Det er søndag, sola skinner, og mor og gut har en virkelig lat og lang morgen. Plutselig så får dei besøk av Kompis i det mor held på å finne fram turklær og dei skulle på fisketur. Gut vil jo selvfølgelig heller leike med Kompis, så da vart man heime. Men etter leika lenge, surra rundt inne, så kom det ifra dei begge to at dei ville på tur. Ja ha, så mor foreslo Fagrefjellet med bål. Noe begge gutta var veldig enige i. Så pakke sekk, tine pølser og pølsebrød, finne noe ved, og kjøre til Fagrefjellet. Masse leik, rote i bålet, litt mat, og en masse flott utsikt :-)





Etter kjørt opp bak Fagrefjellet mot Statskraft, så parkerer mor på parkeringsplassen til turveien opp. Er andre her også, ikkje så rart i finværet at det er andre på tur her også.








Gutta har i alle fall krutt i beina idag, for dei får sånne rykk av springing inni mellom.














Veien opp til Fagrefjellet er en ganske så nylaget turvei som er lett å gå på, du kan også trille her om du skubber vogna opp bakkene.







Dei to prater ivrig i vei, og er ganske så enige for øyeblikket. Kjekt å ha med Kompis på tur, ikkje berre ha med voksne.








Kva fjell er det? lurer gut på. Borgundkollen, svarer mor. Der har du vært, og du går opp ryggen, og så opp dit. Så lurer han på om han klarer å gå dit. Det klarer du, om du bestemmer deg for at du vil opp, svarer mor. Da kjem det raskt, dit skal han i morgen. Etter 2 sekunder betenkningstid, så ombestemmer han seg, om 3 dager vart avgjørelsen.




Mor peker på et annet fjell, Rømerhornet 866moh. "Husker du da du gikk så langt, ilag med Mormor og gutta? Da du gikk ei mil, det var opp dit, bakover, og ned på andre siden." Det husker gut veldig godt, for det var langt. At det var dit opp altså, det syns gut var litt stilig.





Slitne eller ikkje, en benk er til for å sittes på, dermed basta. Du har 2 pausebenker på vei opp.










Opp bakken mangler det ikkje på energi. Trur det litt er den guttetingen om å måle krefter, for om den eine spring, så spring den andre også, så ser dei etter om den andre begynner å bli sliten.






Av en eller annen grunn så begynner gjengen å snakke om juletre! Litt tidelig enda syns mor, men greit nok. Og det vart plukket ut både det eine og andre treet som kunne egnet seg. Det lille der var no litt puslete vel?







Dei måtte måle.... jo det var litt puslete og mangler litt greiner til å henge juletrepynten på.








Noe av det flotte med å gå opp til Fagrefjellet, er utsikta til fjella der baki. Flotte fjell og tinder som berre ligger der klare for tur.










Det er ikkje berre gutta som liker å være her, kuene på beite liker seg også her. Trur nettopp at gjengen har funnet en av liggeplassene til kuene, for her var en del kubæsj.












Og trær er til for å klatres i, dei meiner gutta i alle fall.












Så mens gutta klatrer, så kikker mor på fjellene her. Rømerhornet 866moh og Aurdalsnibba 1126moh er to veldig fine turer her.







Tok litt tidd, men så kjem dei hoppende. Kjem dei seg opp til toppen no da?












Men nei, 5m unna, på andre siden av stien, der var et nytt klatretre, så er berre å vente litt til.  Ingen problem med å vente, dei kjem stadig med spørsmål, både om fjella, naturen, kva ting er på engelsk, om greina tåler dei for så å brekke, og kva grein trakke på for å komme ned att.






No ser dei begge to både toppskiltet og benken, da vart det fart på dei begge to.









Meir fart enn mor orker å springe, så dei fekk berre springe i forveien.








Så når mor kom fram, så satt Kompis stille på en stein og kikket utover......










..........og gut stod på benken stille, og kikket utover. Ikkje ofte dei to der er stille, men akkurat no et øyeblikk var dei det.








Der er laget til en liten bålplass, på en veldig våt plass. Siden det er så tørt ute no, så tar mor den plassen. Gutta er virkelig klare for bål, og venter litt utålmodige på det skal være klart. Trur ikkje det er fordi der er så innmari sultne, er nok meir for bålkosen sin del.





Pølsegrilling på gang! Og så løyser dei verdensproblemer med det samme.









Og så er det å finne ut kor mange måter og vinkler dei kan grille ei pølse? Gutta her er så kjekke å ha med på tur, og mor held seg i bakgrunnen og berre koser seg :-)







I tilfelle ikkje berre pølser vart nok, noen boller gut har baka. Trur ikkje noen skal gå herifra sulten, det er sikkert. Har sjokolade liggende også, men den vart det ikkje behov for.















Så var det for mor å grille. Kompis ville ha meir, men var opptatt med å finne einekvister for å brenne på bålet for å lage knitring.












Det er faktisk utrulig kjekt å sitte her og berre høre på alle ting dei to diskuterer, og kan være et suplement når dei lurer på noe eller ikkje er enige om utfallet. Alt som kan røre seg inni hodet på gutter på 5 år, er heilt utrulig egentlig kva dei oppfatter av verden rundt seg.







Jo meir røyk dei får bålet til å lage, jo bedre. Mor tenker stille for seg sjøl at det er to gutter som virkelig treng et bad seinere, for dei to der lukter virkelig bål!







Mor foreslår å gå til utsikta eine enden, og gutta er enige. fart er det på dei, så mor får berre holde følge.








En varde? Det er jo ikkje på enden vart dei enige om, så bærer det videre.








Ser du på turveien der? Der er det en med rullestol som er på tur. Turveien her, eller stien eller no kva du skal kalle den, egner seg for rullestol også på tørre dager som dette. Trenger nok en motorisert en, for et par av bakkene er bratte. Dei der var oppe ved benken mens gjengen grillet.






Gut i farta!! Og det går fort unna! Energi altså, berre dei har motivasjonen så er det utrulig kva dei får til. Turglede er det i alle fall nok av denne dagen her :-)




Utsikta ved enden syns gutta var veldig fin, og husker at dei har vært der før. Mor viser Kompis kor huset hans er, og forklarer gut kor han sitt hus er, om enn litt gjemt bak haugen.




Egentlig så ville dei videre til neste haug, og gut ville enda lengre ned også. Men etter gått et stykke ned stien, så var den alt for våt for to gutter i berre joggesko. Snu karer, her får dei heller gå en annen dag.







Dermed bar det tilbake, og det fort også, fordi dei kom på bålet som ulmet enda. Mor tenkte å få brent opp mest mulig av veden så det ikkje vart så stygt før dei slukket.








Det fine med høsten som no er her, er fargene. Den intense fargen til rypelyngen er den folk kjenner mest til i fjellheimen når det gjelder farge. Kontrasten lys mose og blodrød rypelyng lyser virkelig opp også.






Gutta sprang heilt til benken dei, og gut skulle vise kor fort han kunne springe. Han suser ned bakken så fort, at bremsene nesten svikter!








Kompis ville også vise kor fort han kunne springe, og sprang opp bakken kun for å springe den ned att. Rart gutta er varme??








Slukke bålet er som en leik. Mor fann en full vannflaske da ho plukket opp anna søppel, og den var det kvar sin gang til å late som dei tisset på bålet for å slukke. Slukningsarbeid er veldig viktig.






Å gå vanlig på stien? Neida, her springes det i sikk sakk, og opp på steinen, for å så hoppe. Kompis i lufta!









Og slik holdet dei på manage gange også. Gut prøvde seg på en snurr i lufta, som da Kompis også skulle prøve å få til.







Kor energien kjem ifra? Mor aner ikkje! Hadde ho funnet ut kor dei finner den, så skulle mor også plukket med seg en dose.








Så suser dei begge forbi mor, og mor jogger lett etter med sekken på ryggen.








Som to små prikker der nede i stien springer dei, kikker inni mellom etter mor, for så å springe så fort ho nærmer seg dei. Dei har no hatt det gøy i alle fall, og fått blåst ut en del energi. Som om dei ikkje allerede har blåst ut energi heime i hagen, og inne fra før av. Så no er det heim att, finne hengestolene i hagen, og kvar sin is, for no er det to kokte gutter :-)



Mor har beskrevet mang en gang veien til Fagrefjellet, men tar det en gang til ;-) Fra Aure sentrum kjører du oppover Dalevegen til du tar av til Aurdalsvegen. Så følger du berre skiltinga til Statnett til du kjem opp til parkeringsplassen til Fagrefjellet. Kort og grei tur å gå for dei aller fleste, veldig fin tursti å gå, passer rullestol med motor, barnevogn osv. Er vel sånn omtrent 800m å gå til berre benken på kanten.

Det er litt kjekt når gut er så stor at han begynner å ytre ønske på kva han vil også. Spesielt når mor ser at dagen etterpå er en fin dag, og kan ta middagen ute. Så er det berre å spøre han om han vil spise inne eller ute, og eventuelt kor. Svaret vart ute, på bål, og Aursneset, fordi der er det lenge siden han har vært. Men kluet er at han vil ha med Kompis også. Det lot seg ordne ved å avtale med MissMa, og endte med heile familien vart med. Auresneset er ikkje noe langt å gå, så vidt over 300m, men er perfekt rett etter skule og jobb. En koselig ettermiddag med venner, sola, bål, dessert og leik :-)




Parkerer som vanlig på parkeringsplassen ved kiosken på fergekai, og går den gruslagte stien, eller gangveien kva den no kalles, inn den lille skogen.







Det som er så kjekt med plassen her, er at den ligger nært alt, kort å gå, men du er på en måte likevel for deg sjøl med skikkelig fjordutsikt, med støyen bak deg. Sykle denne lille biten er perfekt for dei aller minste, rullestol også.









MissMa og familien kom litt før mor og gut, og dei har funnet seg til rette. Står en benk her, og så er der en litt ruskete bålplass til venstre som dei alltid bruker.







Det er rydda til litt stand her også, slik at det er kjekt å leike i vannkanten. Litt sandkassesand har dei henta også, så bøtte og spade, kjøretøy osv for dei minste er mulig. Dessuten for dei små som vil bade, der er kant med store steiner ut mot fjorden.







MissMa måtte ordne litt til bålplassen som noen har flytta på, slik at den passet bedre til gjengen. Lurer på kor mange ganger dei no har vært her og tent bål eller noe? Det er ikkje få ganger. Gutta føler seg virkelig heime her, har tross alt trakket her i 4-5år, også telta her.






Gutta stakk en tur for å finne krabber, men var lite å finne. Dei fann meir søppel som dei kom til mor med, så ho måtte berre lage klart et søppelnett. Det vart fort fullt! Og så måtte mor bli med, for dei skulle vise ho noe....





Mor var litt spent på kva dei hadde funnet som var så viktig. Så stoppet dei begge to opp, og så kom det ifra gut, "Sjå den fine utsikta da...." Mor vart litt overraska, for dei har tross alt vært her mange ganger og sett samme utsikta mange ganger før, men likevel så klarer dei å sjå det fine i plassen.




Mor måtte skynde seg tilbake til bålet, for ho hadde allerede lagt maten på bålet og kunne fort svi seg. Med utsikta på minnet, og to stille gutter, så kunne mor ikkje annet enn å smile heller. På menyen denne dagen vart det ønsket fiskepudding med frosset lapskausblanding til. MissMa steker kjøttboller med grønsaksblanding. Vart spist opp alt sammen!







Etter fått hanket inn gut og fått han til å sitte (tok litt tid), så var det et håp om at han spiste litt uten å springe sin veg.












Mor trasker tilbake til MissMa og "kjøkkenkroken" for å passe på maten. MissMa og mor har stekt mangt et måltid ilag ute, og mange fleir blir det nok i framtiden også. Er litt kos å sitte ilag ved et bål og lage mat, enn å stå ved kjøkkenbenken heime og rote for seg sjøl. Og hallo, utendørs kjøkken med utsikt kontra 4 vegger og tak? Velger glatt ute på sånne dager.





Gut sitter faktisk stille til å være han, i godt selskap med resten. Og en stor takk til Storebror som passet på gut, og utrulig nok fekk han til å spise opp alt! Storebror, du er gull verdt altså ;-)







MissMa hadde med en overraskelse, blåbær, jordbær og vaniljesaus :-P Snadderdessert! Får sånn sommerfølelse av sånn dessert ute.Trur mor fekk i seg to kopper.....












Benken her er ikkje så dum, greitt å ha en å sitte på når spiser. Har komt til en heil del andre folk også, så andre bålplassen er også i bruk, pluss en som sitter med brenner og koker et eller annet. Folksomt til å være her, og uvant for denne gjengen som er vant med å være her sånn noenlunde aleine.






Gutta fann seg en leikeplass bak på berga, litt for seg sjøl og uten folk. Dei holdt på med en slags butikk med lager og surret for seg sjøl fornøgde.








Mor fekk spørsmålet kva denne kvite planten heiter, noe mor ikkje har snøring på. Fekk berre beskjed at den var søt ;-)








Det er skikkelig fjøre sjø også, og da er der fine dammer å leike i. Skjønner godt dei liker seg her utpå berga med sånn utsikt.








Og dammer med en slags grøn mose/gras er utrulig kjekk å plukke og klemme ut vatn. Dei fann også ut at den mosen fungerte som svamp. Klemte ut alt vatn, så puttet den i en bitte liten dam, og så vart den dammen nesten tom for vatn. Ikkje for noen grunn, men berre for å finne ut av ting og forstå. Er sånn man lærer også, ved å prøve ut.





Er ikkje noen stor utflukt, men er en liten tur med stor turfølelse, slik som å gå Fagrefjellet. Og det er jo det man opplever på turen som skaper turen, og vennskap. Sola skal snart gå ned, men en annen dag er den oppe igjen, og du skal ikkje sjå bort ifra at da er gjengen tilbake, for meir bål, leik, læring og samhold.






Kort tur, ingen hokus pokus, alle klarer å gå sjøl, lett tilgjengelig, masse parkeringsplass, alle veit kor fergekaia er,og ikkje minst, masse kos :-)

Altså.... der er enkelte fjell du hører om, kjenner til, og så plutselig er du på vei dit etter en rask beslutning og innfall. Glittertind vart sånn. Etter at mor og MrJ gikk Besseggen og sett flotte Jotunheimen, gått Snøhetta som også er et kjent fjell, så vart liksom Glittertind tatt opp som et annet kjent fjell og ligger i flotte Jotunheimen. Er tross alt norges nest høgste fjell, og er en overkommelig tur. Galdhøpiggen er ja Norges høgste, men er på en måte en tur snart alle kan gå, og er langt nede på lista. Mor hadde ingen forventninger til korleis turen kom til å være, rakk ikkje studere verken korleis turen er og sti, lese seg frampå om dnt hytta Snøheim heller sånn som ho bruker å gjere. Det vart klar, pakk, og dra. Telt, soveposer, hund, tok fri 2t ifra jobb, MrJ plukket opp mor, og så bar det til Jotunheimen igjen. Sei det berre, knall flott vær med sikt 360 grader og såg så langt øyet kunne rekke, et område som mor falt så pladask for, og to stykker som smilte så munnvikene gjor vondt. Har ikkje ord for kor flott det var! Overraskende flott <3 Har du ikkje gått Glittertind, kjære vene, dra dit!! :-D



Er ikkje berre berre å komme seg til dnt hytta Glitterheim, du må først ta av en bomvei ved Randers, 40kr med visakort kvar vei, og så kjøre 2,3mil på grusvei inn. Vakker dal å kjøre, så ingen krise, er berre å nyte.







Og når du nærmer deg, så ser du faktisk fjellet! Flotte snøkledde Glittertind i horisonten. Og det er dit opp du skal, til slutt. Det ser virkelig flott ut også, og er litt spent på kor masse snø det er å gå på, og korleis snøen er. Glitterheim ligger på en måte når du har kjørt rundt fjellet der bak.








Så når du kjem til nasjonalparkgrensa, så er der en ganske stor parkeringsplass. Her setter du att bilen, ingen parkeringsavgift. En bom på veien markerer grensa.






Du finner også et utedo der, men uten noe form for antibakteriell eller vaskemuligheter, så ta med våtservietter. Fineste med heile utedoen er utsikta ut vinduet ;-)










Du finner både kart, informasjon og diverse her.







Og så skjønner du, så skal du inn dei resterende 7 km inn til Glitterheim på grusvei. Du kan gå, eller du kan leige en sykkel for 75kr pr vei. Nok av sykkelvalg, pluss hjelm ligger her, og du finer også noen sykkelvogner. Sykkelvognene koster også 75kr pr vei. Litt dumt er at alt står ute i all slags vær, så fleire av sykkelvognene bærer preg av vinden har blåst dei litt i stykker. Men der er fleire meget fine også, ingen problem. Noen leiger sykkelvogner som transport av bagasjen sin også.




Denne her skal da få mor trygt inn dei 7km av grusveien. MrJ som sykler en del, har sjekket bremsene at dei virker, demperene, slik at man ikkje får seg en overraskelse på vei inn.









Og da skal man videre innover her. Som du ser, ganske flatt terreng inn, så dette blir nok en kosetur på sykkel.









Mor hadde med egen hjelm, og sekken er på. Mor sykler veldig lite til vanlig, og aldri syklet med tung og høg sekk på. Alt skal vel prøves en gang?











Siden hunden er med så kan man ikkje sykle så fort, og med band på så er det litt å ta hensyn til også. Mor stoppet opp, ser bak seg, for dei vart borte. Viser seg at hunden skulle ha et drikkestopp, og det fekk mor ikkje med seg.








Allerede no har begge to lange blikk på fjellene her inne. Nye turmål popper opp i hodet ganske så fort.







Grusveien er ganske så fin å sykle, perfekt for barnevogn også. Noen plasser litt løsgrus, så sykkel med brede dekk er ikkje dumt. Mor er berre glad for at ho ikkje tok med sin hybridsykkel, hadde blitt for smale dekk enkelte plasser. Såg på parkeringsplassen at der var noen sykkelstativ på biler.






Det er allerede kveld, og sola har begynt å gå ned. Tar litt tid for mor og MrJ å komme seg hit, tross mor tok fri et par timer. Tar over 5t og 30min å kjøre hit, så gjere klart, og så sykle inn.







Sjå der da! :-D Reinsdyr jo! Begge stopper opp og kikker. På den andre siden av elva så går det fleire reinsdyr og beiter. MrJ teller dei etter kvart, snart 50 dyr berre her. Veldig artig å sjå ekte villrein sånn plutselig, naturopplevelse-bonus på turen inn.







Er nesten ikkje et vindpust her, dammene er stille som speil, og du sykler forbi små vatn, dammer, bekker og flott landskap som er berre å nyte.






Hunden får mange pauser på vei inn, mor og MrJ også. Hunden får drikke og andre nødvendige ærender, og mor og MrJ må stoppe opp for å lette på bakenden. Sykkelsetet er knallhardt, og med tunge sekker så er det ekstra press på den saken du sitter på. Mor kjenner bein ho ellers ikkje har kontakt med, hint til mor, sykler for lite! MrJ også klager sin nød, han har syklet for lite han også  forhold til han gjor før, og sykle med vekt på ryggen har han ikkje gjordt før.





Enda meir reinsdyr? Begge stopper opp igjen. Joda, der går det enda fleire og beiter. Langs heile siden av elva på andre siden, så går det reinsdyr. Har no sett over 100 av dei, og er en berikelse av turen inn.







Så rundt en sving, der dukker Glitterheim opp! For ei plassering da. Her skal det bli fint å ligge i telt et par netter, det er sikkert.










Snart like mange sykler her også, står klar for dei som skal tilbake.









Hunden vart bunden fast i den nærmeste sterke stokken på tunet for å sjekke inn. Passende at det er startplassen for morgendagen ;-)






Når sjekket inn, så fekk dei beskjed at satet dei opp teltet utrulig raskt og fekk hunden inn, så rakk dei middag. Skal love deg at teltet kom opp på nesten rekordtid, foret hunden, og rett inn for en 3 retters middag. Slett ikkje verst vel? :-D Så bar det ut att til teltet på full mage, og det har begynt å mørkest ute.




Såg at det var mange enda finere plpasser ved elva å sette teltet enn der det vart, men sånn er det når alt skal skje så fort. Så kjem du hit og skal ligge i telt, gå litt mot elva, der finner du noen utrulig fine plasser for teltet.
Så var det natt for gjengen i teltet sitt, har bestilt frokost dagen etterpå som er kl7.30 for å være raske med å komme seg avgårde.





Det er antyding av morgensol på teltet rundt klokka 7, og det lover nok en flott dag. En våken hund kikker inn med bedende øyenr. Tru om han vil inn i innerteletet tru, eller er det "Eg vil på tur" blikket? Kanksje "Kos meg" blikket? Han har i alle fall sovet godt, snorket gjor han også natta, så er en utkvilt hund klar for en tur.













Det ser ut til å bli en strålende dag! :-D Frost på bakken, frost på teltet, knall blå himmel, og du kjenner at sola varmer tross siste dagen i august og på 1400m høgde.









Mor lurer på kor kaldt det egentlig var den natta, teltet var temmelig kvitt før sola tok tak i det.









Er det ikkje en flott morgen vel? Våkne opp her i Jotunheimen ved Glitterheim, og veit at du skal ut på en tur du aldri har gått før, det er luksus for mor.







Frosne bitte små bjørkeblad ifra det mor trur er dvergbjørk ser ut til å være pinnestive. Mor syns dei er utrulig søte også.















Lovende flott dag <3 Dette her er som en drøm....









Tydelig at hunden også er veldi klar for tur. Dem merker på stemninga at her pakkes det for tur, og han ser sekken. Piper i iver, og som en påminnelse om at dei ikkje må gløyme å ta han med :-)














Så er det berre å finne skiltene og stistarten ifra tunet. Ikkje berre å gå Glittertinden som friste her nei, å gå til Spiterstulen må være fint også, Memurubu?











Du skal oppover siden her litt, til kanten der, og der bak ligger et vatn. Steinbuvatnet ligger der, 1501moh, faktisk 2 vatn.








Ingen problem med å sjå kor du skal, T`ene her er tydelige og mange.










Du får fort oversikt over Glitterheim her. Den ligger flott til her i Veodalen, og elva bukter seg som en slange i det grøne graset.






Du går ikkje langt før du ser Glittertinden :-D Den kvite lysende toppen er ikkje til å ta feil av.






Ser også inn Steinbudalen og Nedresteinbuvatnet også. Du får Ryggjehøe til venstre, Steinbukampen 1997moh midt i bildet, så Glittertinden til høgre. At mor, MrJ og hunden skulle stifte nærmere bekjentskap med denne dalen her og Ryggjehøe, det visste dei lite om akkurat no.




Turen i seg sjøl har ikkje så vanskelig terreng å gå i. Overraskende med tanke på den store ura dei gikk på Snøhetta, så er ura her en god del mindre. Litt snirkling mellom stein osv er nesten en selvfølge når du er så høgt oppe. Men du ser sånn omtrent kor du skal gå i retning også.






Dei to her er berre utrulig lykkelige over å være her! Sånn på sparket, maks heldige med været, og på vei mot et fjell som ser utrulig flott ut. Stor bonus berre å være her.







Må nesten forklare dei 2 rompeakebretta som henger bakpå sekken til MrJ. Jo, du skjønner, på vei opp til Steinbudalen, så møtte dei på to tyske karer som hadde overnatta ved vatnet etter vært på Glittertind. Dei såg at mor og MrJ ikkje hadde tatt med seg rompeakebrett, og tipsa dei at man kunne ake på snøen ned att ifra fjellet! Aha!! Det gikk opp et mega stort lys for mor, for no skjønte ho kvifor det hang ei utrulig lang rekke med rompeakebrett i gangen på Glitterheim! Det er for at folk skal ta med seg dei som vil ake ned att :-D Du sparer deg masse gåing ved å ake ifra fortoppen til Glittertinden og ned. Dermed så fekk mor og MrJ dei to rompeakebretta karene hadde, og tok dei med opp på toppen nok en gang.









Litt frost i bakken enda, sola tiner det nok snart. Det er utrulig lite folk i stien enda, er tidelig på morgen enda. Mange sitter enda ved frokostbordet og slapper av, mens mor og MrJ nyter stien i nesten ensomhet. Ser noen sjeler framfor seg, det er liksom det.








Høsten har gjordt sitt inntog her oppe allerede, meste av blomste har visnet. Men blåklokka den held ut og lyser opp her og der. Hardfør denne sarte blomsten.











Håper videoen virker, mor aner dessverre ikkje om du får åpnet den, så krysser fingrene.









Et parti med lett gras ser ut som et mjukt teppe, med et lett skjær av lilla farge ytterst på grasstråene. Høstfargene i kontrast til alle gråtonene her, er heilt nydelig å sjå til.







Merker litt at man puster litt tyngre her, men greitt når man tar mange pauser for å nyte området her også. For dette her må virkelig nytes også!








Å sjå kor du skal gå er ingen problem, godt vardet og merket. Dei 3 vardene her ser du på langt hold nedenifra.








Var nok ganske så kaldt i natt, knasende is på små vannflekker enda.
















Som du ser, du har toppen i sikte heile veien no, du ser i terrenget kor stien ca går, og her er berre ur. Heldigvis liten ur, delvis rydda sti enkelte plasser også, og er ikkje så krevende å gå.






En hund etter snø! :-P Hunden lykkelig over synet av snø, men den var desverre litt knallhard enda, sola må få tint flekken litt.







Mor og MrJ kikker på akemulighetene ned ifra fjellet. Ser ut til at man kan renne ganske så langt også. Du havner ikkje tilbake til denne stien her, men en annen vei ned. MrJ snakket om å gå snøen rett opp no og spare tid, han er glad i å gå på snø. Mor trur at snøen er ganske så hard enda, og gå bratt på snø kan bli slitsomt uten brodder. Får satse på sola tiner den litt til seinere aking.






Du har selvfølgelg partier med ur som dette, men den er fast å gå i.








No begynner du å komme så pass opp i høgda at andre fjelltopper begynner å titte opp. Alltid like kjekt å sjå kva som dukker opp. Noen topper man kan kjenne til tru?






Samme er det nedover. Ser godt vatnet no, og toppene som begynner å kikke opp bedre her også.








Traff å¨et par med hund oppi stien. En gammel jente dette her, snill og rolig, og kjente den att. Den lå nemmelig i gangen i et åpent hundebur, uten å lage en lyd, eller noe. Lydig og rolig som berre det, og er en hund etter pinner. Den bærer med seg pinnen heile turen.





Besshøe?? Kom litt til opp, og no vart det diskusjon om kva fjell man ser, for etter geografien, så skulle man ikkje være så langt unna Besshøe og Besseggen. Du kan gå ifra Glitterheim og over til Memurubu, der du starter å gå Besseggen. Mor husker ifra kartet at bak fjellryggen her, der skal Russvatnet 1175moh ligge, og andre siden av vatnet skal Besshøe 2258moh ligge. Mor husker da dei stod på toppen i tjukk tåke, at ho skimtet noe vatn der nede. Da blir Besshøe fjellet midt i bildet jo! Toppen dei ikkje fekk noe utsikt ifra, no går dei her og ser fjellet. Da ligg Besseggen rett bak det fjellet igjen.




Kjem nok aldri til å gå opp att Besshøe, vært der, og trur nok at utsikten ifra Glittertinden er mange ganger finere. Snart blir det den siste etappen, på snø.






Du går ura i en halvsirkel rundt toppen, i alle fall føles det sånn, og du berre ser den flotte toppen skinner mot deg. Tenkt at man er her på tur da! Det utrulig flotte været, mor og MrJ på tur ilag, varmt i lufta, våkna i telt på en flott plass. Kan nesten ikkje be om meir. Bortsett fra meir tid her da, ei uke eller noe :-P





Bestemte seg for å gå litt ut av stien, berre litt, for å få litt meir av utsikta her. Og sjekk da! Utsikta og breen tok mor med en overraskelse <3









Ikkje sånn hadde forestilt seg, eller veit faktisk kva ho hadde forestilt seg, men så flott som dette her, det hadde ho ikkje forestilt seg på noen måte.







Vart stående å nyte det, for er virkelig flott. Breen er jo så stor også, og så rein og kvit, et flott skue!









Hunden er litt vel ivrig her, er jo en masse snø jo! MrJ passer litt ekstra på, så den ikkje går en plass den ikkje skal, og er en liten sprekk her.








Tydelig at det er en brukt pause plass, for noen har tatt bryet med å bygge en levegg også. Sikkert ikkje den minst værutsatte plassen så høgt oppe. Er berre gjengen som er utrulig heldige med været, knapt et vindpust.


Dei går langs kanten videre, berre for å få den flotte utsikta. No ser du den virkelige toppen til Glittertind, den stikker opp der bak. Du har en fortopp, så Glittertinden bak. Nedenfor har du store breer. Glittertinden er som en hestesko, med toppen i midten, så en egg rett framfor, du ser rett på den. Bre både her og bak den eggen, breer som bøyer seg elegant utover.



MrJ ser utover fjellene, suger inn alle inntrykkene. Han har funnet lengselen inni seg, og lufter ideen om å gå her en uke eller to en gang. Mor har allerede mistet litt av turhjertet sitt til Jotunheimen, og no ser det ut til at MrJ også held på å gjere det ;-)







Det er berre å sikte seg inn på ryggen, og komme seg opp. Noen fleire kjem bak, og et par gikk den korte veien og er på vei opp. No er det berre sjarmøretappen opp att.






Masse spor i snøen, ikkje rart heller, mange som tar turen hit. Veldig fast snø å gå på, og heilt grei stigning.







Mor lurer virkelig på kva fjell det er som stiger opp der borte, og håper at det er noen lokale folk på toppen som kan fortelle. Sjøl om du har med deg kart, så er det vanskelig å sjå kva fjell du er du ser, og er der noen som kjenner til fjellene rundt, så er det veldig kjekt å få vite kva det er du ser.


Ifra fortoppen, så får du faktsik utsikt rett ned snøebreen også. Til venstre her ser du Trollsteineggje 2300moh som mor snakka om tidligere, den som deler Grotbrean i to på en måte. Til høgre er Austre Glittertindoksle 2260moh. Utsikten her er berre heilt utrulig!




Du ser så langt at det ender i et blått skjær. Og det der er retningen man kom ifra dagen før, opp Veodalen.





Da er det kun siste biten opp, reine paradebiten å gå kanten opp mot toppen. Du ser 2 stykker som ikkje har så langt att opp, som 2 små prikker.





Dei to her er så utrulig fornøgde med å være på tur her, det flotte været, flotte landskapet, synet av et utrulig flott fjell, og ikkje minst, dei er på eventyr ilag.












Sola har gjordt snøen mykere, så den er lett å gå på no, så å ake ned her skal bli gøy!






Toppen!! Og den feires med en spesiell øl, Glitterheim brygget på Lom av bryggeriet Lomb. Har blitt en tradisjon no for mor og MrJ med en spesiell øl på spesielle topper eller plasser. Startet med Raudt fra Lomb på Besshøe 2258moh, lokal øl på lokal topp. Så var det Huldra fra Tya bryggeri oppe i Riksheimdalen. Tind fra Tya vart spart lenge på, for den skulle åpne på Snøhetta 2287moh. Men når skulle på Glittertind, så vart det grubling på kva øl, og tok med en, men den passet liksom ikkje. Heilt til denne her dukket opp på Glitterheim, perfekt! Denne er laget kun for dnt hytta Glitterheim, og du får den kun der.



En lokal mann forklarer for mor og MrJ toppene man ser her. Lokale eller kjente personer er gull verdt på en ny topp. Visst du ser lengst bak i horisonten, midt i bildet, så litt til høgre. Der stikker det opp noe som ser høgre ut enn alt, det er Hurrungane med høgste topp på 2405moh. Midt i bildet ser du en svart trekant av et fjell, uten snø på. Det er Kyrkja på 2032moh.

Og ifra toppen og andre veien, utsikt, utsikt og atter herlig utsikt!




Litt middag må til også, og har ingen hastverk med å gå ned att heller. Praktisk, enkelt, og veldig mettende.





Bortover resten av kanten så ser du at toppen er som en hestesko i forma. Planen er å gå bortover der etterpå. For har jo ingen andre planer for dagen, så er berre å få med seg det man kan når man først er her. Visst du no ser akkurat på kanten av snøfonnene framover her, så ser du fjelltoppen der som er litt firkantet i form? Det er Galdhøpiggen! 2469moh og er Norges høgste fjell. Det er berre rett over dalen, så er du der. Går faktisk sti ifra Glittertind og ned til Spiterstulen, og derifra kan du gå opp på Galdhøpiggen. Du kan faktisk gå Nrges to høgste fjell på 2 dager. Og til høgre for Galdhøpiggen, langt bak så ser mor et svakt rosa skjær, det er Jostedalsbreen. Tenk, ser heilt dit! Er heilt ufattelig at dei skulle få så flott vær som dette, knapt et vindpust så høgt oppe, med en utsikt du berre kan drømme om på en plass som dette.






Er ikkje noe rart at dei to her smiler og er fornøgde :-D For en utrulig plass altså! Og så ilag med den personen du held av så høgt også.















Mor og hunden begynner å gå bortover kanten, berre for å kunne få meir utsikt mot Galdhøpiggen og dalen nedenfor.






Kjem du MrJ? Mor og hunden har komt seg avgårde allerede.










Heile toppen er spesiell, og er berre å følge rundt. Men pass opp, ikkje gå utpå kanten og avvik ifra stien noe særlig, det henger store snøskavler, flere meter ut i lufta, og går du utpå og den bryter, da har du et seriøst problem.






Glittertind sett ifra en annen vinkel. Kanten her oppe er alt annet enn det mor tenkte seg, ikkje sånn meir spiss topp som man tenker en fjelltopp er, tenkt som en sunnmøring med tanke på Sunnmørske fjelltopper.



PÅ vei mot Vestre Glittertindoksle 2251moh og få utsikten den veien. Er nesten som å gå på Norges tak dette, kun Galdhøpiggen rett bortenfor som er høgre. Norges tak.....


Og utsikten er upåkladerlig! Fantastisk flotte Glittertind <3





Og der borte, der ser du folkene på toppen. Noen er meir dumdristige og går litt for langt frampå, uten å tenke på overhenget.







Om du ikkje har vært på toppen, så anbefaler mor virkelig at du tar turen hit. Utsikta, toppen, området, er heilt nydelig.








Mor er i alle fall utrulig fornøgd med å være her, og angrer ikkje et sekund på at dei dro hit. Dette her er for flott til å la være.







Og noen kunne fått sin siste tur... mor blir sint inni seg over dumheten og dumdristigheten til enkelte. Uvitende kanskje om kva dei har under seg, eller rettere sagt ikkje har under seg. Hjelper ikkje å rope, lyden forsvinner her. Hjelper ikkje å veive med armene heller, dei forstår ikkje. Mor får vondt inni seg over dumskapen, og frykten for at skavlen skal gi etter, og ho må berre stå der og sjå på.




Berre sjå ned. Om en skavl knekker, så havner du der nede. Mor står ikkje på noe skavl, men på steinkant.









Ifra her så ser man bedre mot Galdhøpiggen også, og ned ifra her.









Mor og MrJ ser på ruta man går opp mot toppen. Ser Juvasshytta som er utgangspunktet, der ved vatnet. En dag så skal mor tilbake dit, da med MrJ som ikkje har vært der.



Å komme tilbake hit, det må da være et flott mål. Oppleve meir av området her, sjå meir, gå meir, og finne fleire flotte plasse der ute.






Du ser stien bakpå kanten mot toppen. Det er denne stien dei kjem opp ifra dei som starter ifra Spiterstulen.







Mor og MrJ lurer på om det går an å gå langs ryggen litt ned, og gå kanten rundt Steinbudalen og komme ned på Glitterheim som en hestesko? Snakket med 2 som kom opp ifra Spiterstuelen, han ene meinte at det var umulig, alt for bratt. Dermed så la dei ifra seg den planen.


Som du ser, håpet var å gå rundt fjellene til høgre her, så komme ned ryggen av fjellet ved enden av vatnet. Glitterheim ligger rett nedenfor kanten er vatnet utløper.




Å renne rett ifra toppen, da havner du på feil plass og rett i ura. Har ikkje noe styring på rompeakebrett, så her er det å gå ned att til fortoppen og renne ned derifra.







Klar, ferdig, ak!! :-D











Mor stopper opp så snøføyken spruter litt lengre ned, og venter på MrJ og hunden som kjem full fart ned.








Har du det morro no MrJ? :-P Ser ikkje verre ut :-D








Så fosvinner dei videre ned. Og det går fort unna også.










Etter stoppa i ura, forflytta dei seg litt bortover, og fortsatte snøflekken ned. 2 som går, og MrJ som kjem susende.








Full brems!! Og her er det snakk om å bli våt altså :-P










Hunden har blitt litt vel overivrig å akingen, og skal heile tiden småbite i handa til mor. Han har blitt vel øsen i leiken, og sender mor trill rundt på rompeakebrettet et par ganger.







Stien opp går borte i ura der, akingen fører deg ned langs elva.









Du ser elva går ned til vatnet i kløfta der, er berre å ake videre ned, så går sti litt oppi siden ved vatnet og ned att.







Berre å kae på, tross begynner å bli temmelig våt på bakenden. Snøen har smeltet i sola, og du blir virkelig våt, æresord.








MrJ var så våt at han gikk et stykke også, men tok siste biten som aking. Er man allerede gjennomvåt, så kan det vel ikkje bli verre?









Der nede er det berre å gi seg på aking, og gå resten ned.








Det er to temmelig våte som begir seg videre ned elva. Akinga er no over, men veldig effektivt og tidsparende å ake da.








Berre sjå tilbake, er ganske så langt stykke du kan du sjå. Sparer masse tid berre ved å ta sneøn.









2 våte bakender følger vardene videre ned. Masse fotspor så er vanlig rute ser det ut til.









Litt snø å gå her også for å sleppe litt ur.









Som du ser, nok ur å gå ned att uansett. Berre å følge nedover her, du ser varder du kan følge også. Så går stien videre til venstre for vatnet her.








Er lite liv å finne i akkurat ura, men denne lille søte stjernesildra her passer mor seg for å ikkje trakke på.










Gjengen trekker seg litt unna stien, og stikker litt bortover mot enden av dalen for en pause. Og kanskje få tørket litt i sola. Enden av Steinbudalen med Steinbukampen 1997moh midt i bildet. Flott dal, og det innerste vatnet skal ligge rett ned der borte.




Perfekt utsikt til Nedre Steinbuvatnet og ser folk som går på stien nedover.







For stien ser mor her, og der går folk. Om ei stund skal dei også ned den stien, skal berre ha en pause og tørke litt.








Hunden tar seg en blund, og ligger som et slakt på bakken. Sliten etter turen han, og sover mens mor og MrJ tar av våte klesplagg for å legge på berget til tørk.








Tørker fort i sola, berget er varmt også, og en lett bris har komt.
Perfekt tørkevær.














Så sittende i ullstilongsen med nuska til tørk, så er det kakao og sjokolade, og utsikta er berre til å nyte.








Trur skal vente litt til før går videre, han der trenger tydligvis litt kvile.









Et lite kryp spretter rundt. Kven er du tru? Ikkje et insekt mor er vant med å sjå heime.











Satt vel 30 minutter før klær var tørre, og pausen over. Du ser rett, dette er ikkje retning vatnet og Glitterheim, dette er retning inn Steinbudalen. Du skjønner, mor og MrJ har sett inn dalen og lurt litt på det skaret til venstre, Storgulpen. Om går opp der, og så går ryggen til venstre, da kjem dei vel opp på toppen av det fjellet? Har ingen dekning, så mor får ikkje sjekke noe kart. Ikkje kjenner dei området heller, og aner ikkje kva toppene her heiter, kor høge eller korleis ser ut oppå. Men det ser ut til å kunne gå der, ikkje sant? Så dei begir seg ut på kanten for å sjå om det går an å komme seg over til skaret, og opp toppen. Ut på eventyr! Og lurer du på korleis det endte? Da får du lese neste del, på vidvanke i Jotunheimen, og det vart litt av et eventyr også ;-)


Men du skal få et kart over ruta du går opp og ned Glittertinden, slik du ser ruta. Over 12km tur/retur, 3t opp, 2t ned sånn omtrent, godt merka, ok terreng å gå i, og en utsikt du seint glemmer om du har været med deg. Ikkje minst, ei flott hytte i en flott dal som er verdt besøket. Meir om hytta osv skal du få i neste innlegg. Mor angrer ikkje et sekund på at dei dro hit, og fjellet er magisk flott! Om du ikkje har gått Glittertinden, sett den på ønskelista, det fjellet er absolutt verdt turen, lover!

Mor og MrJ ligger i telt ved dnt hytta Glitterheim. Dei har akkurat vært på Glittertinden, en absolutt fantastisk tur! Den toppen, sukk altså.... den berre må du gå en gang om du ikkje har gjordt det. Magisk, rett og slett. Nok om det, mor og MrJ sitter i Steinbudalen og tørker etter aket ned ifra Glittertinden. Morsom aketur! Men vått. Tilbake til saken, mor sporer av her. Les forrige innleg først, så får du med deg heilheten;-) For når du sitter i dalen der mor og MrJ sitter, så ser du inn dalen, og ser et skar, Storgulpen. Den ser ut til å være mulig å gå opp, og så ta til venstre opp langs en fjellrygg, og ende på en fjelltopp. Mor og MrJ aner ikkje kva fjellet heiter der dei sitter, eller kor høgt, det er null dekning der. Men det ser mulig ut å gå dit. Og kva trur du dei gjer da? Vel, nede i teltet har dei ikkje noe å gjere på, så kvifor ikkje forlenge turen den dagen og ta et eventyr? Som sagt så gjordt, og dermed bar det avsted i det ukjente. Og for et eventyr det vart! :-P Masse ur, litt rett opp, overraskelser, og en utsikt som begge to nok en gang fekk vondt i munnvikene av denne dagen ;-)



Klær er tørket og fått på att, sekken er pakket igjen, og begge begir seg bort mot kanten for å kunne sjå ned til vatna som ligger her. Sjå om det er mulig å komme seg over til skaret uten å ta en verdensreise.







At det er reinsdyr her, er hevet over enhver tvil. Ikkje store geviret dette her, men artig for mor som kun er vokst opp med hjort ved utgangsdøra.














Dvergbjøka har absolutt inntatt høstfarger her oppe, og den oransje fargen lyser virkelig opp. Er noe med høstfargene i kontrast til det grå fjellet som er så flott.






Borte ved kanten etter ca15min å gå, og ser ned. Å gå inn dalen og rundt innerste vatnet blir vel langt. Men om kjem seg ned her, og så krysse elva, det ser lurere ut. Og ned her er det mulig å sikse seg nedover. Og å gå bort til skaret og runde der, det ser veldig overkommelig ut. Ur? Jada, men kan ikkje vente anna her oppe i høgda.







Gikk veldig lett å komme seg ned, greitt å gå der, og ser det klare vatnet i Nedre Steinbuvatnet 1501moh.















Der er et par mellom vatna som held på å slå opp telt. Såg mannen sirkla rundt vatnet, sikkert iutkikk etter fisk. Han såg neppe denne her, den lå rolig i vatnet mens hunden gikk ned og drakk.









Ser du fisken? Utrulig nært altså! Mor skulle virkelig, inderlig ønske ho hadde fiskestanga si her....







Rosenroten har også fått høstfargen sin, lyser opp i ellers lysebrunt gras. Faktsik så er det en og annen gul løvetannlignende plante her også, standhaftig blomstrer den her i høgda.














Krysse elva viser seg å ikkje bli noe vanskelig, og skal sikte seg inn på den store rare stienen der, runde den innover.







Skjønner dei som held på å sette opp telt her, midt mellom 2 vatn, varmt og lunt i dalen, og fjellene som omkranser deg her. Dei får nok en fin overnatting her. Og nedenfor kanten der, der ligger Glitterheim også, så nært er mor og MrJ å være nede att, og så stikker dei på nytt fjell :-P








Øvre Steinbuvatn 1503moh liger heilt inntil fjellveggen. Nesten heilt vindstille er det også, og mor kjenner at ho virkelig er varm. Shorts og tskjorte hadde gjordt seg.







Er ok å gå her i starten, og prøve å sikte seg over ura der borte. Så får dei sjå kor som er best å gå etter kvart.









Husker du den gule løvetannlignende blomsten? Sånn ser den ut, skikkelig pels har den :-) Fjellpels!










Litt stor ur et parti, så hunden fekk kjørt seg litt enkelte plasser. Imponert over det den hunden klarer altså, alt den har vært med på.








Er sånn at mor lurer på kva dei no har begitt seg ut på, mor er ikkje den som sier nei til et eventyr, ikkje MrJ heller, slik at det er ingen som held att den andre. Kan bli masse gøy utav det også, eller gå på en smell en dag.









Ser du den tynne kvite stripe på toppen av kanten? Det er Glittertind. Og ser no at de er mulig å gå rundt dalen her, og så ned fjellet dei no er på vei opp. Hadde spart for en masse gåing og høgdemeter om hadde gått rundt.






Var veldig deilig å komme til en grasflekk i mellom all gåinga i ur. Svakt lilla skjær i graset. Og så ser man også oppover. Kanten der oppe er ikkje toppen, den er bak kanten, videre bakover, og så ryggen til høgre der. Spørsmålet kom så, er det mulig å gå rett opp ura, for så å ta seg opp til toppen, enn å gå heile Storgulpen og opp ryggen fra motsatt side? Og tru mor, ser flatere ut på bildet enn virkeligheten!












Mens man lurer på om å gå rett opp og roppe skaret, så dukker denne knall kvite soppen opp. Og kvar gang mor setter seg ned og studerer noe, så skal hunden ha nasen sin oppi det. Beklager lille (rettere sagt store)venn, denne her aner mor ikkje noe om, så hold snuten din unna.





Kva trur du mor og MrJ valgte? Jo, selvfølgelig den korteste veien, rett opp. Skal sikte seg inn på den minste kvite snøflekken heilt til venstre, og opp der det ser best ut. Fjellet til høgre der ser mor er reint sva, så umulig å ta seg opp.Om du ser på MrJ, så ser du det er ganske bra oppover dette her, så fort går det ikkje.





Det er ur og atter ur, og bratt. Ser rett bort på der dei kom ned når akte ned på snøen. Kan skimte en og annen farge bort i der fra folk som er på vei ned. Lite aner dei at noen er her borte på eventyr.








Tross er berre ur og det er tungt å gå, så angrer mor ikkje et sekund på at dei prøver seg på en topp til. Sjøl om ho innerst inne er litt skeptisk på om det går an å gå til toppen når kjem opp på kanten, eller kor langt til venstre dei må gå tilbake for å kunne gå opp. Man veit aldri.







Det er så varmt at det er berre å hive av seg det man kan. Blir mang en pustepause på vei opp, ur suger krefter sånn. Men så lenge dei to har god tid, har kvarandre, klarer å sjå det flotte i landskapet her, så er det verdt turen. Og kor ofte er man i Jotunheimen på tur i sånt vær? Sitte ved teltet er ikkje noe som passer for dei to likvel. Her skal man oppleve det man kan, mens man kan ;-)












Om det hadde vært lurere å gå skaret, det veit man ikkje før man har komt seg lengre opp, og eventuelt møter et stopp. Ser at skaret også berre er ur, men svakere stigning og lengre.








Hadde tenkt å ta et annet skar, men en tørst og varm hund gjor at dei tok ddet skaret med litt snø i. Snøen var knallhard! Her måtte det hakkes med stein for å nå fram til litt rennende vatn og grave en bitte lite samlingsdam så den fekk drikke. Knase litt is gjor den også, og hørte korleis tennene skrapte isen.












Skulle gå opp langs snøflekken, for å gå oppå den måtte dei hatt brodder, så hard og bratt var den. Og gå ved siden av den, det ga dei opp etter litt. Var så laust at man berre spann, stein rauste nedover, og vart ubehagelig for den bak. Så var berre å gå til sides og finne fastere ur, og sjøl den var litt laus. Litt utfordrende klyving i ura, mor brukte alle 4, og faktisk fekk hull på buksekneet :-/










Med langt blikk mot skaret og at må man snu no, så tar det minst 1 time dit bort. Samtisig så lurer mor på kva slags fjell det er som dukker opp der?







Etter klatring, ur som raser litt, få med den slitne hunden, så er man oppe!! :-D Og det føles utrulig deilig! Og så stort og flatt det var her oppe da, ikkje sånn mor trudde det kom til å sjå ut her oppe.






Og utenfor kanten her kom dei opp.... starta ved vatnet, skrået oppover litt, så rett opp resten. Glad ikkje skal ned samme vei.













En glad og fornøgd MrJ over å ha komt opp, og ser heilt greitt ut å gå til toppen, i ur selvfølgelig.









Er berre å hive seg på det, og skråe litt til venstre, for så å gå siste biten opp langs ryggen.









Han går litt meir til sides for å gå på snøen, mor skråer litt meir oppover. Hunden? Du ser han har seg en kosestund på snøen :-P









Så hørte mor et lite gisp ifra MrJ, et overrasket et. Mor lurer på kva slags rop det var over, og han roper tilbake at det er rett ned utenfor kanten! Begge to hadde trudd at fjellet var meir rundt, sånn som en kolle er, men den gang ei. Plutselig vart fjellet til en egg! Ikkje forventet på noen måte, og begge to glise fra øre til øre :-D Tøft fjell altså!







Ser faktisk heile bunnen av dalen der dnt hytta Glitterheim ligger også. Så artig å sjå den her oppe ifra, sjå korleis vatnet har laget mønster, her oppe ifra så ser det ut som et vatn, men er det ikkje. Ser også elva rett nedenfor hytta der den slynger seg.








MrJ vart liten utpå kanten av fjellet som sluttet så brått. Nesten så man trakket utenfor pga den vinkelen dei to kom opp. Rått er det i alle fall å stå her og sjå utover.








Vart plutselig langt ned også, så noen flygetur frister ikkje her. Men du store kor stilig da, for mor veit at stien fra Glitterheim til Spiterstulen går gjennom dalen her, faktisk rett forbi vatna der nede, Veslgulptjønnen. Fjelltoppene her, utallige! Og sjå snøebreane da :-P Skal vi sjå... til høgre er vel Veobrean med Store Memurutinden 2364moh, breen til venstre er vel Styggehøbrean. Toppene her, kor begynne? For du har Veotindane på 2267moh, Styggehøbretindane på 2232moh og 2168moh, Blåbreahøetindene på 2196moh og 2165moh. Tindane er utallige her, så vil du sanke inn en mange 2000 meters topper, dette her er plassen. Akkurat no så nyter mor berre utsikta over dei :-)







For en overraskelse også, og mor kjenner at ho smiler både utenpå og inni. At fjellet skulle være sånn, det hadde ho ikkje trudd på noen måte. Stilig!












MrJ, utrulig fornøgd med dagens topp nummer to :-D Toppen ved siden av han er sjølvaste Glittertinden, mens han står på toppen av et fjell han ikkje veit kva heiter eller kor høg den er. Men no er det dekning, og mor spør han mens ho sjekker kartet om kor høg han trur toppen er. Han ser på Glittertind, kalkulerer med at det ikkje er så store forskjellen vel? Men tipper under 2000m, siden no er litt obs på høgde siste døgnet. Mor smiler, og så sier ho at fjellet heiter Ryggjehøe, og at står no 2142 meter over havet! :-D Han bryter ut i gledeslatter, at no tuller ho. Begge to barnslig fornøgde med å ha hanket inn en fjelltopp over 2000m høgde, og det uten å vite det :-P




2 veldig lykkelige turgåere ut på eventyr, 2 fjelltopper på samme tur, sjølvaste nydelige Glittertinden først, nesten ned att, klatre opp denne flotte her, og har det flotteste været du kan få i Jotunheimen. Rart dei smiler?






Berre sjå dette her da, for en utsikt! Blå himmel, og du ser så langt ditt aldrende syn klarer. Vatnet der er faktisk Nedre Steinbuvatnet der du kom opp ifra Glitterheim og opp til Glittertinden. Fjellet med skydekke er Nautgardstinden 2258moh, og den har fleire topper over 2000m den og.






Sliten hund eller? Den får virkelig utfordra seg på sånne turer som dette. Mange timer med gåing, bratt, stor ur og det tar på med sånn utfordrende terreng.











Litt ergelig syns både MrJ og mor at dei ikkje gjor som dei lurte på ifra Glittertind, nemelig å gå ifra toppen som du ser rett over med snø på, så gå til venstre og skråe ned. Så finne vei til den kollen der med litt snø på, Glitterrundhøe 2098moh, så runde Steinbukampen 1997moh, og akkurat i kanten på skaret Storglupen, og så opp hit. MrJ kan frustrere seg så masse han vil over at han ikkje sjekket som han bruker å gjere enn høre på folk, og mor ergrer seg over at ho ikkje sjekka turen og området før ho dro, som ho bruker, da hadde ho fått akkurat det med seg. Men sånn er det av og til, kan ikkje frustrere seg over ting som ikkje vart, når man ikkje visste. Etterpåklokskap er vel det største skapet man har. Begge to vart enige å glemme alt det, og berre sitte her og nyte utsikta, glede seg over eventyret, og fått opplevd masse flott natur.







Berre å ta fram elgpølsa, sjokolade og berre kose seg.














For hallo, kan ikkje klage eller syte når du sitt på en så flott plass med sånn utsikt, og du ser ikkje et eineste menneske, eller ser ikkje ei eineste bygning. Du føler som om du sitt midt i fjellheimen aleine, og du har strålende vær.










Og det å kikke ned? Svimlende langt ned! Som Sunnmørsalpene dette her, rett ned. Litt som heime, men meir øde.















Berre det å kunne dingle med føttene og sjå alle dei metrene under deg gir deg et lite magasug.












Mor fekk som en knyttneve i magen da MrJ plutselig begynte å klatre opp mot en kant. Han er truende til å stå på spissen, noe mor absolutt ikkje liker. Mor liker trygg grunn. Kan gjerne kikke utfor en kant, sitte å dingle med føttene, men stå å balansere oppå en tynn egg, der går mors grenser. Så ho var glad han stoppa der han gjor, og fekk en som syns mor var litt søt fordi ho bekymra seg for han.




Snøen er lettere å gå på enn ura, så her var det å trakke den heilt øvst, for lengst nede var isete, og faktisk begynt å bli hard siden sola ikkje skinner her lengre. Og det er en veldig lykkelig mann som er på vei ned att, 2 topper på en gang, og det i sånt flott vær.






Måtte berre ta bilde av ura som vart etter snøen, den var utrulig spesiell i fargene, svarte steiner strødd utover på det lysegrå.










Også en og annen med en rønn stripe. Alt naturen får til altså, den er forunderlig, og fascinerende.













Det som såg ut som en veldig grei fjellrygg å gå på lang avstand, viser seg å være rein ur. Det tar nok en stund å gå ned likevel.








Vegetasjonen er minimal her, men denne her har faktisk funnet seg et felt og det er fleire av dei her, men faktisk kun her.















Ur er faktisk tungt å gå i, og denne turen her har ikkje vært kort, så her siktes det rett inn på meir snø. Men smatidig, det å gå her, sjå utover det flotte landskapet, er jo berre som et eventyr berre det.





Om du las forrige innlegg, så ser no mor rett på der dei gikk idag tidlig. Klarer med det blotte øyet å sjå stien opp til Glittertind. Veldig tydelig sti, brukt at tusenvis av folk. Gikk der da sola omtrent hadde stått opp, no er den på vei ned.






Ned ja, var ikkje så lett å kikke etter dei få vardene som er i ura. MrJ var vel den som gikk fremst, og dermed den som kikket mest etter vardene. Måtte stoppe opp mang en gang for å kikke. Er ikkje en merket rute dette, men om du ser godt etter, så er der noen varder du kan sikte deg inn på. Der oppe til høgre kom dei ned.






Gå her, gå der? Tja, og ned ei sprekke. Går greitt da, er berre å ta seg tid og kikke ekstra etter. Mor må ta det med ro ned, går på behandling for knea, og kjenner at det eine kneet begynner å murre. Flott.... berre det ikkje låser seg som ned Besseggen og Besshøe. Brukt en del tid på å gå i ur no, og enda er det meir skal det bli. Faktisk så er det å gå ura til Glittertind lettere en ura her.












En snøflekk! Såg litt bratt ut, men bedre enn ura. Litt hard var den også.









Dei begge såg at snøen var flekkete, men at alle flekkene var bæsj, det var overraskende. Ikkje berre smått i størrelsen, men stort også. Var sånn at du passet på kor du satte føttene. Og så på snøen da, kvifor det? Både mor og MrJ klødde seg litt i hodet over det. Logisk, eller faglig forklaring mottaes med takk ;-) Noen?














Ikkje berre ur heller, er litt bakke inni mellom, faktisk med antydning av sti også.













Kor er neste varde no da? Trudde at stien skulle følge heile ryggen ned att, for på vei opp Glittertind så såg det ut som en rygg, men sånn er det visst ikkje likevel.







Mor snur seg og kikker tilbake. Har gått ganske langt no. Den snøflekken med all bæsjen på, det er snøen til venstre oppi siden. Fra snøflekken gikk dei til høgre, skrått opp, så bakover, og kom ifra den snøen du ser så vidt av bakpå kanten der.






Er en siste snøflekk før er nede att, og ser enden av turen. Skråer rett ned mot Glitterheim no, og teltet. Skal bli innmari godt å få i seg mat, drikke, dusj, og krype ned i soveposen i teltet :-D





Sjøl om man kjenner at man er litt sliten, så nyter dei begge naturen her og turen. Er ikkje noe sånn "La turen være over" følelse, nå nei du, dette her blir nytt til siste sekund! Begge har gått no mange ganger og snakket om kor heildige dei har vært med været, omgivelsene, dei to fjelltoppane, og det å dele denne opplevelsen. Faktisk så er det trist at opplevelsen denne dagen snart er over. Og jo, mat, dusj osv hadde gjordt seg, men det legg ingen demper på turgleden der dei går.





Her blir det mindre og mindre stein å snirkle seg mellom, og det er litt deilig å gå på bakke.









No kan du sjå tilbake no! Ser du snøflekken der, på den toppen? Det er den med all bæsjen. Som du ser, turen er et godt stykke å gå, men toppen er absolutt verdt det også.






Halloen Glitterheim! Flotte plassen, flotte hytta, og det komfortable teltet. Etter kor mange timer tru? Snart 11 timer på tur så er dei nesten tilbake.








Måtte stoppe opp litt, var litt for kult til å berre gå forbi. Sjekk all dette spindelvevet da, er det ikkje stilig vel? Det var så kvitt at mor klarte ikkje unngå å sjå det. Det er spindelvev, lover.














Ser du? Zoomet litt inn så du ser det bedre. Er faktisk spindelvev, utrulig nok. Alt dette her kan vel ikkje være en enslig edderkopp vel? Så utrulige mengder klarer vel ikkje en enslig norsk edderkopp å produsere? Nok et mysterium å tenke på for mor.










Da er det berre elva Steinbuelve som skiller dei og hytta. Over kanten der ligg Steinbuvatna også.








MrJ som har litt lengre føtter enn mor, kjem seg fort over. Mor måtte litt fram og tilbake, opp og ned før ho kom seg over.







Og etter komt se over elva, kikker mor tilbake. Når ser turen herifra, så ser den absolutt annerledes ut, enn da dei var på vei opp Glittertind og kikket bort. Husker du mor viste deg den snøflekken med all bæsjen på? Det blir den taggen der bak, akkurat midt i bildet. Kven skulle tru det når man står her.




Klokka var masse da dei endelig kom tilbake, og mens MrJ maten hunden, så stakk mor på etterlengtet toalett, og sjekket om det var middagservering enda. Mor fekk beskjed om at var dei raske, så rakk dei middagservering nummer 2. Så her rakk man ikkje annet enn å springe til bords. Koldtbord med lokale retter som speket hjortekjøtt, rømmegraut, rabarbragrøt, speket hestekjøtt, hjortetunge osv. Og så, den etterlengta dusjen <3 Himmelrike! Denne utrulig tøffe og gamle varmtvannstanken måtte nesten foreviges altså. Dermed var det berre å velte seg inn i teltet, krølle seg inn soveposene, slappe heilt av, og faktisk slokne slitne, men utrulig lykkelige <3








Morgengry kom alt for fort, som vanlig. Hunden var ikkje så giret på en morgen, sliten han også, og liker seg på teppet sitt i teltet. Han som brøt seg ut av teltet kvelden før mens mor og MrJ spiste middag, ligger rolig på morgen. Han var bundet altså, ingen fare, men kan du tenke deg en 55kg tung hund krype under teltkanten og under bandet? Mor fryktet for teltet sitt en stund. Skal han være med på fleire turer, så må han holde seg innendørs av og til.






Kikker ut, og det er nok en solrik og utrulig flott morgen. Er utrulig synd at man må heim no, enn kunne dra ut på ny tur i dette flotte området. Kan no huke av Glittertind på lista over ønsket fjelltopper, men ender heller med at lista vart lengre av heile turen. Området her har jo så mange flotte fjell og plasser, at man berre må tilbake!











Mor har ikkje fått tid til å fortelle deg så masse om Glitterheim, beklager den der. Dette stilige steinhuset og omådet rundt, er faktisk det som vart kjøpt av DNT i sin tid ifra Andvord gård, dette var setra til gården, et bygg ifra 1880.







Enda eldre er denne steinbua ifra oldtiden, som dei sjøl skriver. Mor er sikker på en ting, denne her hadde gut virkelig elsket!







Ikkje store plassen inni der, men ga nok sårt tiltrengt ly en dag med dårlig vær eller vinter. Der var plasser en på størrelse med gut også kunne krøpet ut gjennom.












Den første turisthytta åpnet 1901 for turister, og det er faktisk den første tursthytta som åpnet for vinterturisme. Det mest utrulige, er at Glitterheim faktisk har vært drevet av samme familie i 4 generasjoner no! :-O Akkurat det er utrulig imponerende.





Stilig skilt over døra på spisestua, historie kort fortalt.










Det er koselig inne på hytta, men denne morgen vart frokosten tatt ute i sola. Må no nyte området mens man kan her, for snart er det å ta beina, eller rettere sagt, sykkelen fatt å dra heim.








Glitterheim, kanksje ledig rom neste gang? Kankje da ta med gut? Kven veit?




Før helgens heim faller..... teltet. Det teltet der har mor tatt med seg utrulig mange plasser, og er mors første telt. Blir garantert mange fleire turer med det teltet der, og plasseringen er slett ikkje ille heller. No ser du toppen av Ryggjehøe 2142moh også, fjellet til høgre her.




En liten tur ned til elva Veo rett nedenfor hytta. Mor syns at den ser så fin ut ovenifra, at ho ville ned en tur.








Den ser egentlig perfekt ut til padling!










Er kkje så lnagt ned til elva ifra hytta, bade en varm sommerdag? Trur nok det er mange som bader her etter en lang fjelltur.








Dessverre så er det berre å finne seg en sykkel, og ta fatt på dei 7km på grusvei tilbake til bilen. Vurderte om skulle gå, med tanke på tung ryggsekk og øm bakende, men sykkel er og blir raskerer, tross lavere hastighet pga hunden. Hønene her får gå fritt, og ligger gjerne mellom syklene.





Mor trudde det faktisk var en hundegård da dei ankom hytta, men er hønsegården av alle ting.









Her står også 2 sjølbetjente hytter her, denne her og ei til.









Denne her har 2 køysenger, kjøkkenbord og er slett ikkje verst.









Liten kjøkkenkrok også, sånn passelig for 4 med det man trenger. Vedovn er de rogså.









I gangen står det et lite matlager, og ved. Rekner med den andre hytta litt bortenfor er på samme måten.














Sykkelturen tilbake til bilen gikk like fint som da dei sykla inn. Like strålende vær, litt mindre støl bakende siden mor plukket en sykkel med polstret sete :-P Altså, sykkelsetene er egentlig ingen problem til vanlig, men med tung sekk så sitter du ekstra tungt. Så var det en ting mor og MrJ la merke til på vei inn. Ved et område der det ser ut til man driver dyrene i innhegninger, oppi siden der skimtes en steinhytte.MrJ stoppet bilen, og ut for å kikke.





Stilig steinhytte altså! :-D Og den er åpen også. Lurer på kor gammel denne her er?









MrJ og hunden stikker innom for å kikke. Vent, mor kjem også!









Steinhytta minner mor og Hamsebua før Grotli, men her er det ganske så tørt innvendig.










Oppmurt peis er det også her, og noen har tatt inn død einer for ved.








Om du har underlag med deg, så kan faktisk 2 overnatte her.









Overfor hytta er det en stor firkant oppmurt i en steingard. Mor tipper at det vart brukt til å sanke sammen dyrene, og hadde dei innenfor murene. Kan vel passe til alle gjerdene lengre nede.






Ved øvste steingarden og ser ned til veien. Du ser også gjerdene for innsamling av dyrene. Og så ser mor og MrJ 4 reinsdyr! Stilig! Vinden er mot MrJ og mor, så dei har ikkje oppdaget dei enda. Skal prøve å gå sakte nedover mot hytta igjen, sjå kor nært man kan komme reinsdyra.





Andre veien så ser mor rett på Glittertinden. Flotte fjellet, virkelig flott. Den var absolutt verdt turen hit, og hadde gjordt det igjen.









Nede ved hytta igjen, og reinsdyrene har oppdaget gjengen.








Mor smyger seg inntil hytteveggen ho også, og kikker fram. Reinsdyrsimla har 2 årskalver, og en fjorårskalv med seg. Ho er på vakt, og kikker rett på mor. Zoom inn bildet så ser du ho.






Utrulig kjekt å være så nært naturen og dyrene, artig opplevelse. var faktisk 2-3 stykker som sprang mellom gjengen og bilen også. Litt mindre redde, men desto meir nysgjerrige var kuene der. Dei stimlet sammen og kom alle mot gjengen. Trudde dei kom til å frykte den store hunden litt, men nei. Før kom til bilen var dei på klappe -avstand.




Fekk faktisk fleire reinsdyr på nært hold, mens satt i bilen. Mange ganger så stod der reinsdyr på veien, og tålmodig ventet på at dei kom seg av veien. Stresse dei er ikkje bra, og man er tross alt inne på deres område.





Nærmeste vart denne her. Utrulig flott dyr da, og mor skulle ønske gut kunne sett den her. Gut hadde nok også elsket aketuren ned ifra Glittertind, likt hytta, området der inne også. Trur nok at en dag så er mor tilbake med gut, med sikte på Glittertind, nok en gang. Jotunheimen, du har tatt en bit av mors turhjerte <3




Turen til Ryggjehøe ifra Glitterheim, sånn omtrent. Står 2-3t opp, og 1-2t ned på ut.no sine sider.

Dei fleste kjenner til Hakallegarden, enten via tvserien, Marit og dyra, eller vært der på besøk sjøl. Gården er jo et eldorado for unger som er glade i dyr, traktor og leik. Mor og gut har vært der 2 ganger før, men hadde som mål å dra dit ned dette året, da med telt på slep. Insta er en artig ting sosialt, og der har mor hatt kontakt med fruen sjøl på gården, FruA. Mor hadde lovt henne et besøk ned, og endelig såg det ut til å klaffe med et vennepar av MrJ å bli med også. Du skjønner, mor foreslo for dei å bli med, for dei også har en unge på samme alder som gut, og dei går fint ilag. Dei tok med seg like godt en ekstra, så det vart 3 barn, 4 voksne, telt og godt humør som kjørte den lange veien til Hakallegarden for helga. Og for ei koselg helg det vart! Masse klapping av kattunger, geiter, esel, hesteriding, roing av båt, traktor, griser, hunder, kikking på fugler, høner osv osv. Og fruen sjøl, for ei dame altså! Fargerik, herlig, omtenksom, energisk, akkurat slik som gården er, unik.



Ankom Hakallegarden etter en lang biltur, men med en gut som har mast og gledet seg til turen hit siden mai. Han var veldig rask med å komme seg ut av bilen og ned.









Klappe gris var noe gut hadde på ønskelista, og husker at der var både stor og liten gris. En liten en surret rundt og en gut lurte på om den var trygg å klappe. En smilende gut kunne konstantere at en gris ikkje er farlig å klappe.








Du finner fleire sorter esel på garden også, og om mor ikkje tar heilt feil, så er dette et mammutesel og heiter Esel Bjarne? Mor syns å ha sett han på insta.













Mange av dyrene går fritt på tunet, og gut syns det er kjekt å klappe dyr som berre vandrer rundt. En raggete en var varm i ulla å klappe, og var tålmodigheten sjøl.











En saueart ifra Skottland sprang rundt innegjerdet, men var ivrige ved gjerdet da det akkurat har vært foring. En stamp med brødskalker stod de for alle å kunne gi. Hestene var like ivrige på brødet.






Et stort bur går der påfugler. Imponerende fine fugler med noen utrulig lange fjær. jess også? Kom fram til det var mange sorter fugler der. Gut ville gå inn til dei, men mor var ikkje sikker på om det var lov inn, og gut kom på at han syns fuglene var litt store, så tryggest på utssiden. Da løyste problemet seg sjøl :-P












Grisen Liv titta ut av grisehuset sitt. Den syns gut var utrulig stor! Ho grynta, og vralta seg ut. Mor kikket bort på gut som stod å smålo for eg sjøl over vraltinga.










Kanskje godt at grisen er innegjerdet, den hadde nok laget mange hull i den fine marka. Den fann eselene ut er fin å rusle på, og får maten sin servert i ei tralle. Og ja, dei går fritt på gården og mor syns det er veldg koselig sånn. Du får en heilt anna kontakt med dyrene når man vandrer rundt dei, enn berre kikker på dei i innhegninger.





Gut husker at der er en dam med en robåt, passelig for unger å ro sjøl. Den var opptatt akkurat no, men måtte kikke litt ekstra på dei stilige campingvognene som står der. Arbeiderene bor der, men er dei ledig, så får du leige ei for natta. Kulere malte campingvogner skal du leite lenge etter!




Der er en ting mor har forsøkt å få gut til å gjere noen år no, å ri på hest. Han har sagt mange ganger at han skal, men når først nærmer seg, så trekker han seg. Men no skulle han hadde han bestemt seg for. Så dei satte seg på ventebenken for hest. Så når hesten først vart løst og skulle gå bort, da var det en som trekte seg, men gikk likevel. var med et smil gut forsvant på hesten :-)





Liten bit av gården, snar til å ta bilde når folk trakk seg litt unna ;-)












Fornøgd eller? Ikkje lange riderunden, men nok til at gut er fornøgd med å endelig ha turt å sitte på en hest. Nok en ting på lista over ting å overvinne kan krysses av :-D










2 fornøgde på gårdsbesøk, og spesielt gut som har mast så lenge på å dra hit igjen.












Det er koselig å rusle rundt på gården, og på nedsiden er det et stort område for fleire dyr. Med utsikt mot havet så har dyrene et fint område å beite på.








Og veit du kva søte dyr som går der? Lama og alpakka! :-) Som fruen på gården sa, dei er litt vanskelige å sjå forskjell på når dei er klipte. Mor klarer ikkje sjå forskjell, men veit at alpakka er høgere enn lama.














Veldig artig er at alle høne og haner går fritt på gården, og du treff dei over alt, bortsett fra inn på kafeen da. Men ellers finn du dei bedagelig spankulerende under et bord, rundt beina dine, på marka, rundt føttene til hestene, inne i fjøset, ute på tunet, ja faktisk over alt! Men her er et fuglebur av meir ekslusiv art.











Der er noen vakre fugler innegjerdet, og der var 3 stykker gut la spesielt merke til, den eine var denne gule her. Mor aner ikkje kva art den er, men flott var den.












Nja, fine er dei no ikkje (beklager kalkuner for den der) men artige, det skal dei ha. Utseendet innbydde til diskusjon med gut, men begge konkluderte med at kalkun smaker godt. Dei her skal nok ikkje spises, og et høglydt "Goggeli-goggeli" utbrudd fra den største kalkunen, fekk både mor og gut til å hoppe, for så å få et lite latterutbrudd. Lyden er like artig kvar gong!










Men om det er en som er meget bedagelig på garden, så er det denne prinsen her, Prins Valiant. Han har eget hus, fornemt veit du når man er prins, og har flott navneskilt også. Tronen er ikkje av gull, men trur han heller vil ha denne tronen her i behagelig halm. Om du kikker nøye etter i munnviken, så ser du støttanna stikke ut.







Her på garden råder en egen enighet og fred. Kaniner, høner, haner og kalkuner spise brokkoli i fred og fordraglighet. Her kan du gå inn, om du tør. Gut vile, heilt til han kikket meir nøye på den store kalkunen, dermed så holdt han seg på sin side av porten.












Inne i fjøset, og kor mange fjøs kan du finne med egen sofa og gulvlampe? Ikkje minst, rosa vegger?








Trur dei her må være snart alle barns svakhet, kattunger! Dei her har ikkje anna enn ei fostermor, så flaske ligger her heile tiden med melk. Stor fornøgd gut gir en liten søt kattunge litt drikke.









Matvett har den her i alle fall, står midt i matfatet og knasker kattemat så du hører det knuses.














Vart en masse kosing med kattungene, her var mange av dei. Og mange kaniner er det også. Denne kjempen her imponerte gut! Han har aldri sett større kanin, og kaninen heime blir en liten knert i forhold.














Kikker forsiktig ut døra ifra kaninene. Rett ut i bakgarden der kaninene springer fritt ilag med kalkunene og hønene.











På veggen i fjøset heng den eineste regelen for garden, nemlig det at man skal være snill med dyrene slik at dyrene har det bra, og at det er dei voksne sitt ansvar å passe på at barna er snille med dyrene. Slik kan man fortsette å la dyrene spankulere fritt og kose seg på garden.







En liten ganske så nyfødd en ligger krøllet sammen i en krok. Gut syns den er veldig søt og har varm og mjuk ull å klappe. Mora er også i innhegningen, dei to er innendørs for øyeblikket. Litt barseltid ;-)













Var lenge nede i fjøset, kattunger tar tid. Tilbake oppe i kafeen, og skal kikke seg litt rundt. Veldig artig med det glassgulvet midt på. Mor syns det var artig, gut syns det var litt skummelt. Ifjor så gikk han på det uten problem, i år er det litt annerledes. Var fleire der som gikk til sides og kvidde seg for å gå på det. Men dei alle tok det med et smil. og det bragte fort latter.









Glassgulvet dekker ikkje heile gulvet, men sånn midt på. I enden er det store vindu rett ut mot havet med balkong også. Langs veggene er der sittegrupper som du kan slappe av, spise mat og ta en kvil.






Her er nok av plass, stort rom, lyst og fargerikt.









Og kvar sittegruppe er unik. Stil? Ingen, her er alle stiler, farger, møbler, dekorasjon osv. Men det rare er at det passer likevel? Dei har klart å få mangfoldet og fargene til å passe, ulike stoler? Ingen problem, den ser ut til å passe inn uansett. Ikkje en sittegruppe er lik, så her har kreativitet og leik med farger fått det koselig. Mor digger det!






Når du går tilbake mot butikken og kafeen, så hører du at det piper borte ved venduet. Et lukket bur med varmelampe finner du kyllinger. Skjønne godt at dei ikkje står nede i fjøset, men her oppe. Dei er skjøre, så treng at noen held et øye med dei.






"Hallo, kven er du?" En kylling kikker på mor, og gut får et sånt rart blikk, sånt blikk som sier "smelt"<3 Kattunger er søte ja, men kyllinger, det var det søteste av alle syns han.








Var så vidt at han turde å holde den, var redd for å klemme for hardt. Så mor måtte ta en og sette på fanget hans. Skulle nesten tatt bilde av gut så fornød som han var.

















Gut var så opphengt i dei kyllingane, at han måtte hente MrJ og vise dei til han. Slapp ikkje unna, han måtte holde en han også.












Gut hadde en i genseren sin ei stund, og viste den stolt fram. Var så vidt at han turde å gå fortere enn sneglefart, redd for å skade den lille kyllingen. Han måtte vise den til MissR også.















Mor ga han tittelen Kenguru-pappa sånn som han bar på kyllingen, og han var stolt der han gikk med den, for den la seg til å sove.













I kafeen har dei en masse som frister, og den store kokosmakronen var litt vel fristende for en gut. Mor som er svak for sveler klarte ikkje dy seg ho heller. Da veldig kjekt å sette seg alle sammen med noe godt. Ikkje minst, prisene her er utrulig overkommelige også.






En pus lå så stille og fredlig i sittegruppa bak, og den purret og malte mens gut koste.















I andre enden så finner du en tegne og leikekrok. Fruen på garden har noe av sitt lagret her også, og det er en fargerik krok med utsikt utover garden.








Fin oversikt når du sitter her og maler ;-) Ser alle som kjem og går, og dyrene som spankulerer rundt.






Ute igjen for å kikke litt meir rundt, og det var FrøkenV om vuderte å ri. Liten pause i hesteridingen, og et esel har komt til hesten for å holde den med selskap. Gut har ridd en gang, så han sysn at det var nok med den gangen. MrA kikker på grisen, lurer på om han også tenker på egg og bacon?




Oppe ved inngangen står det en stor lavo bygd i tre. Mor såg at MrJ gikk rundt den og studerte, og ho begynne å kjenne han så pass at ho skjønte at han tenkte konstruksjon, bygging og korleis bygge en sånn sjøl. Så måtte inni og kikke også. Dei to kammeratene har nok løst mangt et verdensproblem før, så dette her hadde nok dei to klart, men i mindre scala ;-)  Ikkje verst bålplass inni heller, kan lage masse her.



Til og med plass til noen bord her så et lukket lag får fint plass her, pluss du har benkkanten rundt veggen også. Så la mor merke til her er montert diverse elektronikk også, musikk osv er vel mulig. Ikkje verst, ikkje verst :-)






Ungene kikket inn, men ville fort ut att, dammen kaller! Den dammen altså, som en magnet på gut i alle fall, og han delte båten med en annen gut. Kjekt det der med leik, får nye venner fort på denne måten.








En annan gut skubbet en av trøtraktorene som er til dei mindre ungene, så den måtte reddes. Gut vart rodd ut på øya, og henkter på tauet til båten. Sleping av traktor snart klart!













Målet va å få ro sjøl, og etter litt så vart det hans tur til å prøve. Dammen er ikkje dyp, og årene er faste i båten. Veldig praktisk.







Endelig så vart det riding på FrøkenV også, og hesten forsvinner på nok en runde. Er mange unger iløpet av dagen som er på de hesten.








Like populært er å få sitte på i hengeren til traktoren for en runde på garden. FrøkenV og MrAS sitter i hengeren og venter, mens karene står bak og løser verdensproblemer og venter. Her er det damene som får følge ungene på traktorrunde :-)






Er faktisk gardsfruen sjøl som er traktorfører, og det er runde rundt heile gården, og opp på Bacon Hill der grisene held til.









Bacon Hill er på andre siden av veien, overfor parkeringsplassen. Fekk ikkje tatt bilde av grisene, men der er fleire av dei enn du ser på sjølve garden.







Tar runden ned til starndkanten også, og Bamse Brita traver lett etter traktoren. Ser ut som ho virkelig liker taktor. Noen hunder løper etter biler, denne her løper etter traktorer :-P
















Ho stopper traktoren, og slepper en fornøgd Bamse Brita opp i hengeren. Slapp å be den 2 ganger, og vips var det en fornøgd passasjer til ombord.











Sjekk flotte sandstranda her nede da! Tenk deg her en varm sommerdag og bade. Trur må komme tilbake...








MissR likte seg godt i butikken på garden, fargerike glass, fat, skåler osv finn du her av merket Rice. Du finn alt mulig her, matbokser, termoser, leiker, bamser, baketing og luer. Ideer til både bursdagsgave og julegaver.






Mot kafeen. Slett ikkje ofte du er på en så fargerik plass som dette, du blir faktisk glad av å være her :-)







Blir en del springing fram og tilbake, ut og inn for å kikke. Dei to her var utrulig flotte, Bjørg og Odin. Bjørg er 3 år og voksen, Odin er nykomling. Har en masse ragg dei to der, veldig fin lodden pels. Skulle nok tåle en bra del minusgrader dei to, Skotsk høylandsfe, kjent for å være en hardfør rase.






Gut er stadig tilbake til kyllingene, han klarer ikkje å heilt gi slipp på dei. Ikkje heilt komfortabel med å løfte heilt sjøl enda, da godt å ha MrJ til å hjelpe seg. Spisse klør er ikkje alltid like enkelt syns han.






Jakob står meste av tiden og sover, men han kan faktisk si noen ord også. Han prøvde seg på å stelle deler av håret til mor, kanskje han trudde det var fjør?














Når du år ned trappa ved fugleburet, så kjem du ned til toalettet. Måtte kikke inn her også, rommet du ser ned til gjennom glassgulvet. Her kan du leige lokale om du skal gifte deg eller annet selskap. Plass er det absolutt her.








Og døra ved siden av toalettet leder inn til fjøset. Gut måtte berre kikke på den lille igjen, og den har matstund med mora. Men den var så liten, og så søt!







Kattungene hadde fått besøk av fostermoren, så no er det stelletid og kosetid. Gut klapper dei forsiktig, før han lar dei få være ifred.

















Dei to her hadde gjemt seg i den store kassa ved sofaen, 2 søte marsvin. Det fekk mor til å tenke tilbake på da dei sjøl hadde marsvin, og savner ikkje sagemasken over alt på stua. Men søte er dei, og kjekt å få klappe marsvin.










Så oppdaga gut en veldig flott og spesiell fugl, og ropte på mor. Den der MÅ mor berre ta bilde av meiner han, for den var jo så fin! Om mor veit kva slags fugl det er? Desverre gut, mor har ingen anelse. Men skal være enig i at den er flott og staselig.






Ved huset så er det en leikeplass med diverse klatreapparat, disse, zipline-slenge, båt og anna.














Her kan jo man leike lenge også, og du skal no ikkje få problemer med å tilbringe en heil dag her med unger. MrJ hjelper gut med kor komme seg opp og ned, for der er mange mulige løsninger.







Ingen på trampolina? Rart... er det høsnevaktene som skremmer tru? Neppe, for hønene her er søte og snille.















Skal være litt utfordring å komme seg opp og ned, ellers blir det fort kjedelig.











Den her husker gut fra ifjor, berre husk å holde godt fast, du får en artig sleng oppi nettet før du snur tilbake :-)












Garden stenger kl18, så det var berre å trekke seg ned til teltplassen og lage litt mat. MrJ og MrA hadde allerede satt opp teltene på Hakallecampen. Treteltet som du kan leige her trakk mest oppmerksomhet.







Inn med alle 3 ungene, og om det var gøy? Sjekk smilet! :-D Mor har lenge ønsket å teste et tretelt, men blir danket lett ut av 3 glade unger.








Det står en lavo her også med tregulv, rett bortenfor treteltet. Den kan du også leige. En familie har visstnok leigd den for natta.








Det var akkurat plass til dei to teltene i skogen ved siden av kvarandre, og står veldig kosleig til også. Ser ut som om dei 3 ungene har bestemt seg for at dei skal sove ilag i treteltet, så da blir det telt på dei voksne aleine. Kan bli interessant, gut har aldri sovet i telt uten mor før, faktisk.






Lengre opp i den lille skogen, de står lavo nummer to. Den er også til leige, men er tom denne natta.







Mor såg denne lua, og bestemte seg for at den der måtte ho berre ha. Hakallegarden har fått seg arbeidsklær ifra Skogstad, og fått laget egen Hakallegardslue. Og siden mor er Skogstadambassadør, så var lua midt i blinken :-)










Kveldens fyrbøter vart MrA, og han fyre godt opp for å grille hjortekjøtt om litt. Står to bålpanner her nede, og 2 benker, pluss 2 smale benker.














Bålplass med utsikt! Kan absolutt ikkje klage nei. Koselig å sitte her nede ilag ved bålet.









Grille pølser, kva anna? Idag så var det nesten et krav ifra dei, så da vart det 3 stykker med kvar sin pinne.














Det den eine ikkje har, har den andre, og ketschupflaska gikk på rundgang. Så lenge dei er fornøgde, så er dei voksne fornøgde dei også.







Med pølsa i hendene så forsvant dei i fjøra for leik. Praktisk plass da, bål og leik, skog og telt. Ser du den store øya der bak? Det er Kvamsøya, og til venstre for den er det rett ut til det store havet.







Denne katten her har sitt tilholdssted her nede visst nok. Den er tydeligvis vant med turister, og den lusker og snarer på jakt etter en godbit. Og ja, den fekk seg pølse av FrøkenV :-P
















Der oppe ser du garden, og rett bak bålplssen er der laga til bobilplasser. Eineste litt upraktiske er at du må heilt opp på garden for toalett, men det går greitt.








Hjortekjøtt og røykalaks på bål, det er middagen sin det. MrA legger sin flid i skjære kjøttet reint, jegeren som han er. Han har ofret litt jakttid for å være med hit ned. Må spise opp litt hjort for å få plass til nytt skjønner du ;-)












MrJ var den som tok ansvaret med å finne ved i fjøra og få saget det opp. Gutta ville prøve å sage, og selvfølgelig så fekk dei det. Alt må prøves og trenes på.







Det er skikkelig fjøre akkurat no, perfekt å finne krabber no, men ungene er opptatt med sitt. Tross litt småyr så ser det ut til å bli en fin kveld her nede. Ser rett bort på Stadtlandet også. Det begynner å bli 5 år siden sist mor var der. MissR har ikkje vært der enda, og det luskes og lures på en tur dit i morgen på vei heim.





Mor er glad for at det klaffet med MrA og MissR å bli med hit, for det vart veldig kjekt å dra hit ilag med dei dei. Dei voksne koser seg, ungene koser seg, og kva meir kan man be om da?








Antydning av vakkert lys på solnedgangen også.









Mor står og små ler for seg sjøl, og lurer på om si ifra, eller la være. MrJ er hundemenneske, ikkje akkurat kattemenneske. Han missliker dei ikkje, men katter er ikkje akkurat hans favorittdyr. Husker du katten ifra istad? Den vart plutselig borte, tenkte at den hadde fått nok mat, men den hadde berre funnet seg en deilig plass å ta en lur, i framsetet i bilen til MrJ :-D Skal love deg den katten forsvant fort da mor hintet til MrJ om å ta en titt....








Sjøl om det begynner å bli litt seint, så var det et stort ønske ifra ungene om å fiske. Dermed var det å finne fram fiskeutstyret i bilene, og bort på moloen for å fiske. Sjekk kor fint det er laget til her da med lys langs heile gangveien bortover!







Og det siste av fargene ifra sola også. Sandstranda her er virkelig flott. Hadde man hatt med bøtter og spader så kunne man tilbragt mange timer her. Mor har med en handduk i alle tilfelle, kan no aldri vite.







Gut fekk kaste ut først, men fjøre og en del tang gjor at han satte seg fast fort.







Etter noen kast så ga han seg, og mor kasta ut sjøl. På første kast så fekk ho fisk! DEn der får bli frokost i morgen :-)

















Veit ikkje om det er den nye lua som bragte fiskelykke, men mor fekk 2 ok fisker, 6 småfisker, og ungene stod og fulgte med etter kvart som mor kastet ut. Trur må ta med den lua på neste fisketur også ;-)











Det var mørkt når gjengen ga seg på å fiske. Berre å pusse tenner og finne soveposen. Opp på garden der eine døra er åpen for overnattingsgjester.














Gut kikker inn fjøset også. Der sitter høner og haner og sover, en geit også, kaniner har tekt inn, og kattungene lå stille i kurven og sov. Stille så listet gut og mor seg tilbake.











Da er det berre å få inn gut også, dei to andre har allerede krøpet oppi soveposene. Mor er litt spent på korleis det kjem til å gå, men syns det er veldig bra at gut får prøve seg sjøl.







Natten gikk uten en lyd ifra treteltet, og dei sovna faktisk fort den kvelden. Og på morgen så kikket mor forsiktig inn. Gut og MrAS søv enda, Frøken V er allerede oppe. Men faktisk så var dei voksne oppe før ungene, mot normalt!








Da mor og MrJ våkna i teltet, så hørte dei knitring. Mor tippet at det var MrA som allerede hadde fyrt opp bålet, og riktig. han hadde bålet klart, og kjelen kom fort på for kaffe.












Så mens gut fremdeles sov, så fekk mor ta morgenstellet aleine oppe på garden. Mor syns at veien ned ifra garden er så fin. Idyllisk på en måte. Alt rundt her virker så pent stelt også, at det er en fryd å gå rundt her. Ikkje så idyllisk er dei truende skyene over Stadtlandet. Det kjem til å regne snart.







MrJ står for steking av egg denne dagen. Mor syns det er uvant å ikkje styre med det der sjøl, men er heilt greitt å kunne dele på det også, så sånn sett veldig kjekt å være to.














Våken no gut? Det er liv i gut, berre å få han ut av soveposen og bort til bålet for frokost. Trur det er en som har sovet veldig godt i treteltet.






Husker du fisken mor fekk igår? Servert på fat som MissR har kjøpt på garden. Fisk fisket her, stekt på bålet her, og servert på fat herifra. Drmed så steker MrJ resten av fisken osgå. Det smakte ypperlig! :-P







Etter spist frokost, leiket litt, så ville gut opp på garden og kikke. Sola kikker fram etter hatt en bitte litt regn.







Inne i fjøset sitter fruen sjøl og steller kattungene. Rensing av øyner, og gi dei melk ifra flaska. Vart sittende ei stund ilag og prate, og det er ei veldig hyggelig, omsorgsfull og hjertevarm dame. Det er masse arbeid bak å drive en sånn gard, hektisk også, det er rett og slett en livsstil. Pluss bonden sjøl har jobb på siden også. Og no har dei holdt dette gående i 9år. Mor skjønner ikkje at dei får tid til alt, energi, og likevel være så positive og energiske. Beundringsverdig, har ikkje annet ord for det.











Ikkje alle hønene som har lyst til å gå ut enda på morgen, og BukkeLars har en sein morgen. Viktig å være utkvilt før garden åpner for meir folk.













Joda, mor også syns kattungene er søte. Ho har hatt 2 katter før også, men veit at søte små en dag blir store. Så ingen kattunge på gut. Forresten, alle kattungene her er ledige om du vil ha en ny pus ;-)







Noen av dei er meir livlige enn andre, denne her ville opp att etter mor satte den ned.
















Gut syns det var stas først at den klatret på han, heilt til han kjente kor kvasse klør den hadde. Da var det raskt at han ville ha den ned.












Var en god stund hos kattungene, før gikk videre i fjøset. Eselet rusler rundt i fed og fordraglighet mens tven står på med Marit og dyra på.




No var dei fleste kaninene inne også, og gut går forsiktig inn for å ikkje skremme dei.









Fostermor-katten har også komt, og da kjem alle kattungene oppi kurven for stell og omsorg.









Da var det å la kattungene få litt fred, og gå ned att til de andre som lurte på kor mor og gut vart av. Ungene lagde krabbefiskestang og forsvant ned i fjøra.







Etter 2 små ganger til med litt regn, så såg det ut til å få en større regnskur, så alle trekte opp. Måtte berre stoppe og hilse litt på sauene på marka.















Var veldig kjekt å klappe sauer, så vart værende her ei stund. Plukke gras og fore dei, kjenne på horna som faktisk er veldig varme å ta på. Akkurat det der overraska mor, mor trudde horn var kalde, av en eller anna grunn. Men dei er faktisk varme å ta på.









Satt lenge på det rommet med glassgulv før garden åpna for alle. Greitt å sitte inne i regnet også, og veldig koselig plass å være. Men når garden åpna, da var det rett til dammen igjen og robåten. Dei kunne være her lenge dei, inge problem, men skal deles på.







Gut ville leike litt i den stranda båten på leikeplassen. Tenk om den var på sjøen da, seilet på bølgene, treffe på sjørøver kanskje? Mangler ikkje på fantasi.







Dei blir aldri lei av fjøset dei her, og er tilbake for sikkert 6 gang.  No var dei inne til killingen også. Den var veldig varm å klappe, og ulla var myk å ta på.













2 stykker med kvart sitt marsvin i sofakroken :-)










Den svarte lille grisen hadde også trekt inn, den syns gut er veldig spennende å klappe. Tenk at en gris kan være så stilig!













Ute er det fleire som har lært seg å finne ly. MissR pekte på en sau som passet akkurat under et bord, smarting! :-D












Mens mor satt og disset med gut, så såg ho noe kjent på veggen, stylter! Mor har ikkje prøvd sånne siden barneskulen, og MissR tok det glatt som berre det. Imponert! Mor? Nei, det var en meget glemt kunst.












Inne på kafeen er det i full sving no. Fruen sjøl disker opp med svelerøre. Her skal det settes fram kaker, makroner, saft, smør, sylte, hamburgere, grøt, suppe osv osv.






En siste spisestund på garden før gjengen skal dra heim. Maten her, snadder! Og for en gjeng altså! :-D












Måtte berre få med en oppvisning av gjeterhund først. Tross regnet, så måtte mor og ungene ut for å sjå. Imponerende å sjå kor samkjørte eier og hund er, og kor presist hunden styrte sauene etter lyder eller fløyte. Er heilt imponert altså!






Vart stående å kikke ganske lenge faktisk, rart kor raskt en hund reagere og får styrt sauene.








Inne igjen så takker mor og gut for seg, og denne blide damen her er en dame mor beundrer. Alt dei har fått til på garden, opplegget, dyrene, fantasien, fargene, livligheten, ja faktisk heile konseptet. Mor fekk ikkje hilst så masse på bonden sjøl, er ho herlige her ho har hatt kontakt med. Men dei begge to har et opplegg dei kan være stolt over, og sprer glede til alle barn som er her på besøk. Tusen hjertlig takk for oss, har vært en herlig helg på garden <3




Og i regnet så bar det heim att. Måtte ta en svipptur til Stadtlandet og Vestkapp. Og siste 5 minuttene før kom til toppen, så stoppet regnet. Utsikt ut mot havet, det punktet lengst vest i Norge du kan komme.







Og den der, såg dei heilt ifra Hakallegarden. No er dei her for å faktsik sjå den sjøl. Vindfullt, så absolutt!















Låst denne her, men imponerende størrelse syns ungene, og toppen ser ut som en fotball.













Dermed er målet for heimturen også gjordt. Norges vestligste punkt. Bildebeviset tas før man setter seg i bilene igjen.














Vindfullt og kaldt, og er veldig heldige som faktsik fekk opphold i regnet og fekk utsikten. Gut husker ikkje å ha vært her, for han var under 1 år da han var her. Da også var dei på Hakallegarden.




Med turen på Stadtlandet og Vestkapp, så satte det punktum for helga her. Vært ei veldig koselig og hyggelig helg der ungene har kost seg fra første minutt. Garden var like kjekk som mor husker fra året før, og fremdeles er den like kjekk å komme tilbake til. Neste på lista må være å komme et par dager med fint og varmt vær slik at får bada på snadstranda også. Og det å overnatte på garden, perfekt! Det anbefales virkelig å gjere. Og har du ikkje vært på garden med ungene, så anbefales garden på det varmeste! Og til dokke som var med på tur, tusen takk for at dokke vart med, dokke er supre å dra på tur med, gjer det glatt igjen ;-)

Da gut var på Hakallegarden så var der en liten robåt på en dam. Å ro var noe han syns var veldig gøy. Så lørdagsmorgen så funderte mor på kva finne på? Noe som gut syns var gøy.... Han hadde lyst til å padle kajakk eller kano, noe mor også gjerne kunne tenke seg å gjere, men dessverre ikkje har. Så kom ho på en gammel gummibåt som lå i boda, om den var brukendes enda? Joda, den lak ikkje når mor fekk den pumpa opp, fann fram årene og ropte på gut. Det var nesten jubel i heimen, og en som skulle på tur, med ein gong! Så fram med storsekken for å bære båten, pakke med ved og mat, og på tur til Heimstevatnet for roing, bål, pølse, grilla eple, og en gut som endte med å ro tvers over heile vatnet, aleine....





Kjøre opp til vatnet ifra Helleskjerva på Ikornnes, samme vei som når du skal til Kaldalen eller Stavekollen. Første parkeringsplassen var full, så tok den neste. Altså den store parkeringsplassen rett nedenfor vassverket. Stien går ned noen få meter etterpå.





Mens mor pakker ut båten og får den knytt fast på ryggsekken, så sjekker gut ut en flott gul øyenstikker. Den måtte mor komme og sjå, for den stod heeeeeilt stille.







Gut fekk pent være med på å bære litt, så årene vart hans ansvar. Stien ser du er trakket ifra før, ikkje merket på noen måte.









Måtte til med storsekken for å få stor nok flate til å knyte fast båten, og det fungerer veldig fint også.















Sjå der gut, der ser du litt av vatnet du skal til no, og litt av Sessvatnet bakom. Skogen er snau etter gamle høyspenten som gikk her før. Tar vel ikkje mange årene før det er grodd att.








Tja, er vel en slags benk? Bosdunken ligger nede, men likevel noen engangsgriller inni. Stien ned til vatnet går ned ved benken.








Stien er tydelig nok til at du finner den. Ikkje merket eller noe, men du ser her går folk. Er berre over myrflekken stien er utydelig. ellers er den god.








Tar ikkje lange stunden på stien før du ser Heimstevatnet, og gut blir meir ivrig med det samme. Skal berre gå 400m, og det er fort gjordt.







Tross skydekket er lavt over Skopphornet 1226moh, så trur mor at regnet held seg unna noen timer til.














"Der er hytta!" og gut setter opp farten. Han syns å huske å ha vært her før, og det stemmer. Han og mor har vært her 2 ganger før, og han syns å huske at Kompis var med en gang også.








Denne robåten her har nok gjordt sitt, inngrodd i naturen som et blomsterbed.















Rar bru syns gut, og advarte mor om at den var glatt. Så begynner han å lure på kor dei skal padle, er her en plass som passer?





Gummibåten er for maks 45kg, så ikkje noe båt for mor. Og så var det å unngå at gut mistet årene. Så mor knyttet nylontau rundt kvar åre, og festet det med gaffateip. Gaffateip, kan brukes til snart alt! Så tredde ho nylontauet gjennom ringen for årene, og knytte fast i en av dei svarte dingsene på gummibåten. Sånn, da mister han i det minste ikkje årene utpå vatnet.





På med redningsvest, og så utpå vatnet! Litt annerledes å være utpå her enn på Hakallegarden, og litt større her. Samtidig så er årene her buede, så han har litt å finne utav.








Går litt i sirkler, litt klaging over ikkje får det til, før han ser ut til å finne ut av ting. an ikkje forvente å få til alt med en gang, alt må læres.







Så etter litt, så er han utpå vatnet og drar lengre og lengre ut. Mor hadde med metervis med nylontau som hadde tenkt å knyte fast gummibåten med, slik ho kunne hale han inn att. Det ser ikkje ut til å måtte brukes, han klarer seg fint :-)






Mor og gut er berre ved den eine enden av Heimstevatnet, det fortsetter videre bortover og er omtrent 500m langt. Er fint her, dumt det er så vått rundt vatnet, og at det gror att. Men det er perfekt for å ro seg en runde her, mystisk gras og stille vatn.











Gut øver seg på retning, og ror etter mor som er på kikkerunde. Litt tyngre å ro i graset, men han tar det som en utfordring.








Høg konsentrasjon.... er veldig kjekt å sjå at han faktisk liker seg på vatnet, har det kjekt, og at han får det til også.







Så vart det stille utpå, og mor roper utpå og lurer på kva han gjer på? "Soler meg" kjem det smilende, og det er da mor ser at han har lagt seg med føttene oppå kanten for nytelse-pause. Gjelder å nyte livet ;-)














Mor tenkte at det var på tide å tenne opp bålet, og gjere klart for en matpause for en hardt lekende gut.







Først så var det å prøve seg på en redningsaksjon på ei flaske uti vatnet. Gut like ikkje søppel ut i naturen. Dermed noe konkret å øve seg på i manøvrering av gummibåten. Viste seg at flaska var bundet fast i et garn som lå delvis på land, delvis uti vatnet, så begge lot det være.





Grille seg en pølse fristet, pluss trengte en pause. Bål er noe gut alltid har vært glad i, og tar heller middagen ute enn heime.








Enkel mat, ja, men kvalitetstiden ilag overgår enkelheten <3
















For det blir meir tid til fjas og tull på denne måten :-)











Og viktig med den toddyen til gut. No er han så stor at han skjenke oppi også, slik at han får akkurat den mengen med vatne han ønsker seg.









Så noe gut har glemt av er mulig, epler i kanel og sukker! Du trenger 4 ting: epler, kniv, grillpinne, og en pose eller boks med kanel og sukker oppi. Mor bruker zip pose, praktisk og enkelt, og kan riste bitene oppi blandingen.















Mor liker masse sukker og kanel på, derfor skjærer i mindre biter, pluss går fortere. Og når kanelet og sukkeret begynner å dryppe, da syns gut den er ferdig. Skal egentlig grilles til dei er møre, men dei er meir halvmøre.













Er han fornøgd eller? :-P Kom fort med kommentaren "En til mamma?" Tydelig at dette falt i smak altså.













Rykende varm, lukter deilig! Og små biter blir fort ferdig, og ekstra masse sukker og kanel.














Om gut ikkje steker sine møre, så er dei likevel ekstra gode sånn. Og det går fort 2 norske epler til dessert på dei to.














Egemtlig mett, men fann ut at han hadde et hull til i magen som hadde plass. Trur må ta med epler til bål fleire ganger.












Plutselig var vatnet heilt stille, og faktisk kom litt sol. Mor berre nøt utsikten og skulle ønske ho hadde en kajakk no. Tenk å kunne få padlet utpå ho også no.







Trur at gut hørte tankene hennes, for plutselig skulle han utpå att.
















Mor rydder det meste sammen, og nyter høstfargene mens gut ror utpå. Det er så fredelig akkurat her, ikkje så mange som bruker å være her.









Sopper ja, høstens mysterium syns mor. Dei popper opp over alt, i alle farger og variasjoner. Og noen er enorme, som denne her.














No får ikkje mor hjelpe gut når han skal i land heller, skal klare sjøl.















Han fann tyttebær og plukket til mor. Han spiser ikkje bær sjøl, men er glad i å plukke dei. Så mor får ekstra påfyll av energi og oksidaneter på tur når han også plukker.











Så forsvinner han like fort utpå igjen....









........og tilbake på land. Ja ja, så lenge han har det kjekt, så får han berre styre på. Blitt litt våt på knea, blir sånn når skal ut og inn av gummibåten og det er vått i marka. Men det beste er at han klarer ting sjøl og ikkje treng hjelp til alt mulig.















Så vart det en liten diskusjon om den andre siden av vatnet, klarer han å ro over aleine? Tja gut, trenger du en utfordring altså? Mor tenker seg om, han har rednngsvest, mor har sjekket luftventilene, årene er skrudd til igjen, så kvifor ikkje? Dermed så var det en litt spent og opprømt gut som var rask uti båten sin igjen, og la i vei. Det er omtrent 160m over vatnet her, og mor skulle springe rundt vatnet og møte han på andre siden.










Rundt der ser overkommelig ut, tross mor aldri har gått der før. Så i vått terreng etter regnet idag tidlig, så bar det i vei rundt vatnet. Om mor vart våt, så er det å skifte når kjem heim.






Måtte stoppe opp og sjekke til gut, om retningen var grei, og rope til han om han var ok. Mor får et ropende "Jaaa!" til svar, og fortsetter å småspringe rundt vatnet.








Det bærer over litt myr, forbi trær, humper, kratt, og flotte høstfarger. Fine med høsten er jo fargene, og et plaster på såret for at vinteren banker på og det blir kaldere og mørkere for kvar dag som går.















Trur du ikkje en stolt gut kjem i land smatidig som mor kjem fram også? Ser det lyser av han på lang avstand, stolt og mestringsfølelse :-)










Mor peker for gut, der borte er hytta du rodde ifra! Han måper overrasket, tenk at han rodde heilt aleine heile det stykket! :-P











Han syns sjøl at han har vært flink, og det tross er første dagen han er ute og ror på denne måten. "Kan eg få kajakk no?" spør gut. Mor har vist han bilde av en barnekajakk som er åpne oppå, perfekt for gut. En sånn ønsker han seg. Mor sukker, "Du får ønske deg en til bursdagen eller jul, men så ønsker du deg alt i verden også snart."







Etter pratet litt, kikket litt rundt, så bar det utpå igjen. Og mor må rundt, igjen. Mor er klissvåt til over knea, men er heilt greitt. Lett småspringing tilbake og ho held seg varm.














"Gut, ro litt meir til høgre, der er mindre gras!" Mor hører graset skli under båten, og gut styrer meir utover. Han klarer seg ser mor, og stikker.








Åååå... sjekk den furua da! Den var flott altså, med en død stamme også. Furutrær, det er noe spesielt med dei, noe mor ikkje heilt klarer å sette fingeren på, er berre sånn.












Må sjå etter gut også et par ganger, føler at må ha litt kontroll på kor han er og om det går bra. Ho ser han der ute, godt i gang og ror på. Han imponerer mor denne dagen her altså.








raskt kjem han seg iland før mor har komt heilt fram. Hopper opp og ned og gliser bredt over å være først! Og ikkje minst, så glad for at han har rodd over vatnet og tilbake, aleine :-D














Dermed var det berre å surre fast gummibåten igjen, og komme seg heim. Har vært her lenge også, og kan jo ikkje slite seg heilt ut eller bli lei.








Med årene i hendene, så viser gut vei tilbake. Han liker helst å være fremst, for mor er jo en del større og tar utsikten framover.








Gut låner mobilen til mor og skulle ta bilder. Hytta og plassen her er så fin syns han at det måtte han ha bilde av.
















Og så syns han mor er litt rar som bærer en så stor ting på ryggen! Ho er kjempestor og kan sette seg fast i skogen. Kva gjer man ikkje for sine søte små?












Nesten oppe igjen, så vart det litt diskusjon om det dekket her. Gut mener det ikkje hører til i skogen og burde ta med heim for å kaste det. Mor er veldig enig, men ho kan ikkje kaste det i dunken? Har allerede 2 flasker i sekken som lå rundt ved vatnet.











Gut ser på mor i det ho triller dekket oppover i stien. Fullt i vatn, så det skvalper. Få det med i bilen med så masse vatn? Lå et dekk til oppe p kanten ved noen planker, så mor la det der. Ltt usikker på kva gjere av det, må vel på fyllinga for å få det kastet. Dumt alt som slenger rundt i naturen, men kan no ikkje plukke med alt heller.











Dermed så var dei oppe ved veien igjen, og en fornøgd gut ville tilbake en annen dag og ro også. Hit er det veldig greitt å dra etter jobb og skule, er så kort hit. Berre å unngå verste myggtiden. Så får mor heller sjå kor lenge han syns det er gøy å ro sånn.











Heimstevatnet er kort å gå til, greitt å være, litt vått berre. Gode sko eller støvler i våte perioder er nesten påkrevd her. Men fint vatn, koselig plass, og fint å ro seg en tur.





Vel, planen var at mor, gut, MrJ og hunden skulle gå seg en tur, men nei. Det var en gut som nektet noen plass visst han ikkje fekk ha med seg båten og ro. Så endte med at MrJ kom med forslaget Aurdalsiden av Andestadvatnet, rett ved osen. Som foreslått, så gjordt, og båten vart båret ned til vatnet, og utpå stakk gut, igjen.






Dette er en side av vatnet mor kjenner lite til, og MrJ fortalte om elva som gikk der, stille og rolig. Så forsøkte å få gut til elva, og padle opp den på eventyr.















Mor smatt mellom trær i skogen langs elva for å følge med gut, og sjå kor langt han kom seg, eller rettere sagt, turde.








Fekk litt Amazonas følelse inn elva her, og gut måtte manøvrere mellom greine i elva, gras, trær osv. Vart liten utfordring for en nylært på å ro, men kom seg no da avgårde. Men når kom lengre inn her, da vart det stopp. Lå masse løv i elva, og gut trakk seg, for no virka det vanskelig syns han.







Mor hadde aldri trudd at det skulle være så fint og bortgjemt å padle i Andestadvatnet, og det er alltid like kjekt å oppdage nye plasser på sin egen heimstad. MrJ kjenner godt til området her ifra sin barndom, så greitt å ha andre til å vise nye plasser.












Det blåser litt meir her, og utpå er det meir bølger. Gut lurer på om han får lov til å ro utpå til bølgene? "Selvfølgelig" svarer mor, og han skifter kurs. Kva gale kan skje? At han dett uti gjer ingenting, han har redningsvest.








Hunden har heile tiden sprunget etter gut, pepet og prøvd å komme seg uti elva han også. No som ggut er uti sjølve vatnet, da kjem han også uti. Når ikkje vart lengre tur på han, så trimmer MrJ og mor hunden med å kaste pinner uti vatnet, og hunden er berre lykkelig over å få bade.











Så mens gut prøver seg på bølgene, hunden plasker lykkelig i vatnet, så er det 2 meget slitne 5 åringer etterpå. Gut har vært ute omtrent heile dagen no, og har rodd i noen timer. På kvelden var det en som satt i sofa med knallrøde kinn, spiste kveldsmat, og faktisk måtte bæres opp i seng ;-) Det er hardt å få seg ny hobby!

Det er strålende høstvær ute, og det må benyttes. MissMa og gutta hennes mangler den koden på Skagen til Fjøre til fjells, Mormor trenger den koden på jentene også. Så dermed slo heile gjengen seg sammen for å ta en felles tur med hamburger på bål til middag ilag, sjokolade og epler med kanel og sukker til dessert, og det var berre å nyte sola. Og det vart en god gjeng på 3 damer og 6 unger på tur for å nyte ettermiddagen på berget på Skagen ved Storfjorden. Stor gjeng, livlig også, som fekk påfyll til slutt. Beste måten å tilbringe tid ilag med familien og venner, ut på tur :-)




Mor har beskrevet turen til Skagen før, men om du er ny, så kan mor ta det en gang til ;-) Du kjører til Aursneset, og du skal øvst til venstre i heile boligfeltet. Gjengen parkerte langs veien i siste krysset opp til siste gata. Berre for å ikkje stå i veien. Så gikk dei rett opp krysset, og til det siste huset, øvst i feltet.





Rett ved den kvite garasjen der oppe, der går denne traktorveien. Det er den du skal følge. MrRob, FrøkenS og Frøken A er ivrige på å komme i gang.







Ventet litt slik at alle kunne gå samlet, kjekkest å gå ilag syns mor. Og dermed så la man i vei. MissMa med gutta og lånt kvalp for turen. Den var utrulig liten i forhold til hundenn mor er vant med, men veldig søt da.






Veien er ikkje sånn super standard for barnevogn osv, men veldig grei å gå, faktisk koselig også. jengen blir litt spredt utover, noen er raskere enn andre, og unger spretter rundt sånn som det passer seg.







FrøkenA har akkurat holdt et lite show aleine for mor, servert noen nordmannen, svensken og dansken vitser. Tydelig at ho har pugget på mange :-P No er det mange spørsmål om alt rundt eller langs veien.















Gut kjem springende med et gigantisk blad! Han er sikker på at det er det største bladet akkurat der. Storebror visste også navnet på treet bladet kjem ifra. Den guten kan en god del, det er sikkert.













FrøkenA er den som tenke på det mest utrulige, og kikker opp på det veldig store treet og spør: "Om eg klatrer heilt opp dit og faller ned, dør eg da?" Mor svarer fort, at da dør ho. Og ho berre trekker på skuldrene, da skulle ho ikkje gjere det. Oppriktigheten og den lette konklusjonen var så ekte, at både mor og Mormor humret for seg sjøl.










Når du da kjem til denne forlatte maskinen, så ser du rett borrt på en sving, og det er en stoooor sving til venstre.






Du går svingen, på en måte rett fram, og havner rett på stien. Om du er i tvil, det henger en liten pinne med litt farge på i treet.









Du havner rett i en furuskog med tydelig sti. Om det er vått som no, så vær obs, for røttene blir glatte.







MissMa med lille hunden kjem bakerst, for den surrer og virrer, skal snuse på alt.









Akkurat ned siste biten har dei lagt om stien, så du kan velge sjøl kor gå, alt etter kor vått det er. Er du litt ustø på beina, ta med staver da ;-)










Som du ser, kan være litt sånn no i dei våte tider.
















Nede i bunn av haugen så er det også litt vått, og alle hopper hit og dit, alt etter som kor dei trur det er mest tørt. Mor er glad gut har fjellsko på seg idag. Ser dei med joggesko sliter litt med å holde seg tørr, så blir litt omveier utenom stien.












Ser no også nesten målet, og sola glitrer på fjorden så fristende.








Området der sjølve koden står er stort og åpent, flott plass. Dei som ikkje har vært her før, vil gjerne være her. men gut vil litt lengre bort, til leikedammene, så han og mor fortsetter.







Det er no man ser at man er mange, alle utover heile berget. Litt koslig da, du har mange å prate med, alltid noen å leike med. Ser over til Glomset  faktsik.









Hunden vart først bundet fast i et tre litt bortenfor i skygge. Vart ikkje stående der så lenge.














Mor hadde med dei to små leikebåtene til gut, og det vart fort leik ved dammen som er dannet av bekken der.








Storebror med kosestund med den lille hunden <3 Han passer på å holde den vekk ifra området med matlaging og mat over alt.







Mormor fyrte opp sitt bål først, mor sitt tett inntil hennes bål, slik at fleire kan steike ilag. Trur MissS er ganske så sulten no, så ho får nok første hamburgeren.






Gjor det enkelt, at alle hadde med samme maten. Mor og MissMa delte seg mellom kva ha med, praktisk når man er 3 og 2. Pluss mor tok med nok salat og paprika til alle. Kva er vel en hamburger uten salat?







Har blitt noen middager på bål på dei to her siste tiden, faktisk 4 bål på ei uke! Men er fremdeles ikkje lei av bål noen av dei :-)









Dette er skikkelig hamburger altså, smakfull, deilig og mettende. Og ikkje minst, gjer ingenting om du roter :-P















Var litt uheldige med at det kom en del vind akkurat no, så både papptallerkner begynte å flyge, luer osv, så var å berre passe på.









Ikkje enkelt å være liten hund heller å vil så gjerne sjekke ut alt av folk og mat, men måtte holdes på avstand. MissMa og Storebror skifta på å passe på hunden, så den var aldri aleine heller.





Mormor hadde fullt opp med arbeid å steike og lage klart hamburgere til dei 3 ho hadde med seg, og hamburgerene gikk så utrulig fort ned også! Tydelig at det var en sulten gjeng på tur, og det er no rart kor masse bedre mat smaker når man spiser ute også.











Mor tok med litt dessert, anna enn sjokolade. Okei da, det er sukker, men er tross alt en del sunnere enn sjokolade. En heil pose med epler, og en pose med kanel og sukker. Delte opp i store båter og renska for kjerne, putta dei i posen og rista, så tredde på grillpinne.















Og når det er glør att på bålet, er det perfekt for grilling av epler. Mor får plutselig lyst på pinnebrød også, sikkert på grunn av lukta av kanel. Trur det må bli neste mat på bålet altså.
















Snadder-dessert uten tvil! Trur mor må ha dette her med fleire ganger, og du får litt bedre samvittighet over å servere ungene dette her også.










MrRob liker ikkje grilla epler sjøl, men han er ivrig og dyktig griller for mor. Luksus, uten tvil, å ha egen grillsjef :-D Ikkje alle som liker grilla epler, så dei fekk reine eplerbiter. Rart kor fort unna det går med epler når dei er delt opp og renska? Poff! så var nesten en heil pose tom.






Mormor tok på seg en nesten umulig oppgave, nemlig å få tatt bilde av alle sammen, samtidig! Blir uten ho, men fekk her med seg alle! Er ikkje liten gjeng dette her, og som oftest er dei spredt ut over alt.





Det er no flott å være her også når du får kvelssola som dette her. Tenk om kunne hatt sånn utsikt ifra huset ditt? Mor skulle virkelig ønske ho hadde! Få sett sola når den går ned, sett fantastiske solnedganger heime ifra, men dessverre gjer ho ikkje det. Så må dra på tur for å oppleve det.






Og bergene her er perfekte å tilbringe ettermiddagen på, lage bål, leike dammer, utsikt og avslapping.







Og solnedgang med familie og venner <3











Gutta krutt hopper fram og tilbake og leiker seg, dei finn alltid på noe. Lurer på kor mange turer dei to der har ilag no? Begynner å bli noen.








I det gjengen begynner å pakke sammen, så kjem MrJ dukkende opp med 2 hunder på tur. Der stod visst nok en ekstra hund plutselig på altanen, så da måtte den også berre få bli med på tur.







Ingen fare om det vart 3 hunder, er nok kos til alle 3 :-)








Så i det sola er på vei til å legge seg, så rusler gjengen heim att. Merker på mørkret at det ikkje er sommer lenger, men at høsten virkelig er her, og kveldene betraktelig er kortere.








Jentene er fornøgde med å hanket inn nok en kode, og har no ikkje så mange att. Trenger 6 stykker, så 2 att.








Her er ei slags strand, men den er ikkje så fin å bruke som berga, store steiner og mindre sol.








Og da var det berre å komme seg opp siden tilbake til veien.










Litt kø enkelte plasser for å unngå det mest våte, sola prøver å presse seg mellom trea for å lyse opp for gjengen.








Men bakken er fort gjordt, og snart er alle sammen oppe igjen. Praten går i alle fall livlig i skogen.
















Lille hunden hadde man fått beskjed om å ikkje gi mat, men MissMa har tatt med tørrfisk til hunden, pluss Kompis liker det. Ikkje vanskelig å sjå kven som har hundenes oppmerksomhet ;-)













Mor låner den lille hunden litt, den svinser hit og dit, og spesielt kjekt syns den dei 2 store hundene er. Den liker visst godt selskapet av dei, og det er gjensidig.












Det er ikkje til å unnå å sjekke ut dei store blada når kjem til den plassen. Er jo fascinerende å sjå kor stort et blad faktisk kan bli.







Praten går livlig alle plasser, spørsmål, vitser, tull prat, og alt mellom himmel og jord. Og så bytter man litt på kven man går ilag med, i alle fall ungene. Dei svinser litt hit, er fremst, er bakerst, alt etter kva dei finn å kikke på. Akkurat det er det som er kjekt med å være fleire på tur, mange å velge i å prate med :-)












Turen er grei å gå, i alle fall veien inn. Litt moldete og litt sleipt ned stien til sjøen om det er vått ute, men ikkje verre enn at det er heilt greitt. Dei aller minste treng kanskje ei hand å holde i et par plasser. Fin tur med barn, koselig berg, flott utsikt, og en herlig solnedgang om du er heldig.

For omtrent 3 år siden så gikk mor Romsdalsegga, en opplevelse! No har verken Mormor eller MrJ gått den turen, så 3 kløveret har venta og sett an vær og muligheter for å ta den turen ilag. Og ja, tross gått den før, mor går den gladelig opp att. Gut fekk seg en heil dag med Morfar, heilt aleine og var veldig fornøgd, og mor, MrJ og Mormor fekk seg en uforglemmelig flott tur over Romsdalsegga. Det er litt luftig her og der, litt klatring, smalt enkelte plasser, og det er en lang tur. Og enda lengre om du også tar turen oppom Blånebba 1320moh, men er virkelig verdt avstikkeren. Dette her vart en tur der alt klaffet, og hadde den flotteste turen i det perfekte høstværet du kan få, full sol!


De aller fleste starter å gå Romsdalsegga ifra Venjedalen, det er hit turistbussen også kjører. Den kjører heile turistsesongen til fast klokkeslett ganske så tidelig på formiddagen. Ikkje så rart egentlig, med tanke på at turen er ganske så lang, så bør man starte tidlig også. Og der er lengden varierende alt etter kva nettside du ser på. Men etter ut.no sine sider er lengden 10,2km om du ikkje går Blånebba også. Det anbefales å sette bilen på den nedlagte Esso bensinstasjonen i Åndalsnes og ta bussen. Gjengen her er for seint ute for å ta bussen, så for å få med hunden, så tar man å kjører bilen inn til Venjedalen og Venjedalssetra, og skal MrJ ta drosje ifra Åndalsnes for å hente bilen. Drosjene har fastpris til Venjedalen, 450kr som tilsvarer 3 stykker tar turistbussen. Og et obs, denne turen her er utsatt i dårlig vær og vind, og her kan været skifte fort. Glatt og vind er ikkje noe godt valg denne turen.





Stien starter bak denne grinden ved siden av noen opplysningsskilt.


















Stien har tydeligvis blit oppgradert siden mor var her, og den er no steinlagt i starten. Ikkje verst, men ikkje overraskende med tanke på all trafikken her med fotturister. Å finne tall på kor mange som går denne turen er vanskelig, men det er en del tusen av dei kvart år no, og tallet øker kvart år.








Stien slynger seg litt innover med sakte stigning i starten, og du ser rett inn i enden av Venjedale med Store Venjetinden 1852moh. Toppen langt der bak er Romsdalshornet 1550moh.







Så bærer det oppover siden på vanlig sti.










Hadde nok ikkje skadet med meir steinlagt sti her, for er akkurat no ganske så vått og gjørmete. Gjordt et forsøk da med et par gangbruer.












På tur er det alltid tid til å snu seg og kikke seg rundt, det er jo derfor man er på tur tross alt. No er det lettere å sjå alle hyttene på Venjesetra, og det begynner å bli noen hytter også. Alle 3 var enige om at kunne dei valgt kva som helst av hyttene, hadde dei valgt ei av dei små koselige hyttene.





Det føles veldig godt å være på tur med dei to her no, for dette er en tur som har vært snakk om ei god stund,en tur dei to der har hatt veldig lyst på, og det er to mor slapper veldig av med å gå ilag med. Mor gleder seg virkelig til å sjå reaksjonene deres over turen ;-)




Etter trakket litt gjørme-sti, hoppet litt hit og dit for å unngå å bli virkelig skitten, så var det over ei lita bru, og det er meir berg å gå på langs elva. Og det fjellet du ser der, det er Blånebba 1320moh. Heile ryggen av Romsdalsegga starter på en måte med Blånebba, og ender ved Nesaksla, for Romsdalsegga er ei rekke av fjelltopper med smale egger her og der.








Om du lurer på kor langt du har gått, så stokk dukker opp her i alle fall kvar 500m.















Berg var faktisk en god del bedre å gå på enn den gjørma som var, og da går det litt fortere oppover også. Dessuten elva var grei slik at hunden fekk drukket en del, er ikkje akkurat så masse vatn oppå sjølve fjellryggen.







Det flater litt ut også, og no ser du ryggen du skal oppå også. Stien opp går faktisk langs kanten på den ryggen du ser der bak.







Mormor nyter dei fine høstfargene ute, og koser seg over å være på tur. Aner lite om mor som ligger på bakken og prøver å fange høstfargen inn på bilde, og ho ender med å gjere bildet komplett.








Og det er fint å gå her å sjå på fjelltopper som stiger opp, spisse, flotte. røffe, og et heilt liv å bruke om du skal gå alle.












Vart diskutert og fantasert om or lenge man måtte brukt om skulle tatt alle toppene man såg, og vart svimlende tal. Trur denne fjellryggen her får være nok for denne dagen, så får man heller være selektiv på resten.







Alle 3 ser folk som går stien opp langs kanten på fjellet til høgre her, og det er ur. Planen for gjengen var no å gå Blånebba også, og den ligger til venstre. Så det å gå lengre inn, så gå opp den merka stien, for så å gå  oppå ryggen tilbake til Blånebba, det virka bortkastet. Så planen vart da å ta en matbit her, så gå opp søkket du ser midt i bildet. Ser vel greitt ut?






Mor ser langt etter stien som går videre, lurer på om det er rett avgjerelse, men sparer en del tid og gåing.








Dermed gikk gjengen nærmere fjellet, og satte seg ned for litt påfyll av mat. Hunden finner seg godt til rette, og rakk faktisk en kjakk høneblund i lyngen også.















Etter en pause, kikket litt, så begynte gjengen å gå oppover. Etter litt, så dukket det faktisk en sti opp, til venstre for det søkket/renna, så er ikkje dei første som går akkurat her.











Mor ser nedover slik at du ser stien. Litt utydelig av og til, men du finner den fort att. Og dette her er masse bedre å gå enn den merket stien som går i ur.













Blir fort noen høgdemeter, og snart ser mor heile botnen, og faktisk stien som man bruker å gå.








Mor angrer ikkje på gikk av og tok denne veien her, faktisk veldig behagelig å gå, og du går veldig lite ur i forhold til det det ser ut som nedenifra. Omtrent her så tok gjengen av til høgre og siktet seg under en liten hammer, og da kjem du opp litt til høgre i bildet her. Utrulig greitt å gå!














MrJ har gått først heile veien opp, mor og Mormor diltene bak. Han er den som liker best å gå andre plasser enn andre, og helst ikkje følge stier. Ser ut som det er masse ur å gå i, men er det ikkje. Vent litt, skal vise deg noe....












..... sånn som dette har det vært å gå det aller meste av veien opp her, grønt og mjukt egentlig.












Og der borte der man ser alle folkene kjem oppover, ur. Mor smiler for seg sjøl over at det var rett valg å berre gå opp her. Spesielt om du skal opp Blånebba også.









Oppe! :-D Og sjå veien opp til Blånebba da, reine autostrada til toppen.








Og no får du utsikt andre veien også. Fjell popper opp, og mor husker kor fint det var å gå her sist og berre nyte utsikten. Og det beste av alt, det blir enda bedre!








Står og ser på folk som kjem ifra retning egga og skal opp Blånebba dei også. Dei har faktisk gått opp den rette stien og må gå over "haugen" der for å komme seg hit. Der sparte gjengen seg en masse tid og gåring av å gå opp litt før.







2 veldig fornøgde som har komt seg opp på ryggen, og berre nyter det å være på tur ilag igjen. Og med Blånebba i bakgrunn, så er dei veldig klare for å berre nyte resten av turen.













Det er vardet og merket sti til Blånebba, så ingen fare. Her er det lagt opp for turisme, så ingen sjanser er tatt.







Med det klare høstværet som er no, blå himmel og sol, så ser du faktisk ganske så langt også. Fjell og atter fjell. Mor måtte finne fram kart på mobilen for å sjekke ut en fjelltopp som vart diskutert, og trur det er Gjuratinden 1712moh. Det fjellet stakk seg litt ut, og var et fjell som tiltalte MrJ. Mor tar heller et annet fjell.






Når du kjem litt opp siden til Blånebba og snur deg, så ser du ryggen som lang og bred. Kven skulle tru det egentlig når det heiter Romsdalseggen?




Og utsikten her oppe, den er berre nydelig! Du ser deler av Rauma elva som bukter seg, dalen inn til venstre er Istra, og du ser Isfjorden, ja faktisk heilt ut til havet der ute.






Etter en beskrivelse mor fann på nettet en plass om å gå Blånebba, så ser turen så masse lettere ut enn trudd. Mormor var litt bekymra om å innkludere den toppen pga tid, men når ser på den, så er den ganske så lett å gå. Tar du Blånebba som ekstratur når du kjem opp den vanlige stien, så står det at den er ca 1 time ekstra tur/retur.











Sola gjer det ganske så mørkt inn på Trollveggen så er litt vanskelig å sjå inn der, men synet er utrulig flott da, å sjå den mektige veggen der inne med elva som bukter seg  videre. MrJ er veldig glad for å få denne turen her, og i dette flotte været, så han ser utrulig fornøgd ut no.



Og er det så rart da? Kven hadde ikkje smilt over sånn utsikt? Mor smiler i alle fall, og dette her er en tur mor kan godt gå opp att, og gleder seg til resten.




Mor er velig glad for at ho endelig kan få vist Mormor denne flotte turen, noe mor har gledd seg til. Dama er utrulig kjekk å ha med på tur, og er den dama mor slapper mest av med på tur også.







Utsikta utpå andre kanten er kanskje ikkje like flott sånn, men er bra rett ned her også om du ønsker å gå utpå kanten for å sjå ned.










Er ikkje mange meter att til toppen heller, og venter spent på utsikten ifra sjøve toppen.









Det er mange plasser på vei opp man berre mååå stoppe for å få med seg utsikta, og det er vel derfor man er på tur vel?









Det er i alle fall derfor mor er på tur, for utsikt, opplevelse, sjå flotte plasser, og kunne nyte naturen. Og Romsdalen har utrulig mange flotte fjell og plasser, sånn som heime på Sunnmøre, ganske likt egentlig.






Og der er toppen også. Ikkje luftig å gå opp hit overhode, er berre å luffe avgårde og nyte turen.








Oi..... for en utsikt! Mor er så glad for at dei tok denne toppen her også :-D Det er en liten topp til der, er den høgre, eller er det denne her tru? I følge boka på varden er den andre toppen lavere. Får vel titte oppom den toppen også vel?






Etter satt ifra seg sekken, tripper mor utpå kanten, måtte no sjå veit du ;-) Til venstre ser du deler av Venjetind, ser veien nede i Venjedalen, ser den smale kanten som deler Venjedalen ifra dalen nedenfor, og Romsdalshornet i skyggeland. Motlys er noe ekkelt noe altså, tar deler av utsikta. Den lille toppen du ser nederst i bildet med skygge hitover, det er Holstind.



No ser du den lille ekstratoppen mor snakket om, liten avstikker på få minutter, og så får du Store Venjetind 1852moh ruvande bak.







Skitt! Det er jaggu langt ned her!! :-P Skjønner godt at enkelte plasser av Romdsalsegga blir brukt av paraglidere, du får et bra svev her oppe ifra.











Mor har absolutt ikkje noe ønske om å hoppe utenfor noe fjelltopp, og ser tilbake til toppen  av Blånebba og lurer på om det er meir att av sjokolade dei spiser på? Må bort og sjekke. Mor drikker ikkje kaffe, drikker nesten ikke brus, røyker ikkje, men du store prøv å ta ifra mor sjokoladen!


Mormor står på toppen og skuer utover heile landskapet. Til meir stille ho er, til meir betatt er ho, og Mormor sier ingenting, berre smiler. Er utrulig kjekt å sjå at ho koser seg, du ser smilerynkene er på plass, og at øynene lyser. Da er mor ekstra glad, for glede smitter.




Den lille ekstra toppen, den hadde mor og MrJ tenkt å stikke en snartur oppå, og no passet det godt siden den no er folketom. Mormor droppet dit, og satt heller att og passet hunden mens dei to andre stakk en snartur. Tar det 5 minutter dit tru?







Mor kikker utenfor passasjen på vei bort. Joda, luftig ned her også, så smiler ho berre og skynder seg videre.














Enkelt å gå bort, og veldig kjapt gjordt, og ser tilbake. Mormor sitt att ved varden der og passer hunden. Begynner å  minke med folk der også no. Blånebba, sier ikkje meir, den må du berre stikke oppom om du først går Romsdalsegga.













En liten ekstra tur på mor og MrJ, fornøgde som berre det på tur :-)







Tok seg ikkje så lang tid borte ved ekstra toppen, men stakk kjapt tilbake. Mor stakk tilbake til varden og Mormor, mens MrJ stakk utpå kanten for å kikke han også. En far og sønn på fototur ilag stod der også, og dei 3 vart små i det store fjellandskapet som er her. Heilt greitt å være liten i stort landskap, opplevelsen blir så masse større ;-)

Da var det berre å komme seg tilbake og gå den berømte Romsdalsegga. Mor gleder seg masse, berre sjå framover da!! Kjem til å bli en fantastisk flott tur heile ryggen til endes! Klar, ferdig, gå!





Sist mor gikk turen her, var det tidlig på sommersesongen, og var litt lett snø her og der. Trur at turen her er finest på høsten ja. Null snø, og flotte farger.








Mormor og MrJ i opptatt samtale og dei aner ikkje kva som venter dei, men det gjer mor. Dei skal virkelig få en flott tur.









Sjå bortover her da, du ser egga der borte du skal opp og over. Litt luftig, men veldig gøy, og med super utsikt.















Farvel Blånebba, du var en stor positiv bonus :-)










Hunden her har blitt lært til å drikke ifra rennende vatn, så ifra flaske går veldig bra. Greitt å kunne når man er på fjellturer uten muligheter for å finne vatn.














Ryggen smalner til, og ser bort på egga. Mor husker egga som luftig, så lurer på om ho får den samme følelsen denne gangen som sist?








Å kikke utenfor skar som det er mange av her, er utrulig flott. At mange får sug i magen her, det forstår mor absolutt. Hallo, det er 1000 meter ned, så det er fult forståelig.














Første egg blir der borte, og mor kjenner at ho smiler av ho gleder seg. Håper berre at Mormor og MrJ blir skuffa, dei er ikkje akkurat høgderedd noen av dei.








Veldig fint å sjå ned til Jamnåbotn også, ser noe av bebyggelsen i Isforden der bak.








Stien her oppå er veldig lett å følge, noen tusen som går her kvart år lager god sti ganske så fort. Dessuten godt skiltet og merket også.









For å få litt dimensjoner her, ser du folkene oppå der? Zoom inn, så ser du. Er ikkje så smått som det ser utt til på bildet.







Litt kjetting har dei satt ut akkurat her, slik at du har noe å holde deg i ned. Veldig greitt om det er vått eller glatt her.









Og snart over her :-P Glede, glede! Mor hører noen lengre bak som er litt høgderedde som måtte trekke pusten litt. Dei tok seg like godt en liten pause der dei stod.







Mormor og MrJ kjem dei også no, ferdige med kjettingene dei også.



















Halsaskaret 1100moh, og utsikten? Vent litt....














Ta daaa!! :-D Absolutt herlig altså. Mor digger denne turene her!








Heile Romsdalsegga er ei rekke av fjelltopper med veldig smale rygger mellom. Heftig og rått.








Og når du vandrer her og får flekker av røde farger som frisker opp, da er det berre å nyte det.









Berre sjekk den der da. Det der ser heftig ut.
















Mormor med sine piggsko på, klatrer lett opp. Mor ser at ho har det kjekt, det lyser av heile dama der ho klatrer i vei.













MrJ og hunden er snart ferdige med kjettingene der oppe også. Med så mange som går her, så er det  tryggest å sette opp litt hjelp på dei verste plassene.











Mor kikker ned på folkene langs ryggen der. Ser ut som små maur i det store fjellet. PÅ bilde ser alt så masse mindre ut, men når du får sett kor små folk faktisk blir her, da skjønne du at dette ikkje er noen kort tur, eller noe lite fjell å forsere.













Mormor er virkelig klar for meir klatring, og gyver løs på det som måtte komme. Ho som har snakka om denne turen her ei stund, og endelig er ho her. Mo trur at gleden for uteliv og fjellet er arvet ifra ho der, og ikkje minst ute opplevelsene ho ga mor som lita.Tusen takk Mormor <3







Mor og MrJ stopper opp for å kikke seg rundt, Mormor fortsetter videre ho, rekner med at mor og MrJ tar ho att. Ser du Mormor?








Litt smalt akkurat her... mor kikker ned på føttene sine. Litt bratt utenfor på begge sider. Så smalt som dette her opplever du ikkje på Besseggen. Så det skal Romsdalsegga ha, den er luftigere og masse smalere.














Besseggen er flott den også, men den kan dessverre ikkje måle seg med Romsdalsegga der. Her er egga lengre også, og meir blir det seinere også.


Mor ser seg tilbake. Berre sjå på denne herligheten da, den er flott, flott flott! Fjelltoppen som ruver lengst bak kjenner du vel att? Store Venjetind. Rett framfor er Blånebba som dei var på for litt siden. Den spisse toppen litt til høgre for midt i bildet, det er Romsdalshornet 1550moh. Trollveggen får du i skyggen til høgre, og elva Rauma i botn.




Mens mor svinser rundt og kikker, er Mormor allerede ute og klatrer videre på egga.







Forrige plass med kjetting, så hadde hunden problemer med å komme seg opp. Mor stod da øverst og holdt og dro i bandet, MrJ stod under og løftet han opp. Akkurat her også må dei gjenta prosedyren, og det er ikkje heilt enkelt å løfte opp en 55kg stor hund. Andre hunder er litt lettere å løfte på, dermed lettere å ha med seg her. Men er ikkje hunden din så fjellvant, la den bli att heime, og heller la den kose seg på en annen tur når du kjem att.











Mor føler seg heldig som får gå denne turen her akkurat idag. Været som klaffer, Morfar som passer gut, har med dei to beste mor veit av å være på tur med, og denne fantastiske plassen her. Romsdalen er flott, begge veiene av utsikten oppå egga.









Og berre det å sjå seg tilbake gjer at du kan ikkje la være å smile og fryde deg heller. Dette her er berre heilt topp! Egga er så artig å gå, luftig og gøyal, og varierende av utfordring.













Der framme er varden på Mjølvafjellet 1216moh, og første del av Romsdalsegga er over. No er det en pause med egg. Og da passer det fint å finne en plass for påfyll av energi og magevolum også.



Skal vise deg heile delen av egga her, så du forstår litt dimensjon. Midt i bildet på det aller mest grå på egga, oppå toppen der står en rød person. No ser du størrelsen på dette.






Lykken er her og no, midt i opplevelsen, en fantastisk dag, og ilag med han her <3 Dagens klisè, veit det ;-)






Fann til slutt en egnet plass for alle 4 i sola, for mange av plassene var allerede opptatt. Rundt varden var det fullt, og ville gjerne ha utsikt til maten.








3 bokser med havregrynsgrøt står og godgjer seg, og mor har fisket fram elgpølsa som forrett. En bra tur krever bra mat som metter.








Fin plass å ta mat på syns mor, ser bra med utsikt her, og har sola.










Hunden har funnet seg godt til rette og tatt seg en høneblund, men den kjente godt lukta av elgpølsa og nasen jobbet overtid i fryd over lukta. Og ja, den også fekk litt.












Etter litt godt trengt mat, så måtte dei no opp til varden. No hadde folkene dratt også. Dette er det høgste punktet på Romsdalsegga, visst du da ikkje tar med Blånebba.







Bak varden ser mor ryggen av  Strhesten 1023moh, litt av noen hus innerst i Isfjorden, og tinden av Gjuratind der bak.






Så blir det en stund med stor flate å gå på. Mormor lurer på om dette var alt av egg, og var litt skuffet. Ho har gått Dravlausnyken 1068moh heime i Sykkylven, og nesten heile egga der, og den syns ho var heftigere enn denne her. Mor syns at det var meir sist, men turde ikkje si no i tilfelle ho tok feil, men syns det var noe meir seinere. Og det er det også.






Godt merka å gå her, og litt steinete er det.










Nesten så det blir kjedelig i forhold til det du akkurat har gått, men dette her er berre en pause ;-)






En tur innom Åkesvarden 1140moh og skrive seg inn. Ikkje at det å skrive seg inn skjer så ofte, men følte berre for det akkurat her. Kor ofte går man Romsdalsegga da? Ikkje så ofte. Gå her midt i sommersesongen med masse folk, det er ikkje akkurat noe mor syns er så topp. Da heller før høgsesongen, eller som no på høsten.



Merker på lyset at det er seint på ettermiddagen, det er mykere på en måte, og det har minket med folk på fjellet.





Og der er neste egg! Mor kjenner seg att, og ho husket rett! Husker at dette her var på en måte vakrere å gå, og Mormor jubler og er fornøgd og gleder seg :-D








Ifra varden ser du no ned til sentrum Åndalsnes også, endestasjonen for turen. Er et godt stykke att å gå enda.







Men først er skal man ha det litt gøy!! Klar for meir egg!







Visst du ser på partiet midt på ryggen med størst skygge bak, der går to personer allerede.











Nede i Mjølvaskaret 1065moh og nyter utsikten, igjen. Noe denne turen her har masse av, så er det utsikt.











Mens mor og MrJ står og venter på Mormor skal komme seg på plass, så ser mor rett på en plass med noen hytter. Inni granskauen, hytter oppi der? Dei har bratt sti opp, det er det ikkje tvil om. Ser på kartet at det er Breivikstølan, og det er heilt sikkert fint der oppe også.







Mens mor og MrJ har sett bort på den setra, så er Mormor oppe på toppen. Med fornøgde hender i været, er det en lykkelig Mormor som er på egg nummer to på denne turen her. Ho som syns egga var for lite i starten, er no virkelig fornøgd.











MrJ legger seg ned og kikker utenfor kanten. Må no kikke etter også.
















Da er det berre å starte på neste glede, nok en egg og rygg å vandre på.











Er det et telt tru? Måtte stoppe opp og sjekke. Jo, det står et telt nede ved vatnet der, på ca 703m høgde. Finn ikkje noe navn på vatnet, anna enn at det kalles Vikabotn der. Dei får sikkert flott morgensol der som erstatning for kveldssola som forsvant tidelig.












Det er et godt stykke å gå enda, ryggen her er lang. Så om du trudde at det meste var gått, så tok du feil. Men dette her ser no gøy ut da, så gjer ingenting :-)


For sånt som dette her er jo berre en bonus! Flott rygg og egg, kveldssol, utsikt, og det beste av selskap.






Turen overrasker stadig, og det er berre å nyte. Mormor blir berre meir og meir fornøgd, og både ho og MrJ gliser bredt og koser seg.







Forskjellen på Romsdalsegga og Besseggen er at her ser du veier og hus heile turen, på Besseggen er det fjell og fjell og knapt ei hytte du ser anna enn ved start og slutt. Men utsikten ellers her er flottere, det er sikkert.







Nok et litt smalt parti, ikkje at gjengen tenkte over det, men er ikkje så bredt oppå alle plassene.







Og eggene her er definitivt smalere enn Besseggen. Som MrJ sa det fint, Besseggen var som en autostrada i bredde i forhold og kort sammenligna med her. Og dette er siste sånt, nesten trist, for dette her var gøy!







Resten blir som en tur i parken etterpå, stort og flatt.








Etter tatt seg et etterlengtet bad og drukket en del vatn, så er det en fornøgd hund som speider utover landskapet. Litt av en hund dette her, vært med på så utrulig masse av utfordringer i fjellheimen, men står på heile tiden. Samme kva, så står han klar og er like ivrig til neste tur. Ros fortjener han, og en masse ros fekk han også.












"Speil, speil i vannet der, hvem er den flotteste fjellhunden her?"









No ser man ned på Nesaksla også, 808moh. Der skal det stå ei lita steinhytte som ly for folk også. Langt og lenge til du er nede enda, så er berre å smøre deg med tålmodighet.






Her er knapt et vindpust, så seint i september. Alle små vatn er blikkstille, og gjenspeiler absolutt alt. vann magi høgt til fjells.










Kunne godt ha berre plassert bakenden her og sett på sola gått ned, hadde ikkje gjordt mor noe. Men må nok heim att også, da helst på denne siden av døgnet.





Hytta på Nesaksla er som mor husker den. Liker faktisk steinhytter, er noe med den følelsen av solid og håndbygd som det er ved stein. Noe som ikkje råtner vekk, men står der. På hytteveggen står det 1987 på ei steintavle, på varden den er bygd inntil står det 1983, så særlig gammel er den ikkje enda.






Ikkje akkurat luksus inni, et bittelite bord, litt benkplass, men kjempe flott å ha når du kjem opp og er lit ruskevær.










Så kan du sitte der og kikke ut døra og ned på Isfjorden. Ikkje verst det heller.














Det er faktisk ikkje så verst dette her heller da, gå ned ifra Nesaksla i kveldssola.  Stien er grei nok her, litt slitasje er der. Litt små vått her og der.








Og det tar ikkje lange stunden før du kan sjå Rampestreken ned i fjellsiden. Mange som har den som turmål, og den er ganske så fin også. Prøvde å zoome litt inn, du ser den som en grå strek stikkende ut nedi skogen der.














Og enden av heile turen i seg sjøl ser du no, du skal heilt ned til sentrum, så det er en god stund att enda. Mor får litt tilbakeblikk i hodet ifra forrige gang ho gikk ned her, vondt kne både ho og MrR som da var med, og begge to sverga på at dei aldri noensinne skulle gå ned att her, heller gå heile veien tilbake. Men no er da mor her igjen....












Kjenner det litt i eit kne, så mor tar det forsiktig og rolig. Stien er litt våt her og der, og stien har blitt trakket bred av den grunn.











Og det er jo pga slitasjen, vått og gjørme at det vart leigd inn sheraer her for å bygge Romsdalstrappa. Må berre tilføye, et utrulig flott stykke arbeid dei har gjordt! Er imponert over kor flike dei har vært å bygge med stein. Bøyer seg i støvet av beundring til sherpaene....








Trappa er jo reine himmelstigen i forhold til stien var, og den er nok en stor grunn til at turen opp til Nesaksla og Rampestreken har blitt så masse besøkt også.












Rampestreken ja, den er noe for seg sjøl da den vart bygd for noen år siden. Den stikker 20 ut, 8m over bakken, og ligger på 550moh. Den gir en flott utsikt utover Åndlasnes og landskapet her. Mor husker flaggene til dei ifra Nepal som bygde trappene hang her, nesten så ho savner dei no.










Utsikta er ikkje noe å klage på heller. Og når du står heilt ytterst, så er det gitter under føttene dine, så du har sikt rett ned også.







Så her kan du nyte siste solstrålene en høstkveld, eller late som du er en prinsesse på balkongen på et slott.








Berre å komme på ideen med denne her er herlig, og er et friskt pust og flott turmål om du er her inne. Frister det ikkje vel? ;-)








Vart ikkje brukt så masse tid på Rampestreken, det er seint på kvelden, og har vært en lang tur. Dessuten så kjenner mor det godt i begge knea no, så vil gjerne ned att.















Du savner trappene med en gang du kjem på sti, for trappene er geniale å gå på. Kjetting til å holde seg i når det er sleipt er greitt å ha det også.














Det har vært litt av en tur denne gjengen har hatt denne dagen, og det har vært en lang dag. Men dagen kunne godt ha vart lengre når du er på tur med dei to der :-)








Mor husker godt att skogen no, husker ho faktisk var utrulig lei sist, og husker at det var et godt stykke å gå enda. For det er ikkje så masse utsikt når du går i skogen.








Litt trapper er her enda, og noen plasser er det satt opp stålrekkverk som du kan holde deg i når det e sleipt. Noe av grunnen til dei bygde stålrekkverket, var også å få folk til å holde seg til en sti, for inne i skogen så vart det trakket veldig bredt utover og sleit på vegetasjonen. MrJ der framme, og mor henger litt etter. Dei der (sensur) til kne verker, og mor klarer rett og slett ikkje å holde farta oppe.













Tja, skogen var ikkje så frustrerende som ho husket den, den var faktisk koselig å gå denne gangen enn forrige gang. Men det er bred sti ja, så det bærer preg av det er mange tusen som går her kvart år.













Står en gapahuk også når du nærmer deg slutten. Flott plass faktisk, og kjekk plass å ta med unger til å ta kveldsmaten eller noe.







Pluss det er ryddet slik at du får utsikt her også.









Siste delen ifra gapahuken er godt tilrettelagt sti, bygd lange stålramper som sti, og ganske så tøft tillaget. Du får ikkje den følelsen av at stålet har invadert naturen, men passer inn med farge og utforming. Du kan faktisk skubbe ei barnevogn opp om du vil, faktisk heilt til gapahuken. Er berre å legge litt tyngde til på vei opp ;-)



Nede!! :-D Og for en tur det har vært da! Kan ikkje be om flottere tur enn dette på en sånn dag. Været har klaffet, turselskapet heilt perfekt, utsikten, eggene, Blånebba, omgivelsene, rett og slett alt..... Smiler enda, lover deg. Og har du ikkje gått Romsdalsegga, du rekker det enda før snøen kjem, stikk! Gjengen her skal no sende MrJ med drosje inn til Venjedalen for å hente bilen, så er det heim att. Og du? Takk for følget på denne fantastiske turen med dei 3 her og hunden, har vært en opplevelse <3




Turen står at den er ca 17km om du går den vanlige råsa og om Blånebba. Gjengen tok en litt kortere vei som viser på kartet. Vart likevel noen kilometer å gå, og at det vart 16km heile turen, det er ikkje usannsynelig. Uansett så er det 16 flotte kilometer som er absolutt verdt å gå en gang, og også 2-3 ganger. Luftig enkelte plasser, smalt, litt klyving, men veldig gøy med den flotteste utsikta du snart kan få. Når det gjelder det mange diskuterer kva som er flottest av Romsdalsegga eller Besseggen, så syns både mor og mrJ at Romsdalsegga er flottere, kvassere, og du har meir utfordringer her. Eineste som mor syns er flottere med Besseggen, er at der ser du ikkje veier og masse bebyggelse, du er i fjellheimen, vekk ifra sivilisasjon på en måte. Men kvar sin tur med sin sjarme, så anbefaler at du går begge ;-)