seint på jobb dagen etter. Jo, det skulle no gå greitt, fekk ho beskjed om. Så da vart hengekøyene pakket, soveposene funnet fram, og storsekken pakket. Klar for en natt i hengekøye på berget ved fjorden? Å ja!! :-D




For å komme til Skagen må du til Aursneset, kjører øvst til venstre i boligfeltet. Får ikkje parkert akkurat der, men ved veien rett nedenfor skviser mor seg ut i grøfta.








Så går dei 3 samlet opp krysset. Veien starter rett bak det kvite huset der. Denne gangen har gut sekk sjøl, får bære kosedyna, Pingu, handduk og 3 leiker sjøl.















Akkurat passert det kvite huset, og veien ser du med det samme. Du får Storfjorden som følgesvenne heile veien inn.








"Mamma, sjå, blåbær!" gut roper, og mor trur at det kun er grønne bær. Men nei da, er faktisk modne blåbær! Det hadde ikkje mor trudd. Akkurat denne flekken må være lun og fått masse sol, for 10m lengre vekk er alle bærene grønne. Gut plukker, mor spiser :-P













Mor og gut med kvar sin sekk. Den eine litt større enn den andre :-D Som MrJ sa der han gikk bak dei, såg berre 2 bein og en sekk.













Er lenge siden overnattet ute no dei to her, så mor gleder seg masse! Gut har lagt i hengekøya si før, og hadde lyst en gang til. Og han husket dammen der ute, og var klar for litt leik også.









Til vanlig liker verken mor eller gut grusveier, men denne her er et unntak. Her er det koselig å gå, og du føler deg ikkje så åpen heller. Skogen er litt meir tett på.













MrJ drar litt ifra, han bærer en pose med ved som held på å rivne, og tung å holde. Gut skal stoppe å kikke på ting, så tar litt meir tid. Ser han nede ved berga ;-)











Mor må også stoppe og kikke på ting sånn inni mellom. Denne blomsten her er litt spesiell syns mor, veit ikkje kvifor.













Etter gått et stykke, så kjem du til denne her, da nærmer du deg der stien tar av veien ned til berga gjennom skogen. Du ser svingen der framme, svinger til venstre, og i svingen tar du av.







Skogen her har en del furuskog når nærmer deg målet, og mor liker virkelig furuskog! Ser faktisk fjorden mellom stammene også.








Når du er i svingen, så er den litt 4 kantet, du går rett fram i svingen, følger den ikkje rundt. Visst du ser godt etter, så ser du sti starten rett til venstre for gut sin caps.









Henger ikkje akkurat i det samme stien starter, men et par meter inn. Dette er pinnene du finner når dei merker Fjøre til fjells.















Tydelig og fin sti gjennom skogen. Ikkje merket, men trengs ikkje. Gut prøver å nå att MrJ, og han er nedi bakken en plass.










På vei ned og gut ser han, så står MrJ og unskylder seg at han ikkje har ventet, vedposen er snart i oppløsning, så han får berre skynde seg ned på berget. Ingen fare, mor har skjønt dette med posen.









Er litt rot i stiene her nede, har bliit trakket nye stier om vanskelige plasser, eller våte plasser. Ingen fare, alle fører til samme mål.














Er et par plasser som alltid er våte, så litt hopping og sniking må til.













Tar ikkje lange stunden til du ser fjorden og Skagen. Du får en steinstrand rett til venstre her før berget.









Overnattingsplassen er ikkje der, men litt videre. Gut runder den flotte furua og kjenner seg att.







Mor må le litt! MrJ har droppet ifra seg alt rett på berget, og rett til fjorden for å fiske. Gut glemmer nesten å ta av seg sekken for å starte sin leik i dammen :-D :-D Dokke er herlige, virkelig! <3








Før mor får summet seg og fatt av sekkene og fram med leikene til gut, så har han jaggu fått fisk! Det der, det blir kveldsmaten! :-P Bra mor har med salt og pepper og stekesmør.














Gut måtte ta på fisken, men turde ikkje heilt å holde den, var litt redd for den skulle sprelle.









Mor tar med fisken, finner fram kniven sin, og skal gjere opp fisken. Akkurat i det ho tar første kutt, så kjem det dettendes ut småfisk. "Babyer!" roper gut og ville at mor skulle plukke dei ut. Mor måtte forklare at fisk legger egg, føder ikkje levende unger. Dette er fakstisk det fisken har spist. Etter tatt ut alt, fått studert, og fått kastet ned den lille bekken, så var gut fornøgd.











Dermed sprang han til MrJ for å sjekke fisket. Hadde no vært stilig om han fekk en til!









MrJ kaster ut, gut sveiver inn. Litt lang og stiv stang, og sluken er litt vel tung til at gut takler den enda.









Lite napp å få, og setter seg lett fast i tangen, er litt vel fjøre akkurat no. Så gutta forflytter seg bortover berget, og mor blir etterlatt. Til slutt er dei "long gone".






Så mor begynner å henge opp køyeplassen til gut, og leiter fram hengekøya Ticket to the moon. Et lite tips når du henger opp din ticket to the moon: tre kroken gjennom hullet i posen, slik at posen henger på kroken ilag med hengekøya. Da finner du den når du skal pakke, og er berre å trykke inn hengekøya mens du holder i kroken. Lettere. Også kan du putte posen til tauene inni den tomme posen under opphenging og drar att glidelåsen, så finner du dei også lett att. Mor har mistet sine et par ganger :-P










Prøveligging er viktig ;-) Ahh... føles deilig! Må vel bli bra plass til gut. Da er det berre å få over tarpen.









Sånn! Dette ser vel ok ut? Er ikkje tarpen som hører til hengekøya, men er en Helsport multiduk, fugerer like bra. Den duken har 100 muligheter, dette er en av dei.







Mor stikker bortover berget, sjå kva karene gjer på. Det som var en dag med godt med vind, så vart det heilt blikkstille. Fjorden er så stille at mor kan ikkje huske sist det var sånn.






Karene fisket enda, men gut hadde begynt på fiske av en brennmanet. Fekk en liten formaningstale av MrJ, og en av mor for å få han til å forstå kvifor ikkje at borti en brennmanet.










Når forklarer at den brenner/stikker meir enn brennenesle, da vart det litt stilt. Og ordet "kroker" og "gift" fekk han til å tenke. Men likevel, er fascinert over den.








Ifra berget ser du rett bort til Rundesteinvika, om du har vært der før ,og skal plassere Skagen i kartet i hodet ;-)








MrJ sier det er for grunt der, og stikker tilbake, og gut kjem etter. Går full fart bortover berget, og han roper på mor, at ho måtte skynde seg!









Teste ut soveplassen er viktig, og skal ha fart på hengekøya si. Hadde mor kunnet stått der i 1 time og gitt han fart, så hadde han vært glad.








Han ville ha et tau i treet så han kunne klatre opp. Mor tok enden av tauet MrJ tok med seg, og knytte en slags slynge. Vart som en disse.








MrJ og mor henger opp hengekøya hans, den skal dei 2 dele for natta, er da planen. Korleis det går, aner mor ikkje. Som han sier, finner det ikkje ut om ikkje prøver. Klatre itt for å få opp tarpen, ikkje noe problem, mannen er oppe før mor rekker å få et sukk for seg.






Mor tester.... ser innover Storfjorden, og et cuiseskip kjem, på vei ut att til havet. Turistane har fått en fantastisk dag denne dagen inni fjordane her. Geiranger med sine fosserfall og fjellgarder i strålende sol må være flott.






Gut dingler også i sin hengekøye, så mor må snu seg. To sløve i kvar si hengekøye, fantastisk deilig! Skulle hatt fleire sånne dager, men mor har telt dagene uten regn i juni, kun 3 dager! :-P







Kvalitetstid! <3 Kven skulle tru at det vart en sånn flott kveld? Ikkje denne gjengen, så er berre å nyte den til det fulle.











Det fine med denne plassen er leikedammene og mini bekkene som gut kan leike i. 2 leikebåter og 1 ubåt blir flittig brukt.







Bekken og dammen renner rett ut i fjorden og danner en slags bekk ned berget. Perfekt for en gut å leike med. Men også perfekt som vannkilde for matlaging, tannpuss og gjere opp fisk.









Ser du hengekøyene? Rett innenfor skogkanten på berget? Nærmere fjorden kjem du deg ikkje!









"Mamma, kom og sjå! No skal båten starte ifra kaia si, seile ned dammen, og stoppe i kanten. Eller den forsvinner ned hullet!" Blir litt sånn, "mamma sjå" når man har det gøy :-) Bra han har det kjekt i det minste.














Fyrer opp bålet, klart for litt kveldsmat, og mor kjenner at det er på tide med mat ja. Og bål har vært et savn i det siste.













Egg, bacon og kjøttboller :-P Ikkje verste kveldsmaten dette vel? Gut hevder at han ikkje er sulten, som vanlig, men mor veit bedre. Han er nok tom i magen, han har berre ikkje tid til å spise. Han kjører bil på berget, og er utrulig opptatt!










Gut får mat først, for det er han som bruker mest tid. Mor måtte hanke han inn, true med å konfiskere heile bilen om han ikkje satte seg ned og spiste mat. Men når får han på ulla, så går det bedre, for den er han så glad i. Om mor skal gidde å telle sekundene han sitter i ro? Gidder ikkje....






MrJ tar jobben som bålkokk, spesielt no som det er fisken hans som skal stekes. Ferskere fisk til kveldsmat får du ikkje, rett ifra sjøen, nesten rett i panna.







Berget her er perfekt som rasteplass og leikeplass, og dette her har mor hatt i tankene i snart heile juni, og endelig så klaffer været.









Mor får servert nystekt sei av MrJ. Dette er snaddermat! "Gut, no må du spise, kkje stikk av!"















Han her har slett ikkje tid til å sitte still. Når MrJ hadde spist og rydda opp, så var det ned til fjorden for å sjå om kunne få meir fisk. Gut springer som en turbo fam og tilbake på berget mellom mor og MrJ, mens mor har en skje med mat klart. Mat tar tid....










Mor har oppi liggeunderlag og sovepose til gut, slik at han forbereder seg på at det faktisk er leggetid. Han skal jo på barnehagen i morgen, og han gleder seg fordi det er "Barna bestemmer dag" der. Men legge seg no, det er jo lyst enda!







Sola begynner å gå ned, umerkbart blir det litt mørkere, og gut skal berre leike litt til. Blitt favorittplassen dette her, og trur at man må komme tilbake.









Litt klatring på mor er det også tid til :-) Litt kos før leggetid er vel lov?











Pingu er trofast med, og den er gut sitt kosedyr, men også er en varmeflaske. Koke opp vatn til leggetid er viktig. Tross for det er varmt ute.














Tannpussen er viktig. PÅ tur så får han pusse heilt sjøl, ellers foretrekk mor å pusse først. Føle seg litt stor på tur, derfor får gjere heilt sjøl.












"Ikkje sjå" kjem det ifra en som er på do. "Ingen fare" svarer mor. Ho er opptatt med å kikke på dei søte blomstene her.











En som lliker soveposen og hengekøya si? <3













Med gut i køya, så slapper mor heilt av, og det er tid for bålkos i fred og ro. MrJ og mor vart halvveis liggende på berget og berre kikke på skyene, fjellene, sola og bålet. Nyte! <3







Det er fryktelig stille i lufta, og knotten begynner å bli virkelig plagsom. Mor sjekker gut, og legger over sidene på hengekøya så knotten ikkje kjem så lett til.







Sover søtt, tross er litt varmt ute. Håper berre at han får sove godt, og ikkje blir for varm.









Kakao, sjokolade, bål og MrJ, mor har det fortreffelig! Etter så masse regn denne måneden, så var det utrulig godt å være heime og kunne være ute ei natt som dette.














Litt fiske får ho også prøvd seg på. Elendig fiske da, er full fjøre, og setter seg fast i tangen ho også. MrJ hadde gitt opp, ikkje et napp samme kor han prøver. Mor vil berre ha den følelsen litt. Savner en skikkelig fisketur no.















Mor fekk fisk!! Vel, fisk og fisk, like stor som sluken :-P Stakkaren får sleppe ut att, forsiktig.










Vart ingen vakker solnedgang, men plutselig så kom fargene i skyene. Var berre å nyte synet mens det varte, og hive på meir bål på bålet. MrJ er effektiv med vedsaging, holde seg i bevegelse pga knotten.






Mor måtte bort å sjekke gut. Han er klam og for varm. Er varmere ute enn forventa, han har varmeflaska si med kokende vatn, og mor dekt til for å beskytte mot knotten. Her er det å lufte litt, uten knotten skal f tak i han. Mor skal virkelig ta å bestille myggnetting til hengekøyene! Hadde håpt at trekken ifra fjorden skulle holde knotten unna, men her vart det heller "Kva trekk?"






Kvelden i seg sjøl er nydelig. Det fine og mjuke kveldslyset er flott å sjå til. Med fjell og fjord, trær og berg, så har du Sunnmøre på sitt vakreste.







Om havet er der ute, så er det absolutt fantastisk flott inne i fjordene også. Du har ikkje solnedgangen i havet, men du får dei majestetiske fjellene i det varme kveldslyset istadenfor.








Klokka er masse, så skal ta kvelden MrJ og mor også. MrJ har vært utrulig med sagingen, bålet har brent odt heile kvelden til endes. så er det å pakke sammen ting, og henge sekkene i trea for å beskytte mot fukt i bakken og krypdyr.













MrJ har komt seg oppi hengekøya, og mor ser på plasseringen. Håper ingen står opp med feil fot, for da blir det et lite fall :-P Hengekøya henger akkurat på kanten, med den beste av utsikt både innover og utover fjorden.







Etter en del smålatter, makking, litt "Au", så kom dei seg ned i hengekøya. Tross at det er en king size hengekøye. Du kjenner til tyngdeloven? Det som er tyngst havner nederst? Og når noe lettere kjem, så havner det øvst? Lett sagt,  MrJ er 20kg tyngre enn mor, så mor klarer ikkje å skvise seg plass ved siden av, så ho havner halvveis oppå! :-P Men går vel bra det også?





Mens mor ligger og nyter utsikten, prøver å makke seg på plass, så begynner gut å småklage i hengekøya si. Etter litt skjønner mor at han ikkje roer seg ned, og i undertøy og ullgenseren, så er det å komme seg ut av hengekøya, uten å stikke en albue i MrJ, og traske i lyngen bort til gut. Han er varm :-( Hadde vekk kosebamsen med varmevatn tidligere, men fremdeles varm. Han prøver å sparke med føttene for å få luft, men en sovepose er smal nede ved føttene. Må også  passe han for knott. Etter litt så får mor krype tilbake til soveposen sin. Men varer ikkje lenge. Så er det opp att, og mor aner at dette blir ei lang natt. Vart diskutet om man berre skulle pakke sammen og dra heim også. Men etter stått så lenge og 4 ganger i friluft som stående buffet til knotten, så får mor nok. Måte på kor mange knott som skal få stilt sin tørst denne natten.





Mor napper tak i soveposen sin, og dytter seg ned i hengekøya til gut. Han klager litt, men så roer han seg etter kvart. For mor har fått åpnet soveposene, slik at han får sparke litt med føttene, og ho får passet på at han likevel er tildekt for mygg og knott.






Etter en meget kort natt for mor, så starter alarmen, det er på tide å stå opp! Mor verker i bakenden, er litt stiv og støl, og er en smule trøtt. Gut sin hengekøye er så pass lav at han klarer å komme seg inn og ut sjøl, så når mor la seg oppi, så landet den tyngste delen av henne (bakenden selvfølgelig) på bakken uten underlag. Litt ubehagelig. Men morgenutsikten er meget behagelig! Stille fjord....





Har virkelig ikkje lyst til å stå opp, og gut sover tungt. Mor ligger og hører pusten hans, og ønsket virkelig at det ikkje var nødvendig å stå opp og på jobb.










Mor kikker over kanten, syns ho hørte noe. MrJ er allerede oppe han, vært våken litt han.










Sjøl om mor makker og bråker, så sover gut tungt. Trur ikkje han har så veldig lyst til å våkne heller. Da får mor og MrJ heller pakke sammen den andre hengekøya, og taket over gut i mellomtiden.














Stille morgen med spesielt lys. Sjå kor ferga lyser opp! Det er meldt 25 grader utpå dagen, så blir ingen kald dag.






Mor måtte vekke gut forsiktig. Minte han på at det er Barnas dag å bestemme på barnehagen, og at det er fremdeles litt fyr i bålet. Så mor bar han i ullfellen bort til bålet, og så fekk han en grillpinne i handa med en grillpølse på. Rart han er fornøgd der han sitter? :-D Kor mange barn starter morgen sin før barnehagen på denne måten? Ikkje så mange som mor kjenner til.








MrJ er en kløpper til å fikse ting, og vips så har han kokt vatn til havregrynsgrøt, toddy og kakao.














Etter inntatt frokost, om enn en litt sløv frokost, så er alt pakket sammen og klare for å komme seg avgårde.









Litt morgentrøtt mor, og en gut som har fått litt panikk for maur. Skjønne det den som kan, men han går og kikker på bakken om der er maur, og spør stadig om den kan klatre oppi skoene hans. Mor forklarer at for en maur så er han et stort monster som dei helst vil unngå. Og at han blir som et lite fjell! Og han kan trygt trakke på dei, for dei kjem seg ikkje oppi skoene hans.











Blir noen stopp for å få lett panikk over maur, men etter kvart så blir det bedre. Og så komme seg forbi dei få våte partiene når han fremdeles er litt morgentrøtt.













Og med et vips så er dei oppe på veien igjen, og da blir det bedre. No gleder han seg til barnehagen og alt dei skal gjere denne spesielle dagen.











MrJ tar en liten stund med gut om maur for å få han til å roe seg ned angående maur. Hjalp på! Prøve å dytte på den med fingeren og faktisk sjå at den snudde sin vei.








I morgendugget der sola ikkje kjem til, der ligger det fleire titalls edderkoppnett og glitrer. Så mange det faktisk er i graset, men ser det ikkje på dagtid pga lyset. Men i morgedugget så ser du at graset i grøftene er fulle i edderkoppnett.













"Mamma, en mus!" Gut bøyer seg ned. En liten spissmus har sluttet å virke. Han ville ta på den, men får nei pga bakterier og kan være andre små dyr som har begynt å fortære den. Fann faktisk 3 døde små mus på den korte strekningen tilbake, og mor undrer seg over at dei ikkje så dei dagen før. Så er det å komme seg i bilen, levere MrJ heim, og komme seg til barnehagen først.
Gut har i det minste en heil masse å fortelle om sin natt og morgen på barnehagen! Og det er en strålende gut mor leverer, som til og med har spist frokost. Han er fornøgd med starten på dagen, og mor kjem seg ned på jobb, lykkelig, men en smule trøtt.





En fin tur for alle aldre på under 2km. Lett å gå, koselig traktorvei, litt sti med litt røtter.

Mor og gut har ikkje sett Mormor på en god stund, så mor ringte Mormor og lurte på om ho var opptatt når mor var ferdig på jobb? "Middag ilag?" lurte mor på. Svaret var berre "Kor?" ifra Mormor :-P Så etter jobb var det å pakke sekken med middag og annet kjekt, hente Snurre Sprett og finne bæreveska hans, få på gut tursko, og kjøre avsted og plukke opp Mormor. Tross en masse maur på plassen, så var det absolutt en flott kveld med sol, god mat, leik i området og i dammene, avslapping på berget, og berre nyte at det ikkje regnet.



Når skal til Vellingsneset, igjen, så kjører du til Hundeidvik. Når kjem til butikken, så tar du til høgre til Kurset. Der kjører du til endes, og ser en parkeringsplass nedefor husene der.








Så tusler du videre på grusveien, forbi dei siste husa. Her kjenner gut seg godt att, her har han vært siden han var baby snart.








Nå ja, om traktorveien er kjørbar, det kan diskuteres, mor hadde ikkje kjørt der med sin bil. Men en som har hytte litt ut i der, han kjører. Men er veldig fin vei å gå, det er sikkert.
















Er så kjekt med sommer også, meir farger, blomster, og navn å friske opp att ifra året før. Han husker til slutt at den er giftig, men husker ikkje navnet:Revebjelle.










Det er en ting gut husker, og det er at alt spyttet som er på gras og planter er egg! Litt vanskelig navn på dyret da, men han kjenner det att når mor sier det, skumsikade. En slags gresshoppe, men lager ikkje lyd.





Han som har hytte er ikkje der, og gut går ned til eine boda hans ved veien. Der står en kjempe stoooor "stikkert" som er større enn alle! Den har nok fårr bra med gjødsel ser det ut til.








Ifra veien ned til hytta blir det gras på veien. Gror fort att sånne veier, nesten så man skulle hatt slåmaskin en tur.








Mormor og mor tullet med gut at no var graset så høgt, at man ikkje kom til å finne att skiltet som viser stien ned. Det skulle no gut motbevise, og sprang i forveien og ropte ut når ha fann skiltet :-)








Stien her er ikkje merket, er god sti, og ingen avstikkere om du skal rett ned. Der er lett skiltet en sidevei med lettere sti å gå enn over berget og ned. Den har gjengen begynt å bruke fast.













Rett før du begynne på berget så står dette lille greiene her og markerer den lettere stien å gå.













No som det er sommer er den stien meir grodd att enn den andre, men du har ingen problem med å sjå kor den går. For små barneføtter er stien her bedre, og om du er ustø på føttene.













Så er det litt krydder til middagen: Ramsløk! Passerer et lite område med ramsløk, og her skal det plukkes litt til eggerøra. Du kjenner lukten når du nærmer deg.














Sjøl om gut ikkje spiser det, så er han flink å plukke, og får ansvaret med å bære det ned.














Favoritt plassen til mor på denne turen her, siste biten av skogen og du ser fjorden og berget akkurat mellom trea <3








Første på lista over ting å gjere, er å få på Snurre Sprett band, og slippe han ut. Her har han vært et par ganger før, og sjølukt er ikkje ukjent for denne kaninen.















Gut ville gå litt med han først, før feste han i stokken. Litt kjekt å ha med seg kjæledyret sitt på tur også.






Snurre Sprett har vært inne på stua og sprunget i 2 heile døgn no, fått litt innetid, så er vel odt å komme ut også. Og når han er med på tur, så er han ilag med oss, hører oss, og står ikkje aleine ute i buret sitt i hagen. Han finner seg fort tilrette han her, og finner straks en behagelig plass å kvile på.







Måtte bli med gut litt ned til sjøkanten og hive stein også, og sjå kor stor stein mor klarer å kaste, for å få det største plasket.







Så er det middagstid. På menyen står det eggerøre med og uten ramsløk, kyllingnuggets og kyllingvinger. Ei skål som du klemmer flat er kjekk å ha, en visp, og en liten salt/pepperbøsse.








Mor er ikkje den som lager sånne fancy middager heime, ho er meir glad i å bake eller desserter. men lage mat på bål, det syns ho er kjekt!











Mormor er allerede i gang med å steike sin middag. Glad i bål den dama der og, så er nok der mor har det ifra, arvelig belasta av Mormor :-P













Gut ville også vispe litt, men hadde meir enn nok med å finne seg en plass å stå uten å trakke på noe maur..... fått den der "redd maur-perioden" og frykter den skal krype oppi skoen eller noe.













Gut sin mat stekes først, siden han skal ha uten ramsløk, og han bruker lengst tid på å spise. Er også noe som heter alltid kokken til slutt.











Sjekk snaddermaten til Mormor da <3 Biff, nypoteter, grønnsaker, og kryddersmør laget av ramsløken her.










Gut han har plukket med seg en bøtte som lå att her fra noen, og fisket opp rompetroll ifra dammen. Der var mange oppi dammen, og den han klarte å få tak i, vakte høge rop og lett jubel! Sjekkda, den er helt rar!! Mor forklarer at den er midt mellom rompetroll og frosk, og snart faller halen av også. Gut syns den var kul!








Det er omtrent umulig å sitte på den attgrodde bålplassen pga alle maurene. Mor plasserer gut utpå berget (til og med der er maur) og Mormor kjem raskt etter. Ho tar på seg ansvaret med å passe på å minne gut på å ta en bit middag, slik at mor får stekt seg mat ho også.








Eggerøre blir jo så masse bedre med fersk ramsløk! Samtidig så er det jo ekstra kjekt når du berre plukker med deg krydderet på vei til plassen også, blir litt meir spesielt.















Akkurat her har mor stått mang en gang og stekt mat på bål. Blir aldri lei av plassen eller utsikten, og er sånn en kjekk og grei tur etter jobb.













Middagen er herved servert! Lukten av mat, sjø, hører bølgene, fuglene, vinden, og Mormor som roper til gut:"No må du ta en bit til!" og hører gut springer sin vei.....













Han har med seg bøtta med et nytt rompetroll og vil vise mor. Mor nekter å sjå før han tar en bit mat først.











Han fanger den i hendene, og løfter den opp til mor. Den spreller litt så det kiler i hendene :-)















Rart at det der skal bli en frosk?? Livet er utrulig sånn, korleis ting kan sjå så annerledes ut i starten? Som med en larve, først er den et lite egg, poppe ut, så skal den skal spise en masse først, så legge seg sjøl i dvale i ei puppe, så komme ut som noe annet? Den blir på en måte  født 2 ganger! Mor er inderlig glad for at små barn skal fødes berre en gang :-P







Sjøl om gut må mases på om å spise, så er dette 100 ganger bedre enn å sitte inne heime og spise. Ute er definitivt best! Det største spiseplassen du kan finne.









Berget her er supert for en på 5 år å springe rundt på også. Rart kor masse meir energi dei har når dei leiker ute, enn leiker inne? Pluss frisk luft på kjøpet, og oppdage ting i samme slengen.








Finne smådyr, blomster, tang, rompetroll, steiner, og kanskje lære litt om naturen. Mor merker at ho må oppdatere seg om enkelte planetnavn så ho kan svare når gut spør, dermed lærer ho også ting. Så får mor berre håpe på at ho ikkje gir ifra seg så masse feillære.











Som veldig liten så elsket gut å kaste stein. Å kaste stein i  vatn er noe små barn er fascinert over, og det virker som det fortsetter i stor alder også. Kanskje det er noe med å skape endring i vatnet, et plask eller ringer, teste ut krefter, eller letteste matte at hardere du hiver, jo lengre flyg steinen, større steinen er, jo større plask? Er jo en forstålse i det også. Mor veit ikkje, rein gjetting. Akkurat no er det samholdet, og det å kaste den største, og få det største plasket.







Snurre Sprett måtte no få litt kos inni mellom, sjøl om han har det utmerket ved stokken sin og funnet seg meget godt tilrette.







Siden alle 3 har flyttet seg til ytterst på berget for å unngå maur, så tok mor like godt Snurre Sprett med også. Kan no ikkje stå att aleine på stranda heller.















Mormor har funnet seg den perfekte plassen, sol og trekk. Da klarer ho å ligge stille lenge nok, og faktisk slappe av.








Snurre Sprett er roligheten sjøl, og mor ser han lytter til bølgene og slappe av han også.










Gut ville leike i dammene, og det var egentlig hovedgrunnen til at gjengen flytta seg, og maur. Han har med 2 båter og 1 ubåt, og dei 3 dammene her er perfekt for sånn leik. Fjellet du ser bak gut, er Hovdeåsen 369moh, og det er litt rart å sjå det fjellet ifra denne vinkelen her.










Snurre Sprett trenger litt le for trekken, og etter hoppet rundt Mormor en stund, klatret litt på henne, så fann han den perfekte plass, under og mellom Mormor. Ahhhh.... livet er herlig som tur-kanin :-)









Mor måtte leike litt med gut, er alltid kjekkere når man er to om å leike. Er på en måte en tredje part med også, vinden. Den skubber på båtene i fleire retninger, og like kjekt å lage historie om kor båtene skal alt etter som vinden skubber dei.













Mor må berre smile av dei to der borte, Mormor heilt flat ut, og Snurre Sprett flat under i le. Kan å nyte livet begge to :-D





Flott, ikkje sant? Grønt, berg, fjorden, sola, fjellene? Måtte berre forflytte seg litt, å gå på do her er ikkje annet å gjere enn å trekke inn i skogen og vekk ifra sti og der folk ferdes. Eineste dumme er at her traff mor og gut på noen gigant flåtter :-O Her er en del hjort, så flåtten har nok av mat. Best å rømme ned att til berget og Mormor.





Denne her holdt mor å  trakke på. Knall gul liten og søt. Navn? Aner ikkje, så kan du et navn på den, gi et pip ;-)








Snurre Sprett har litt egen tid, for å stelle seg er viktig. Han har all verdens tid han, og pusser pelsen og venter på å dra heim. Trur ikkje han savner buret sitt heime, så han skal få hoppe rundt ei natt til på stua og kose seg. Og ja, han hopper fritt rundt på stua. Har kattesand i et hundebur, og der gjer han ifra seg. Dannet kanin må du skjønne.















Ferdig å leike snart gut? Han berre kikker opp på mor, og svarer ikkje. Han begynner å fortelle historie om kva båten gjer på istadenfor, og satser på at mor glemmer å spørre om heim att.










Må no få tid til å leike i den grøne dammen også, og det er mors favorittdam. Grønfargen i graset der er så irre grønt at den er vakker rett og slett. Ikkje skittent vatn, ikkje sånn grøn, men der vokser et fint gras av et slag som er så flott å sjå til, og godt å ta på.






Gut begynner å samle sammen en del av graset, og lager en dunge ved siden av Mormor. Han ville vise ho den flotte fargen. På en måte bra han luker dammen, så den ikkje gror heilt att.










Ser du fargen? Den lyser opp heile berget! Grønt er ikkje akkurat mor sin favorittfrage, men sånn som dette er den flott. Gut fyller på, og får til slutt et tårn av grønt gras.














Snurre Sprett lider ingen nød på tur, og får seg kos med Mormor. Sosial liten skapning når er på tur, og er inne. Når han er i buret, så gjer han alt for å ikkje bli tatt ut eller løftet. Han liker ikkje å bli løftet på noen måte. Men være nær, klatre på deg og få kos, det liker han.











Skal pakke sammen, og da må no han være med. Gut ville holde, men ikkje like lett med føtter som vifter ut forskjellige plasser, eller han vil snu seg i armene til gut. Litt latter og tull, så går det til slutt.












Var godt å være her denne kvelden. Var noen få sjeler her når kom, men dei dro etter uner 1 time. Hatt heile plassen aleine, og hatt sol heile tiden. Om litt kald trekk, så har det ikkje vært kaldt. Skulle berre ønske at plassen ikkje var så oversvømt av maur, det er synd her, så blir ikkje akkurat så hyggelig å telte her.









Tilbake i stien i skogen, og der dukker det opp en stor flått på handa til gut. Lett panisk vekkosting, og så oppdager mor en på den lyse buksa si, og en på bæreveska til kaninen. Store også med røde mager. Gut som ville klatre, men det vart fort avlyst. Her var det 3 stykker som gikk raskt opp ifra skogen retning veien igjen.











Oppe på veien var det å koset over hender og føtter, kikke etter flått, og grøsse litt. Så gikk det i meir normalt tempo tilbake. Her er det ikkje så stor sjanse for flått som i skogen der hjorten trakker mest.











Mor og gut gikk og pratet og tullet, Mormor gikk bak og lyttet og humret. Men no er det mor sin tur til å gå bak dei to der, og kose seg over at gut har så tett bånd til sin Mormor, og kor heldig han er som har en turglad Mormor. Ikkje alle som har det, eller har sine nært seg. Der er gut heldig, mor også <3





Turen er på ca 1km en vei, lett å gå, ikkje merket annet enn skiltet stien ned ifra veien. En tur for dei aller minste.

Jotunheimen har alltid lokket, og fekk en smak av Jotunheimen da gikk Besseggen og Besshøe 2-3 uker før. Da såg mor kor flott der var, og Memurubu. Ved synet av kor flott det såg ut å telte på Memurubu, så bestemte mor seg for å ta med gut dit til ferien. Da måtte mor og gut ta båten halvveis over Gjendevatnet 984moh. Så sagt som gjordt, og etter skrevet med ei på insta og invitert på kaffe og leik, så vart turmålet endret til Gjendebu. Gjendebu er berre lengre inn med båten, til endes faktisk. Og helgen? Den vart utrulig kjekk! Nye venner, telttur, småturer, klappe kuer, regnbyger, leik og hyggelig selskap :-)


Etter over 5 timer med bilkjøring, kjøpt nye støvler på Stryn (glemte att støvlene til gut i gangen), kjørt i kraftig regnskyll, handla mat, parkert på Gjendesheim, pakket sammen resten i sekkene, fått på gut regnklær, og sprang som noen galninger ned til båten som mor og gut rakk med et nødskrik! Så står mor bak på båten på Gjende og ser Gjendesheim forsvinne. Vart en stresset tur hit, men tross alt så er begge to no på båten. No er det ferie!!





Tok over 40 minutter å kjøre med båt til endes av Gjendevatnet. Men da har man en stopp på Memurubu også. Er endelig framme på Gjendebu, og er spent på kva som venter her av eventyr. Verken mor eller gut har vært her før, så er ny opplevelse for begge.




Anbefaler på det sterkeste å kjøpe billett på forhånd om du skal til Memurubu for evnt gå Besseggen eller inn til Gjendebu, båten blir fort full. Tilbake fekk mor beskjed at det ikkje var så nødvendig å bestille på forhånd. Dei fleste tar båten inn for å gå Besseggen, og da trenger dei ikkje båtplass tilbake.





Er under 500m å gå til sjølve Gjendebu hytta, og den er en dnt hytte. Mor lurer på kva slags teltplass dei finner seg, er der mange folk, finner mor hytta til dama ho avtalte å stikke innom, og kva finner ho av småturer her tru?





Det er 2 gutter på omtrent samme alder som fort fann tonen på båten. Og på vei videre, så var det omtrent å glemme å snakke til dei, dei var opptatt. Gryende vennskap? Kan love godt for 3 dager her, leikekammerat gjer en tur så masse kjekkere. Mor og far til guten, MrØ, fann også tonen, så sette teltene ilag virker som en fin løsning :-)






Mor tok med guttene inn for å høre kor man skal sette opp teltet, kva betale osv. Gutta stakk rett på stua som har leikekrok. Fint! Da stiller mor seg i kø.





Etter blitt fortalt korleis ting fungerer på denne plassen, skrevet seg inn, så er det ut og kikke seg rundt. Flott tun her, det er sikkert. Koselige bygg, velstelt og du føler deg velkommen her. Gjendebu er den eldste turisthytta i dnt-systemet. Tenke seg til at her har det nesten vært sammenhengende drift i 150år! Det er lenge det....






Og ser du inn dalen, så ser det flott ut her. Ligg noen få hytter til her, men det er ikkje så mange.











Er sånn at Gjendebu sjøl snart er like mange bygg. For det er mange bygg her, så det er berre å leite seg fram. "Utedoen" er heilt i enden her.









Så for enkelhets skyld, så setter begge opp teltene på plass 1, nærmest hytta. Fin plass, nært vatnet, og nært toalettet for ungene. Og så har guttene kvarandre.








Heldivis så har det sluttet å regne, mor fryktet å måtte sette opp telt i regnvær, og det er lite kjekt. Første bud er å fa i en gut mat, er lenge siden han har spist skikkelig mat.













Vart no riktig koselig her, og gut ville sitte inne og kose seg.















Ei brødskive var forrett, steike noen karbonader gir nok ekstra mat i magen også. Tenk at endelig sitter mor her! :-D Er så fornøgd som kan bli, og nyter utsikten ut teltåpningen.










En mett gut kikker ut, tuller og er i strålende humør! Mat hjalp på, det er sikkert. Vært en lang dag for å komme hit.








Så er det litt ut på tur for å undersøke området. Full fart! Bak mor kjem Kompisen og MrØ også.








Her er et lite bygg i stein også, men der sitter stadig folk der, så kikker ikkje inn. Virker som det er et bygg der folk møtes og tar seg en kald en. Bua der har litt spesiell historie, det er Gjendinebua som er restaurert. Her vart Gjendine født, og ho var datter av det første bestyrerparet her. Ho er den personen som har sterkest tilknytning og historie til Gjendebu, og ho vart faktisk heile 101år! Og ho har blant annet inspirert sjølveste Edvard Grieg







Litt artig måte å informere om fisket her, du legger i alle fall merke til steinen ved lavoene.








Ved lavoene går der 2 stier, en til dalen til høgre Storådalen, og den som gjengen tar, til venstre og Veslådalen.








Begge gutta er ivrige i å komme seg avgårde, skal jo ut på nye eventyr! Og så skal det være kuer her, og det ville dei klappe.








Mor benytter sjansen til å klatre litt i det krokete treet, noe gutta syns er gøy.















Brua er over elva Storåe, den er stor og flott å sjå på, og mor tar seg i å drømme seg vekk i å følge den videre oppover.








Gut kikker nedover, finner seg en pinne, og kaster den ut på andre siden, og ser om den kjem ut på denne siden her.














Er virkelig flott, ikkje sant? :-) Ser Gjendebu til venstre her, og bak trea ligge Gjendevatnet.








Allerede ved brua var der kuer, og gutta forsøker etter beste evne å klappe dei. Kuene er veldig nysgjerrige, men samtidig veldig skvetne. Er ikkje så lett for 2 stykker på 5 år å ta det så pass med ro at kuene ikkje springer sin vei.








Utrulig spennende med kuer!! Gutta er i fyr og flamme, og er en blandin mellom litt småredde, og veldig lyst, sånn skrekkbalndet fryd.















Mor forteller gut at han må sette seg ned, og sitte stille, så anskje kua tør å la han klappe seg. Han prøver etter beste evne, og får testet ut tålmodigheten sin.












Veldig flatt og fint terreng å rusle på tur i, og med litt balanserings utfordringer.






Mor liker at der er småelver over alt, og mor ser Gjendetunga 1425moh til venstre her. En tur mor gjerne skulle tatt.









Vart litt sport i å finne annerledes småbruer her, og gjengen går hit og dit.















Stien er merket, og havner til slutt inn i skogen. Hører kubjeller, og gutta setter opp farten i jakten på fleire kuer. Kor er dei tru?







Mor ser en vakker kvit ku, og den kikker nysgjerrig på gjengen, prøver å bestemme seg om den skal stå stille, eller springe sin vei.















Gut får faktisk til å klappe ei! Et småjublende rop ifra han, og mor får servert et strålende smil av en lykkelig gut :-)
















Her har du mange muligheter for langturer til andre dnt hytter. Det er hyttenavn mor har hørt før, men aldri vært på. I hodet er mor allerede på vei til dei, vandre langt avgårde i fjellheimen til neste hytte <3








Når kom tilbake til brua, så stod der ei lita søt jente og ventet. Ho tok tak i handa til gut, dro han forsiktig med seg, og ville ha han til å leike med seg. Gut vart fullstendig overrumplet! Han visste ikkje kva gjere av seg, så mor sa at han berre skulle følge ho. Mor kjenner ho att, er dattera til dama ho er invitert på kaffe og leik ved hytta. Så gjengen følger etter og tar en kaffepause hos hyggelige folk. Kjekt å faktisk møte dei man har følgt på instagram, får en meir virkelig person å sette bak kontonavnet. Kjempe kjekke folk! Og frøkna her, ho satte litt spor i hodet til gut ;-)





På vei tilbake til teltet så måtte mor hoppe av stien litt for å nyte utsikten. Her er utrulig flott!! Mor trudde virkelig ikkje at Gjendebu var så frodig og flott, hadde sett for seg litt meir goldt landskap enn dette, for er no tross alt snart på 1000 meters høgde.








For mor så ser det sånn ut, berre å nyte!











Er en snartur innom hytta igjen før går tilbake til teltet, var noen som vart lovt is av MrØ :-) Mor og gut oppdaget at der var fleire stuer innover, og den inste stua hadde gamle våpen og ski på vegene, noe gut syns var tøft.






Tilbake til teltet, så var det noe gut har mast på i fleire dager, nemlig å få vasse! Så mor tok med seg ut til strandflekken dei såg noen jenter springe rundt på tidlligere.








Veldig fornøgd gut springer rundt på snaden og i det kalde vatnet. Og ja, vatnet er iskaldt! Mor vasset ut til den flekken der ute, 2 ganger. Og da var det så kaldt at mor verket i hælene av kulde.








Ifra sandflekken så ser dei rett bort på teltplassen. Praktisk å ligge der, ikkje berre pga nært hytta og utedoen, men også nært sandflekken her om skal vasse meir i morgen.












Gjendebu er større enn mor trudde. Hytta er lang med veldig mange tilbygg. På en måte ikkje rart at den har blitt så populær, for er frodig her, turmuligheter, videre til andre hytter, barnevennlig, og lett tilgjengelig på grunn av båten inn.







Mor hanket inn gut som er ganske våt no, syns at no er han kald nok, og haler han litt motvillig vekk ifra stranda og tilbake til teltet. På tide å varme opp att noen kalde føtter. Litt kveldssol skader heller ikkje. Det er litt ustabilt været, småyr, og så sol.






Tar fram den lille frisbeen, og stikker bortover veien litt; Kompisen er litt trøtt og MrØ forsøker å legge han. Kaster litt, mens ser på alle forskjellige blomstrene som er her. Er du glad i blomster og mange arter, da tar du turen hit, og går da Bukkelægeret, de skal være rundt 700 sorter!















"Mamma, no kjem den!" roper gut og kaster. Å ha med en sånn liten frisbee var slett ikkje dumt, tar liten plass, men gir masse leik.











Kor havnet den no tru? Gut leiter etter den i alt det ande grønne. Kaster seg langs veien, forbi andre teltplasser med telt og folk. Litt kosleig tillaget teltplassene her, du kan finne plass uten å ha en tett opp i deg, også dei med vegetasjon mellom, så du får litt privatliv. Noen teltplasser ligger her, ved vatnet.








Her en en masse av enghumleblom, og den er større her enn mor er vant med heime! Store, høge blomster i store klynger. Uvant, men veldig flott. Og en masse skogstorkenebb over heile  Gjendebu.














Gut roper på mor, syns at denne blomsten minner om perler. Frisbeen holdt på å lande på den, så han måtte vise mor den. At den ligner på på peler har gut litt rett i, kanskje derfor den heiter perlevintergrøn?












Tilbake til teltet, og det er på tide med kveldsmat. Dei andre har også dukket opp att, og det er snart på tide å ta kveld. Brødskive med nugatti, pyntet med peanøtter og sjokolade? Litt fy fy, men du store kor godt! :-P











Mor hører at Kompisen fremdeles er våken i naboteltet, og mor hadde tenkt å lese for gut. Bruker å ha med ei bok på telttur, for det er litt sånn ekstra kos. Mor lurte på om Kompisen hadde lest om Pulverheksa? Så dermed så vart MrØ kastet ut av teltet, og mor las om da Pulverheksa måtte redde Tyven.








Tok fremdeles litt tid før begge gutta hadde sovnet. Gut var det heldigvis berre å legge, så kunne ho gå ut og sitte med MrØ og vente på dei sovnet.







Mor koker seg litt varm kakao, for e litt kaldt ute. Blir faktisk så kaldt at ho henter soveposen også og har over seg. Mor og MrØ vart sittende ute på den provisoriske benken og prate i et par timer før krøp til kvar sitte telt, og kvar sin sovende gut.








Natta gikk sånn noenlunde. Gut våknet før klokka 6 og hadde litt vondt i foten. Mor åpnet begge soveposene og tok gut inntil, og masserte foten til han sovnet nesten 1 time seinere. Men da sov han til litt over klokka 8 også, heldigvis.













En morgenblid gut leiker åme i soveposen sin og kryper over mor i alle retninger :-) Mor lurer på kva slags sommerfugl han skal bli? "En rosa med lilla prikker." svarer han lattermildt.







Etter litt så er det å stå opp. Mor fekk springe til hytta for toalettbesøk mens han lå inne i teltet og koset seg. Og etter litt var klær på, og dei i naboteltet dukket etter kvart opp, vært på frokosttur.















Ved teltplassen var en bålplass også. Mor ryddet den tom for rask, og gjor klar for et morgenbål. Ved sanket ho kvelden før og hadde i forteltet. Like greitt, for har regnet i løpet av natta, som forventa.












Gut ville fange en sommerfugl, og mor hoppet etter den. Fanget!! Er den ikkje fin vel? Liten, søt og frisk oransje.













 Koselig morgenstemning i Gjendebu <3 Der kom et telt til kvelden før, dei hadde vært på fisketur. Hyggelige folk forresten, med ei super sprek jente på 7år.








Gutta er i full leik dei, leiter etter småkryp. Fann noen bitte små makker, og lager til gras på gut sitt sitteunderlag for makkene. Gutta har i alle fall det veldig kjekt, så spørs om mor får han til å spise frokost no da.










Utrulig kjekt for dei to der da å ha kvarandre her, og det går omtrent knirkefritt også. Dei begge er på en måte aleine, og ha kvarandre her vart utrulig kjekt.







Mor leiter fram egg og bacon, her skal det bli skikkelig fjellfrokost! Og så får mor som pluss også, bedre enn å bruke brenner dette her.
















Morgen! :-D Frokost i Jotunheimen er slett ikkje verst dokke :-P










Etterpå gikk man for en rusletur. No var der ikkje folk inne i Gjendinebu, og gutta ropte på mor, at ho måtte komme og sjå.








Sjå her ja! Koselig her inne da :-) Mest fascinert vart gut over at innerst var det et lite soverom med ei seng, der ville han ligge! Og frmme i kroken her til venstre, der og er det mulig å sove. Tenk at her vart Gjendine født... Litt andre kår for over 100år siden, det er sikkert.













Kom en liten regnskur, så trekte inn i sjølve for litt spill og leik. Alle andre er ute på tur eller reist, så har omtrent heile oppholdsplassen for seg sjølve. Gutta fann kvar sin boks med mjuke klosser og skulle bygge tårn.





I kroken her finn du et fjellbibliotek, mest barnebøker, men også litt for voksne. Fleire spill ligger det også her, og fargeblyanter.









En bøtteknott?? Vart tårn på begge to i alle fall.















På nedsiden står et lite leikestativ med 2 disser, sklie, og bitteliten klatreplass på. 2 disser, 2 gutter, perfekt!






Ved teltet vart mor og MrØ diskuterende litt kva finne på eller kor gå. Mor kunne tenkt seg Gjendetunga, men ser langt ut med gutta? Og MrØ hadde slett ikkje særlig egna fjellsko. Endte med vandret stien inn mot Storådalen, og gutta skulle selvfølgelig finne kuer, det var deres ønske for turen.







Gut kikket langt opp til hytta der lille frøkna holder til. Ser tomt og låst ut, så dei er nok på tur allerede. Gut ville leike litt med ho, så får sjå seinere på dagen om ho kjem att.















Kuene var ikkje ved brua denne gangen, så her må dei leites etter. Tar av stien mot Gjendetunga rett etter brua.







Ny plass å balansere over. Var ikkje heilt enkelt å pense gutta inn på en annen sti enn den dei tok dagen før, for dei ville finne kuene. Mor prøvde seg på at dei hadde trekt lengre vekk, så dei måtte leite. Funket den, og mor veit dei er lengre oppe.















Stoppe litt for litt vatn? Gut tar en sup rett ifra elva, fungerer fint det her.












Mor vart litt stuss over all den døde skogen akkurat her. Vart diskuterende litt med MrØ, for mor syns det var litt rart. Begge to kikket seg rundt, og såg døde trær over alt.









Mor pekte på et dødt tre, for ho la merke til at lyngen rundt også var død, kvifor det tru? Treet er dødt, lyngen også, akkurat den flekken der.Noen som kan forklare mor det?













Gut bruker døde greiner som spaker, og late som han lager softis. Mor ønsker seg en med sjokoladstrø, og det fikser han fort.












Rett bak kjem Kompisen og MrØ pratende. Dei to er som mor og gut, er dei to ilag på en måte. Han er aleinefar, og gjer en flott jobb med guten sin. Må berre smile av og til når hører dei to surrer rundt :-)













Det vart oppdaget noen kubjellelyder litt oppi skogen, og dermed gikk man av stien for å finne dei. Der er kuene!!








Gutta ver kjempe fornøgde! Mor måtte minne dei på om å ta det rolig så dei ikkje skremmer dei. Fann faktisk en flokk på snart 20 dyr, og fleire av dei kom til kun for nysgjerrighet.







Ei ku gut døpte Knusern fordi han kjipte seg og trakket løs ei heil rot, den var ekstra nysgjerrig. Hilser vått på MrØ også, etter hilst på mor. Den hadde litt spesielt utseende når det gjelder farer, og var lett å kjenne att, og vart gut sin favoritt.






Gutta kunne sikkert vært her med kuene i timesvis. På hytta ved ankomst vart man advart mot å sette opp telt i området til kuene, for dei kunne være i overkant nysgjerrige, og kunne trakke på teltet. Litt vel nært besøk å få, så like greitt dei holdt seg til teltplassene til hytta. Da har du også tilgang til utedoen, tørkerom og stua.






MrØ trakk mot elva, og resten fulgte etter. Du hørte at elva lagde bra med lyd, så måtte sjå om kunne finne noen fine stryk. Ser nedover, og der nede er Gjendevatnet også.







Gut kastet noen store pinner ut i elva, men var ikkje like lett å følge den i vannmassene.









Litt lengre oppe såg mor at man kunne gå ned til elva. Fekk med gutta på å demme opp litt, slik vart en liten leikeplass. Gutta storkoste seg over virvelstrømmer og sjå kor små pinner og blad forvant mellom steinene. Enkel leik, stor glede :-D Fekk nok med å finne småpinner og blad til dei.










Men mor kikker litt lengre opp elva, lurer på kva som er rundt svingen. Ser på vatnet at det er litt meir liv der oppe. Mor stikker og ser etter.







Her var det flott! Og ved den store steinen så er det som en stille plass. Her kunne gutta leike enda meir enn den minidemninga.









Også en bitteliten hule med vatn er her. Søt plass da, og inynder til leik. Mor må hente dei :-)










Gutta kjem og finner fort nye plasser for virvelstrøm og trange plasser for å sende gjennom pinner og blad. Mor rensker opp en plass, og pinnene får skikkelig fart!












Mens MrØ surrer seg en tur, så kjem det gående 4 fotturister på tur på den andre siden av elva. Lurer på kor dei skal? Om dei skal til Leirvassbu eller Spiterstulen? Eller finne fiskevatn?













Trur ikkje gutta her er noe lysten på lang tur, dei vil aller helst leike seg, og har det veldig kjekt med det. Dei styrer fram og tilbake, roper og spretter rundt. Av og til må mor eller MrØ komme for å sjå.












For mor å være her er veldig kjekt, alltid noe fargerikt å sjå her, og så mange arter! Fra knall lilla.......














......tl yndige små kvite. Du finner det meste her av blomster, bortsett ifra prestekrager, det har mor ikkje funnet enda.











Gut forklarer MrØ om pinnene som driver rundt i dammen, dei blir skubbet tilbake av strømmen, og snart er der fullt i pinner.









Dammen er på en måte heilt stille, sttrømmen ifra elva kjem ikkje hit. Og en side av dammen har ei lita vik, det er ifølge gut Geiranger, for det er dit alle store båte kjem inn.






Elva gir mange muligheter for leik, og gutta er opptatt lenge. Kor lenge var der aner mor ikkje. Dei kunne sikkert vært der enda lengre, men noe mat må dei også få inn også.








Og kva skal dei på vei tilbake? Jo, klappe kuer, selvfølgelig. Mor har plukket med seg diverse blomster, 8 arter på et lite øyeblikk. 2 gutter stikker kvar sin vei, på jakt etter kvar si ku.







Kompisen har stått såpass stille at ei ku lot han klappe seg, og det var et fornøgd smil etterpå :-) Så var det å finne neste ku. Sånn gikk no tiden.














"Mamma sjå! Eg fekk til!" ropte gut fornøgd. Mor sa han skulle kjenne etter på tunga til kua, den er faktisk ganske så hard, altså tunga er ru. Er som å kjenne vått sandpapir, og får den tunga skikkelig tak i klærna dine, så skal du ta i for å komme deg løs.








"Gutta, kom og sjå!" roper mor. En fersk ku bæsj er omtrent dekt med fluer, sånne spesielle lyse fluer. "Æsj!!" kom det ifra begge gutta, og en liten latter da en humle kom og satte seg på bæsjen den også.














Kuene har det ganske så fint her. Koselig skog, fine stier, mor hadde ikkje hatt noe imot å vadre på stiene her.








Så skjedde det noe som overrasket mor, kuene kjem etter! Gutta ler og hopper, fryder seg over at kuene likte dei så pass godt at dei kjem etter!













Lang, lang rekke med kuer kjem ned stien, og gutta stopper ofte opp kun for å være sikker på at kuene ser dei og kjem etter. Gut omtrent hopper der han står og ser på dei kjem etter, sånn en fryd!








Mor berre stopper opp og kikker utover landskapet ho, lurer på kav som er der ute, klart for å utforskes. Lurer på kor lang tid tar det å gå til neste hytte, og får ho med seg gut dit?















Om ikkje får med på lang tur no, så er det berre å nyte småturene og landskapet her omkring. Området her er virkelig barnevennlig å gå, er bekk her, en bekk der, elv her og en elv der.














Gutta håpte at kuene kom etter dei over elva, men ei etter ei stoppet kuene opp, kikket etter gutta, men gikk videre. Ingen av dei ville gå over den grune elva.








Kikket nok en gang etter hytta til lille søte frøkna, men dei hadde ikkje komt tilbake no heller. Så det var berre å rusle tilbake til hytta og teltene.







Middagstid, og er litt rotete også når skal dra med seg alt ut og lage mat. Bildene  kan være så fine som dei kan dei, men bak ligger det alltid en del rot :-P











Mens mor lager middag til seg og gut, MrØ til seg og Kompisen, så er gutta i full gang med å leite etter småkryp. Mor vart ropte etter, måtte komme å sjå! Dei hadde funnet ei fin bille i vannkanten, så mor tok et bilde av den, og zooma inn slik at dei fekk sett hårene på føttene og små detaljer. Trenger ikkje forstørrelseglas når man har et ok mobilkamera :-P











Rolig middagsstund i teltleiren. Til og med gut sitter stille, mot normalt.









Og siden gut har fått sin mat, skal mor koke opp til sin. Gut har nudler og karbonade, mor tar seg en Real turmat.










Vart kjølig ute, og gut vart kald. Ultimate kosen må no være å ligge ute i soveposen, godt og varmt og spise middagen sin :-)









Og til dessert, is! Denne gangen er det mor sin tur til å kjøpe is. Fornøgde eller? Dei to der har ingenting å klage over, det er sikkert.













MrØ og Kompisen stakk bort på hytta for å lade mobilen, så mor og gut stakk litt på egen tur. Finne geitene! For der er noen geiter i gjerde oppå haugen. Og ja, den regnskuren der bak, dei kjem og går heile dagen.





I et strømgjerde går det rundt 15 geiter og beiter. Mor liker geiter, dei er så selskaplige, morsomme og fine. Ser du husene til geitene? Ikkje dum måte å bruke tankene på, sterke hus, og berre skjære ut ei dør.








Gut står og venter på at det skal hoppe opp fleire geiter på steinen, dei er så spretne og gøyale!















Så oppdaget dei at der lå en del greiner på bakken her. Aha, geitene spise lauv! Ei geit stod på bakbeina og prøvde å nå tak i ei grein, men klarte det ikkje. Så mor hentet noen greiner som ga til gut. Han hadde et lite uhell og fekk strøm. Ikkje akkurat godt, og var meir forsiktig etterpå.







Tiden gikk fort her, og han kunne nok vært med geitene lenge. Dei er jo så søte jo.















Og imponerende gode klatrere! At dyr med klover klarer å stå sidelengs på nesten null grep, er heilt utrulig. Gut roper, peiker og ler, og er utrulig imponert over geitene.












Skulle berre finne noen meir greiner, men måtte opp og kikke på dei store lavoene som står her.







Her ville han ligge! :-D Kan han det? lurer han på med bedende øyner. Mor rister på hodet, har teltet, det får holde. Hadde han fått valgt så hadde han lagt mange rare plasser han for natta.








Skulle hente greiner til geitene ja, men endte opp med sommerfugljakt. Kor vart den av tru? Han kikker og leiter mellom alle blomstene, for der var akkurat en fin oransje en.








Fann til slutt en liten en, men fornøgd med det også. Den er skjør og liten, og mor får den for å passe på.















Der flyr en del fugler også, og dei kvitrer stadig. Gut prøver å følge med på en liten gul en som svirrer over hodet hans. "Mamma, kan du ta bilde av den? Slik at eg får studere den?" Utrulig flott gulfarge på den! Er det en gulerle hann kanskje? Fint sang den uansett.












Denne grinda har dei ikkje gått gjennom før, så kvifor ikkje prøve?









Stien går opp i Storådalen, den andre siden av elva enn den dei var på tidligere på dagen.








Er berre å nyte landskapet her inne mens mor kan, skal tross alt heim att dagen etter, og om ho noensinne kjem tilbake, veit ho ikkje.








Ender nok en gang nede ved hytta for å kikke etter den lille søte jenta, og over brua. No skulle gut gå labyrint! Så her vart han veiviser, og mor diltende etter. han følger ingen sikker sti, men der det ser ut som man kan gå.














"Hysj!" sier gut og stopper mor, og peiker opp i treet. Der sitter en blå liten fugl og synger. "Det ser ut som den har smykke på seg." sier gut. Egentlig en fin beskrivelse av blåstrupen.








Er no i flata ved osen, er lett oversiktlig her, så gut kan gå der han vil, og mor likevel veit kor dei er. Om hopper over en bekk eller elv, så kjem man seg alltids tilbake. Gut får berre lede på eventyr.







Og det er no artig med alle elvene som går her, dei lager området som en labyrint.













Her er hemmelig st, peker gut. Ja ja, er han som bestemmer kor gå.








Mor er slett ikkje så liten og smidig som gut, men gjer sitt beste med å følge etter. Er det nødvendig å fortelle at håret til mor blir fullt av blader, kvist og annet rask  etter kvart? Nei, trur ikkje det, så hopper over den delen der.







Herlig måte å oppleve området her på, å følge etter en liten eventyrlysten gut.








"Gjørme felle!" roper gut og finner en bedre vei rundt problemet. God øving dette i å lese landskapet og løse problemer etter kvart. Han snakker aldri om å gå seg bort, han stoler nok på at mor finner tilbake uansett.






Kjem fram til endes på en måte, og ser rett bort på Gjendebu. Gut vart heilt stille, før han utbryter "Så deilig stille." Kor i alle dager kom det ifa tru? Men  mor ser han koser seg og er fornøgd.






Her er elva såpass bred at må en bra omvei til for å komme seg over. Er berre å nyte stillheten og freden her.









Mor syns det er litt gøy å følge ut på denne måten, ser han tenker, vurdere, og faktisk liker å vandre rundt på denne måten. Så får ho stå i ende av hans tur, der han har bestemt kor gå.







Tilbake går det fort unna, og merkeli nok så havner man på omtrent samme plassen som man gikk hit.







Han husker sjøl at han gikk over her, og forteller mor om løse steiner.
















Målet var denne lille øya her som dei for litt siden stod på den andre siden. Den siden var elva for bre til å komme over, her er den smalere. Så no skulle gut få ønsket sitt oppfylt med å gå utpå ei lita øy.






Veldig tett kratt på den øya, men en veldig fornøgd gut som er på øya si. Øya fekk samme navn som han ga den herlige kua, Knusern.








Han måtte vise mo noe han fann på blader, røde kuler. Han trudde det var egg, men er vel en slags sopp?
















Så kom et nytt regnskyll, og farten settes opp litt. Komme seg til hytta eller teltet før man bli gjennomvåt. Dei der regnbygene kjem og går stadig.












Tilbake til hytta, tur på do, og regnet lettet. gut ville bak hytta til leikestativet, og når mor kom etter, så var begge gutta der. Så mor satte seg på den store steinen og forberedte seg på at her kom dei til å være en stund.








MrØ kom også ut etter kvart, og her vart man sittende over en halv time, før trakk ned til vannkanten for meir leik.









Berre å sette seg på benken og la dei leike seg. Sola viser seg også, og alt blir litt vakrere.














Mor er ikkje skapt til å sitte stille å berre sjå på, blir rastlaus av det. Mor er litt med i leiken, vandrer litt rundt dei, og kjenner at føttene har så inderlig lyst til å vandre avgårde i landskapet her.












Dei to her er berre heilt utrulige! Dei leiker, og leiker, og finner stadi på noe. Kaste stein, plukke småkryp, og til slutt fann gut ut at han skulle lage gjørmekaker....







Etter en stund så bad mor gut kikke på hendene sine, han var litt skitten. "Skitten?" undrer han og kikker etter. Jo det var han visst. Og hadde du sett buksa, den kunne nesten stå av seg sjøl pga gjørme.














Var nesten umulig å få dei vekk derifra, og MrØ måtte ha nedtelling av minutter. Er 2 gutter som virkelig burde spist noe mat, så uten bønn måtte man ta en liten matbit. Tok med kveldsmaten og ruslet litt mot kaia, og endte på en koselig teltplass i le for vinden som kom. Noen mega store steiner var flotte til buldring. "Hallo langt der nede!" hørte mor og vinket opp att.









Alle steinene måtte jo bestiges, og lagde seg klatreruter.














Kompisen lurte på korleis komme seg dit han også, så gut pekte og fortalte kor han skulle gå. Med et vips, så var Kompisen også over.








Mor smurte brødskiver etter kvart som gutta spiste, og sitte stille og spise var visst ikkje et tema. Her forsvinner gutta med brødskiver i handa opp på steinene. Mor måtte til å klatre etter med neste brødskive.













Men så kom høljregnet! Det var berre å røske sammen alt sammen og komme seg fort avgårde til teltet. Været har vært utrulig ustabilt, og kjem like fort kvar gong.








Magisk regnbue <3 ikkje verste utsikten ifra teltåpningen.









Regn innbyr til inneleik, og bygger seg et telt, inne i teltet. Pingu måtte få være med på leiken og fekk dyne også.















Finner fram Turbo også, han er utlånt fra hytta. Han skal no til på sin andre teltnatt hos gut, og har fått seg litt fri ifra hyttelivet. Mor rett og slett satte seg i forteltet for å ikkje være i veien for leiken.







Telt i teltet! :-D Og ja, han fekk plass inni der. Kjekt at han kan kose seg inne i teltet også, for regnvær er ikkje like gøy.






Nettbrettet har aldri vært med på telttur før, men mor såg at det var meldt litt ren, så tok det med i tilfelle det vart en del inne tid. Så han fekk spille litt etter tannpuss og dorunde på hytta og har no leggetid. Pingu og Turbo følger spent med.








Tok ikkje så lang tid før gut sov godt. Og da var det for mor å legge seg også. Ikkje noe å gå ut for heller, vått ute, og er seint på kvelden. God natt lille venn <3













Mor våknet tidelig da ho hørte Kompisen i naboteltet våknet. Lå å slumret litt, men tenkte at det berre var beynne å pakke. Hadde tenkt å ta båt nummer to, og ikkje stresse. Han sov seg gjennom alt bråket mens mor pakket også, mot normalt.






Mor kikket ut, det har sluttet å egne også, for hørte det regnet på morgenkvisten. Gut våknet etter kvart, og mor bar han ut i skogen for et lite dobesøk.













Mor fekk lov av gut å stikke på do på hytta, for han ville kose seg inne i teltet så lenge. Hna som helst vil være med mor over alt, har funnet ut denne teltturen, at det faktisk er greitt at ho er borte i 5 minutter :-) Litt trist å tenke på at det er siste morgen her, og ser at naboteltet er pakket sammen allerede.






Teltplassen sett ifra porten inn til hytta. Har vært utrulig kjekt å være her, og hatt så kjekt ilag med nye venner også. Og avslutte turen med en flott morgen er slett ikkje verst. Tid for frokost!














Inne i teltet leiker gut seg når MrØ og Kompisen kjem for å sei farvel. Da bestemmer gut seg for at han også vil dra. 20minutter til båten går! Rekker mor det da?? Pakke som et lyn! Og gir gut en dobbel brødskive med nugatti.






Gut gikk ilag med med dei to, mens mor hastet til hytta for å betale for teltplassen og sjekke ut. Småspringende med sekken på ryggen, så ser mor ut som et takras. Snakk om helomvending snu altså.








Rakk båten med et nødskrik, denne gangen også. Og mor står og ser at Gjendebu forsvinner.










Langt der framme er Besseggen også, og det er vel en båttur på over 40 minutter som venter.








Gut er fremdeles i frokostmodus, og mor er ut og henter inn brødskiver med nugatti til Kompisen også. Vart slett ikkje sittende stille mor og gutta, var ut og inn både framme og bak, var opp på toppen og kikka også, såg på vannspruten bak, og dermed går båtturen fort.












Stopp på Memurubu for å sleppe av folk, og plukke opp fleire. Her ville gut ligge i natt! Var neste sånn at mor og gut hoppa av båten og tok ei natt, til mor kom på at både turbuksa og litt anna klær var skittent. Men ei natt her hadde slett ikkje vært dumt her, og den lille fjelltoppen som er her frister. En annen gang?






Vel framme på Gjendesheimen, så tok alle 4 farvel. Gut syns at det har vært kjekt å leike med Kompisen, og mor har trivs ilag med dei. Har vært ei veldig kjekk helg, i kjekt selskap, og helga hadde ikkje vært den samme uten dei :-) Mens mor og gut tok seg en is før kjører heim, så ser dei på båten og snakker om alt det kjekke dei har opplevd dei 3 dagene. Gut oppsummerte det enkelt: "Det har vært veldig kjekt på tur mamma."










Og på vei heim mens passerte brua i Lom, da såg gut 2 stykker i klatresele hevdet han. Det hadde han lyst til! Så dermed så fann dei ut at det var zipline over elva, og det ville gut veldig gjerne prøve! Og på grensa til alder og vekt, så fekk han lov ifra dama som styrte ziplinen.












Ziplinene går rett over elva, og du ender på berget. Mor først!















Var veldig spent om gut faktisk turde å dra aleine på ziplinen, men trur du ikkje han kom da? Den lille prikken i den kvite vannmassen er faktisk gut :-P












Mors lille men store tøffe gut! <3









Kjempe fornøgd gut serverte mor en high-five i lykke! Og kom stille "Mamma, eg har lyst en gang til....."











Dermed var det opp att, for runde nummer 2. Klarte han ta tak i tauet sjøl denne gangen tru?












Han klarte å ta tauet, og vart dratt inn siste biten. Og smilet var enda større enn etter første runde, og ville veldig gjerne ta runde nummer 3 også, han kunne godt stå i kø han. Men da syns mor det var nok. 180kr for første runde, 100kr for neste.










Dagens mestringsfølelese er dermed i boks, og gut gikk stolt opp att for å levere tilbake utstyret til Lom aktiv. Vart litt av en start på ferien for dei to her, rett på telttur i Jotunheimen i godt selskap, zipline i Lom, og satser på fleire turer om været vil være av den snille typen :-)