Mor satt på nett og googlet etter spennede plass å overnatte for ho og MrJ, og en trehytte har alltid vært en drøm. Så det var jakten på trehytta som var i fokus. Og en trehytte på Sandane dukket opp. Sandane? Mor måtte tenke seg om, og sjekket kartet. Ikkje så langt dit, og overkommelig for en helg. Prisen er litt  stivere enn et hotell, men så er det meir arbeid med sånn hytte, og det er opplevelsen som er i fokus. Og hytta, den var utrulig stilig!! Den var stilig som bygg, elegant, spennende og annerledes. Sparsomt innredet på en måte for det er jo begrenset for kva du får inn på et lite rom og ha plass til å bevege deg. Men elegant og koselig, og fokuset var senga, stor deilig seng med utsikt rett ut veggen som var et stort vindu med en utrulig utsikt utover fjord og fjell. For en fantastisk plass å tilbrnge ei helg! Og mest utrulige er at mor tilbragte timer med å sjå ut vinduet til alle døgnets tider, ho som sjelden sitter og kikker ut vinduet. Om du trur Sandane er en kjedelig plass du berre kjører gjennom, så tar du feil, for her er en masse du kan finne på. Tru mor på det, for det finnes mange fine turer, ting du kan gjere, bading, ski og en masse hyggelige folk.



Etter rotet med å finne fram, så ankom mor og MrJ endelig hytta. Jøss, tenkte mor, dette var litt av en plassering! Med tanke på at du går 50m ifra bilen, er oppå en åskam med utsikt utover bygda så er det ganske så stilig å komme hit. Utedoen til høgre, og til venstre står hytta og troner utover kanten. Er veldig spent på å gå inn og kikke :-D





Kuuult! Gangbru er noe alle drømmer om med en trehytte. Mor kjenner ho smiler. Hytta er delvis hengende på vaiere, og så på påler. Ser veldig trygt ut i alle fall.







Er faktisk større innvendig enn den ser ut til utenifra. Og mor likte fargene her, nøytralt, behagelig og innbydende. Og sjekk senga! Ekornes Svaneseng av alle ting også. Liten kjøkkenkrok også. Prakisk, det henger en mobillader med mobilholder ved senga, for det er ikkje strøm her, men solcelle, og da annen lader. Omtenksomt.








Har du sett en sånn dør før? Ikkje mor :-P Det er første gang mor har med en dør som skråer ut og ned. Om det er praktisk, tja, men artig, jepp! Denne her hadde fått gut til å undre og kikke. Det er en vaier oppe i hjørnet for å hindre døra i å dette opp. Noen har tenkt her, det er sikkert.









Men det som er mest spetakulært med hytta, er tross alt utsikten. Endeveggen er i berre glass, pluss et glass til på sidene slik at du får en følese av å stige ut i landskapet. Genialt! Og det gjer ingenting at været ute er litt dårlig, kan berre ligge i senga og kikke på været som forandrer seg ute.






På bordet stod det to flasker. 1 med eplemost laget av Gardsbrenneriet, lett syrlig og meget drikkbar, 100% eple og kunne tatt en flaske til av den der. Den lille er en bringebærsaft fra Påldtun, og skal love deg at den virkelig smakte bringebær! Kraftig smak, neste så du kjenner bærene når du plukker dei sjøl. Og begge flaskene er ifra lokale firma, og mor og MrJ er glad for å prøve lokale produkter når dei er på tur, så dette var midt i blinken!










Tar litt tid å få med seg alle detaljene når du kjem inn, og denne her som vanndispenser var veldig artig da. Veldig pen måte å gjere det på.














Det står lykter mange plasser i hytta, og levende lys skaper alltid god stemning utpå kvelden. For første gang gleder mor seg til det blir mørkt ute.












Han som mottok mor og MrJ forklarte fascilitetene. Utedoen er rett ved, og er i samme stil som hytta. Hengelås på døra, fordi det går en del turgåere forbi på veien der, og da er det veldig lett å berre svippe innom.







Stor plass! Her slipper du å føle at døra treffer deg på knea når du sitter på do.
















Det står en søt sau i vinduet, og på veggen henger et stort bilde av 3 sauer med søt tekst. Kanskje dei to karene som driver dette her er sauebønder? Mor glemte å spørre. Å ja, glass her også, men ikkje ned til gulvet som på hytta.






Samme vanndispenser her, men gjordt litt annerledes. Handduk henger det også her, såpe, toalettpapir osv. Du slipper å ta med deg halve huset som du ellers gjer på hyttetur, er hyttetur med hotellstandard, men rommer står ute på kanten og er uten innlagt vann eller strøm.















Flaut å si det, men mor undret en stund på lyset, fann ingen knapp eller bryter for å skru det på. MrJ hadde blitt vist det, men ikkje forklart mor det. Du skal berre ta tak i lampa, og dra lett ned, vips så har du lys. Den går på batteri.








Har fått inn bagasjen, satte maten ut i pose for å holdes kjølig, og tenkte å gå en anbefalt tur rett ved mens det er lyst. Vart forklart en ok rundtur på ca 45min på delvis sti og vei. Du runder berre utedoen, og skråer til venstre til skogen. Der begynner en sti. Forresten, ser du gården til høgre for MrJ? Det er der eierene av hytta bor, så dei er ikkje langt unna om det skulle være noe spesielt skulle skje.






Mor og MrJ kikker opp på hytta. Den går fint inn i landskapet da, det får man si. Ikkje noe særlig behov for graving av tomt heller, så minimalt inngrep i naturen. Litt spent på korleis bordkledningen kjem til å sjå ut etter kvart, for no er hytta alt for ny til å sjå korleis den blir.












Inne i skogen er det lite snø å finne. Fin sti å følge, og fekk forklart at det var noen 2-300m med sti før du treffer en grusvei. Kalles Trivselskogen, så mor er litt spent på kva dette går ut på.








Da er dei nede på grusveien i skoen, og følger den videre. Litt isete her, så glad tok snowline broddene på.















Etter gått et stykke, kjem du til et slags kryss. Nedover ser dei hjerteformet heller. Dei er store også! Mor får fint plass til begge føttene på en heller. Dette som er kjærleiksskogen kanskje? Mor berre måtte sjekke litt nedover, berre lurer på kva meir som er der.











Det viste seg å være litt fleire heller, og en fint oppmurt minibru over en bekk. Søt plass da. Bildet her vart litt vel dårlig dessverre, men var så søtt <3













Godt skiltet, og et oversiktskart over stiene. Det blir lagt ned arbeid her for å tilrettelegge, det er sikkert.








Her kan du velge kor langt du sjøl vil gå, og kvar du vil. For et supert tiltak! Tydelig at dei lager ting for at innbyggerene skal trives her og benytte naturen.








Sherpa? Både mor og MrJ stusser. Tja, dei har vel vært her og murt opp trapper eller noe da, for det er dei utrulig flinke på. Veldig kjekt at navnene til sherpaene står på skiltet, dei fortjener honnør for arbeidet.















Dei følger stien oppover mot ei dagshytte, kva det no viser seg å være. Får litt utsikt også. Det regner ute, men å gå på tur som dette her i regnværet er heilt innenfor.






Enda meir is. Takk og pris for oppfinnelsen brodder altså.
















Tok ikkje så lang tid før dei skimter noe oppå kanten. Det der må være dagshytta. Ser ut som den ligg veldig fint til utsiktmessig.







Men har du sett! Den der var stilig og utrulig fin altså. Stor var den også. Denne vart åpna desember 2017, altså for 2 måneder siden og er den første av 26 hytter som skal spres utover Sogn og Fjordane. Hallo Møre og Romsdal, kva med dokke? Kunne dokke også gjordt noe sånt?








Sjå kor koselig da, stort åpent rom med benker og sitteunderlag. Både mor og MrJ skulle virkelig ønske at der var noe sånt i Sykkylven også, tenk å ha noe sånt å gå til for små barn.














Må berre sei at dei virkelig gjer en innsats her altså, og er imponert over tiltaket.








En utrulig stor altan har dei bygd også, plass til veldig mange her, og gjerdet er ekstra høgt, sikkert for at unger ikkje så lett skal komme seg over. Pen bjørn som står her også, og står en ørn på rekkverket. Noe barn absolutt liker.




MrJ nyter utsikten ved hytta. Snakk om plassering da av ei dagshytte, så her har dei virkelig vært heldige.

Er berre å nyte utsikten, alle som enhver som kjem hit, er verdt turen hit. Mor og MrJ diskuterer turen dei har i planene for morgendagen, men tviler pga været. Dei har lyst til å gå Berdalsegga 1145moh i Traudalen på randoneski, og er visstnok en meget brukt tur for dei med randone her. Den ligg der borte en plass i skydekket.




Det får vise seg i morgen.... for må berre tilføye at skulle du trenge toalett til en trengende unge, så er her utedo altså. rei ting å vite før tur ;-)







Hey! Mor ropte på MrJ, har han kikket inn? Der er jo hyller med barnebøker der inne! Hallo, kor mange plasser kjem du til der det er lesestoff til ungene? Anna enn på dnt hytter da. Dette her kunne mor b\virkelig like. Gut, du skulle virkelig ha vært her altså. Kanskje mor må komme tilbake med gut?








Dei valgte å gå videre opp, for skulle jo opp att og tilbake til hytta si. Bratt opp er sikkert og visst, så berre å ta det med ro.








Litt av et arbeid med å legge bjørkestammer som store avsatser slik at massen ikkje renner avårde.









Så går det over i nitidig steinlagt trapp, lagt av sherpaene. Og for et arbeid som er lagt ned her! Så pent bygd, både trapp og kantene som støtter opp om området. MrJ var veldig imponert over arbeidet i alle fall og studerte og skrøt. Men skal du få med deg en unge opp her, så ha tålmodighet, for er bratt og et stykke.







Slutt på trappa, og ser siste biten opp til den asfalterte veien. Rakk dei ikkje den siste biten tru? I så fall dumt, for siste biten er litt ekkel. Dei håper å få medler til resten visstnok, så håper.














Puster ut etter trappeturen, og tar på broddene igjen for å gå opp siste biten.











Ser du skiltet der oppe? Når du er på veien og leiter etter stien ned, kikk etter skiltet. Det skal dei ha, godt skiltet alle turveiene her.






Dei skulle egentlig gå ned att til hytta, den ligger ikke mange metrene nadover. Men kva haster? Ingenting, så dei går oppover for å sjå litt til. Passerer en plass som kalles Utsikten. Som navnet tilsier, en utsiktsplass, med 2 pausebenker. Veien her er asfaltert, men er en bomvei om du vil kjøre her. Den går til diverse setrer her. Tydelig at det er en vei folk jogger, for treffer eller ser stadig en i fart.






Vart meir snø når kom lengre oppe, vel, ikkje noe vei for mors bil, tross det er en ok god bil vinterstid. Ikkje brøytet, så stor 4hjulstrekker ala MrJ sin Ford-arbeidsbil hadde fungert her.







Et skilt dukket opp, aner ikkje kor langt dei har gått heller, men et godt stykke. Holvikfossen? Det stod skilt i krysset før dei gikk opp til hytta, da stod det over 1km å gå i alle fall.








Dei går ned, og gjennom et kort stykke granskog. Kom hit, og det virket heilt feil, så snudde.







PÅ et tre i granskogen stod et skilt og pekte nedover med Holvikfossen. Er berre så mørkt ute at skiltet omtrent var usynelig for dei. Men ned her ska man visst.











MrJ ville helst snu, men en litt masete mor fekk viljen sin om at det ikkje var så langt ifølge kartet, og fekk viljen sin :-P Litt dårlig samvittighet for den der....












Tross snø så var det lett å finne fram, og var ikkje så langt heller. Hører no elva, men den hørte man ikkje lengre oppe.







Skiltet her også. Denen skiltingen altså, skulle ønske dei var like flinke heime. Fossen ligg altså på 372moh.









Som begge trudde, den kom til å være ganske så tilfrosset. MrJ prøvde å gå langs kanten for å finne vatn, han var tørst, men isen knaket så pass at han trakk seg tilbake. Fineste var på nært hold det buede hullet der det rann vann. Bildet vart totalt ubrukelig dessverre. Vart en del dårlige bilder på denne turen, mor står ikkje stille nok og det er skymt ute. Beklager for den.





MrJ gikk bort på utsiktsplassen, og mor dilter etter.









Å du store! Her var det høgt ned!  Ser ikkje fossen herifra, der er et høgt fall skjønner du, og er heilt sikkert veldig fint å sjå til på sommeren. Og tru mor, den er råflott! Fann et bilde på nettet, fossen er virkelig verdt turen. Det er planlagt et naturlig amfi her, et fosseteater som skal bygges no i år.



Utsikten er det i alle fall ikkje noe å sei på her, og mor vart stående. Kor vart MrJ av?? Mor kikker seg rundt, han har begynt på tilbakeveien. Ups... mor småspringer etter, og det er strake veien tilbake til hytta. Dei går og småprater heile veien ned og koser seg.






Lett fuktige er det godt å kle av seg, henge klea til bjørka som er kleshenger, og tenner lysene. Godt og varmt her, og gulvet som har innlagt varme er varm å trakke på.










Tross mørkt ute, så er utsikten slett ikkje verst du. Lys inne og ser lysene ifra hus og veier ute. Trur det er dette som kalles stemning..... Det er socellepanel på hytta, så her er 2 lamper, men bruker dei minst mulig.














Mor har tatt med 2 kortstokker, og begge sitter med kvar sin kabal etter inntatt middag og prater og slapper av. Akkurat det man leitet etter for en aleinehelg.










Og når mor da legger seg i senga for natta, så er det med et stort smil og vifter med føttene, og hører på vinden som blåser ute. Gleder seg til å våkne morgen etter med en nydelig utsikt, samme kva vær dei får servert.





Gooood morgen! :-) Det er lett nysnø ute, fremdeles litt vind, og det er en fabelaktig utsikt å våkne til. Korleis våkne med et smil?







Men det er ganske så kaldt inne, og gulvet er iskaldt? Noe er galt her. Joda, igår kveld da mor skulle skru ned varmen på gulvet for å ikkje bruke så masse gass og bli for varmt på natta, så hadde ho skrudd av heile greia. Gulvvarmen går på gass skjønner du, og i mørkret hadde mor trykket på off-knappen for å skru av lyset på displayet. Bommert! Ja ja, er berre å krype under dyna, og dorme i 1 time mens venter på det skal bli behagelig temperatur igjen.. Det er vel heilt innenfor når man er på weekend uten barn og ikkje skal annet enn på en tur? Kikker ut sidevinduet på skogen, og ligger og ser på utsikten som er som en åpnebaring framfor seg.




Ser fort at det ikkje er vær for en tur i høgda med lavt skydekke, lette snøbyger der fjellet dei skulle til ligger, og det blåser enda. Meir vind er det meldt også, meldt over 10 i vindstyrke berre her, så kva er det da på en 1000m høgde i fjellet? Da blir det heller en trøstetur på Haugsvarden 862moh.







Mor måtte finne utedoen for et ærend, og småler for seg sjøl over sporene til MrJ på gangbrua :-D Tydelig at det er glatt ute, i alle fall etter sporene hans å bedømme, og bråket da han kom. Så mor tar tegnene og held seg fast i rekkverket.











Ifra utedoen mens ho åpner hengelåsen, ser mor på hytta. Tenk å berre komme på ideen med å bygge hytta der, akkurat på den plassen, og utforminga. Liker den bedre og bedre, og plasseringen gir den fredelig men vidstrakt utsikt. Greitt at været ikkje er det beste no, men tenk deg en vakker sommerdag med solnedgang. Da kan du berre nyte det til det fulle.





Og utedoen står fint i stil med hytta. Syns dei har vært flinke med opplegget.










Gangbrua er typisk sånn du tenke på med trehytte, og når det er mørk så kan du sette på lysene slik at du ser kor du går. Men lurer på korleis den ser ut under, og smyger seg ned....







Sånn pålene er altså, furupåler med bolter, og støpt fundament. Der er lagt inn litt slingringsmonn med vilje for at hytta skal bevege seg litt. Før hang den kun i vaiere, og da kunne den forflytte seg en halvmeter vart det sagt. Nesten så mor ønsket den fremdeles berre hang i vaierene, berre nesten :-P











Da hadde det blitt en dinglende hytte, og gangbrua kanskje vært vanskelig å få til å stemme?






Mor kryper under dyna igjen, fremdeles litt kaldt  i rommet, frokost er ikkje enda. Tenkte tanken på korleis det hadde vært om det var fint vær ute? Og da gjor mor en oppdagelse! Og ja, mor har snap og bruker den, men mor bruker ikkje filter på bilder, blir juks. Men ved et uhell da ho skulle sende en snap av utsikta, kom ho borti et filter, og det vart fint vær ute! Vent litt, du skal få sjå....




Ta da! Og plutselig var det blå himmel med kvite godværsskyer, og farger i landskapet, og snøen trekt seg opp til toppene. Gir deg et lite hint i alle fall.








Kabal vart den store hitten denne helga, og er noe mor syns er avslappende. MrJ setter seg til sengekanten, mor bruker senga med beina rett ut. Herlig :-)












No er her et hull, for du skjønner dei har vært på en sånn Blås-meg-bort tur opp på Haugsvarden 862moh. Utsikt til fjordene og fjell, og er absolutt verdt turen, og på sommer en tur for heile familien. Siden det er vinter startet dei ifra skianlegget rett ovenfor her, og fulgte skispor opp til toppen. Skal legge inn linken her når har fått skrevet den ;-) Og ja, du har langrennsløyper rett overfor deg, med lys og alt, vakre og varierte løyper som ga mor lengten etter langrenn.

Her har MrJ flatet ut i stolen etter endt tur, og er veldig fornøgd med turen i seg sjøl. Om blåste temmelig bra på toppen, og vart en prøve å gjemme seg stopp med mat, så var det en flott tur.




Og da dette sammen på gulvet, tenne lys og slappe av er som balsam for kroppen. Da er hytta her perfekt, sitte ved vinduet med kveldsstemningen utenfor.
















Sånn ser det da ut med en totalt avslappet stil, fremdeles i ulla etter turen, og berre krøller seg i senga med et glass kvitvin som fekk til jul, og kortstokken. Glamorøst? Nei, men det er sånn mor liker det.











Så damer, tenk deg dette: mor sitter og sløver i senga med et glass vin, legger kabal, og venter på MrJ som lager middag. Snakk om luksus altså!







Gentleman som han er, lager han middag. Kjøkkenet er ikkje stort nok for at to kan styre, så mor lar han få ordne ;-)














Søndagsmorgen er avreise. Dessverre, og ser ut vinduet ifra senga. Ikkje gjordt samme tabben med å skru heilt av varmen, så gulvet har litt varme i seg. MrJ fikser frokost mens mor henter hengekøya si.





Det henger en hengekøye her, ikkje en som dette, men den henger her til alle som leier. Nesten lit trist å måtte forlate hytta, or trivs her, og har oppdaget en masse turen som man kan gå, ting man kan gjere her, og det er plass man slapper av og henter seg inn att. Og med en varm kopp kakao og lett gynging på hengekøya, så surrer livet rolig her.






Berre sjå opp er også helt innenfor ifra hengekøya, ser tretoppene som strekker seg ut, og prøver å tenke seg til når det er blad på trea og det rammer meir inn både hytta og utsikta.













Farvel du trehytte, har vært utrulig kjekt! Hadde ingen forvetninger på forhånd, ei studert så inmari på korleis det skulle bli, vart et eventyr. Tusen takk for oppholdet til verten, har vært en kjempe kjekk opplevelse, og har et ønske om å komme tilbake en gang men da med gut :-)
Og skulle du ha lyst hit, sjekk ut Engeset Trehytter på Airbnb for booking og ledig dato. Og skulle du trenge noe å finne på, her er en liste du kan google ;-)
Gloppen Camping har utebasseng
Trivselsbadet er innendørs badeland med kafe
Stall Rygg har hester
Nordfjord Folkemuseum har masse interessant og gamle bygg
Stier for terrengsykling og Gloppen Aktiv leier ut sykler
Kleivane skisenter har langrennsløyper og lysløype
Trivselsskogen for turstier, dagshytte, fossen osv


Og sjekk ut turmulighetene! Link til flotte Haugsvarden 862moh kjem snart ;-)
God tur!!

Mor og MrJ er i en trehytte på Engeset som ligger i Sandane. Trehytta er utrulig tøff i seg sjøl, og område rundt her er innbydende til tur. Været forhindret en randoneskitur til Berdalsegga 1145moh pga lavt skydekket, litt snøfall og stiv kuling. Ja ja, ikkje det beste været når man først skal ligge på ei fantastisk trehytte og utforske området, men har et alternativ, Haugsvarden 862moh. Den ligger fint til slik at du får utsikt til fjorder på begge sider, og framover. Kan vel ikkje be om så masse meir da? Så etter en rolig froskost bar det avsted til Kleivane skianlegg for å gå med truger til Haugsvarden. Det går faktisk trakket skispor opp til toppen, og det var så pass hardt at kunne bruke berre beina største delen av turen. Absolutt nydelig utsikt, snø, og en vind som nesten blåste mor overende :-P

Og har du ikkje lest om den fantastiske trehytta, link her: Magisk natt på trehytta på Engeset  anbefales virkelig!







Måtte berre vise deg litt av den hytta, den kjem mor nok ikkje til å glemme med det første ;-)















Og med utsikt til fjellet man skulle på, og ser dette her, da finner man annen tur. Berdalsegga får vente, kanskje en annen gang?








Dei kjører ifra Engeset, og følger skiltinga opp til Kleivane skianlegg. Er ikkje skiheis her, men det ser ut til å være et fantastisk løypeområde for langrenn, og det brede spor også. Mor snakket med 2 elever ifra Nordfjordeid Folkehøgskule om turen til Haugsvarden, og en kar pekte ut og tegnet kor gå.






Rett opp her gjennom skogen i alle sporene etter ungdommen, så skulle dei komme til den trakket løypa. Så var det berre å følge den videre opp til toppen. Høres veldig greitt ut, og dermed labbet dei i vei. Obs, parkeringsbom her på 50kr, men kan betale med vipps. MrJ vurderer no seriøst å skaffe seg vipps han også etter sett kor praktisk det kan være ;-)





Måtte berre stoppe ved grillhytta som stod her og kikke inn. "Koselig hytte" var alt mor hørte MrJ sa der han stakk hodet inn.








Ho var allerede langt borte i fjellheimen i tankane, og stod og myste i retninga toppen skal ligge. Bak der en plass. Sommerruta til Haugsvarden som oftest blir anbefalt, er å følge ryggen ifra Tystadstøylen for da får du meir utsikt heile veien. Da starter du ikkje her, men følger skiltingen Haugsvarden ikkje Kleivane. Det blir lengre ut til  venstre her. Bom der også forresten.





Det var så pass hardt underlag at dei ikkje trengte truger i starten, så da havnet trugene på sekkene. Berre å passe seg for alle skientusiasten som kjem ned i full fart, og da snakker ikkje mor om langrenn, men slalom eller randone. Det er folkehøgskulen som er på vei ned til bussene.





Utrulig, men denne skogen som er så flott, kjem spyttende med stadig smilende ungdommer som både hilser og er varsomme, og ser ut som dei har hatt en flott dag i snøen. No er det mor og MrJ sin tur til å nyte området.







Meste av nysnøen som kom i natt har blåst av trea. Var ikkje så masse snø da, men ser at vinden rister av mens man går. Men er det ikkje fint her vel? Skog som innbyr til tur!








Gikk ikkje så langt før dei kom opp til den trakka løypa, og mor kikket på sporet nedover. Hadde vært noe å hatt langrennski her altså, faktisk. Dei vurderte faktisk å ta randoneskiene som ungdommen anbefalte, men MrJ hadde ikkje skibuksa med i bilen, den lå på hytta.







Sporet er bredt og fint, og det ser ut til at sporet er kjørt opp denne morgen. Her har du plass til både langrenn, truger eller randone uten å komme i konflikt med kvarandre.







Noe mor harr lagt merke til på kartet, er at heile fjellsiden her bugner av sætrer og støler. Selvfølgelig ikkje alle sætrer som har så mange bygg, men likevel så kjenner mor den utforskerlysta komme sigende, lyst til å finne alle. Akkurat her så lå denne hytta ganske så aleine. Trur faktisk at løypa går oppå skogsveien til sætrene her, og da skal neste stopp være Bergsstøylen? Mor er kanskje på viddene.




Altså, dei to haster ikkje på tur sjøl om kan ha tempo, for stopper stadig for å kikke seg rundt, prater om et fantastisk furutre, hyttene, landskapet osv. Så spør du om kor lang tid dei brukte på en tur, så stemmer det sjelden med tiden du bruker i rein gåing. Tur er tur.






Skogen her er ikkje sånn tett skog, sjøl om det begynner å vokse opp små graner her og der, men det er en åpen skog slik at du får litt utsikt, får sett området litt og du føler deg ikkje inneklemt. Men å sjå været på toppene jor dei berre meir sikker på at dei gjor rette valget denne dagen.








Dei er i alle fall på rett vei, det er sikkert etter skiltet å bedømme.









Visst ikkje dette her ikkje innbyr til tur, så vet mor ikkje kva du leiter etter på vinteren. Langrennssporet til venstre, og til høgre ser du sporene etter ungdommen ifra Nordfjordeid Folkehøgskule. Mange leikne skispor i puddersnø.







Om ikkje vart randone på ho og MrJ, det gjer ingenting, truger er fantastisk å ha som framkomstmiddel i snø. Ikkje minst dei gir stor frihet, og det kjem ifra ho her som egentlig ikkje er så glad i vinter og snø.










Vent no litt, kva er det der borte? Hytter? Mor zoomer inn med kameraet. Jo, det er hytter der borte. Kikker på kartet, er det der Fjølestadstøylen? Kanskje? Lurer på kva hytter som står der, står det noen gamle sjarmerende selhus att der borte? Mor er svak for gamle bygg, dei har så masse sjel og historie bak seg.










Haugsvarden virker som en fantastisk trøstetur når man ser rundt seg. Du ser ned til Gloppefjorden allerede, og tross skydekket så ser deu dei flotte fjella der borte. Tenk alle flotte turene som skjuler seg der!







MrJ, sjå den der da! Mor peker på en søt rød hytte, og sporet skal dit opp også. Dette må da vel være hytter tilhørende Bergsstøylen? Mor vil nærmere.







Sporet går heilt inntil, og det er dette som er sjarmen med hytter. Mor ville heller eigd en sånn hytte enn en topp moderne en. Tenk deg våren med snøsmeltingen og sola, skiene ved hytteveggen, akebrettet til gut, og varm kakao. Mor drar lua bedre nedover ørene, vinden her ønsker meir nærkontakt, og varme tanker forsvant like fort.






Det dukker etter kvart en liten topp opp bak der, Haugsvarden. Er et stykke att til målet, men det gjer ingentin, for det er jo derfor dei er på tur, for å oppleve, gå og nyte naturen.









Og stoppe opp og nyte dette her, det er meningen med heile turen.













Det dukker opp et fjell til, kva heiter det, kor høgt er det, og er det langt opp dit? Sånn typisk mor tenker kvar gong ser noe ukjent dukke opp. Fann ut at det der er Eggene 925moh, og er berre en del av noe større.







Herifra er det slutt på skogen og det er berre å følge det rette sporet. Snøen er så hard at fremdeles så går det fint kun med sko.








Sporet er veldig kjekt å ha i snølandskapet, ikkje så mange holdepunkt her i alt det kvite. Når dei skal ned att her etterpå, så er det vanskelig å vite kor sikte seg inn.






Men kor vart den skigåeren av? Såg vedkommende langt unna istad. Kjem vel over kanten når som helst. Vinden kjenner dei er sterkere her oppå, for her er ingenting som stopper vinden, og snører bedre att, trekker lua lengre ned over ørene, på med meir klær.





Det begynner å bli en del fokksnø over sporet også, og sporene av dei som gikk før er omtrent borte. Når du treff stripene med fokksnø, så er det som å plutselig gå i sirup.








MrJ har veldig kort hår, så da vises det ikkje, men med mor sitt meir lange så er det til tider dårlig sikt i dei verste vidkulene. Friskt, å ja, men du store kor herlig også på sin måte :-)









Er på Flatefjellet ser du rett til toppen. Skiløperen har passert dei, godt innepakket dame i god driv nedover. Dermed er dei aleine på fjellet.








Begynner å få utsikt mot fjellene retning Stryn også. Mor gleder seg veldig til å sjå fjellene her inne, for dette her er et ukjent turområde for mor, og ny utsikt er alltid like spennende. Har gått fleire turer i Stryn, men akkurat her er, ukjent.





Første varden, sånn liten fortopp berre. Vises dårlig på bildet, men ser snøen som fyker oppå her, som et slags slør over heile fjellet.








Komt til foten av sjølve toppen, og er kort stykke att. Valget var å ta en bue og opp kanten, eller rett opp. Begge deler var kjørt opp men omtrent ikkje såg, men stikkene vistes veldig godt. No var det for masse fokksnø å trakke i at trugene rett og slett måtte på.












MrJ er oppe ved første varden, og mor har en følelse at det er litt til før sjølve varden. No blæs det så pass sterkt at alle luker er skalket, kjenner kinnet er kaldt, og mor er glad for dei gde hanskene sine.





Sjå der da! Mor får en anelse om utsikten der framme, og det blir visstnok litt av en utsikt!








Vinden var bitende, og passer på å holde balansen. Gikk litt utpå siden for å sjå mest mulig her, og ser retning ned til Dimma. På andre siden er vel Randabygd, og ser litt av Nordfjorden der nede. Går mange stier opp hit, og stod fleire skilt. Spark mor bak, men ho glemte å ta bilde av skilta pga vinden :-(




Mor setter sjøbein og snur ryggen til vinden. Har du sett, fabelaktig fjordutsikt altså! Ser ned til Anda rett ved sekken til mor, og så har du innløpet til Gloppefjorden til venstre, innløpet til Nordfjorden til høgre, framover blir Hundvikfjorden. Holdt mor tunge beint no tru og traff på fjordene? Trur det.





Hadde veldig lyst til å stå der lenge og nyte utsikten, men vinden blæs gjennom alt som er, og MrJ har begynt å få kalde fingrer. På tide med meir påfyll av energi før skal ned att. Real Turmat er så enkelt å ta med på tur, berre termos med varmt vatn som skal til. Mor grov seg inn i snøen ved varden og krøket seg sammen.













MrJ hadde mindre ly, og snøføyken la seg fort over både klær og sekker, han fekk til og med fanget som er i le full i snø, og det smeltet!  Dette vart meget vindfullt, og man vart selektiv til når man tok av hanskene.












God middag til deg utsikt! Real Turmat, kylling karri. Brrr... trur spiser middagen med hanskene på.




Middagen vart inntatt meget fort, og mor er den som spiser seint, og vinden kjølte ned maten veldig fort. Sukk.... MrJ vart veldig kald, så vart veldig rask inntak av kakaoen og sjokoladen. Sopte snø av sekken, vinden hadde blåst den kvit. MrJ minte mor på kva tur han tenkte på, Sandvikshornet for noen få uker siden. Mor måtte si seg ganske så enig. Dette her er masse meir enn kuling, dette her er stiv kuling. Men måtte berre ta et kjapt bilde av utsikten før går ned att.




Er så inderlig synd å måtte forlate toppen så fort, uten å få nytt utsikta til det fulle. Mor er varmere enn MrJ, fordi ho grov seg litt inn i snøen.









Uansett vær, så skal mor love deg at dei to her kan det å kose seg på tur uansett! Og hadde ikkje byttet mot å sitte innendørs på noen måte. Dei har fått en super tur og nydelig utsikt, og en opplevelse.










Snudd for retur, og få utsikt rett bort på Eggene og Skredene som mor kikket så langt etter, og ser at det var lengre tur enn såg ut til ifra starten.






Når MrJ er kald, så setter han opp tempoet for å få opp varmen. Mor henger raskt etter, for mors føtter er ikkje så lange, men han skal få opp litt varme før mor setter ned farten på han ;-) Dessuten å rope er nesten fånyttes, begge hører knapt noe, godt innepakket i dunjakkehetter, luer og vinden som bråker en god del.




Som du ser, stort kvitt område og sporene dei lagde 20min før er allerede borte. Tok lang tid før dei overhode så att noe spor, til og med sporene etter skiløperen er borte. Godt å ha den løypa å følge etter, og stikkene til den. Om du går den løypa på langrenn, den er merket som krevende.






Etter kvart som dei kom lengre ned fjellsiden, vart det mindre fokksnø, og dei kunne legge trugene bakpå sekkene igjen.
















Lua er godt dratt ned over ørene enda, vinden er sterkere enn da dei gikk opp. Samtidig er det så fint å gå her og få utsikten denne veien mens dei går, så litt kalde øreflipper er verdt det.







Ser du det døde furutreet? Er det ikkje flott vel? Tenk at et sånt tre kan stå snart like lenge som det levde, som en slags kunst i skogen. Av trær så er furutre mest sannsynlig mors favorittre.















Skogen her har mange flotte furutrær, noen store med mange stammer, noen med langstrakte geiener, noen tette, noen krokete, noen ranke. Mor og MrJ vart stående å sjå på furutrea, rett og slett fordi dei kan det.






Møter faktisk ikkje en eineste sjel etter den skiløperen på høgda, alle har trekt seg ned ifra fjellet i denne vinden, og det er kjekt å ha heile området og sporet for seg sjøl. Luksus rett og slett!






Hoppet av løypa og tvers gjennom skogen der dei kom opp, og dilter etter MrJ. Tar litt tid skjønner du når mor tar bilder for å vise deg, eller skal sjå på noe, men han er utrulig tålmodig med å vente på mor, og har vent seg til å stoppe opp av og til å sjekke om ho henger på :-P




Om du ikkje ser lysene, vri litt på skjermen. Ser du no lysløypa på haugen der? Tenk deg kor flott det må være med langrennski inni der og lysløypa på kvelden. Er faktisk sånn at mor skulle ønske at ho hadde langrennskia sine her og fekk tatt en runde. Har ikkje vært på langrenn denne vinteren, og kjenner savnet når du ser noe så flott som dette.



Mor kjenner inni seg kor heldig ho er som går her. Vært på en utenom det vanlige trehytte og skal dit no, har fått en flott tur tross masse vind og lavt skydekke, har det beste selskap, sett nytt område og truffet hyggelige folk. Gleder seg til å våkne opp i morgen på hytta med den fabelaktige utsikta og berre vifte med tærna. Sandane har virkelig vist seg å være ei perle, og enda gjenstår det en utrulig masse å oppdage. Tur tilbake i juni er allerede under planleging, når det meste av Trivselsskoggen er ferdig. Og skal du til Sandane, sjekk ut den skogen, og sjekk ut tipsene på innlegget om hytta for ting du kan gjere her. Her kan du bli  ei uke på ferie uten problem!



Legg ved 2 kart, slik at du lettere kan finne fram både til kor du starter, og kor turen går  ;-)
Ca 9km tur/retur

Mor er absolutt ikkje født med ski på beina, tvert imot. Ho er like redd kvar gong ho skal nedover, og liker ikkje bratt. Er meir som Bambi, men er fordi teknikken absolutt ikkje er der, og mor er ikkje noe sånn adrenalin person. Men gut er veldig glad i å renne ned bakkene i trekket på Sunnmørsalpene skiarena, og da må mor berre henge på. Dei har vært i trekket ilag i 3 år no og surret i familietrekket, og forrige gang hadde mor skilærer på gut for å svinge skikkelig og ta skiheisa sjøl. Så når dei no skulle opp ilag med Mormor for noen timer, og så avslutte med bål i snøen etterpå, så var det en lykkelig gut. Og denne gangen så fekk han ta større trekk og kom endelig opp i dei store bakkene han har sett på så lenge.



Det er nydelig vær på Fjellsetra denne dagen, faktisk heilt perfekt! Du har tautrekket heilt til høgre her, familietrekket overfor, heilt til venstre er pumatrekket, og så t-trekket i midten. Gut held seg i familietrekket, men kikker langt etter bakkene til t-trekket. Det blir når han er flink nok.






På vei opp familietrekket og alle 3 på samme bildet. Gut fremst, så mor, og Mormor sin skygge bakerst :-P
Det skal skianlegget her ha, det er utrulig familievennlig å renne her.














Han føler seg trygg her, kjenner bakkene, og gleder seg kvar gong til å dra hit. Så var det å huske kva skilæreren sa, for han har lovt mor å være flink å svinge.











Er det ikkje nydelig fint her vel? Sånn perfekt dag til å være til fjells, og det tross for slalom ikkje er mor sin greie. Men ho er ute og nyter, og får være ilag med gut og Mormor <3






"Kjem du mamma?!" en utålmodig gut står i skogsløypa og venter...... Kjem gut, mor kjem. På et svusj og noen svinger er dei nede.













Tross spist godt med frokost, så var det plutselig ordene "Mamma, eg er sulten." som kom. Dei kom litt vel fort vel?Har ikkje rennt så mange turer.  Eller er det dei franske vaflene i Varmestua som frister? Han kikker langt etter dei større bakkene, og mor har lovt han dit når han har bevist at han er flink til å svinge.






Vel, han beviste at han var flink nok til å svinge, og etter stått og kikket lenge på t-trekk heisa, så var han klar. Mormor bak her som kikker på mor framfor seg med gut på kneet sitt. Ja ja, her skal det prøves...






Å så høgt oppe han er!! Han kikker utover og du omtrent ser kor stor han føler seg, og at kroppen bobler. Han er ingen liten gutt lenger, han er no en stor gutt mener han.








Litt skummelt i starten, for er tross alt brattere enn han er vant med, og ukjent bakke. Tar litt tid på å føle seg fram og kva er greitt.








Men det virker som han har skjønt kvifor det er så viktig å kunne det å svinge, og dette blir noe å bryne seg på for han i starten.







Dermed bar det fort opp att for runde nummer 2 og 3, og ser at han stadig renn bedre, fortere og sikrere.








Og Mormor? Ho er nok den som må holde følge med gut, for ho er den som tar en bakke rett ned på et blunk, mens mor er den som kjem ned lenge etter alle andre.








Så forsvinner gut.... han har no blitt flinkere enn mora, så her får mor berre begynne å øve meir :-P







Mormor tok seg et par runder i pumatrekket, dermed mor og gut tok en annen løype. Begge kikket på kvarandre, og mor sier at her har ho aldri rennt før. "Ut på eventyr!" roper dei og tar en high-five. Dama som stod der og ventet på noen, smilte over dei to, og borte var dei.





Etter nesten 3 timer i trekket blir man sliten. Dermed bar det ned til bilen, legge att ski, og ta med sekken og posen med ved. Altså, dei skal ikkje langt, berre ned til en bakke nedenfor parkeringsplassen. Treng ikkje alltid dra så langt. Satt andre i snøkanten også og hadde matpause, så er ikkje aleine med den tanken.













Mormor leiter fram det som trengst mens mor fyrer opp bålet. Akkurat det er så kjekt med Mormor og mor, dei utfyller kvarandre veldig lett uten at den eine må sei noe.












Gut skulle ikkje legge att skiene sine eller ta av hjelmen, for han skulle renne i bakken. Mor forsøkte seg med at dei ikkje kunne brukes som langrennsski, men lot han berre få prøve seg. Han fann fort ut at han måtte ta av skiene når han skulle oppover, men stod no på likevel.





Er ikkje dette perfekt plass å sitte da etter blitt sliten i bakken? Kikke utover det frosne vatnet med dei vakre fjellene rundt, og sol? Og kor er langrennsskiene? Kjenner lysten til å ta på skiene og gå løypa rundt vatnet her.








Gut leiker seg, renner litt, og ser ut til å finne noe energi en plass enda. Han har så godt av å leike seg ute, enn å spørre etter det nettbrettet. Nettbrett ja, det har blitt gut sin favoritt nummer 1, og mor prøver å få begrensa det der no.












Optimisten skal få på seg skiene med 3cm tjukt lag snø under skoene. Skal få bryne seg litt før mor hjelper han. Alt må læres, og så utfor bakken igjen. Mor held et øye med løypa og det kjem skigåere forbi så han ikkje kræsjer med noen.










Fjellsetra er et område mor har blitt veldig glad i, ikkje berre fordi det er i nærområdet, men fordi det er så flott her oppe. Landskapet er så utrulig flott her, langrennsløypene her er virkelig fine, og blir aldri lei av plassen. Litt følelsemessig tilknytning har det også blitt, første gang på slalom var her etter 17år uten en skisko på mor sin fot og nybegynnerkurs. Tilbragt mange dager her med alle 3 ungene sine opp gjennom årene på slalom, og etter 25 år uten hatt på langrennssko engang, så var det her mor til slutt fann skiglede med pulken og gut på slep. Og mange, mange av dei eventyrene, dagene og timene har Mormor vært med, som idag. Den dama har vært en klippe på mange eventyr.



Mange av eventyrene har endt med bål og grilling også, som idag. Var fleire unger som passerte på løypa og hadde lange blikk etter bålet og kommenterte at det luktet pølse. Mor kikker på gut, det er vel ikkje så mange som sitter ved bålet og griller pølser i skihjelm og skibriller? Gut gjer :-D





Det er berre å nyte stunden til det fulle, og mor og Mormor er skjønt enige at dette her var berre herlig som avslutning på dagen. Du skjønner, det er av Mormor mor har fått arvet den der bålgleden ;-)







Fra Mormor til mor, fra mor til gut. Ikkje den verste arven å gi ifra seg vel, og han der han er veldig glad i bål!














Tusen takk Mormor for alle eventyr ilag, for dei eventyr som kjem, og for at du viste mor fra ho var lita gleden med å være ute <3
Klar for nytt eventyr?

Det er lørdag og meldt knallfint vær. Til og med sol er det meldt! Dermed så er det påfølgende minusgrader også, men er jo berre å kle godt på seg. Valget for dagen vart en tur verken mor eller MrJ har gått før, Fremste Blåhornet 1478moh på Stranda. Søstern skryter av den turen, så skulle no prøve seg. Starter på Fram Fjørstad, opp gjennom skogen, så åpner det seg opp i store fine kvitefjellsider <3 Puddersnø, nydelig landskap, kvite fjelltopper, sol halve turen, og en tur mor overlevde! Egentlig rart mor overlevde ned den skogen, ho som er en kløn på ski og svinging, men pudder hjalp på. Turen i seg sjøl er virkelig flott med nydelige nedkjøringer, og er du glad i randone, så ta turen, lover den er nydelig :-)



Kan no begynne med starten. Du strater på Stranda, i Strandadalen langt framme. Framme i Fram Fjørstad. Der ligger et bedehus litt overfor veien, og der er parkeringsplassen brøyta og tilrettelagt for nettopp denne turen. Du betaler 25kr i parkeringsavgift. Boksen henger ved døren i kjelleren der, du ser den på bildet.





Du skal berre spenne på deg skiene ved bilen, og rett opp skogen her. Bilen til mor er den til venstre, og du skal rett opp bak den, og kjem ut av skogen på kanten, det også rett bak bilen. Her var allerede trakket spor, så lett for mor og MrJ å finne veien. Dette er en meget kjent og brukt tur for randone, så sjelden aleine på så fine dager som dette her.





Termostaten i bilen viste -19 grader, så det er friskt å starte. Hunden er ivrig for å dra på tur, og hopper og spretter. Han er ikkje klar over kor lang tur han skal på, ikkje mor og MrJ heller faktisk, men det fann dei ut underveis :-P







Etter gått marka og mor ser seg tilbake, slik at du ser området du skal finne  fram til. Der er folk på randoneski på motsatt side av dalen også, aner ikkje kva mål dei har, men ser fint ut der også.








Sommerstien her er godt merket på trea, du ser faktisk meir enn et merke når du kikker deg rundt.










Vanligvis så går man over gjerdet her, laget til som en trapp over. Men skisporet går litt lengre opp, så dei følger det videre. Når det blir som vårtur dette, så går du over her.






Godt trakket spor opp gjennom skogen, og det er høgste hælløfter veldig tidelig. Tydelig at det er bratt her og at du skal få trent litt.










Stranda er et område mor har gått noen få turer, så kjenner lite til dei høge fjelltoppene i området her. Blir så mange fjell å sjå, mange turer å lure på, og kva fjell er det der tru?







Hunden er berre glad for å være på tur han, og det i snø! Han koser seg og venter tålmodig på mor. Passer på at alle er med, og mor har blitt en del av hans flokk. Snart kjære deg, mor kjem, fellene glipper sånn berre slik at mor sliter litt.











Mor ser på skogen, tette trær, og lurer på korleis i alle dager ho skal komme seg helskinnet gjennom denne her ned att?? Syns ho ser seg sjøl krøllet rundt et tre og banner innvendig. Ho er sjeleglad for at ho snudde rett etter start og hentet skihjelmen sin, den trur ho at ho får bruk for idag.






Du ser en hammer til høgre for deg på vei opp, du passerer den ganske så nært, så skal du under denne hammeren her, litt lengre opp til venstre. Du skal opp omtrent overfor hodet til MrJ.















Mens mor stod der og slet med feller som glapp, så kom det 2 snøkjørere hoppende ned ifra hammeren! Nesten så mor hoppet!! Det er 2 lattermildet karer som virkelig koste seg på ski, og hoppet uti snøen og fekk et bra adrenalinkick. Det der kjem mor aldri noensinne til å prøve seg på! Får angstanfall berre ved tanken, og skal heller prøve å holde seg på beina i en enkel bakke.







Nesten oppe ifra skogen, og skal finne sola. Er spent på kva som venter dei videre. Om mor ikkje tar feil, så skal dei opp akkurat i buen der bak MrJ, så skråe mot høgre. Er det toppen man ser til høgre der tru? Mor aner ikkje.







Ser seg tilbake på skogen, der nede kom dei ifra, og ned der skal ho etterpå. Grøsser ved tanken, og er rimelig glad over at det er puddersnø idag.














Dei stopper opp og teller folk som er på vei opp. Er slett ikkje aleine på tur her, men det hadde dei ikkje forventa heller. Ser ut til å bli en fin tur da, lett landskap å gå i, og ruten sier nesten seg sjøl.







Sooool! du kjenner fort at varmen siger på berre med litt sol. Og det er dette som var håpet for dagen, få kost seg i kvite vakre fjellsider og sola.










Med stigende sol, så legger dei Strandadalen meir og meir bak seg.







Dei følger berre sporet, og ser at du skal forbi treet, følge bakken og komme til den smale solstripen til venstre for treet her. Så skal du opp fjellsiden. Mor og MrJ trur begge at det er toppen du ser der, men det skal vise seg seinere at det slett ikkje er toppen, den ligg bak den og....







Har passert hytta som ligger på Heimfjørstadsetra. Faktisk kun 1 hytte også, og såg tom ut akkurat no. Den hytta har virkelig utsikt den!








Tross det er ganske så kaldt ute, så er mor veldig god og varm. Kjenner at lårene har vært brukt i uka som var, har vært 2 dager i skitrekket med gut. Men opp på toppen skal mor, samme kva lårene sier.











Det kjem 3 stykker rennende ifra toppen, skråer veldig til venstre. Ser ut som dei tar sikte på å renne ned elvefaret? Kor ender dei da opp? Ikkje ved bedehuset i alle fall?







Det kjem fleire etter, og er sikkert ikkje dei siste som kjem heller. Dei tar litt innpå, men det stresser ikkje mor. Dei går i det tempoet som passer dei, så får andre passere om dei vil. Men du ser dimensjonene på fjellsiden her da, dei to der blir små ;-)







Til venstre så ser mor et fjell ho ikkje finn navnet på, er 1178m høgt. Så er det Fremste Blåhornet 1336moh du ser forsvinne til høgre i bildet.









Og heilt til høgre troner denne her, det mor og MrJ trudde var toppen men ikkje er.










Det er utrulig deilig å sjå sola skinne ifra klar blå himmel som dette, og er ikkje så alt for mange dagene man har helg og sånt vær. Nyte det som nytes kan!








Mor og MrJ stopper opp og trekker pusten. Trur det er en hund som også er sliten. Han legger seg paddeflatt i snøen og tar en pust i bakken.












For MrJ er litt tom... venta nok for lenge før han inntok energi. Akkurat det er faren med å være på tur og ikkje spise nok, eller ofte nok, man blir tom.







Liten stopp, innta sjokolade, og så gå videre. Hallo, dei har heile dagen på seg, ingenting som haster heime.









Man er på tur for å nyte landskapet, nyte å sjå ny plass, nyte synet av fjelltopper som dukker opp bak i horisonten. Det er det tur handler om. Og ja, turen er bedre i godt selskap og ha noen å dele opplevelsene med :-)






Sporet oppover fjellsiden går i sikk sakk, som seg hør og bør når det er "bratt" opp. Du får ingenting gratis på denne turen som en kar sa, du må jobbe for kvar meter opp. For dei som er glad i kjøringen ned, så er det utrulig flott nedfart her! Til og med mor slipper å bekymre seg noe særlig her.







Etter nesten komt opp i buen mellom dei to fjellene, så titter fjelltopper opp der bak. Fjellene innover landet, mot Tafjordfjellene, og mor kjenner at ho savner fjellområdet der inne.







Der bak dukker det som faktisk er toppen opp..... Virkelig? Mor og MrJ som trudde det var den dei såg tidligere, men så er det en langt der bak. Shitt.......







Tross liten nedtur at toppen var en del lengre å gå, så var utsikta et gedigent plaster på såret :-D Altså, kombinasjonen fjell og fjorder er omtrent uslåelig! Dette her er magi, rein magi.








Og toppene stikker opp som marengstopper på den beste kaka du kan få, vakre, kvte og fristende. Men, det er et stort men. Kva er det skydekket der baki? Liker det ikkje.









Om man bør prøve å skynde seg for å rekke toppen i sol? Nei, det får heller være, stresse har aldri gjordt en tur flott. Toppen ligg der den, om den bader i sol eller ikkje.










Meir påfyll av sjokolade, og MrJ stikker nasen ned i mors sekk :-P












Det går framover, men det er ikkje så fort. MrJ er tom, mor sine lår er slitne. Notat til seg sjøl, ikkje herje i slalombakken med gut sånn rett før en lang fjelltur!




Etter utsikta å bedømme så har dei gått et stykke også, for du starter på ca 330moh og skal heilt opp til 1478moh. Mor kan ikkje annet enn å smile heller og nyte dette herlige her, for det er dette her som gjer at mor går på ski på fjelltopper. I motsetnng til andre som elsker nedfarten, så går mor fordi ho elsker turen og utsikten.



Hunden er sliten, den legger seg flatt så fort den får sjansen til det. Mor er litt bekymret for turen ned om den er sliten allerede no. Den får ta seg en lengre kvil på toppen, pluss har med litt snacks til den.







O herlighet!! Dette er det man kan elske med Sunnmørsalpene <3 er det ikkje utrulig flott vel? Mor er spent på utsikten ifra toppen, da er man rett overfor Sunnylvsfjorden.








Siste biten mot toppen var snøen ganske så hard, og ujevn. Litt vanskelig for mor sine feller å få skikkelig tak, så bruker litt tid.







Men etter litt så ser dei faktisk toppen! Mor har lest om den masten der, at man ikkje skal gå bak den, for der går fjellet rett ned. Skal bli utrulig godt uansett å komme opp på toppen og kvile litt.







Etter pratet litt med dei andre på toppen, fått av skiene, tatt på meir klær, så er det å lage klart middagen. Real Turmat og termos med  varmt vatn, genialt enkelt, og mettende.












Dagens selfie, mor og hunden :-D Hunden vil alltid ha kos, og den lukter også mat. Dessuten så er den alltid like glad i å stikke snuten ned i mors sekk, i et håp om ho har med noe hundesnacks, og det hadde ho. Den trenger også å få litt påfyll av energi.









MrJ stod å kikket ned i et hull ved masta, og etter det han sa så måtte mor også kikke ned. Liten peikepinn om at man ikkje skal gå bak masten, må du IKKJE finne på! Mor har blitt fortalt om en reperatør som kom med helikopter, og at han var utpå, og noen sekunder etter at han dro med helikopteret, så for skavlen. Det som er innmari synd med skavlen, er at du har null utsikt til fjorden. All den vakre utsikten den veien er stengt borte av snø :-(









Mor føler seg litt snytt for den utsikten ho hadde sett fram til å sjå, men dei to fekk heller nyte utsikten den ande veien, og faktisk kose seg over å ha komt seg opp på nytt fjell. Og det har no vært en fantastisk fin tur opp.





Sjøl om sola forsvant, så er det veldig fint oppå her. En kar hadde termostat på sekken, viste -7 før sola forsvant, og kjenner det blir stadig kaldere. Men utsikta, den er det berre å ta en "skål" med og kose seg med middagen.






MrJ er opptatt med maten sin, merker ikkje mor som er snikfotograf. Sulten? ;-)










Og det lukter innmari godt av Pulled pork, for hunden satt så pent med bedende øyner og håpte så inderlig på å få en bitte liten smakebit.







Etter slikket rent MrJ sin mat, så laget mor til sin slik at han fekk gjere rein den og. Hunde etter Real Turmat? :-D :-D Han gjor i alle fall reint bord!








Det fine været er borte, himmelen er no skylagt. Ikkje blåtimen, men blitt lillatimen her oppe.








Alle andre har dratt no, MrJ og mor står att som sistemmann og gjer seg klar. Mor sa til en kar at ho kom til å være den siste ned ifra fjellet, og det hadde han vanskelig for å tru. Men det blir det nok, som alltid.









Dei plankene er kkje akkurat mor bestevenner med, greitt opp for å sjå det nydeelige som dette, verre er enigheten på vei nedover. Men en overnskomst om å ta det med ro på vei ned gjer at dei tar turen igjen for å oppleve.




For dette her må berre oppleves for å forstå kor fantastisk flott det er. Uten ski eller truger så er denne flotte utsikten med kvite topper så langt øyet ser, umulig. Da er det berre å gå i  lavlandet og kikke oppover. Mor måtte nærme seg 40år før ho fekk oppleve det, og angrer ikkje, tross akkurat no så er mor litt skjelven i beina. Er på vei ned skjønner du, med feller på, og er litt hardt.


Veit du, det var berre å stoppe opp og ta av dei fellene. Dei gjor det ekstra vanskelig å svinge, så av med dei. Siden MrJ ikkje ser konturene i snøen, så går det i store svinger på han. Mor er dårlig teknisk, så derfor går det i store svinger på ho også. Dermed så får dei sett meir av heile fjellet enn dei andre som berre suser ned ;-)






MrJ og hunden blir små i den store fjellheimen. Og det er heilt greitt å være liten her, er faktisk godt å føle seg liten ute i  Moder Natur. Det er det storslagne som gjer at du mister pusten i beundring, og følelsen av å være liten som gir den beste opplevelsen.





Så var det hunden da.... den sliter no, for den springer etter i store svinger ned fjellsiden, ikkje strake veien ned. Den springer i dyp løssnø, og prøv å være en 55kg stor hund du og bakse deg gjennom all den snøen. Så MrJ prøver å renne nært sporet man gikk opp, slik at han følger det meir. Så ber han hunden om å vente, renner litt, og så ber han den om å komme. En del meir arbeid sånn, men masse bedre for hunden.






Så mor svinger rundt på egenhand, også der andre ikkje har rennt før, uberørt pudder. Tru det eller ei, men ho koser seg faktisk! Å svinge i pudder er lettere enn å svinge på slalom syns mor, og slepper seg litt for masse løst, peiver litt med føttene, og berger seg akkurat med et krumspring og lander på begge skiene. Elegant? På ingen måte, men der er absolutt ingen andre i området som ser.











Ser du smilet? Det er fordi akkurat her så er det faktsik drømmeforhold for å renne på ski. Du har store fine kvite fjellsider med puddersnø, og du har dei heilt aleine også. Om du elsker sånne forhold, så kan mor ni det litt til inn med å fortelle deg at det er perfekte forhold!





Dei andre er nok nede for lengst, og det skymes fort ute. Komme seg ned gjennom skogen før det blir for mørkt. Mor har med lykt, men MrJ har som dei fleste andre gangene, ikkje lykt. Hytta nede på setra hadde røyk utav pipa, altså der er folk no. Hadde så lyst til å banke på og hilse på, fordi mor lurte på om det var dama med hunden som held til her. Mor feiget ut.




Og så var det skogen da.... grøss! Mor ser for seg at ho kjem til å ligge krøllet rundt både 3 og 4 trær på vei ned, ho som trenger stor plass for å svinge. Dessuten så er der hauger med kant rett ned under som ho ikkje har så lyst utenfor. Plump! Der ligger MrJ i snøen, småleende heldigvis. Dermed er lista allerede lagt.






Hunden nekter å gå videre før mor også kjem, må passe på alle sammen veit du. Full i snø er han også, unngåelig når han bykser gjennom løssnø. kanskje han kan brukes til gravehjelp? Om mor skulle havne skikkelig fast i en masse snø, om han kan hjelpe til med å grave? Håper egentlig å unngå å finne det ut.













Det vart en heil masse av bøying her, skråe der, en stor dose "ups!", fleire smålatter i det øyeblikket du oppdager at det faktisk gikk bra, og det vart en del av dei øyeblikkene du held pusten i det du trur at dette her går galt!













Og så vart det en stor "Au!" ifra mor i det staven hang seg fast i ei busk og røsket i handa, i fart. Mor klarte å vri staven av handa, før ho endte med et plums i snøen og eine skia løste seg ut. Litt øm i handa, men var heldig sånn. En bekymret MrJ strakte hals for å sjekke. Var berre å trakke seg opp til staven og hente den.











Det er litt kulete i skogen, og plutselig så satt tuppene fast opp i en dump, mens mor for bakover. Lite elegant med skiene til værs, men med en latter på plass og fakstisk koser seg.









MrJ? Ei hand takk???














Like heil ut av skogen og ser ned til startpunktet og bilen. Mors bil står att heilt aleine. Husker du kva mor sa på toppen, at ho vart sist ned? Og sist er ho. Ok, litt pga ho stoppet opp for å ta bilde, men ho er faktisk siste person ned for denne dagen. Men veit du? Det er heilt greitt, for så lenge dei ho går ilag med veit at ho er treig, veit at nedturen tar en stund, så er det faktisk ho som har hatt størst utbytte av turen. Ho har krysset meir av heile fjellet enn alle dei andre ;-) Alternativet er å ikkje gå på topper og få sånne opplevelser, og det alternativet er litt kjipt syns mor. Så ho og MrJ får berre komme seg ned i sitt eget tempo, kose seg på sitt vis, for opplevelsen er meir verdt enn noe annet :-) Og du? Må nesten vise deg noe. Du veit hunden? Når den er veldig sliten og nyter det å finne senga si etter fått mat?




Da inntar han denne posituren her...... :-P Herlig, ikkje sant? 55kg rottwiler tar no natta, lykkelig sliten og mett. Men skal love deg at dagen etter og han hører ordet "Tur", så er han ivrig på beina og vil være med.

MissM har bursdag! Alder skal vi ikkje snakke om, for det heter seg at man aldri skal spørre en dame om alderen ;-) Så mor spurte kva planer ho hadde for dagen, og ho svarte med at ho skulle ta en kosedag, og gå en tur for å finne sola. Akkurat det mor håpte på, og foreslo Vellingsneset med ungene. For er det sol på ettermiddagen, så er det sol der. Ja ja, vart ikkje sol, men vart utrulig koselig ettermiddag og kveld ilag med MissM og jentene, gut, Mormor og Morfar. Bål, mat, litt kake og en masse leik.



Vellingsneset er en favorittur for gjengen her, i alle fall for FrøkenA som sier ho vart glad da dei skulle hit. Og det er en munter gjeng som begir seg innover veien. Morfar har allerede startet å gå, så han er nok snart framme ved målet. Du starter ifra parkeringsplassen på Kurset, altså så langt ut du kjem på Kurset i Hundeidvika. Det er en fin og bred taktorvei å gå på, ikkje så egnet for barnevogn.




Litt is her og der på veien, men år langs kanten da og trengte ikke brodder. Om du lurer på kvifor ungene plutselig springer?








Dei ser nemlig skiltet og varden som viser kor du skal ta av. Det er berre ca 750m du skal gå på denne veien, flatt. Så skal du ned stien her. En veldig tydelig og fin sti å gå.






Liten anbefaling, når du kjem til berget, så står denne bitte lille pilen her omtrent i knehøgde og peker til venstre. Det er en lettere sti å gå, og masse flatere. Du ser foten til bursdagsdama MissM som stikker den veien.








Ungene er et stykke framfor, du hører dei prater og prater der framme en plass. Damene går bakerst og prater om sitt. Hallo, er jo en kosetur man er på ;-)













Sukk... mor må virkelig lære seg å stoppe opp lenge nok til at bildet blir tydelig :-P Ville berre vise deg skogen her, den er koselig å gå i.







Dette her er et syn mor har sett mange titalls ganger no, men likevel smiler over å sjå. Du har ei stor steinstrand her, utsikt ut fjorden. Fjellet der er Festøykollen på 911moh. Det også er en fin tur.





Gut er straks utpå for å sjekke leikedammen. Den er isete! Klarte å sparke hull i deler av den da, men ikkje noe plass å leike med båt i alle fall. Det lange fjellet du ser i bakgrunnen der, det er Emblemsfjellet, så har du Storfjorden her.






Er du her en fin sommersdag, så er sjansene store for at du absolutt ikkje er her aleine. Men denne dagen har gjengen plassen heilt for seg sjøl.








Kva dei lurer på tru? Mor måtte ned og sjekke.... dei hadde funnet en plankebit som dei lata som va en båt, og skulle sjøsette. Ikkje akkurat enkelt i bølgene, men dei har i det minste fantasien med seg.







Mor trakker litt rundt, har ikkje ro i føttene idag. Nyter utsikten innover Storfjorden og tenker at det er snart sommer igjen, og cruiseskipene kjem inn att her for å dra til Geiranger.






Men med sommeren er her meir folksomt også, og det er no koselig å være her aleine også. Og håper berre MissM syns det er greitt å feire dagen her. Ikkje akkurat kake, kaffe og det standard greiene, men ho har familie rundt seg og ungene få leike.








FrøkenS ropte ifra stranda, ho hadde funnet en kråkebolle! Og fargene er så fine også! Lurte på om den var levende, og man kikket under. Egentlig er det ikkje så masse innhold i en kråkebolle heller, masse sånn gøplende greier :-P Mange som spiser det, mor aldri prøvd.












Dagens bursdags-barn :-D MissM fyller xx-år, for man spør ikkje en dame om hennes alder ;-) Gratulere så masse med dagen kjære du, kjekt å få feiret den ilag med deg!










Mens FrøkenS og MissM sitter ved bålet, er mor på tur med panna si og plukker stein. Jentene lurer veldig på kvifor mor plukker småstein oppi panna? Mormor har skjønt kvifor, og sier det er en overraskelse. Så kjem jentene for å hjelpe til med å plukke småstein. Gut er borte vekk, for han og Morfar er oppi skogen og plukker ved, bygger hytte osv.






Mens panna med stein står på bålet for å varme seg, leter mor fram resten: 1 flaske med ferdig muffinsdeig, og aluminiumsformer med lokk på. Du skjønner, siden MissM har bursdag, så må ho no få en eller annen form for kake? Og det hadde mor tenkt å prøve på. Formene ja, dei er kjøpt på Biltema ;-)












Så mens pannen står og varmes på bålet, grilles det pølser.








Og når pannen var varm nok, så satte mor formen med kakedeig oppi, under halvfull. For masse deig tar for lang tid å steke. På bål ute har man ikkje så lang tid. Ville helst ha muffinsformer, men finner ikkje nye i aluminium :-)












Pyntet med 2 sjooladehjerter og minismarties, så serveres kaken som en overraskelse til bursdags-dama :-) Litt myk i midten dessverre, men tur den smakte ok likevel.











Mens neste kake står i pannen, sjekker mor til gut. Han finner ho oppi et tre, samme treet som dei lagde hytte av sist. Han lurte på om ho såg han oppi der, og klarte ho å kltre heilt dit opp?







Ifra treet er det full utsyn til bålplassen. Og til båten som kom å la seg stille rett utenfor berget.









Han viser mor kor flink han er til å komme seg ned uten å falle, han vil ned til dei andre no.







Mens alle samlet seg rundt bålplassen, så holdt Morfar et halvt øye med båten. Den drev sakte men sikkert mot berget, og han syns til slutt at no havnet den på land! Halve gjengen for ned på berget, og Mormor ropte på eieren. Han kom litt fortumlet ut, og såg han var litt vel nært ja. Her staker han seg ut ifra berget, startet så opp, og dro tilbake til Hundeidvika. Hadde nok blitt litt overrasket når båten dunket inni berget.





Etter kvart så vart sjokoladekakene sånn delvis ferdigstekte, og spist opp. Hadde nok litt vel kort tid på å steke dei, men det vart ubønnhørlig kveld og mørkt, og ikkje så lett å sjå alt. Ungene leikte rundt i skogen med Morfar og lys, spist hadde dei også gjordt, og var egentlig fornøgde. Fornøgde var både mor, Mormor og MissM også, så det var en blid gjeng som vendte nasen retning heim. Ikkje akkurat en stille gjeng som vandet heim att, men det var en munter gjeng, og alle var klare for å finne sofaen heime før leggetid.










Vil du til Vellingsneset, så er veien dit enkel. Du kjører til Hundeidvika, og når du kjem til butikken tar du av til høgre til Kurset, kjører til endes og en pakeringsplass. Der går veien videre på en grusvei forbi siste husene. Så har du den traktoveien videre før godt skiltet og markert med varde ned stien. Veldig tydelig sti å følge. Lett tur for alle aldre.

No har gut og mor tilbragt noen kvelder og dager på fjellet på slalom, og mot normalt ikkje vært på langrenn. Mor har klødd i føttene i 3 uker no etter langrenn, men gut er veldig glad i å være i trekket. Men så fann gut ut at han skulle være med på skirenn, altså langrenn, for det var for barn, og han luktet muligheten for en premie. Det er den Fjellseterrunden som skal gå no, og da er det premie for alle som deltar. Men før han kan delta, så må han no teste langrennskia først, ikkje sant? Så mor tok litt fri ifra jobb for å tilbringe tid på langrennstur med gut rundt Sætrevatnet <3 Og det vart en veldig koselig tur, berre dei to, i fine løyper, nydelig landskap, bål og middag, og en stolt gut.





Mor foreslo at dei skulle bære skiene opp i løypa, men det ville ikkje gut. På med skiene på parkeringsplassen. Litt isete, men han står. Å ja, beklager, glemte å fortelle at mor og gut har kjørt til Fjellsetra. Når du tar av til Fjellsetra, så er det første du kjem til er en stor parkeringsplass på høgre side. Betaler via tekstmelding, 40kr.





Før gikk du rett ifra parkeringsplassen og på sporet. No er det vinteråpen vei der, så må over brøytekanten, over veien, og så opp på løypa. Vart vanskligere enn gut trudde, men kom seg opp likevel.






Dei kikker opp mot Langfjella, og mor forteller at der har ho vært opp med ski. Gut ser på mor og lurer på om det er vanskelig, og han skal gjere det en dag.







Akkurat no er det nok med dei skiene han har på seg. Uvant med så smale ski når han kun har rent på slalom, og lettere å falle på.








Mor også syns det er uvant, men koser seg over endelig å få gått langrenn igjen :-)














Gut er ikkje så sikker på om han syns dette her er så gøy, han sklir lett, dett bakover, makker med stavene, og syns faktisk dette var litt dumt. Men når alt går glatt, så smiler han bredt.






Mor kikker opp fjellsiden, koser seg over å være her igjen, syns faktisk at vinter er heilt ok når man er her.








Dei trakker seg forbi hytter, fantaserer om tenkte situasjoner der dei bor på hytta og kan grave snøhule på altanen, eller snødd inne og ikkje kjem seg ut dør og må klatre ut vinduet oppe, eller lager bål o griler marsmallows.






Og så lurer mor på om det er bru over den lille elva her, eller går dei på snø? Gut lager en fantasi om at snøen knekker under dei og dei dett nedi vatnet.







Når dei står heilt stille, så hører dei vatnet klukke under isen. Jepp, det er vatn i elva. Mor syns det er en koselig lyd.













Det var noen ganger at gut ville gi opp, så mor fekk stavene, og da gikk det lettere. Ho snakker han vekk når han dett, for han er av typen som ikkje liker å gjere en feil. Så når han skulle opp bakken, så viste han mor et triks, og klatret på en måte opp når han fallt.






Mor peker for gut bort på den haugen, tenk gut, der har han og mor overnattet i telt en gang i snøen. Han ser bort, virkelig?? Mor nikker. Da ville han di bort og sjå.







"Kom igjen da!" ropte han der han halvveis sprang med skiene på. Du skjønner at han kan virkelig få opp farten også inni mellom.








Kom seg opp på haugen, og han syns at det no var en veldig fin utsikt oppå der. Utsikt til Holetindane 1288moh blant annet, ser også retning der dei kom ifra. Tenk at istad var dei der borte!





Mor peker ned bak haugen, der nede stod teltet den gangen, og dei hadde liten akebakke ned her. Gut ville ake no med en gang, og ville gå tilbake til bilen for å hente akebrett. Nå nei du, så lett er det nok ikkje. Så ville han renne ned på skiene, men etter tenkt seg om så ville han at mor skulle renne ned først :-P Luringen.





Finner fram veden ifra sekken og lager grop med spaden. Fyrer opp bålet og finner fram den lovte maten, nudler, grønnsaker og kjøttboller. Varmt vatn på en mat-termos, brekker en pakke nudler oppi, tømmer oppi kjøttbollene og grønnsakene, og lar det stå.






Men ikkje uten å sikre seg litt varmt vatn til en kopp kakao først :-D Skål!








Etter 5min så tømmer mor ut vatnet i termosen, og det blir et meget dypt hull i snøen! Gut prøver å kikke ned, så prøver han å kjenne etter. Nå nei, det vart alt for dypt til han ser enden, men fin tunnel til musene da.














Da er middagen servert :-) Ser innbydenede nok til at gut smiler bredt og leder seg ti mat.












Og det er ikkje så ofte at han faktisk sitter stille og spiser, så dette her er unntaket. Og spise nudler krever sin gut også, for roter han her, så havner det i snøen og blir veldig kaldt.







Men sjå!! Kveldssola kom på fjelltoppene :-D Revsdalshornet og Auskjeret lyser opp.







Gut roper ut om alle plassene han finner sola, og det er både her og der rundt han. Dessverre ikkje der han sitter, så han skulle ønske han satt på en fjelltopp og fekk den fine sola.















Mor lurer på kva han gjer på? Du skjønner, han ville ikkje ha toddy i koppen sin, men sånn kraft ifra termosen og nudlene. Og det fylte han snø oppi, så vart slush. Dermed så snikdupper han en kjøttbolle oppi....













Mor lurer, får du heile kjøttbollen med slush inn? Og smakte det godt tru?? Trur du ikkje at heile forsvant da?










Dessert vart muffins bakt kvelden før. Gut lagde egen oppskrift på fri fantasi, og det vart sjokolademuffins med mini marsmallows inni.













Gut ville helst ha den mor hadde bakt, så 4 muffins forsvant fort! Men no, no var han veldig mett.









Mor hadde prøvd et par ganger å fortelle han at når han roper, så hører folk det. Han på sin side sier at han ikkje ser folk, anna enn dei som har passert i løypa. Men så hører dei at en mann roper ifra ei hytte der borte, og gut held seg for munnen og sier "Obs......" Da har andre hørt han likevel når han har ropt.





Mens mor pakker så leiker gut med mors spade, få litt varme i kroppen. Lage hull til en felle kanskje? Men det han syns var finest, var den lilla fargen himmelen har fått.






Han nektet å renne ned ifra haugen, og bar skiene til løypa. Mor trøblet med å få på seg sine og renne ned haugen, dei berre løste seg ut tross all snø var fjernet. Så det var en litt utålmodig gut som ventet og ville gå samme vei tilbake som dei kom. Men du, skulle dei ikkje gå rundt Sætrevatnet da? Han dro lenge på det, om det var masse lengre? Mor lokket med at da kunne han sei at han har gått rundt heile vatnet, og velge seg en is på butikken. (bestikkelser er lov)





Så etter litt så snudde han, og er på vei til endes av vatnet. Mor smiler fornøgd, og dilter etter.








Han er ikkje så glad i nedoverbakke, for da faller han berre. Så han truer med å ta av seg skiene, igjen. Etter litt rundsnakk så glemte han det, og dei tullet seg videre.








Der løypene møtes, der dukket det opp en person som vinket med begge armene! Mor skjønte ikkje kven det var med det samme, og stusset. Men så viste det seg at det var mors kjekke søskenbarn :-) Ho og ei venninne skulle gå lysløypa en tur. Gut husker ho faktisk, men var litt sjenert likevel.











Lysløypa er den veien, og en bil hadde dristet seg til å kjøre i løypa. Garantert en som skal lage til noe for løpet i morgen. Så mor peker for gut og forklarer at der skal han starte neste dag.







No er dei i enden av løypa og vatnet, og fargene på himmelen er berre fantastisk å sjå på. Dei vert ikkje heilt enige kva farge som var finest, og til slutt så sa gut berre at alle ilag vart finest.





Da er det berre å runde det heile og begynne på tilbakeveien på den andre siden av vatnet. Gut prater i vei og fjaser, har det ganske så bra idag.










"Mamma, når vi ikkje har ski på beina, kan vi gå over den brua da?" undrer gut på. Selvfølgelig kan dei gjere det, selvfølgelig. For akkurat no hadde han ikkje lyst til det, det blir langt nok å gå idag om han skulle gå enda lengre.











"Sjå der" peker mor, "der satt vi sist med Mormor og bål." Det husker han, og peker kor han rann med slalomskia ned haugen. Kjekt å ha gode minner ifra plasser man passerer.







Gut begynner å dabbe av litt, så mor minner han på den ivrige hunden dei såg her sist. Da skiftet gut straks humør og lo av tanken på hunden som nesten sprang i full fart med eieren på slep, og eieren gikk på ski!






Gut stabber seg opp en bakke, og lurer på om hunden kunne dratt han opp? Hadde vært noe det! Men han klarer seg for egen maskin, så lenge han går først og mor bak. Rart men sant, men har vel det innebygde med det å være først.







Må øve seg på bakker før rennet i morgen, og han trur at han no er klar. Og som gut sier, mor er trener.











Så lenge man har noe å prate om så går turen av seg sjøl. Som den hytta der, den har sånt stort fint utsiktsvindu, nesten heile veggen. Gut trur det må være fint å sitte inne der og kikke ut.






Da ser man rett dit bort, og kan sitte og kose seg inne med dette som utsikt.









Løypa går forbi en heil masse hytter, og det går opp og ned, svinger rundt fleire hytter, og han gir bånn gass.







Men så lurer han virkelig på når han er framme. Når man aldri har gått her før, så har man ingen holdepunkt på når turen er over. Mor veit, men ikkje han, så ho prøver å forklare kor bilen er. Og selvfølgelig får han en masse skryt for at han er flink, for det er han til å være første langrennstur denne vinteren.






Mens månen skinner og det er midt i blåtimen, så virker det som han finner roen og gleden over å være på skitur. Han prater og ler, tuller og fjaser, og er litt stolt over seg sjøl der han går. Og mor er glad for at ho er her akkurat med han i dette øyeblikket, og kjenner morshjertet banker ekstra hardt.












Og så løyste han problemet sitt med nedoverbakker også, berre legge seg på magen framover på skiene som et akebrett, dermed så trur han at han skal klare alt i rennet dagen etter.











"Mamma, kjem du?!" roper han og smiler bredt. Bilen er rett der borte, gut er sliten, men glad, og mor er fornøgd med endelig å få på seg langrennskiene. Dei har fått trent litt før morgendagens renn, fått tid kun dei to, og fått sett vakkert kveldslys. Ikkje minst, hatt middag for 2 i det fineste landskapet <3





Runden rundt Sætrevatnet er perfekt for unger å gå. Ikkje for flatt, ikkje for kupert. Runden er på ca 2,5km og er overkommelig. Og lurer du på om den er trakket eller ikkje, sjekk skisporet.no og Sunnmørsalpene Skiarena ;-)
God tur, og takk for at du fulgte vår tur :-)

Det er søndags morgen, og en litt sløv morgen. Været ute er like sløvt, sånn hengende snøskyer over himmelen. Men å være inne heile dagen er uaktuelt, for da er det der nettbrettet til gut så fristende. Dessuten så treng hunden en tur også, og heilt ærlig, mor blir også litt gretten av å berre være inne. Så da er det å lufte alle. Beste er en plass der man er litt i fred, kan både springe og rope uten å plage andre, og en plass gut føler seg heime. Da vart valget enkelt, Goskardnakken. Pakket med drikke, ved, litt mat, hengekøya og tursaga, og klare for å tilbringe noen timer ute med bål, leik, skogen og dingle litt mellom trea.



Parkerer ved veien til Kolda, og dei to gutta er straks på tur. Gut litt motvillig, hunden utrulig villig. Visst dei kan dele litt på ine følelser, så er det perfekt balanse ;-)







Parkeringsplassen er ved demninga, og du ser at det allerede snør på fjellet her, Skopphornet 1226moh.








Men humøret jevner seg ut når man begynner å gå, og gut passer på at hunden ikkje går feil. Rettelse, gut roper, hunden har selektiv hørsel når det gjelder gut, for hunden hører kun på voksne sånn.






Virker som om gut ikkje har innsett at det ikkje hjelper å rope til hunden at han går feilm vei, for han roper og roper uansett. Og hunden er på feil vei, han skal ta av her.








Litt oppi skogen finner dei uvanlige spor til å være der, sykkelspor! Noen har laget seg sykkelsti her og hoppet over stokker, laget svinger og kost seg.








Han følger sykkelsporene et stykke, og er litt overrasket over krumspringene syklisten.














Men så er sporet over, og dermed vart det litt mindre gøy å gå. Plutselig vart det kjedelig og dermed også sliten.... Så her må det motiveres litt, og ha litt selektiv hørsel.









MrJ er fremst, gut har variabel framdrift, og variabelt med kva som kjem ut av munnen på han. Positivt eine øyeblikket, negativt 3 sekunder ettterpå. Men det held på å gå seg til.






Mor kikker på berget, det er ganske så porøst. Den hylla der kan komme ut når som helst, hadde ikkje sovet under den og følt seg trygg. Når mor kikker rundt berget ellers, så er heile som dette.
















Humøret stiger med det å få en istapp i hendene, og for å ikkje fryse fingrene for masse, så vart en pinne perfekt holder.













Etter komt til det faste punktet, klatretreet, så må det no klatres. Litt hjelp av MrJ for psykisk støtte, og i tilfelle han skulle falle.













Dalen opp her er smal. Dal og dal, heiter Goskardalen, men er liten og søt. Når det ikkje er snø her, er det ganske så vått her egentlig, myrete, så gode sko er greitt å ha.







Til vanlig bruker dei å gå opp til myra, for så følge ryggen fram. Men for å motivere gut, så spør mor og han vil framover, eller rett opp. Og når han hører ordet rett opp, så bruker han å velge det. Enda bedre om mor ber han om å være først og vise vei, da går han.















Oppe på ryggen og får glimt av utsikt mellom furutrea. Vekselsvis ser du Blakstadfjellet og Tudalen mens du går.






Framme ved bålplassen, og gut slenger seg nedpå. Plassen her kjenner han godt, og har både overnattet, lekt, brent mangt et bål, og har klatret en del.








Det første som skal testes er mors nye tursag, og den har aldri blitt brukt før. Så får sjå om han får saget noe ved til bålet da.













Mens MrJ lager til bålet og det skal få skikkelig fyr, så henger mor og hengekøya. Heime ville han ikkje ha med hengekøya, men når kom opp på toppen så spurte han etter den. Takk og pris for at mor tok den med uansett. Så spørs det kor lenge mor kan ligge oppi den før gut kjem etter og tar over.





Det er ikkje så lenge siden dei alle spiste frokost, men en kopp varm drikke er ikkje å forakte ute en dag med snøfnugg som daler. Ja ja, om det snør litt, så skader det vel ikkje.








Kakao, toddy, turmiks, fruktbiter. Her er det noe som mangler?

















Aha! Manglet gut! :-D Da er det komplett.













Ikkje berre dei andre som skal få litt snacks, mor har med til hunden også. For å øve litt for gut, så er det han som får gi hunden, for hunden tar ikkje maten før han får ordene Værsågod. Dannet hund skjønner du, og han tar biten forsiktig.








Ingen som bryr seg om snøfnuggene som daler, man er ute på tur og slapper av. Mors sine 2 menn dette her ;-)









Gut koser seg med toddyen, og en ny vri, dypper fruktbiter i toddy! Og selvfølgelig så måtte jo mor også smake ifølge gut. Begge to enige om at pære og toddy ikkje var så godt, men toddy og druer var en innertier.















For å få litt aktivitet i gjengen, så tar mor med seg gut og tursaga for å sage litt ved til bålet. Selvfølgelig blir hunden også med, hallo, det skjer noe og da skal han være med.












Verste for mor blir å holde følge med dei to der. Vent no da, mor har en sag med seg og kan ikkje sprett rundt på den måten der. Og vips så var dei borte.








Under et tre som stod på ei tue, så var der er stort hull, sån passelig for en kanin å bo i. Heile inngangen var dekt av et spindelvev, og snøen hadde blitt til små perler i nettet. Gut syns det var vakkert å sjå på, og dei lot det være i fred.












Det blir hoppet, klatret, studert, fundert på utsikta, og kikket på ved. Gut sin løsning var at mor bar ved, slik at han kunne klatre.







Dei to står og kikker på utsikta, ser ikkje ut til havet, til det er det for masse snøskyer i veien, men likevel er det fint å stå der og kikke.








Mor fann en råtnende stamme som ho berre kunne åpne opp. Tvier sterkt på at der er noen larver eller biller, men dei kikket likevel. No har dei 3 vært borte ei god stund, å kanskje stikke tilbake?













Tilbake til bålplassen med meir ved, og beskjed til MrJ at der var en masse ved til neste gang. Hunden liker seg her, for her kan han speide utover området og ha full kontroll. Et par ganger såg mor at han var ekstra vaktsom, kanskje det var en hjort i området?





Gut ville ned skråningen, mot der hjortebadet ligger, sjå om der var ved. Var nok helst at han berre ville utforske, så mor foreslo at han skulle ta med seg MrJ, for gut har så godt av å utforske ilag med andre enn berre mor. Dermed så forsvant dei to karene ned, og hunden kom halvveis hoppende ned etter. Må ikkje tru at noe skal foregå og han ikkje være med.














Mor stikk ned til et dødt tre som står i siden der, for ho syns mønsteret som har blitt gravd der er så stilig. Og gangene er ikkje små heller, dei er ganske så store. Mor kan putte lilefingeren i mønsteret og følge det. Vært ei temmelig feit larve på gang her.











Mor benytter muligheten til lit alienetid i hengekøya. Tviler sterkt på at det varer meir enn 5 minutter, men litt er bedre enn ingenting?









Ganske så riktig, tok 5 minutter så var dei oppe, og gut hadde kurs rett på hengekøyya. Litt kos med mor oppi der først, før han tok over heile hengekøya.







"Mamma, sjå!" roper gut, og svinger seg i henegkøya, og snurrer seg ut av den på gøy fleire ganger. Ja ja, så lenge han ikkje slår seg.








Hunden er veldig glad i å leike, og som dei fleste hunder så elsker den å hente pinner. Mor kaster, hunden henter, og den retningen hunden springer, springer gut også.















Det viser seg at gut også vil leike hund, så mor måtte finne en rein pinne, og en litt mindre pinne slik at han klarer å bite over den, og hunden ikkje skal fatte interesse for den.











Så det ender med at mor har to hunder å kaste pinner til, og det går fort for seg! Mor hiver pinne til gut, så den til hunden en annen retning, prøver å passe på at dei hoppende hundene  ikkje kræsjer, og kaster riktige pinner. Gøy har dei det, det er sikkert.











All springingen, hoppingen og logringen tar på, så litt påfyll av energi er på sin plass. Baconpølser lukter ekstra godt på bål. Mor hadde tatt med i alle tilfelle de vart lenge ute på tur, noe dei gjor.













Og siden gut no er en hund, så kan han jo ikkje spise på vanlig måte, så mor serverer han maten i sin kopp, for den er størst. Flink bisk å spise no :-) Gut har det veldig kjekt med rollespillet, og hunden ser ut til å skjønne at det er noe spesielt som foregår.











"Voff voff!" Gut har spist opp og er klar for ny dyst med å leike. Han gjemmer seg til slutt bak ei tue, og mor hiver pinnen til sjølve hunden slik at hunden nesten hopper over gut. Både mor, MrJ og gut vart stående å le og kose seg over leiken, og det er sånn mor liker det.













Og veit du kva? Gut gjemte seg bak et tre på ei tue, og så kom hunden til treet ved siden av, og løftet beinet som en hund gjer. Berre flaks at gut ikkje vart truffet! :-D Bragte latter til alle 3, så gut fekk utfordringen om han også kunne gjere som en hund, men berre på leik. Ingen problem, gut løfter beinet som en flink hund, og inntar posisjon. No har hunden fått en konkurrent altså!










Vart leikende rundt, og mor såg et riktig flott furutre ned i siden. Det berre måtte klatres litt i! Selvfølgelig kom hunden og gut etter, men hunden ville så gjerne være med mor opp i treet, til og med forsøkte, men endte med å berre pipe i fortvilese over å ikkje kunne klatre.











Og det å stå i treet og berre kikke utover er slett ikkje verst. Hadde mor hatt annen jakke, så hadde ho klatret lengre opp.






Men det var best å forlate treet fort, for det begynte å dale snøballer i greinene! Synderen? Jo, MrJ! Mor dro hetta over hodet og besvarte ilden, og snart var det snøballer som haglet rundt mellom dei 3. Av sikkerhetshensyn og nok med å besvare ilden, måtte kamera gjemmes for snømissiler. Men det vart en heftig kamp med snø i både nakke, rygg, ansikt og en og annen hard klask på både rygg og bakende. Trur det som fekk mest unngjelde var lattermusklene :-D






Etter ilden stilnet og snø vart fjernet ifra nakker og luer, så fann mor en innbydende grein på et tre. Ho tok taket med føttene, og slapp seg. Gjordt dette mange, mange ganger før, og det er faktisk utrulig rart å sjå verden opp ned for alt forandrer seg. Og så er det bra trim for magemusklene å komme seg opp att. Og du? Man er ikkje voksen før man er så voksen at man tør å slippe løs barnet inni seg ;-)









Etter en masse leik, så var det en gut som skulle oppi hengekøya igjen. Selvfølgelig fordi mor og MrJ pakker sammen og mor skulle pakke sammen hengekøya. Hengekøya er litt våt etter dei lette snøfalle som har vært i dei siste timene, så skal få henge til tørk heime. Den har gjordt nytten sin idag.






Da er det berre å nyte skogen på vei heim. Like fascinerende kvar gong å sjå alle krøllene et tre klarer å vokse, og kunsten det skaper. Er det et spøkelse? Eller en mumie?
















Og noen trær innbyr til leik. Naturen er fantastisk, ikkje sant?











Var innom myra på vei ned, berre for å sjå at hjortebadet her hadde frosset og snødd att. Akkurat myra her syns mor er spesiell. Det føles ut som om du er på en bortgjemt plass, vekk ifra alt annet. Du ser ingen hus eller veier her, kun Skopphornet 1226moh som ruver over deg. Et lite unviers og to gode venner som koser seg ilag på tur.







På vei ned den lille dalen så oppdager gut noen hull i bakken. Det er bekken som renner her, og du finner fleire sånne hull. No nesten tomme for vatn, men til våren vil det renne her. Gut syns dei var stilige, og lurer på kor dype dei er.











Og det er litt rart, sånn egentlig, for det er ikkje det beste humøret på gut når man starter på tur alltids, og motivasjonen er så som så på vei opp, men du store kor kjekt han har hatt det og kor fort han springer på vei ned! Han er langt framfor alle og ler og sprudler. Mor og MrJ er like oppgidde begge to, men så beviser det berre en ting: pause ifra nettbrett og komme seg ut gir ny energi, og bedre humør ;-) Og dermed har alle det bedre.

Fredag og helg! :-D Mor henter gut på skulen og drar heim. I bilen diskuterer dei kva finne på denne dagen tru? Det er sol ute enda, enn så lenge, men været er fint tross kalde 9 grader ute. Dei kjem med kvar sne forslag, og det gut likte best var å gå til en skog og berre gå dit man vil. Mor foreslo pannekaker på bål, og det syns han var en god ide. Mor tok han med til sin barndomsplass, elva dei som små lekte og fiska. Snø er det enda og elva var temmelig frossen, men plassen er koselig, litt skog, og så kort å gå at gut ikkje rekker å bli sliten engang. Pannekaker, bålkos, isknusing, hengekøya, og lese bok i lyset av hodelykta.



Heilt ærlig, det var ikkje så ett å få med gut som han hørtes ut til i bilen. Når kom heim så var det rett på nettbrettet og spill, og når mor var ferdig med å pakke og lage pannekakerøre, så ville han være heime og spille. Det er ikkje så lett å konkurrere med et nettbrett og den sløve tilstanden, men etter litt så vart han med. Litt surmuling i bilen, men vart bedre etetr komt ut av bilen. Har no parkert på parkeringsplassen ved demninga, altså ved der du parkerer for å gå Koldaveien. Parkeringsplassen deler "kvitstripe" med hovedveien, så du miste den ikkje. Du får Turyggen til venstre i sola, og Skopphornet 1226moh til høgre her.




Så skal dei berre gå 250m på hovedveien mot Hundeidvika, akkurat oppå toppen av bakken her. For å få tankene vekk, så fann mor en isklump som dei sparker som ball på veien.








Humøret til gut er betraktelig bedre etter få meter, og fann ut at der er masse å finne på uti grøfta. Heilt greitt det, så lenge han leiker seg og har det bra.







Mor peker på det store treet på andre siden, og viser gut skiltet. Opp der går den andre stien opp til Hovdeåsen. Han lurer på om han har gått opp der, og mor forklarer at det er nok 2 år siden sist.







Når han da kom til det store treet på toppen så såg han sjøl kor han skulle gå ned. Når det er snøfritt så kunne mor sette bilen sin akkurat ned kanten her. Traktor kjører her uten problem.














Du skal rett ned i et myrområde, og i vinterskrud så er det lettere å sjå utover landskapet. Flott, ikkje sant? Stor myr i noenlunde flatt område, så får du ruvende Skopphornet 1226moh rett bak.ssom fanger oppmerksomheten din.







Der har vært noen før dei på tur, men ikkje akkurat denne dagen, så der var spor å følge for gut. Veien sei egentlig seg sjøl.

















Mor går berre og smiler, for der er så mange fine furutrær å sjå på. Beklager for gjentaglese ifra andre innlegg, men mor liker virkelig furtrær altså. Dei er så varierende og levende i form, størrelse og fasong, som skulpturer. Skal ikkje mase meir om det, mor skal berre nyte dette treet litt til.









Og der såg gut taket på gapahuken! Dermed fekk føttene større fart på seg.











Gut skjønner ingenting han, kvifor er det satt opp porter med hengelås på? Han spør mor om ho kan koden, men mor svarer at det kan ho ikkje.  Han som bygde det har stengt det av. Ingen problem, sier mor, dei trenger ikkje gapahuken, og mor hadde ikkje tenkt å bruke den uansett.












Dei sjekker ut elva som renner som en bue her, og alt er heilt frossent. Tenk at på denne plassen her drev mor og vennene å leike seg, fiske, og lagde bål. Begynner å bli utrulig mange år siden no, men plassen er fortsatt like flott.












Gut for fram i buen som elva tar, og der var det is som var trygg på kanten. Der kunne han knuse is med foten mens mor holdt han i handa.












Isen var velddig tjukk, og hadde et tjukt lag under med store iskrystaller. No viste bilen -9 grader da dei forlot den, så varmt ute er det ikkje.










Mor har et godt tak i handa til gut mens han tramper hardt på isen.   Lyden av knasende is får smilet til gut til å gå tvers over heile ansiktet, og både han og mor koser seg og ler.











Når dei får hull i isen, er det å plukke opp isbitene og hive dei på isen på elva. Lyden av knasende is er lyden som han virkelig liker. Kva barn liker ikkje å kaste is, høre lyden av isen i det den går i tusen biter og spres utover?









"Mamma, sjå!!" han løfter opp en gigant isbit og ler så masse at han nesten mister den. Akkurat her er det bakke under isen, så her er han veldig trygg.













Mor henger opp hengekøya og laget til bålet, og setter fram det som trengst for å steke pannekaker. Gut sjekker hengekøya og gleder seg til lovt pannekake.











Du trenger ikkje det største bålet for å steke pannekaker. Større bål gir berre større flammer, og vanskligere å holde flammene nede når du steker. Desuten så trenger du da ikkje å ta med deg så masse ved ;-)








Gut hadde sine meininger om kor mor kunne sette ifra se stekepanna, og ville prøve han også. Selvføøgelig skal han få prøve, og en fornøgd gut satte seg ned for å steke.







Om han ikkje stekte så lenge, så var han delaktig i det minste. Og det var godlyder på gang mens spiste pannekaka si. Og selvfølgelig fekk han den aller første pannekaka også.















Ekstra godt og mettende med mør på. Mor foretrakk mør og paprika i sin, gut ville ha sukker og mør.















Grove pannekaker er ekstra godt med noe speket mat inni, og gjerne noe friskt til. Om du ikkje har prøvd Stranda sin Marmorert svin og paprika i, så anbefaler mor på det varmeste å prøve. Mor har kikket etter den pakken en stund no, men ikkje funnet.











Så var det den lovte "luksus" drkken. Dei var på Europris og fann denne flasken her med party drikke, uten alkohol, med Star Wars på! Og den skulle bli med på tur og stått i skapet i påvente av en passelig tur. Koppene vart valgt med omhu også skjønner du ;-)












Meget fornøgd gut i alle fall som får sjenket den første skvetten. Skal ikkje så masse til for å gjere noe litt meir spesielt.










I tilfelle du lurer, no har mor og gut både stekt og spist ifra seg, men om du ønsker å lage pannekaker på bål sjøl men ikkje gjordt det før, du treng ikkje så masse. Stekepanna er ifra Eaglesproducts til ca 300kr, stekespade, og et fat til å spise ifra. Spork er greitt å ha, kombinert gaffel, skje og kniv. Røre laga heime og hatt på flaske med stor tut. Sukker på boks eller ei flaske med sylte. Og ikkje minst, flaske med stekesmør. Mor sin egen vri på røra er å bytte ut litt over halve hvetemelet med havremel, og tar oppi en liten teskje med bakepulver, så har du litt meir mettende og sunnere pannekaker ;-)






Kvar trur du gut gikk med det samme han hadde spist opp? Jo, rett til elva og isen.  Uten tvil det fallt i smak denne kvelden. Begge kastet is og lo, siktet på et hull på andre siden av elva, og det var mål. Kven kastet mest, lengst, snurrete, og kva som knaste mest. Uante muligheter med masse is å ta av.















Mor går rundt den buen elva går, for å sjå om der er fleire plasser som egner seg for isleik. Ser at isen har vært en god del høgere før den som er no, for du ser kanten over med rester etter is. Lurer på om det er bra med fisk i elva enda, slik som "gamle dager" da mor var ung?








Gapahuken står akkurat midt på plassen her, men plassen kan fint nytes uten den. Mor og gut koser seg her dei, og ingen savn over den låste gapahuken. Mor liker seg bedre uten noe bygde element.







Det blir fort mørkt, og mor og gut har på meir ved på bålet. Så henger ho opp hodelykta i et tre, slik at dei får lys til hengekøya. Gut dingler godt oppi der, og prater i vei om isen og lydene, og at han vil tilbake en annen dag også.











Mor finner fram teppet, for begynner å bli litt kaldt, og tar med boka om Lillesøster. Gut er glad i dei bøkene, og sjøl om han kan boka, så følger han intens med. En liten stund aleine dei to, en liten magisk stund i ei hengekøye ved elvebredden, med bål o uti skogen.






Og Lillesøster bøkene er enkle, men treffende, og mor lover å kjøpe fleire av dei. Han bruker lommelykta si til å lyse opp litt ekstra, slik at han får med seg alt.








En lommelykt kan brukes til så mangt, også lage skummelt ansikt mens mor pakker. For det er på tide å dra heim for denne gang.













Gut husker faktisk veien dei kom, og viser vei i mørkret. Og det er en sprudlende gut som er på vei heim, og det har ikkje vært noen surmuling ifra dei kom igang med turen til dei var heime. Tross for at han sjøl ville finne på noe på tur, så var alt det glemt så fort han datt ned i sofaen med nettbrettet. Det er en kamp det der med nettbrett og finne på noe, og så få han med, men samtidig så er det utrulig kjekt å sjå at det er glemt så fort dei har komt i gang også. Er ikkje like lett å konkurrere med teknologien, men ser ut til at Moder Natur til slutt vinner. Så mr får berre fortsette å begrense nettbrettbruken, og finne på ting ute som gir glede, for det er akkurat det mor ønsker han skal finne ute, gleden over å være ute i naturen, oppdage, leike, og føle at han får en opplevelse av å være med.







Dette her er en meget kort tur, men likevel en koselig tur. Ny for gut sånn sett, men for mor et tilbakeblikk på sin barndom. Ho gleder seg til snøen er borte og kan ta med gut tilbake hit når elva renner fritt.

Sykkylven er så heldige at dei har sin egen åpen gård i bygda, og denne søndagen så er det sesongåpning! Dermed så planla mor å ta med gut dit for å sjå dyrene, kose seg på gården, og oppleve noe annet. Til å være en ganske så nystartet gård, så har dei veldig mange dyr, forskjellige dyr, og et fint område å boltre seg på. Gården viser preg av det er driftige folk som held til her, ser det er mange planer som er i gang også, og det er en rolig og harmonisk stemning når du ankommer. Her kan mange kose seg, og oppleve nærkontakt med dyrene.

Ute er ikkje været så lovende, i alle fall så er dei lave og tåkete skyene ikkje lovende. Dei lovte meir snø enn godvær. Men å sitte inne heile lørdagen er vel ikkje så kjekt det heller, gut blir sur av det, og hunden blir rastlaus. Heilt ærlig, mor blir også rastlaus av å berre sitte inne. Der er en plass som dei ofte drar til, men alltid har en masse å oppleve og utforske, er Goskardnakken. Og når gut finner både bein, drar med seg MrJ på utforsking av skogen lengre ned, finner gigantiske istapper osv, da har man en meget glad gut. 3,5t går fort når man har det kjekt i vakkert landskap.




Starter på parkeringsplassen, som vanlig, ved Koldaveien. Gut, beklager, hunden-gut og hunden starter med å undersøke området med å snuse.





Men det går no framover både med tobeinte og firbeinte, og kjem dit dei skal ta av opp i skogen. Mor stusser veldig, og stopper opp. MrJ legg også merke til det, for akkurat der sykkelsporene til tenåringsguten er, har noen lagt greiner over sporene. Nesten så noen ikkje vil at han skal sykle der? Mormor har sett han, han sykler og trikser, lager ikkje noe rot eller ødelegg noe, berre har en sunn interesse. Det må vel være lov vel? Uansett, mor og MrJ fjerner alle greinene, syns at en unggut skal få leike seg i skogen.




Hunder!! Dokke er på feil vei! Mor roper etter dei, og begge kjem springende. Gut veit kor han skal ta av, men siden han er litt hund, så gjer han som hunden.








Ikkje noe tvil om at hunden koser seg i snøen, for han ruller seg, gnir seg og berre nyter snøen.
















Mor snur seg mot gut for å sjå om han også skal rulle seg, men han har blitt seg sjøl igjen og er meir opptatt av den jakthytta, for han var sikker på at han såg et spøkelse der.












Lengre opp i stien, altså det som kan kalles en sti, så berre måtte han klatre litt i det treet, det var litt for innbydende. Da er det berre å vente litt, og mor kikker seg rundt i mellomtiden.













Gut ville lengre opp, og MrJ tok et tak i dressen og løftet han langt opp. Etter litt så måtte han være heis ned att også, for da vart det litt vel høgt ned syns han....













Mor hadde funnet noe interessant ho, og ropte på gut, for dette trur mor at han vil like. Det er et ganske så stort bein, sikkert lår av en hjort eller noe.











Var ikkje så lett å få det løst, for det var frosset fast. Han dro og dro, men fekk det ikkje løst. Det beinet der SKULLE han ha, perfekt som våpen, og får han nok bein kan han jo bygge et skjelett i hagen heime. Og ja, det beinet skal være med heim att, så mor sparket det løst til en fornøgd gut.











Berre sjå her du gut, hjorten har vært her for ikkje så lenge siden, og etter bæsjen å bedømme, så er det en stor hjort. Gut kikker på mor, det eller så har han spist veldig masse hevder han.















Mor har med en slags vedpose utenpå sekken, og ho og MrJ plukker med seg litt startved. Greitt å ha noe smått og tørt å starte med, og skikkelig ved har dei i en pose på sekken.












Noen andre som vil ha veden er hunden, for han vil veldig gjerne ha pinne. Mor finner noen andre pinner og kaster til han.








Opp dalen her er det smalt, om det kan kalles en dal for den er veldig liten. Greitt å gå her på vinteren, for da er det snø, men ellers så er det ganske vått her, så gode sko er da å foretrekke.








Tja, klarer du å komme deg opp her da? Mor peker opp siden og later som om ho ikkje trur at det klarer han. Mor er fullstendig klar over at han går best når han utfordres, og er en grei måte å få stopp på ordene "Eg er sliten...."















Hunden har 4hjulstrekk og er kjapt oppe, kikker ned og lurer på når resten kjem?













Klatre litt til? Og han gyver løs på en bergkant til. Rart ikkje sant? Til vanskligere det er, til kjekkere er det, og fortere går det.
















Oppi skogen står det en stor haug av noe. Om har vært ei maurtue veit mor ikkje, men forma ligner. Men den har et stort hull langt oppe, et uglereir kanskje? Må kikkes litt nærmere på....









Den er så høg at gut ikkje klarer å kikke inn, så MrJ er nok en gang heis og tar tak i dressen, og løfter han opp. Det er tomt inni der, dessverre. Gut trur ikkje at det der kan brukes som reir, for er jo ikkje noe reir inni der. Måtte forklare at det lager fuglene sjøl, berre å legge inn litt dun så er det et reir.





Retninga herifra kan gut, for han begynner å bli litt husvarm her. Skogen her er mest furutrær, og ikkje så høge furutrær heller, slik at skogen virker liten og koselig, ikkje stor og overvelmende. For en gut åp 6 år så blir den akkurat passelig.








Bålplassen er en litt åpen plass oppå ryggen, ikkje noe toppmerking eller noe, men har blitt en plass mors familie har funnet sin plass.








Skal lage til bål, men først av med sekkene og ta en runde oppå her for å leite etter bandet til hunden. Du skjønner, MrJ var litt uheldig sist uke og la att bandet en eller annen plass, men husker ikkje kor. Det har komt litt snø siden sist, så kan bli vanskelig og det har havnet på bakken.








Mor sjekket med han blide her om hadde sett det, men fekk ikkje noe svar. han var berre glad over å få selskap. Stille type altså.















Men samme kor masse dei leiter, så finner dei ikkje bandet. Enten så ligger det under et tynt lag snø, eller så har noen funnet det.







Gut tår vakt med våpenet sitt, altså beinet, og ser på utsikta. Utsikta her er flott, ikkje 180 grader, men koselig plass der du er litt for deg sjøl. Steinene til bålet har man bært opp sjølve, og mor har tatt med steinheller til å ha i bunn, pluss litt sand. Brannsikkerhet veit du ;-)









Mor henger både Turbo og Lemuren i treet, dei er planlagt til å leike gjemme og leite med seinere. Gut skulle velge ut kva bamser sjøl, og da valgte han dei her.















Mor har med den nye tursaga si, og karene forsvant bort i skoen for å sage ved. 5 minutter heilt aleine ved bålet, det må berre nytes!









Tja, satt kanskje i 4 minutter før ho var ned i sekken og fisket fram det som skulle bli dagens bålmat. På menyen, grove vaffler. Er ikkje sponset på noen måte, men må berre få skryte av det vaffeljernet ifra Eagleproducts, mor elsker det vaffeljernet :-) Og det å lage vafler på bål er en smal sak, og ikkje trenger du all verden heller.
vaffeljern for bål, 1 flaske med ferdig røre, en gaffel av et slag om vafla sitter fast, formspray for den ikkje skal sitte fast, et fat. Så har mor med en boks sukker og en flaske sylte som pålegg. MrJ tok med seg en boks prim han, det liker han.








Gut er ikkje så sulten, men var meir tørst. Han har vært tørst og drukket heile veien opp faktisk, så mor forventa ikkje at han var enda meir tørst. Flaska er litt spesiell da, og skulle berre drikkes på tur. Han hadde den med på forrige tur også til Stilla, så no tru mor den blir tom. Kanskje ho må kjøpe ei ny ei snart? Litt stas da når det er partybrus, og ikkje minst Star Wars på den.











Lemuren hører til i treet visstnok, så gut tok seg en klatretur for å få den oppi der på en skikkelig måte.














Mor jobber med den stekingen av vaffler, og det tar litt tid å få det til skikkelig. For intens varme, for ulik fordelt varme osv. Men en og annen blir vakker nok for at du kan sjå den.









Gut fekk sin servert og kom ned att ifra treet. Var ikkje så sulten hevdet han, og ville heller kose med hunden enn å spise. Mang en gang så har mor lurt på om dei to der forstår kvarandre, for av og til så virker dei samstemte uten ord. Hunden finner seg uansett i meir ifra gut, siden han er et barn enn en voksen, samme som med kvalper, dei er han utrulig tålmodige med.





Halve vafla vart spist, heldigvis, og mor passer på at han får i seg noe mat. Han er ikkje av dei som spiser en heil masse, og av og til så lurer ho på kvar han får energien sin ifra. Som mor sier når han er lei av at ho maser på at han skal ta seg en bit: "Det er min jobb som mamma å passe på at du får i deg mat, sjøl om det å mase er fryktelig kjedelig." Han er veldig klar over at det å være mamma er å passe på barna sine, passe på at dei får i seg mat, drikke, har riktige klær, og at dei har det bra, samme kor slitsomt det kan være av og til. Virker som det er en forklaring han godtar, for å være mamma er litt av en jobb, og så gjer mamma det fordi ho er glad i barna sine. Tenk på dei som ikkje har mamma, og da godtar han at mor maser.









Hunden skal også få noe snacks, og gut får øve på å gi til hunden. Hunden sitter heilt stille og venter på ordene "Vær så god". odt dresert der, og han tar biten forsiktig og rolig.











Gut ville utforske, og mor var ikkje heilt ferdig med å steike, ei heller rydde opp. Så mor sendte MrJ med som følge. Og så ga ho han et lite hint slik at han skulle forstå gut, "Husk at han liker å utforske og gå utenfor stien, akkurat slik som du liker å gjere." Dermed forsvant dei ned siden. O da kunne mor faktsik sitte stille og spise en vafle :-D Nystekt vafle med blåbærsylte, nydelig utsikt, flott plass og stillhet.











Og det er ganske så behagelig å sitte der ved bålet og berre kikke utover mot Ålesund. Studere trær, fantasere om turer og nyte vafla.







Men til slutt så vart det vel stille, og kald også. Kor er dei tru? Dermed så begir mor seg også ned siden, og lytter etter stemmer. Langt nede er dei, utfor en bratt kant også. Dei har nok komt rundt her, og kjenner mor dei rett så skal dei rett opp også.







Mor klatrer opp i et furutre på kanten, og ser på karene. Gut prater i vei og held visst på med noen istapper der nede. MrJ dingler i et tre virker det som. Når mor kikker ned på greina ho står på, så ser ho et mosegrodd tau! I alle dager? Korleis havnet det der, og kvifor? Mor knyter det opp og skal ta det med seg.












Det er ingen hastverk nede i bergsiden, så mor lener seg tilbake i treet og slapper av. Kikker opp mot tretoppen og tenker for seg sjøl kor heldig ho er som kan gjere dette her. Tenk å bo sånn til at du har skog rett utenfor stuedøra di, 5-10min i bil og du har uante muligheter. Hadde mor bodd i en by, hadde ho visnet bort tvert.













På vei tilbake så fann mor et flott tre. Store greiner som bredte seg utover, og det er større enn det ser ut til på bildet. Mor måtte bort å kikke på det, og selvfølgelig klatre litt i det.












Karene kjem etter til slutt, etter litt jobbing ned i siden visstnok. Mor lurer svært på kva dei har styrt med der nede.












Istapper ja! Selvfølgelig! MJ fortalte om istapper så store at gut hengte seg fast på dei, uten at dei gikk i stykker :-P MrJ måtte faktisk sparke til den for å få av en bit.














Selvfølgelig så skal man rett opp til bålplassen, ikkje rundt. Ikkje like enkelt det med stor istapp i hendene.













Noen der inne tru? Det var visst en liten hule med fleire ganger og åpninger. Tenk om det bor noen der da? I så fall håper dei at dei sover.












Tilbake så skal mor og gut leike gjemme og leite med Turbo. Det er mor som starter med å gjemme, og setter han i et tre mens gut venter ved bålplassen.








Ved stratsignal går det fort unna! Han skal finne Turbo, og det fort :-)











Når mor skulle leite, fekk ho beskjed om det var på bakken. Bra Turbo er blå, slik at den er lett å sjå.












Ved neste runde så fekk mor til og med utsikt mot Hundeidvik og sola. Ikkje noe klar himmel o sol idag, den jobber intenst bak skyene med å komme gjennom, uten hell.








Liten drikkepause er lov, og han skjenker den siste klunken ifra flaska. Tørst kar denne dagen....










Mor måtte forsikre seg om at han ikkje jukset og kikket, gjemte han under jakka til MrJ før ho småsprang for å gjemme Turbo.










Så bar det rett ut i skogen for å leite igjen. Tenk at det skal være så gøy å leike gjemme og leite da? Alt du trenger er en bamse med litt farge på, slik at du faktisk finner den att i landskapet. Enkel leik, masse gøy.
















Hunden har en annen leik som han virkelig engasjerer seg i, den store istappen til gut. Den både biter han på, graver etter den, og den fungerer som sparkeleike. Får bra trim han også, og det er så vidt at han tid til å lette på hodet når mor roper på han.









Det er på tide å pakke sammen for dagen, men der er en ting gut har glemt. Rettelse, han hadde forlagt og MrJ oppdaga det. Det kjære beinet han fann, det hadde han forlagt nedi siden. Mor veit at det hadde blitt krise når han oppdaget det, så MrJ hadde lagt beinet godt oppi treet ved plassen for at hunden ikke skulle få tak i det. Så her måtte gut leite enda meir, men da varianten Varmere-kaldere for å finne det. Beinet har en sånn farge at du ikkje ser det, da er den varianten bedre.




Så var det å komme seg tilbake, og alle gikk spredt i et håp om å finne hundebandet.










"Mamma, husker du det treet her ifra forrige gang?" sier han og stikker hodet sitt gjennom hullet. Veldig viktig at beinet også skulle vises. Mor har en følelse at det beinet kjem til å bli en langvarig sak å drasse rundt på.












Mor kikker opp mot Skopphornet der det ruver over trea. Ikkje akkurat sol og blå himmel ute, men det gjer ingenting, så lenge det ikkje regner.






Andre veien får man utsikt av og til mor Tudalen og Blakstadfjellet. Er mange år siden ho sist var i Tudalen, og det var da OnkelR var fjøsrøkter der. I mange år har der ikkje vært dyr, men no skal dei faktisk ha dyr der igjen. Utrulig viktig at kulturlandskapet har beitende dyr, ellers gror det att.







Ned siden her har det i alle fall grodd att, og man tok en snarvei. Gut liker bratt og utfordring, så tok like godt den veien ned også. Veldig bra trening for balansen.















Men sjå kva som gror der da! Man er jo vant med at det gror diverse på trær, men dei her var virkelig store.













Som utforskere av naturen så måtte dei plukke ned 2 av dei, berre for å virkelig sjå kor store dei er. Ikkje akkurat overraskende, dei skulle gut ha med heim og ha i kassa.









Med skjegglav, mose og et hjortebein på slep, så er gut veldig fornøgd med turen. Han har fått utforska, leika og kost seg, og sier at han skal tilbake neste dag også for å utforske enda meir. Hørte mor riktig? Han som sa i bilen da dei parkerte at han syns her var kjedelig, no sier han at han elsker plassen og skal tilbake. Altså, han har aldri hatt en kjedelig tur hit, er berre noe han sier etterpå uansett, at det var kjedelig. Ingen skjønner kvifor han sier det, men er berre sånn. Så mor lover at dei skal dra fort tilbake, for han skal leite etter fleire bein og utforske enda meir. Og om han fann fleire bein neste tur? Det får du finne ut i neste ;-)

Husker du forrige tur? Der gut, mor og MrJ var til Goskardnakken og utforska skogen, leika gjemme og leite med Turbo, laga bål og der han fann et hjortebein? Du skjønner det, han skal no bygge et drageskjelett i hagen heime, og dra trenger han fleire bein. Derfor må han tilbake, og har ikkje snakket om annet i det siste. Så mor avtaler med Mormor, Morfar, Søstern, MrJ og hunden om å møtes der. Vart utforsking, og dei gjemte seg for gjengen, familiekos og bål. Om fann noe bein? Det får du finne ut.





Veit du, det er berre 2 dager siden var her sist, og det var kun fordi Blakstad Gard åpna igår som gjor at dei ikkje havna her igår. Men det var en hard drakamp mellom gården eller Goskardnakken, for det å finne fleire bein drar veldig hardt.














Og denne dagen her er det faktsik sol! Mor veit at det er kun for kort tid, for den går ned tidelig enda. Men det er litt kjipt å være inne på jobb heile dagen og sjå ut på sola som skinner.




Turen går veldig fort denne gangen her, vips så er dei oppe i den smale dalen, og gut går som berre det. Han håper at dei skal rekke Mormor, Morfar og Søstern før dei går ned att, pluss han prater som en foss heile tiden. Det er planer kva han skal gjere når han finner fleire bein, kor i hagen den dragen skal stå, at den skal få tenner av jern, spisse pinner som klør, den skal få rødt skjold osv osv. Mor fekk en riktig doktoravhandling på oppbyggingen og kva han trengte, og MrJ berre ristet på hodet.







Det er faktisk meir isete denne dagen, så -10grader på natta har hjelpt på.














Gut hevder at han ikkje glir på is, for han har tross alt så godt gep, og skulle han skli så kan han berre hive seg ned og bruke beinet sitt, altså hjortebeinet, som bremse. Og ja, han har med seg hjortebeinet sitt, kva trudde du??











Beinet her er jo halve grunnen til at gjengen er her igjen, for han skal finne 4 bein til. All praten og fantaseringen rundt det beinet har gitt mang en samtale. Det er både våpen, bremse, skjold, og den første delen til et drageskjelett i hagen.











Han viser mor kor hardt han kan slå om noe skulle true mor, da skal han beskytte ho. Det er fint å vite at man kan føle seg trygg, for kor mange har sin personlige bodyguard? ;-)













Skal man ta bratte veien idag også? Opp her kanskje? Gut berre kikker dumt på mor, som om ho skulle tvile på at han klarer det der??











Sjekk da! Så mange utrulig flotte istapper! Perfekt å bruke beinet på. Lyden av iis som knuser er himmelen for unger, og for gut er det intet unntak.








"Mamma, visst du går her, så opp der, og litt sånn. Berre følge meg!" sier gut og er veslevoksen. Mor smiler litt for seg sjøl og kjem etter.







Når han kjem opp på toppen, så husker han kor han er, og peker retningen han skal. Godt å sjå at han har retningssans!






Kjære, kjære fjell, du er et vakkert syn kvar eineste gang <3 det fjellet er kjent og kjært for mor, og er et syn ho aldri blir lei av.
Men, dessverre så var ikkje resten av gjengen på bålplassen da dei kom fram til bålplassen. Da vart gut så lei seg at han snudde på hælen og ville heim. Han hadde håpt så inderlig at han skulle rekke dei, og det gjor han ikkje. Mor for etter, og sa at ho skulle ringe Mormor. Ho fortalte at dei var på vei, og mor forklarte gut at ho hørte stemmer.






Dermed så fann dei ut at dei skulle gjemme seg! :-D Dei fann en plass bak den store tua dei såg på sist, den med det hullet i som kunne være reir. Krøket seg sammen, og ventet.... for stemmer hører dei no.








Men det var et problem, et stort problem på 55kg. Hunden! Den stod på en plass med god sikt og var meget synlig, dessuten så var dei redd for at den kom til å bjeffe. Samme kva dei prøvde, så rikket den seg ikkje. Til slutt så måtte mor ringe MrJ, og kviskret i mobilen at han måtte rope på hunden.












Ikkje et sekund for seint! Der ser dei at Mormor og Søstern kjem over kanten, og dei går og peker på fotspor etter gut, og hører at  Søstern kommentrer fotsporene hans med et smil. Dermed så hopper dei begge fram med et BØ!!






Det vart et gledens møte og masse latter, for dei hadde ikkje ventet å få en sånn velkomst oppi skogen :-D








Mors klatrer! Treng ikkje så veldig store trær for at han skal finne en klatreplass, Faktisk er sånne trær enda bedre å klatre i, tettere greiner enn store trær som han kanskje ikkje når opp til.














MrJ som har ventet har fått ganske bra fyr på bålet. Dei alle samla ved på vei til bålplassen, og da vart det et ganske så bra bål.








Gut ville utforske med en gang, men mor tviholdt på at han måtte spise før han skulle utforske. Så før bålet egentlig er ferdig, så er det fram med det ho trenger for å lage toast til gut. Ho rekner med at det første blir svidd pga for høg varme.
Toastjern, ost i skiver i boks, krydder, mør, formfettspray, brødskiver, og oppkuttet paprika og løk. Enkelt og greitt og at er kuttet opp og gjordt klart heime på forhånd.











Som sagt, toasten vart svidd, og skal snues i bålet kvart 20 sekund. Men gut klager ikkje, meir at han er rastlaus og vil utforske! Søstern griller seg ei pølse, mens Mormor skal lage kjøttboller. Er veldig koselig å sitte sånn ved bålet. Familiemiddag av beste sort! :-D Du slipper å tenke på bordplass, nok stoler, tallerkner, vaske huset, rydde osv. Og der er nok tumleplass til alle. Mens damene bruker bålet, står karene ved siden av og prater.








Kjøttboller på bål er en enkel sak, og kjempe kjekk avveksling på den standard pølsa. Du tar berre en pose kjøttboller og en pakke frossen lapskausblanding, litt flytende melange i steikepanna, en dæsj krydder om du ønsker, så er det servert. Genialt enkelt og smakfullt. Søstern passer på at pølsa si vart mørkebrun nok, og det var nøye studering før den vart spist.












Mor i gang med toast til MrJ også, og håper bålet er litt bedre å steke på no.









Dette her må no da berre bli godt vel? Ost, mør, paprika, løk og krydret med Chilli explosion. Toastjernet ligger ved bålet og held varmen. Har fått spørsmål om det toastjernet. Det er ifra Eagleproducts og kjøpte det på den lokale Sport1 forretninga her i Sykkylven. Får det mange andre plasser også. Det er lett, romslig for 2 brødskiver uten å skvise det flatt, og er ikkje  så dyrt. Ikkje er det så stort at du ikkje får plass i sekken heller. Sett noen toastjern som har enormt lange handtak, eller er blytunge. Er meget fornøgd med dette her.










Perfekt varme! :-P Så får berre si en ting, god middag!















Velbalansert middag? Vel, egentlig ikkje, så han balanserer som en ninja. Etter noen forsøk så står han faktisk. Han er berre utålmodig over å finne på noe. Ikkje enkelt å være liten og vil utforske med en gang, og det er vanskelig å vente.










Og endelig!! Mor har spist ifra seg, og lover å bli med han. Han er veldig snar med å komme seg ned siden, for han veit kor han vil.
















Søstern blir også med, blir kald av å sitte stille, og aker ned ho også.















Til og med Mormor hiver seg med, og gut får et kjempeglis! Jo fleire, jo bedre syns han, og utforske ilag er enda kjekkere.












Søstrene på tur ilag igjen! Er lenge siden sist no dessverre, men like kjekt kvar gong <3











Skogen her er perfekt for utforsking, og du kan gå sidelengs, oppover, nedover, på skrå, og du treffer på flotte trær, tuer med små huler under, mose, en interessant istapp osv. Hunden er selvfølgelig med. Den følger etter den som beveger seg og kanskje vil leike.





Gut skulle absolutt ned kanten, da trakk Mormor og Søstern seg. Den som da fulgte etter var hunden. Den sier aldri nei til å gå videre, for videre betyr berre ny plass og nye lukter.









Kveldslyset er så fint også! Det svake rosa skjæret er så fint på fjellene. Lyset om vinteren er så fint, dei sarte fargene du får, og den klare blå fargen som kjem etterpå.














Du gut, kom derifra og skal opp att også en gang. No syns mor at dei hadde gått langt nok ned, kva med å gå bortover?











Det ville ikkje gut høre noe om, og satte seg rett ned. Mor veit at går dei enda lengre ned, så tar det tid å komme opp att, og havner i bebyggelse til slutt.








Etter at han fekk tenkt seg om litt, så var det å gå sidelengs ikkje så dumt, og dei begynte med det. Men så kom han på at han hadde jo våpenet sitt, altså hjortebeinet, og med det kunne han jo klatre rett opp! Så kursskifte og oppover bar det.












Å gå forbi sånn nydelig is uten å knuse er omtrent umulig! Og det er en super fornøgd gut som viser mor styrken beinet hans har. Det singler og knaser så isen spretter til alle kanter. Skal ikkje så masse til for å glede en 6 åring på tur.












Noen plasser var det smalere enn andre plasser, og litt rekalkulering var på sin plass. Litt bort her, opp der, ned her, og så langs den hyllekanten der. Det er frost i bakken også, så mor passer på der det er litt bratt utenfor.




Spennende med alle hulene som går innover under røttene på trær som står på kanten. Kven veit kva som ligger der inne og eventuelt sover? Mus, slange, edderkopp, biller, maur, eller lemen? Gut tenker stille et øyeblikk før han trekker til seg handa, tenk om noe skulle plutselig hoppe ut? Så kjem han på beinet sitt, det er perfekt våpen, og plutselig er han uovervinnelig igjen.





Komt seg opp kanten, og ser da opp på bålplassen. Var slett ikkje enkelt med et bein i eine handa, en stor istapp i andre handa, og spisende på den istappen. Mor hadde med en stor istapp ho også, til hunden, men den måtte ho kaste for å holde i gut. Gut kikker opp, lurer på om Mormor kanskje kunne komme ned og bære istappen? Mor rister på hodet. Hadde han no først drasset med seg alt det der, så skulle han få bære det også.













Dei andre begynner å bli litt kalde, mor er varm. Ho hører at dei sier noe, men ho er allerede på vandring i fjellene der borte. Vent litt, skal vise deg kva ho ser på....









Hadde ikkje du berre beundret den utsikta der?? Det gjer i alle fall mor. Fjellene, fargene, og ønsker ho stod på en topp og såg sola ute ved havet. Savner havet. Trur Lofoten hadde vært noe for ho å vandre i <3





Mormor, Morfar og Søstern har pakket sammen og er på vei ned att. Da var det en gut som plutselig ville dra han og. Mor hadde ikkje pakket heilt sammen enda, så ho måtte rope på dei. Dei snudde og sa dei kunne vente. Men løsningen var heller å la gut gå med dei, så hentet mor og MrJ han etterpå. Dei må dit uansett, for det var ikkje rart at dei ikkje fann bandet til hunden, for det hadde Morfar funnet på en av sine turer hit ;-) Så en lykkelig og skravlende gut forsvant med gjengen.






Så dermed hadde mor og MrJ god tid. Dei følger ryggen bakover og kikker seg rundt i fred og ro. Fargene som er no på kvelden er så magiske. Skulle ønske kameraet kunne gjengi det bedre. Mobilkamera er ok det, men mor ønsker seg et lite og godt kamera som fanger fargene bedre, og kan ta nattbilder med.











Et avbarket tre fanget mors blikk i det ho passerte det. Ho snudde og gikk tilbake. Det var et mønster der som ho måtte dobbeltsjekke at ho virkelig såg. Og det var det! Du ser gangen til larven som har spist seg i vei under barken som en gang var der. Det skulle gut ha sett. Rart kva hjernen og synet oppfattet på det sekundet du ser på noe, og så går det opp for deg etter du har passert det?






Måtte berre innom myra også, mor spurte MrJ pent om dei ikkje kunne gjere det. Det er et eller annet med plassen akkurat her som tiltaler mor. Avskjerminga som er her, fjellet som ruver, ensomheten, dei små furutrea. Noe er det i alle fall. Som med heile plassen her, blitt plassen denne familien her bruker en masse, siste uka er det minst 4 turer hit av dei enten ilag eller en av en aleine. Så gjenstår det å sjå no da når neste tur hit blir, det kjem an på gut ;-)

Gut går ikkje på fotball, han liker det ikkje, men han går på turn. Fotball har man pokaler og annet på turneringer, RG har dei også oppvisning og pokaler, men turn har det ikkje. Men han spør mor om når han kan få en, for alle vennene rundt han har fått sin første, ikkje han. Dermed så måtte mor sjekke rundt om der er noe ho kan få med gut på for å "Vinne" noe. Løsningen viste seg å dukke opp på langrenn! Dei arrangerer kvart år Fjellseterrunden for alle aldre, også for barn. Der er det sånn at alle som deltar og går runden får en medalje.  Dermed så måtte dei øve litt, og deltok. Innlegget om øvingen har du fått, men skrev ikkje om løpet, for var så masse folk at kunne ikkje bruke bilda. Men det ga mersmak, og mor skulle no ta med gut på Telenorkarusellen på Fjellsetra for å engasjere han i noe. Samme plass som Fjellseterrunden, men annen løype. Med bål, mat, sjokolade, rompeakebrett og ski så vart det en knall fin dag med det fineste været du kan tenke deg på fjellet :-)



Kjem inn på Fjellsetra og det er det flotteste været du kan tenke deg! hallo, om dette ikkje er drømmeforhold, så veit mor ikkje.










Det er på med skiene på parkeringsplassen nedenfor skitrekket, og så bærer det avsted. Litt ustø på beina med det samme, og allerede begynt å tenke på bakkene. Liker ikkje bakker.






Bak trea ved begynnelsen av lysløypa ser dei folkene som allerede er der, for løpet starter om 10min. Det er ikkje fellesstart, så ingen fare.








Det er ikkje på nært så mange folk som da Fjellseterrunden gikk av stabelen, og det er heilt greitt altså.










Stolt gut har fått på seg startnummeret sitt, og siden det er første løpet hans, så fekk han seg ei god lue også. Den måtte selvfølgelig på med en gang. "Telenorkarusellen" måtte mor lese for han. No var det å stille seg i kø der to og to løpere vart sendt avgårde.











Tiden tikket ned, og der fyker han avgårde! Merker spenningen på ungene som står i kø og skal gå løpet, det er mange som neste springer ut av start.







Lysløypa går langs Nysætervatnet, må berre bort til vatnet først.








Når mor snur seg bak så er det dei flotte fjellene du ser som omkranser området her. Fantastisk her inne, ikkje sant? Går du rundt Sætrevatnet så går du mot fjellene.










No har mor forsikret gut mang en gang at sjøl om det er et løp, så skal det ikkje være om å komme først, derfor alle starter forksjellig. Og at dei tar tid er ikkje å bry seg med, for det er for å kose seg og gå på skitur. Dei har likevel tid til å kikke på alt rundt. Og det gjor dei også, stoppet opp for å kikke på haresporene som gikk i kryss og tvers her.










Men det virker som han likevel er meir fokusert på at det faktisk er et løp, for inni mellom så gasser han på og lurer på kor langt der er att.









Å nei, en stor bakke! "Må det være en bakke her?" spør gut oppgitt. "Bakker er kjedelig." Mor småler og forklarer at hadde alt vært flatt hadde det vært utrulig kjedelig. Da hadde det berre vært å gå rett fram, og så berre snudd. Hadde kanskje vært litt tåpelig? spør mor. Jo, han var litt enig og gikk opp bakken til en 4`er i stil.












Når dei kom opp bakken, så stod der et skilt med merket 1km, og da var det berre å snu. Gut kikket overrasket på mor, gikk det så fort?? Og så bar det ned bakken. Litt usikker ned bakken, for tynne planker som langrennski er, så er det stor forandring til slalom som han er vant med. Men han for ned bakken, med mor etter.





Heia, heia skiløperen til mor! Dette her går jo strålende! Mor renner forbi gut ned bakken og han roper etter mor, litt stolt over seg sjøl også. Langrenn er ikkje noe han har gjordt noe særlig, men går så det suser likevel.









Han ser at der er folk i trekket, og var litt skuffa over at mor ikkje hadde tatt med slalomskia i bilen, for han kunne tenkt seg å renne litt også. Mor rister på hodet, får ikkje tid til alt heller. Akkurat no får han heller fullføre løpet og så få i seg mat. Slalom får bli en annen dag, og bilen til mor er nok full i turutstyr og ved som det er.



Når han plutselig får opp farten, da fyker han fort også. Virker som det kjem inn en turbo sånn av og til, og da er det berre å henge på. Berre sånn inni melom altså, veit ikkje kor den boosten kjem ifra, for han har ikkje fått sjokolade enda. Men er det ikkje flott innover Nysætervatnet da? Mor har så lyst til å gå rundt vatnet på ski at du aner det ikkje!





Etter tatt en runde rundt haugen, så var det å komme seg i mål! :-D Kjempe fornøgd med seg sjøl, så fornøgd at mor såg at han vokste 5 cm berre på 10sekunder ;-) Vel blåst gut, du har no fullført ditt andre løp her i livet. Skal man satse på et til? Det er et om 2 uker til. Er ikkje premie no, men er en utdeling på Tandstadskulen i april for dei som har deltatt. Så håpe han får deltatt i et til, og så bli med på premieutdelinga. No syns mor at han har vært flink!









Egentlig så ville han heim att, sa han var sliten, men mor visste at det var nettbrettet som trekte. Dei hadde sett seg ut en plass før haugen og mål, noen trær på en minihaug ved elveosen som såg passelig ut. Mor sa at no hadde han brukt opp en masse energi, så mat først. Dermed så gikk dei litt tilbake på ski og laget til en plass. Etter dei begynte å gå så vart ikkje nettbrettet nevnt med et ord, for han hadde tankene sine en heilt annen plass no, no var det snøleik og graving som tok tankene.






Stilig no?? Undret gut og lo hjertelig. Han har laget snøfall, gravd grop til bålet, gravd grop til sitteplassen sin, og no fullt solbrillene sine på både innsiden og utsiden. Mor blir kald berre ved synet, men han berre ler og gir solbrillene til mor for tørking.













Mor graver til litt bedre med rompeakebrettet, og lagde til bålet. Egg er vel passende etter gått et løp vel? Og sjøl om han sukket og sa han ikkje ville ha egg, så var det en som ombestemte seg når han kjente lukten ;-) Så mens han fortvilet forsøkte på å lage en akebakke der, så stekte mor. Ho hadde med 2 rompeakebrett i tilfelle dei fann seg en akeplass. Gut furtet litt over misserabel akebakke der, men dei var supre som spader.










Han tok like godt over mor sitt egg også, så sulten var han likevel, tross hevdet at han trengte ikkje mat. Ha!








Varm saft ispedd med snø blir til slush. Og slush er fantastisk godt! Han koser seg maks og tuller og prater i vei, og lurer på om mor også ville ha slush. Nei takk gut, men takk som spør. Trur det der skal han få ha for seg sjøl.












Plasseringgen av matpausen er slett ikkje dum, for dei ser rett på dei voksne skiløperene som driver og går no, på tid. Dei kikker etter om der kjem fleire, og prøver fort å lese nummeret på ryggen når dei passerer. Du hører kor noen av dei virkelig puster og peser når dei passerer, og gut lurer på om det er sånn han kan gjere når han blir stor? Selvfølgelig kan du det gut, det klarer du om du vil, svarer mor. Så var han opptatt, det kom en løper til!






Litt ekstra energipåfyll er lov, og en Kvikk Lunsj er alltids innenfor å spise. Rart det der at dei har klart å skape det imaget at Kvikk Lunsj er tursjokoladen, og at det nesten er et must å ha når man er på tur. Dei har tjent bra på akkurat det der, og du har fått det innprentet ifra barnsben av. Genistrek kalles det, men så er den både kjeks og sjokolade også, og så smaker den godt.










Selvfølgelig så er det gut som får på skiene først, for det er dei andre før mor, så seg sjøl etterpå. Full av ny energi så småler han der han nesten springer bortover løypa for å gå opp bakken han har sett løperene komme ned i stor fart Og så såg han på 2 unger som for opp og ned der, det ville han også gjere. Kjem seg opp på toppen, roper på mor, og setter seg på huk på skiene og suser ned bakken.








Kjempe fornøgd med seg sjøl så fyker han opp bakken igjen, og vil at mor skal sjå at han tar bomben, skal sjå kor langt han kjem seg. Så roper han ut i glede over å komme seg langt, så kjem mor etter.












Etter vært opp og ned bakken fleire ganger, så ville gut heim. Mor kikker opp "akebakken" som dei har trakket her, og ser en iglo? Er det en iglo her da? Du ser den lille greien i enden av akebakken. Mor roper på gut, og ser at den er ledig no, og enda fleire held på å dra heim. Skal dei stikke g kikke på? Og det ville han.







Ååå! ropte gut, den her var her da dei hadde skidag på skulen! Og så krøp han inn inngangen. Ja ha, så det var her dei var for 3 dager siden, da skjønner mor at han syns at dei gikk for kort på ski, for det er ikkje langt ifra parkeringsplassen og hit. Gut lurte på om mor også ville krype inn der, men det veit mor at ho ikkje trenger. Veit du kvifor?














Sola har smeltet et digert hull i siden! :-D Så da kan mor berre spasere rett inn uten problem.









Og det er god plass til dei begge. Den var utrulig stilig også, tenk å hatt en sånn stående i hagen, men heil. Kanskje kunne sovet i den? Ser ut som drømmen om å lage en stor snøhule og overnatte i den forsvinner i år også :-(









Gut lurte på om dei skulle teste akebakken når dei først var der, og kvifor ikkje? Det er ingenting som haster heime, ingen som venter, så dei har heile dagen. Bortsett fra mangel på meir mat i sekken da, men mor går fint på sjokolade ho, pluss energibar til gut.







For mor hadde med 2 rompeakebrett utenpå sekken, og siden ikkje fekk brukt dei skikkelig på minihaugen, så kom dei virkelig til nytte no! Hui som det går!! Snøen spruter på mor så ho kjenner håret blir vått, likeså ansiktet, og er glad for at ho har solbriller.














Runde 3 og gut forsøker å ta att mor i bakken. Ingen sjans du, mor er tyngre! Så ender dei som en haug i snøen, og begge ler over at den eine er kvitere enn den andre i ansikt, hår og lue, og så er det opp att bakken. Det er omtrent ingen her no, kun en familie som pakker sammen. Guten på snowracer dro også no, så dei har heile herligheten for seg sjøl. Luksus!! :-D










Men etter minst 7 turer i bakken, så var det heim, og gut tester ut noe han såg noen andre guter gjor. Tunga beint i munnen no, og så fekk han og til å sette skiene loddrett. Må han noen å ta etter når han kun har mor, og det å sjå kva andre unger gjer, får han til å tenke.









Det går pratende i vei tilbake til parkeringsplassen, og det vart litt studering av trakkemaskinen. Han lurte veldig på kva det der var, og om det var dei der som lagde skispor? Og dei kan no ikkje være sånn om dei skal lage spor vel? Mor måtte forklare sånn noenlunde korleis dei virker, og viste han hydraulikkslangene og pumpa. kan no ikkje ha dei der nede heile tiden. Han skjønte systemet og var fornøgd med svaret han fekk. Mor puster lettet ut....




Med staven i snøen så tegner han, på en måte. Han stikker staven ned, da blir det hode. Men når han vipper staven lett hit og dit, så blir det armer og ben! Han lager noen manner og ler, og til slutt en stor smiley. Mor merker at det er en glad gut idag.




Så gikk dei utpå kanten for å sjå utover Sætrevatnet. Han pekte ut kor han, mor og Mormor satt og lagde bål etter noen timer i skitrekket. Oppå haugen var det ikkje skispor, det måtte dei lage sjøl. Veslevoksen kikket han opp på mor og sa "Eg kan lage spor til deg visst det er vanskelig å gå, så kan du berre følge meg:" Og med det blikket og smilet så smeltet mors hjerte, og fekk seg en stor klem der han stod. "Heldige mor som har en gut som deg" sier ho. Og det er ho også, uten tvil. Det er ikkje alltid like lett å komme seg over den dørstokkmila heime, og slitne unger tar sitt, og det der om å spille nettbrett. Men når først er igang, er ute og har det kjekt, da er alt sammen glemt. Og det blir spesielt band når man er som mor og gut på tur aleine som dei ofte er, og det er en tid mor vil gjemme i hjertet sitt for alltid, og håpe at han ser tilbake på som en lykkelig tid. For det går fort at dei blir store og ikkje vil være med, og det er en tid man aldri får att. Mor er rik, mor er rik på tid med han her og mange, mange kjære øyeblikk <3

No har gut vært mang en gang til Goskardnakken kun for å utforske, og for å finne fleire hjortebein til prosjektet sitt "Bygge drageskjelett i hagen." Historien begynte da mor fann et stort bein ifra det kadaveret, og han har dratt på det siden. Det har vært både våpen. leike, stav osv, men så var det å finne fleire bein. Glemte mor å si at det er et hjortebein? I høst fallt en hjort ned fjellsiden på Lianakken og kilte seg i en trestamme, og døde. Og den da som faktisk har vært ved kadaveret er Mormor. Da var det å sjå om ho husker kor det var da, for det var tross alt mørkt, bratt og ulendt. Men det var en optimistisk gjeng på gut, mor og Mormor som stod ved Lianakken og no skulle forsøke å finne det kadaveret igjen. Det vart klatring i bratt fjellside, kryping under fallne trær, leiting, hopping, krype over osv. Det vart en virkelig utfordring for gut, og dei trålet fjellsiden bortover, oppover, krysset, over, tilbake og klatring en gang til....




For 4 gang på kort tid er dei tilbake her, parkeringsplassen til Koldaveien og demninga du har til venstre her. Er nesten sånn at bilen kjenner veien sjøl.








Lianakken blir den kulen du ser midt i bildet, og kadaveret av hjorten skal ligge nedenfor berga under toppen, litt inn. Om dei finner det? Mormor er veldig positiv, det burde ikkje være så vanskelig, og der burde være beinrester som er dratt utover.







Gut hadde ikkje hast, for han lurte på om han fekk lov til å gå på den isen i grøfta, og det måtte han jo få lov til.















Greitt da, mor skal også komme ned og sjekke, alltid meir gøy når noen andre også er med på leiken.














Dei tar av der dei bruker, og før "stien" begynner, så skråer dei bort skogen mot foten av fjellet. Passerer faktisk der lavvoen en gang stod en periode.








Fleire sånne er her, faktisk massevis av dei, så er uten tvil hjortens rike dei entrer no.














Det blir fort tett skog, og det er berre å begynne å krype og snike seg mellom. Gut har allerede forklart korleis han skal bygge skjelettet, og prater i vei og er uten tvil ivrig. Det er dette han virkelig liker, en utfordring og jakten på noe, nesten som en skatt. Han får et hint ifra mor om å holde øyene åpne for bein har sikkert blitt dratt utover. Mor fekk kjapt svaret "Jammen om eg lukker øynene så ser eg ingenting, så da må dei være åpne." Mor forsøkte å forklare at det er et uttrykk, men snakket for døve ører som allerede var vekk i utfordringen.









Der er mange råtne trær her, og mange har hakkespetten leitet etter mat i. Mor lurer på om det kan være reir inni noen av dei, men han berre rister på hodet og sier at til og med han ser at hullene ikkje er store nok. Jepp, mor merker at gut har blitt eldre, og det sjølvsagte slår meir inn. Derfor vi voksne ikkje er meir nysgjerrige eller undersøkende, vi rett og slett har fått inn for masse av logikk og det sjølvsagte? Vi har blit fortalt eller lært at sånn er ting, og dermed ikkje undersøker så masse lengre?









Det blir meir spennende syns gut når dei begynner å bevege seg meir oppover siden, for dei skal tross alt under bergkantene, og der er det bratt. Men som gut sier, dei er utforskere, og utforskere har lov til meir enn andre.







Berre sjå kor langt ned det er allerede! Han er smilende så det lyser av han, og dette er absolutt i hans bane. Det er jo flott å kunne sjå utover som dette her også.









Gut klatrer i vei, og spør mor om ho syns at det er skummelt der han går no. Mor svarer at ho kun tar han med plasser der ho trur han kan klare, men veit at han er utforsker og klarer alt!














Gut viser stolt kva han klarer som er liten, kontra mor og Mormor som er voksne og har sekker på. Har pratet litt om kva dei som er små klarer, kontra voksne, og alt dei små får lov til som voksne ikkje kan. Han ser fort at han har en fordel, og smetter mellom en bergkant og et tre, mens mor og Mormor må gå rundt.








Men sjå på det treet der da! Så langt og tynt, og har vokst opp i en bergkant for å få støtte. "Det var et lurt tre" sa gut og småler for seg sjøl.















Det er mange falne trær i skogen her, så det blir ikkje lett å finne den stokken som hjorten sitter fastklemt i.














Der er også mange morsomme trær, som denne furua her som har krøllet rota si rundt bergkantene. Men en dag så er det ikkje nok bergkant for treet å holde seg fast i, og ved neste storm så blåser det overende.











Det er mange trær som har blåst overende når man ser oppover. Kor begynne? Dei deler seg, får sjekket meir slik, og mor skal klatre litt oppover en plass ho ikkje har så lyst at gut skal bli med.








Etter klatret opp bergkanter, sjekket ut fleire tømmerstokker, så sjekker ho den som kanskje kunne passe, men nei. Kor i alle dager kan det kadaveret ligge da? Skal vise deg kva dei leter etter, men om du får litt dårlig mage av å sjå bilde av døde dyr, så hopp over neste bilde.













Dette er bildet Carol tok i høst da ho såg at det var noe uvanelig, og fann dette. En stakkars hjort har sklidd ned bergkanten og endt rundt stokken. Stakkars..... men der er en ting mor ikkje heilt skjønner, om noen kan forklare. Ser du området halsen til hjorten? Det er skogbunn og mose som dekker halsen, som om den er delvis begravd. Men der har ikkje gått noe ras, viser ikkje tegn til at noen har gravd heller. Mysterium.








Uansett, mor finner den ikkje her, og det er i området en plass. Ikkje finner dei noen bein heller, som typisk at reven hadde dratt utover. Mor er rett og slett elendig på å leite, det er sikkert. Om det skulle være leiteaksjon av noe, beklager, mor egner seg dårlig :-(









Ikkje noe hell på Mormor og gut heller. Dei har trålet skogen her, men Mormor trur at dei har gått for langt også.







Noe fann gut da, en flott fjør ifra en eller annen fugl. For stor til å være rype, så kva fugl er det da? Hauk, ugle? Etter at gut og mor googlet litt heime, så fann dei ei fjør som kunne ligne, kattugle! Gut håper at det er en kattuglefjør, for den var så søt :-)












"Hysj..." sier gut plutselig, han trur han hører kor hjorten er. Han føler at han veit kor den er. Tja, kanskje han føler at noen kikker på han, for det er ikkje usannsynlig. En hjort kan godt ha stått oppå kanten og kikket på dei, for det er nok av hjort her. Du kan knapt klatre og sette handa i bakken uten å ta på hjortebæsj.










Annet spor etter dyreliv her, er skallet fra en nøtt. Kanskje det er ekorn her også? Dei er jo utrulig søte.













Det som ikkje er søtt, er all strengen som er her. I et råttent tre så fann mor fleire meter med streng slengende ned siden. Den snubler hjort og andre dyr fort i. Mormor hadde også noe streng. Så mor krøllet all strengen rundt det råtne treet, bedre det enn slengende på bakken. Var alt for masse til å få med seg heim, og treng avbitertang. Dumt all streng som ligg att i landskapet, spesielt piggtråd.












Gut er opptatt med noe annet han har oppdaget, en stor is! Som barn flest så er is uimotståelig! Han har i det minste gøy.













Deler av det råtne treet har falt ned også, og det er fullt av kjuker. Kjuker er noe gut har leiket med og kikket etter fra han var 2 år. Hatt med mang en sånn heim att, der ligger faktisk noen i en eske i kjelleren enda.
Dei bestemmer seg for å berre gå opp på kanten, dei har nok for langt allerede.













Det treet kjenner både mor og gut att, det er en rirkule, ikkje kjuke. Da gut var liten så kalte dei det for rompe :-P Hatt en masse gøy med akkurat det på turer å kikke etter tre med romper på, spesielt i Tafjordfjella.











Da kjenner gut att myra, og vil plutselig bort på Gskardnakken, og setter avgårde.













Myra her er typisk myr med små furutrær. Skaper en egen stemning og landskap, søtt på en måte. Både mor og Mormor la merke til noen trær som var knekte, altså fysisk knekte av mennesker. Etter tenkt seg litt om, å ser mor at det berre er løvtrær som er knekt ned. Er sikkert for at det ikkje skal vokse att med løvtrær her, men at furutrea og myra skal bevares som den er.






Gut hadde ikkje tålmodighet nok til å komme fram til bålplassen, og ville tenne bål allerede på myra. Så tenne inni skogen, noe han fekk et nei på. Han vart litt furt på akkurat det, og satte seg ned rett før kom fram.








Mor satte ifra seg sekken ved bålplassen, og mens Mormor fyrte opp bålet, gikk ho tilbake for å få med seg gut. Ho plukket noe mose, og dermed var dei igang med å samle ting i naturen for å bygge med det.















Dei hadde samlet med seg en masse ved på vei til bålplassen, og det var skikkelig fyr i bålet da dei kom tilbake.







Så var det å sette seg med gut for å bygge litt. Han skulle bygge et hus av et slag, og mor vart satt til å samle ting.
















Tok form etter litt, og et slags hus vart det. Det er langt ifra ferdig, så han fekk fortsette litt aleine også mens mor leiter fram mat ifra sekken.







Varmt vatn blir fort til toddy og kakao. En boks med druer falt i smak, og et par havnet til og med i toddyen. Smakte ok det også :-P

















Mor griller to pølser, og gut og Mormor sitter i en eller annen viktig samtale. Kva dei prater om aner mor ikkje, men dei to mangler aldri noe å prate om. Mest tru har mor at det er gut som prater i vei om noe han trur han kan lage av maten som er der.












Trur mor har grillet mang en pølse i sitt liv no, utallige! Og det blir nok mange til....














Jo større han her blir, jo fleire pølser klarer han vel å spise. Fornøgd er han i alle fall der han sitter med en eske mini smarties han fekk av Mormor.













Gut sin nyeste oppskrift, smappo. Det er altså en drue har skjærer et lite kutt ned i, og putter så en minismarties nedi. Fekk sånn en både mor og Mormor, og dei spiste den opp også.













Det kjekkeste er å slukke bålet, så den æren fekk gut. Jublende over å lage så masse tjukk røyk, så er den jobben gjordt med glede.














Ned att gikk dei en annen vei, ned bratta, Morfar si "sti".










Den går rett ned, og det er rett i gut sin smak. "Der kan vi ikkje gå," roper gut og peker "det er rett ned utenfor der." Så da var det berre å gå litt rundt.











Han er en racer på å gå ned bratte, og storkoser seg! Rart at det med vanskelig skal være meir gøy, og så er han litt stolt over å få gjere som dei voksne og ikkje heile tiden skal gå der "som er trygt" og kjedelig. Han er trygg, ingen fare, men det er fordi mor er vant med at han er på tur og er vant med ulendt terreng.






Sjekk det store treet! Furua der har tjukk stamme, og dei klarer akkurat å ta i fingrene til kvarandre rundt det. Men det var akkurat også.

















Lengre nede var det en isbane, perfekt for gut. Så her var det berre å stå og vente litt, for her skal det akes!













Dressen tåler heldigvis en god porsjon juling, og mor er glad for at ho kjøpte ny for vinteren. Den er perfekt til å ake med, og han forsvinner ned isen i full fart.












Mor vart også lokket utpå isen, så var best å sette ifra seg sekken. Is er jo alle best når man kan dele moroa!















Han fyker i alle retninger han uten problem, for han er så liten at han kan smyge seg mellom ting. For gøy har han det absolutt! :-D














Så når mor prøver, så er beina i veien, buksa ikkje like egna, eller foret (vond bakende....) og satte seg fort fast.














Med litt øm bakende så tar mor heller tak i et tre og står og ser på gut. Han kunne sikkert aket lenge han, så lenge han hadde selskap ved isen.












Med en smilende gut, litt våt mor, så begav dei seg ned til starten av Lianekken igjen, og begynte på en ny runde bort etter fjellsiden. Har ikkje heilt gitt opp håpet på den hjorten, for den er jo der, kan ikkje berre forsvinne sånn heller på 2 måneder. Berre for at du skal forstå, det er under 2 måneder siden Mormor var der i mørkret, da en hund hadde stukket av og for til kadaveret. Ergo, det må være der enda.











No klatrer dei enda brattere opp i starten, og der er heldigvis energi att i gut til å klatre.















Mor må smile litt av dei to som krabber i vei opp siden, to utforskere ilag på nytt eventyr. Kor heldig han er som har en Mormor som vil være med på sprø infall <3 Det å være 3 generasjoner på tur som dette er gjengen heldige å få oppleve.











Og gut følger Mormor over alt! Tøffingen sjøl gir ikkje så lett opp heller, og det å kunne krype under, over, langs og oppover er midt i blinken for han. Og det er på en måte for han at dei er på tur også, for at han skal finne bein til det der drageskjelettet sitt. For mor og Mormor er det samme kor dei går, berre dei er ute på tur ilag.






Langt oppi siden tar han godt tak i bakken, og snur seg for å kikke utover. "Sjå mamma, sjå kor flott det er her!" Og mor er ganske så enig, er fint her, og han føler seg stor der oppe høgt i siden.





Som sist så klatrer mor litt lengre opp, over en hammer, og kjem opp på. Mormor og gut kjem krabbende opp dei også, fra andre siden. Ingen av dei har funnet noe som helst, denne runden her også.







Mor kikker opp mot toppen. Er ikkje langt att dit, og dei har gitt opp å finne noe. Rart at en hjort berre forsvinner på den  måten, eller dei er elendige til å leite. En ting var dei enige om alle 3, dei trenger virkelig hunden på dette oppdraet her om dei skal finne den. Dermed så gir dei seg.












Dei går oppå og berre følger ryggen ned att. Vandrer mellom store og flotte furutrær og en skogbunn uten snø. Nesten sånn at mor savner våren.






Mormor beundrer utsikten, samtidig som ho kikker utenfor kanten for å sjå om ho kan sjå kadaveret.










Lengre borte fann gut fann en stor is til, og ville vise Mormor fangsten sin. Is er fascinerende, virkelig. Denne her er nydelig kvit, men får absolutt spise-nekt på den, her midt i hjorteriket.













Dei setter seg på en hylle og skuer utover landskapet. Er kjekt å kunne sitte sånn og berre prate om det man ser. Sånne øyeblikk har man ikkje så mange av i en hektisk kvardag.












Og sjå der nede! Der er jo gapahuken ved elva dei var ved for ikkje så lenge siden. Gut minner mor på at han skulle tilbake dit en dag.















Dei sitter der og ser på Mormor også. Ho viser dei kor ho sov ei natt her forleden i hengekøya si. Virkelig flott plass med nydelig utsikt. Skjønner godt at ho lå der ;-)







Akkurat ved enden av fjellryggen er der en del sprekker, og ene plassen danner en slags hule. Gut viser kor han kan ligge og sove i soveposen. Mor og Mormor er ganske så tvilende, for soveposen hadde sklidd ned ganske så fort.











Det er 3 stykker som innser at dei ikkje finner det hjortekadaveret, fann ikkje et eneste bein engang. Skjønner ikkje noe noen av dei. Gut er sliten også, har tross alt klatret en heil masse, gått anske så bratt og et godt stykke. Han er så sliten at han legger seg på bakken og late som han er en pus, mjauer og kryper. Kryper halve veine tilbake til bilen, og flater ut i sofaen heime. Han har ikkje heilt gitt opp håpet da, for han har trua på at hunden kan klare å finne det med sin supre nase. Så gjenstår å sjå no da, om dei faktisk kjem tilbake, da med hunden :-)

Sånn omtrent kart for denne turen. Heilt umulig å få med all klatring, all kryssing osv men gir en pekepinn. Og finner du kadaveret, så blir gut meget glad om du kan vise han det :-D