I påskeferien testa mor ut det å lage softis ute ved hjelp av fløte, melk osv og snø som kjøleelement. Så en masse risting! Isen vart absolutt nydelig! Mor syns den var bedre enn den du kjøper på kiosken, faktisk, og sist gang så måtte ho lage 2 doser for den vart spist opp. Så hadde ho lovt gut å lage det en gang til før snøen vart heilt borte, og da var det å være raske, for er meldt varmengrader. Dessuten så må man litt op i høgda for å finne ok snø. Så pakket sekk, alle ingrediensene, og dei to gikk opp på Fagrefjellet en flott kveld. No skulle dei lage is, med masse forskjellig som topping. Veit du kva som skjedde? Jo, alt gikk heilt skeis! Svarte...... men dei hadde no en veldig fin tur likevel.





Ikkje akkurat vinterstemning og snø i hagen når dei her blomstrer, så gut var enig om at dei måtte finne snø en annen plass.







Så opp til Fagrefjellet og håper på fin sol og utsikt på toppen. Og da bra snø til å lage is. Dei er som vanlig ikkje aleine oppå parkeringsplassen, dette her er virkelig et yndet turmål for sykkylvingane.







Mor lurte på om dei måtte ha brodder eller truger, men såg greitt ut å gå på, begynner å bli litt råtten. Håper det er like greitt heilt opp. Har truger ligende klart i bilen til både ho og gut, gjelde å være forberedt ;-)












Gut har litt statprobleme denne dagen, og mor presser ikkje. Veit ikkje heilt kva som skjedde iløpet av den korte bilturen, men noe av lufta i ballongen forsvant på dei 10 minuttene. Han tok med stavene sine, kjekke å gå med.






Gikk som mor forventa, han la seg ned litt her og der, og tok det heile med stor ro.








Vi voksne prøver å unngå å trakke ned i dei store hullene, der andre har trakket gjennom i snøen, gut skal oppi dei aller største han finner. Voksne og barn ser heilt forskjellig på ting, det er heilt sikkert! Men så lenge han syns det er gøy, så greitt nok det. Sjå kor masse av foten som blir slukt av hullet.












Kom noen bak dei, og gut gikk langt utenfor stien. Dei hadde 2 hunder med i mellomkstørrelse, og gut føler seg utrygg med fremmede hunder. Redd dei skal hoppe opp etter han eller bjeffe. Hunden som han er vant med er diger, på heile 55kg, men den kjenner han, og han held seg før ørene kvar gong den bjeffer. Høg lyd liker han ikkje, så lenge det ikkje er han sjøl som lager lyden.




Mor prøver å hanke han inn att, peiker på benken som titter opp ifra snøen. Ho kan ikkje gå utenom den trakka stien som han, da går ho rett gjennom.








Mor meinte at skulle han sitte på benken, så måtte han sette seg nedover, og det måtte han jo finne ut av. "Riktig mamma, måtte sette med nedover!" og plump så satt han.









Mest gøy var jo å turne over og rundt ryggen på benken, og rope "Mamma sjå!" kvar gong han fann en ny måte å komme seg over ryggen på.













Etter ca 10 ganger over ryggen på benken, så fortsetter dei oppover, videre til neste benk. Mor kikker på fjellene mens ho venter på gut sine sprell. Fjellene her er virkelig flotte, og vært på fleire av dei. Mange er for bratte for mor sitt turliv, men synet av dei blir ho aldri lei av.






Blir heller aldri lei av tur med han der, sjøl om det enkelte ganger er en tålmodighetstest. Det er verdt kvart et sekund uansett. Han liker helst å vandre utenfor stien, og det er heilt greitt det også. Sn måte å utforske på.




Han minner mor på at han en gang gikk ei mil i fjellene her, og mor peker bort på fjellet han gikk den gangen, og forklarte ruta. Han ser på mor og måper litt, var det på det fjellet der? Remerhornet 866moh til venstre der, så til Vardefjellet og ned i Ramstddalen. Så peker han brått på skogen der "Ser du mamma, skogen der ser ut som en stor hund!" Jo, han har litt rett i det. Halen til venstre, to ører og snuten framme til høgre, faktisk en fot også. Fornøgd med seg sjøl så nikker han berre, og går ifra mor.




Neste benk, og leike stavsprang med skistavene. Fagrefjellet er kort å gå, og skal egentlig ikkje ta lange stunden, men her er det berre å smøre seg med tålmodighet. Mor setter seg ho, enkelt og greitt, og venter på kor langt neste stavsprang blir.










Siste hopp, og ny lengderekord! Greitt å ha snø å lande på når man driver med sånn sport. Han sier at han kan, fordi han går på turn.







Det gikk et trugespor litt bortenfor stien, det ville gut følge, og ville ha mor med. Mor måtte berre minne han på at ho er alt for tung, og han vandret aleine i sporet, og sikker på at han kom til å komme til toppen først.




Mor ser på sola, den er oppe et par timer til. Er så kjekt når det går mot lysere tider og kan gå meir på tur på kveldene. Få sett sola når du kjem heim ifra jobb også, ikkje berre ifra vinduet på jobb. Så masse lettere å få med gut ut også når det er lyst.







Og ja, han kom først til toppen, og fekk bestemme kor dei skulle sitte. Han valgte en av få bare flekker, og er heilt perfekt. Mor plukker ut av sekken alle ingrediensene, og han passer på at der er alt dei trenger.






Du trenger fløte, heil melk, vaniljesukker, sukker, salt, en pose på 8 liter, og en mindre pose. Mor har tatt med handlepose, lettere å handtere, og en pose på 4l.














Først ha litt snø oppi den store posen. Har du en 8 liters pose, halvfull. Gut som elsker å bake er ivrig på å hjelpe til, dette er noe han virkelig liker.











Så skal du ha 10 ss med salt oppi snøen. Saltet senker snøens frysepunkt.














Så tar du den mindre posen, og har oppi 4ss sukker, og 1 flat ss vanlijesukker. Gut teller grundig, slik at det ikkje blir feil.








No trur han at han har hatt oppi alt, og syns det var artig konsistens å klemme på innholdet.









Så tar du oppi 1 dl heilmelk og 2 dl fløte. Mor hadde glemt målebeger, og måtte ta på dårlig øyemål :-P Knytte så posen, og la den ned i store posen med snø og saltet.










Snurret så sammen, og begynte å riste mens såg på utsikta. Det var derfor mor ville hit, ikkje berre for snøen, men faktisk for å ha flott utsikt mens ho rista. Står i oppskrifta at du skal riste i 10 minutter, men legg til litt du ;-)








Inn og ut av utsiktsbildet hopper en gut. Du ser utover, og så kjem en gut som leiker stavsprang med skistavene flygende. så forsvinner han. Grei nok utsikt det mens du står og rister.






Dei 3 turgåerene som var her, er bort i siden der no. Dei lurte på kva dei dreiv med, og mor fortalte dei skulle lage is. Is?? Dei syns at det hørtes utrulig kaldt ut, og ristet berre på hodet. Høres det så galskap ut å lage is på vinteren? Tja, kanskje det?





Mor har kikket ned i posen, det er aaaalt for flytende enda, det skjer liksom ikkje sånn som forrige gang! Mor blir litt fortvila, hadde ho feil forhold av fløte og melk? Ser på dosen at det er meir enn forrige gang. Er det snøen som er for lite kald? Snøen har blitt knall hard  posen, blitt som en isklump, noe den ikkje gjor sist. Mor skal gjere et lite forsøk til, og  mens mor rister så går dei til den store steinen for å få tiden til å gå.




Gut har fått sine hansker våte, og har fått mor sine. Mor begynner å bli ganske så kald på fingrene av å riste på den posen med snø. Gut skal sjå kor langt han flyg, og roper at mor må sjå. Med iskalde fingrer, kikker mor først ned i posen, ingen forandring, banner litt innvendig, og så se ho på en flygende gut. Var så kald og våt på fingrene at fekk ikkje tatt bilde av katasrofen oppi posen. Dessuten så smelter snøen i posen, og renner ut i bitte små hull i plastnettet. Så mor si jakke er klissvåt, buksa også. Og kan du tenke deg smeltevatn med salt i? Du får dei der kvite renningene på klea. Svarte.......




Så.... ja, kva sei? Det var ikkje slik isen vart sist, da var den så fast at den kunne trykkes ut i snirkler av posen, slik som på kiosken. Dette her minner meir om eggedosis. Mor har rett og slett gitt opp, og gut nektet å la mor kaste det, han skulle spise det. Han har duppet fingreren oppi, og det smakte godt, så no skulle det tilsettes smak og pynt!






Nonstop, sjokopulver, dæsj smil saus, og så røre rundt. Mor kunne sparket seg sjøl i leggen for å ha glemt målebeger, skulle gjerne visst kva som gikk feil med snøen, og kvifor smeltet den så fort? Har det med at snøen held på å smelte no, og at det er plussgrader ute? Da laget sist var det minusgrader, og snøen var som pulver. Snøen no vart hard som isklumper.












Mor sukker for seg sjøl, fullstendig fiasko.... :-( Og jada, spiste en god del av det, men vart alt for mektig på en måte. Smaken var der, ingen problem, men vart litt for rennende for mor. Så sjå godt etter, slik skal det da IKKJE sjå ut.






Heldigvis så klagde ikkje gut, men sa pent at dei kunne no prøve på en annen gang også. Han likte det han, og gumlet i seg en heil masse.







Så etter tømt ut restene, ryddet sammen, så var han likevel ved utrulig godt humør. Spretter opp som en hoppestokk før skal ned att.








Og sjå kva sola gjer da, den gjer at føttene til gut blir kjempe lange! "Mamma, sjå føttene dine da, dei er tynnere enn mine!" Akkurat det var en rar ting syns han, han som er mindre enn mor. Kanskje han har fått større muskler enn mor?








Akkurat det er fint med kveldssola, den lager varmere lys, kaster lange skygger, og landskapet blir meir mykt på en måte. Og ikkje minst fargene er så vakre på kvelden.








Men dei hadde ikkje tenkt å stå der oppe i et par timer for å sjå sola gå ned, da blir dei både kalde og tar alt for lang tid. Det er tross alt på tide med kveldsmat for gut.






Siste glimt av sola mens dei tusler ned, og skulle ønske den kunne gått ned utenfor mors vindu heime. Misunner litt dei som kan sjå sola gå ned kvar kveld og sjå den flotte himmelen. Prisen for å bo der ho bor, tett inntil et stort fjell, og på feil side av fjorden.


Når du ser deg rundt mens du går her, så skjønner du fort at denne turen her blir gått av utrulig mange. Den er så lett tilgjengelig, kort, og med ei fantastisk utsikt både ut mot havet og innover mot fjellene. Remerhornet 866moh til venstre, Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Toppen av Fagrefjellet blir den ryggen her heilt til venstre.



Når man skal ned at, da er han ikkje sliten på noen måte, da går det fort unna, og med strålende humør. Ser bort på Borgundkollen 782moh og sier at dit kan dei vel gå med ski neste gang? Mor rister på hodet, det har ho lite tru på er gjennomførbart med gut på ski. Han fekk heller vente til det er bart, og gå opp. Han har trua, for han har gått ei mil før.








Det er mange hunder som går her på tur kvar eineste dag, så kikker seg godt om før leiker i snøen her. Denne lille furua vart "hytta" ei lita stund, for må no leike litt på vei ned att også.













Gut er glad og fornøgd han, mor er litt meir irritert på seg sjøl. Klør seg i hodet på kva ho gjor galt med isen denne gangen, og kunnet sparke seg sjøl bak for å ha glemt målebeger. Mor er elendig på øyemål, berre så det er sagt.









"Mamma, no skal eg gjere turn!" roper han og tar sats og hopper opp og tar en halvveis salto i lufta og ruller ned på snøen.








Å ta salto sånn stående var vanskeligere enn han trudde, men han fekk det til til slutt. Litt stolt over at han går på turn og lærer seg sånt. Akkurat no er det kejkt med snø, faller mykere, men han lengter etter trampolina.





"Fy!!" sier gut og ber mor ta et bilde og sende til mange, "Ditta der skal dei ikkje gjere" sier han strengt. Hundepose i snøen, og nei, det er ingen som har lagt den att for å plukke den opp etterpå, for der er ikkje fleire her no, dei to er siste på fjellet og parkeringsplassen. Begge to lurer på kva er da vitsen med å ta en pose og plukke opp bæsjen, for så å kaste bæsjen og plasten? Natursvin av høgste rang! Sånn, da har mor gjordt som lovt, og begge rusler tilbake til bilen og prater om alt bosset i naturen. Dei skal nemlig plukke boss i ei fjøre når det er fritt for snø og litt varmere ute. Og skal du lage is ute no, så håper mor du får det til, for ho bommet fullstendig denne gangen. Klea er våte av smeltevatnet, buksa har kvite striper etter saltet, fingrene er kalde, og mestringsfølelsen ifra sist har fått seg en knekk. Men dei hadde seg en fin tur i det minste, og så får mor ha bedre lykke neste vinter med islaging ;-)

Ute er det virkelig vår i lufta. Det har vært varmt ei stund, og mor tenkte på å ta med gut på en liten kveldstur før han skal til far sin for helga. Der er en ås, eller hammar, alt etter som kva man kan kalle den, som mor ikkje har vært på. Kanskje som lita, for barneskulen til mor ligg rett ved. Men kan ikkje huske å ha vært oppå den. Tanker er jo at du skal faktisk få en meget bra utsikt der oppe ifra, og det hadde ho tenkt å finne ut av. Huket MissMa på jobb om dei ville være med, og da var saken avgjordt! Ut på utforskingstur med gutta i ukjent område, for du husker vel at dei er utforskere? Og skal love deg at utsikta der oppe, den var absolutt nydelig <3



Kjører til Blakstad barnehage i Tusvika, og parkerer slik at ikkje står i veien for noen.









Så når MissMa og Kompis kom, så gikk dei samlet opp veie til det kvite huset på Nakken. Ifra barnehagen og mot huset har dei bygd et langt gjerde, sikkert for å hindre hjort i å komme inn på omådet til barnehagen. Derfor så måtte dei komme til endes av gjerdet først.








Dei gikk ikkje inn i hagen til huset, men tok av inn til høre akkurat i begynnelsen av hagen. Er ingen sti der, men det er god plass mellom grantrea der.















No er dei virkelig på utforskingstur, for skogen her er spennende å gå i. Du må over, rundt, under osv, og ingen sti er veldig kjekt.









Litt spekulasjoner i korleis dette store treet fallt ned, får bruke dei små grå til å tenke ut alternativ til å berre bli blåst ned.









Det er ganske så fint her også, grønne mosekledde bakken, stammene, og sola som prøver å skvise seg mellom trea.









Stemninga er absolutt på topp med gjengen, og alle er så glad for endelig å være på tur ilag igjen! Det å gå på heilt ny plass er alltid like kjekt. Kva som blir toppen veit dei ikkje enda, men det finn dei nok ut etter kvart.







Dei følger "kanten" oppover, og ser litt av Tuvatnet bak der. Får garantert en plass med utsikt utover vatnet på vei opp.








Plukke ifra kvarandre råttent treverk er også spennende, sjå om finner noe inni der, eller berre det å plukke ifra kvarandre for å sjå korleis det henger sammen? Kompis er i alle fall ivrig på demonteringa ;-)







En ting er sikkert, skogen her er veldig full av bæsj fra hjorten. Dei ropte ut om samlinger både her og der, så mor og MissMa var enige om at dette her må være en bra flåttplass når det blir varmere i været. Er vel på tide å leite fram flåttmiddel.














Siden det ikkje er noe sti å følge, så går dei litt her, litt der, og berre følger der dei ser det ser noenlunde ok ut å gå. Virker som gutta syns stiløs tur er midt i blinken, utforske sjøl.







Og fekk en plass med utsikt til Tuvatnet, og gutta stopper opp og kikker. Dei virker fornøgde, så dei får stå i fred ei stund før dei fortsetter. Følelsen av å komme opp i høgda får dei 2 til å smile.






Mor kikker ho også, er ingenting å klage på utsikta for en så liten nakke. Litt rart også å sjå en plass mor er vokst opp med, ifra en annen vinkel.







Gutta ville fortsette langs kanten oppover, og det vart litt opp og ned her, og det er berre en kjekk utfordring! Ingenting er jo så trist som en flat og rett vei, dette her er bere spennnende.







Vart kikkende på mange rare trær. Tenk at dei kan vokse rett fram, så til sides, så opp? Så mange rare formasjoner, og noen perfekte til å klatre i. Kompis likte dette her veldig godt.








Mor og gutta oppe på kanten. Og kven trur du er fotografen nede langs kanten?














Det er MissMa som passer på gjengen. Ho har oversikten der nede.








"Mamma, sjå kr bratt det er utenfor her!" gut roper på mor. Og det er bratt utenfor, det er sikkert. Han står der fornøgd, litt mestrimgsfølelse over at dei har gått så høgt opp. Og ikkje minst, han spør mor berre for å få det bekrefta at en 3 åring hadde ikkje fått lov til å stå der.






Mor sier at han ikkje er aleine om å like plassen, hjorten har vært der også. Beviset er dotter av hjortepels bak skoene hans.












Den lille toppen her overrasker mor virkelig. Hadde ikkje tenkt seg at utsikta skulle være så bra her oppe. En plass mor ikkje har tenkt over på noen måte. Mor ser faktisk rett til heimplassen sin. Det er fint her, uten tvil, men det var ikkje slik mor såg på heimplassen sin som lita. Rart korleis man se ting når man blir eldre og flytter litt vekk.





MissMa har heller ikkje vært her før, og er like overraska over utsikta. Ho smiler ifra øre til øre, berre lykkelig over å være på tur. At plassen viste seg å være veldig fin også var en bonus.







Sukk hjerte, men brist ikkje <3 berre å nyte utsikta til det fulle. Ser fjorden og mot Ålesund. Er det ikkje flott vel?








Mor kunne sikkert stått der lenge, men det er noen som skal oppå sjølve toppen. Han har kikket ifra seg han, og er fornøgd.









Kompis erklærer at han er på toppen, målet med turen er nådd, og han er meget fornøgd der han står.








Smilende kjem MissMa også, ho og måtte nyte utsikta først. At mor aldri har vært hit da! Skulle hatt et spark bak.







Står på toppen for å sjå mest mulig, og strekker seg på tå. Ser fjellene inn mot Ørskog der bak. Slett ikkje ille utsikt.








Tommel opp ifra en lykkelig MissMa på toppen. Det er en virkleig flott plass å slå seg ned for en stund, og her trur dei at dei blir ei god stund.








Dei to her er i alle fall fornøgde! Fått seg litt snacks, nådd toppen, og prater og koser seg.






Mor har dessverre dårlig ro på bakenden, lider av "makkus-bakus", altså rastlaus. Ho trakker rundt om på området for å sjå mest mulig, og sjekke ut utsikta. Sulafjellet har fremdeles kvit topp, ser ut til Hareidlandet, Vegsundet osv. Slett ikkje ille utsikt dette her vel?





Det lille bålet har fått skikkelig fyr, den korte veden mor hadde med passa pefekt på den lille plassen. Plassen er perfekt til de 4!







Mor er fremdeles litt satt ut av vinkelen å sjå heimbygda si, og det er spesielt fint å sjå kontrasten grøn skog og kvitt fjell. Skopphornet 1226moh er absolutt flott, ikkje sant? Et fjellmassiv som ruver ifra alle vinkler, et fjellmassiv mor har hatt til utsikt heile sitt liv.






Det er ikkje noe ape i treet, det er berre mor som søker tilflukt for gutta som leiker sisten. Dei vil absolutt ha med en voksen, og da blir den stadig målet. Så søke tilflukt er påkrevd inni mellom.







Men det er sånn akkurat utenfor rekkevidde også, 15-20cm var akkurat nok ;-)














Etter sprunget og hoppet litt med gutta, så tenkte mor at ho skulle sjekke skogen nedenfor toppen, for det gsåg ut som der var noen spennende trær.









Trur du ho slapp avgårde aleine? Nå nei du, gutta kom springende etter. Da får MissMa koser seg i fred og ro ved bålet litt, for det veit mor at ho elsker.














Og fann mange spennende trær! Kompis sjekker ut et, perfekt til å klatre i, og sitte på for det har en sånn bue nederst. Tenk å vokse så rart?














Det treet der ser ut som en sprettert! Hatt et stort strikk, og kunne til og med skyte bomber med det. Tenk kor langt du kunne skyte med den da! Mor skjønner at det er gutter som fantaserer, går i skytevåpen og bomber, kaste lang og fort.











Det er visst ikkje berre dei som har brent bål der, vært noen der før dei i siden og brent, og ligger en del ved smalet der enda.









Når dei skal opp att så roper gutta i kor: "Sistemann opp!" og så springer dei. Mor tar det heeeeilt med ro, for ho trenger ikkje stresse, noe ho fortalte to jublende gutter siden ho kom sist. Mor tok den at ho trengte ikkje skynde seg, for ho kan ikkje bli sistemann, fordi ho er dame, ikkje mann. Ho vart både første dame, og siste dame ;-) Det var to som ikkje visste heilt kva dei skulle si.












Ser ut som MissMa har kost seg mesn dei var borte :-) Bålteapi kaller dei det, og det fungerer alltid.








Gutta er virkelig ikkje berre å stoppe med sisten. Dei springer rundt, jakter på mor, prøver å dra med seg MissMa, og det fyker både lyng og gutter.







Et tre vart for fristende når mor var litt lei av å sprette rundt med gutta. Om det var mulig å henge opp ned? Litt vanskelig å få tak med føttene berre.








Jepp! Det gikk! Kven har sagt at man skal slutte å klatre i tre sjøl om man har blitt 40? Mor har ikkje tent å slutte, for å slutte å leike frister ikkje. Livet er for kort til å kjede seg.















Og kjedelig er det absolutt ikkje no. Det er liv og røre på toppen og i skogen, og det er berre å henge på.







Vart ikkje så masse stille stund ved bålet, men så var det ikkje akkurat målet med turen. Målet var å dra på utforsker tur, finne en ny plass, leike og oppleve. Tid ved bålet får mor ta att en annen gang.






Ned att ville dei gå samme vei som dei kom opp, langs kanten.








Og det går i sprett og hopp nedover, bortover og sidelengs.









Dette her skulle du sett! Gut hoppet fra tue til tue, og hoppet halvveis på en maurtue! Reaksjonen var så rask at han omtrent spratt tilbake på sekundet han landet. Mens han da sjekker om det er maur på buksa eller skoene, sjekker Kompis ut om det er noe liv i maurtua. Heldigvis så er det kaldt ute enda til at der er særlig liv i maurtua. Og etter betrygget gut at der ikkje er maur på han, så kunne dei gå videre.





Ser du hjertet i skogen? Sola lager et lysende hjerte ifra Moder Natur til dei som faktisk er ute og nyter naturen. Dei oppdager, leiker, koser seg, og plukker med seg søplet etter seg, og tar med seg søppel etter andre også. Moder natur veit at dei 4 er glad i henne, og vil passe på henne.














Og det er en munter gjeng på 4 som er nesten ferdige med turen sin. Dei har hatt en kjekk kveld ute på tur ilag, funnet en ny vakker plass, kost seg i naturen og drar heim att med fornyet energi. Lenge leve Moder natur og vennskap <3









Kort liten tur med utgangspunkt ved Blakstad barmehage og Tuvatnet i Tusvika. Tur på ca 400m.

MrJ har kikket langt etter Aurdalsnibba denne vinteren her, og sagt mang en gang at han drømmer om en tur en klar vinterkveld opp dit. No er vinteren på hell, plussgradene har komt, og snøen oppe i fjellene har begynt å bli råtten, og det er planer om en teltnatt oppå der. Mor fryktet at snøen var pill råtten, og at dei kom til å slite noe innmari på vei opp. For først må dei gå 45min inn til fjellet, for veien inn er ikkje brøyta, pluss det er rett etter jobb for mor. Så er det bratt opp i starten, og mor rekna med dei kjem til å trakke gjennom en masse. Sleip og våt snø kjem til å suge ut alt av krefter med 17-18kg sekk på ryggen, og optimistiske MrJ som tippet en tur på 3 timer totalt, det forkaster mor fullstendig. Og det vart et blodslit, skal ikkje nekte på det, snøen var pill råtten som mor trudde, vart en overraska MrJ som såg for seg en ok grei tur og trudde snøen var bra. Oppå det heile så blåste vinden bra. Men når kom opp og fekk gravd plass til teltet i snøen, så var alt heilt greitt og alt slitet var verdt det. Ligge på 1126moh og sjå utover landskapet på kvelden er utrulig flott, likeså å våkne opp blant dei kvite fjelltoppene, magiskt!. Returen snakker vi ikkje om, like ille som veien opp....





Du kjøre inn til Sunndalen. Betaler 40k i bom, for du kom deg et lite stykke inn på veien, og idag hjelper alt! Målet er i siktet, og det er en lang tur framfor dei. Trenger ikkje starte med truger på, klarer nok et stykke før det.






Hit men ikkje lengre, og parkerer bilen ved ferista, og satser på den ikkje er i veien her. Ser deg i morgen bil!










Det er en overlykkelig hund som veit at han skal på tur, og fyker avsted med halen i været. Må huske å "lese avisa" langs veien, altså lukte etter kven som har vært der før han, og andre dufter.









Her er noen hytter langs veien, men ikkje så mange og det er tomt i dei alle denne fredagen.








Det er en litt sliten mor allerede i start, hatt en litt stressa dag på jobb, så heim og skifte, og rett på tur mens spiser mat i bilen. Sånn er det når man skal rekke mest mulig på kortest tid. Men er ganske så sikker på at det heile vil være verdt det. Ho er berre glad for at ho er på tur, og håper at ho ikkje har glemt å pakke med noe.









Når dei går nedenfor fjellet, så både hører og ser steinras, og begge to er ganske så enige om at å gå nedenfor der i desse tider, er lite lurt. Berre å holde seg på veien.







Mor ser ned mot sentrum, tar en stund å gå inn til fjellet, og ser på snøen på veien, at det nok er en stund til veien er snøfri. Snøen er glatt å gå på, og trakker litt gjennom. Prøver å sikte på et gammelt skuterspor som er hardere å gå på.








Har fått på trugene og komt seg inn til Eidemsetra, ingen folk her heller. Trur ikkje det er så masse i bruk her, men tenk på all aktiviteten som var her før. Folk og fe som yret på sommeren.








At det er vår er det ingen tvil om, for det klukker i alle bekkene som er, og MrJ prøvde å få hunden til å drikke før dei havnet på fjellet.














Endelig ser dei skiltet som er til høgre for veien her. Da er stien på den venstre siden. Da kan dei endelig begynne sjølve fjellturen :-)












Da er det berre å krysse grøfta, og begynne på stigninga. Mor kjenner at ho gruer seg litt, for veit at dette her kjem til å bli tungt!

















Det er no det begynner å gå opp for MrJ at snøen er råtten, og at det var meir tint rundt trea enn han trudde. Dermed så blir det lettere å trekke gjennom også når du går mellom trea.












Der er noen bare flekker, og mor kjem på en tur der dei trakket bare skogbunnen med truger for en tid tilbake.













Det har vært noen før dei på trugetur, for der er spor, men når dei har vært der, det er noe annet. Sporene som gikk opp, har gått ned att også, så ser ikkje ut til at der er noen andre nn dei her no. Men den råtne snøen, dei suger virkelig kreftene av deg! Du trakker gjennom, sklir, går i oppløsning og har ingen hold i seg. Dette her går ikkje fort nei, og man må velge med omhu kor du går mellom trea.






Blir mangt et pust i bakken, mange, og da er det greitt å kunne få litt utsikt etter kvart også. Ser no inn heile Sunndalen som ligger i skygge. Ikkje så rart heller, klokka er 18 allerede og da er sola bak Langfjella. Men er sol på Revsdalshornet 1006moh da.





Altså, skal innrømme at no er mor ganske så sliten. Knall rød i toppen, føttene er tunge, og mor kjenner at ho er ute av trening med å bære tung sekk. Det vart som mor fryktet, tungt å gå, og starten opp er bratt. Veit ikkje kor mange ganger dei har trakket gjennom, gitt opp å telle. MrJ er også sliten.









Dei fulgte trugesporene som gikk på nedsiden av ryggen, og stien går på ryggen. Om det var lurt eller ikkje, det vil vse seg.









Dei hadde håpt at dei skulle rekke solnedgangen på toppen, men når ser på kva klokka er no, og sola sin posisjon, så begynner mor å frykter at det rekker dei ikkje.








Ikkje heilt som forventa MrJ? Han som trudde at snøen enda var ok, og rekna med det kom til å bli en grei tur. Mor hadde ikkje sagt noe på forhånd kva ho trudde, han skulle få oppdage det sjøl enn at det var mor som stadig var negativ til turer. Ho sa sitt  kva ho trudde på forhånd, og det var det. Men han får no turen sin da, ser det ut til, ikkje verst berre det heller.










Snøen ser så myk og innbydende ut, himmelen med sitt softe lys, heilt til du trakker på snøen og banner innvendig. Men sånne syn er faktisk berre til å nyte, og alternativet til å ikkje gå på tur er lite fristende.








Måtte no fram på kanten for å kikke også, få utsikta. Ikkje skyfri himmel som det har vært siste dagene, så magisk solnedgang får dei dessverre ikkje. Men utsikta er heller ikkje å klage på, og bedre skal den bli etter kvart.







Da er det berre å følge ryggen oppover mot toppen. Det er ca 1,5t til dei er på toppen enda, så er berre å trakke seg i vei, om enn det ikkje går så fort.







Hunden sliter faktisk en også. Den med sin mindre trakkeflate plumper rett som det er gjennom. Han prøver å holde seg bak MrJ, men av og til tar han seg en avstikker for å snuse inn lufta, og får å få all utsikta.






Mor sa jo at utsikta kom til å berre bli bedre ;-) Det disige kveldslyset med utsikt til havet er virkelig flott. Tar en pust i bakken, og MrJ drar hetta på, det blæs bra. Kven skulle tru det? Dei har fått meir og meir vind til lengre inn i Sunndalen dei kom, og til lengre opp dei kom. Og heime var det vindstille....








Mor kjenner godt at det er tung sekk på ryggen, og at snøen er så pass råtten at den suger ut av deg kreftene. Du tenker deg om kor du går, prøver å sjå an terrenget for å spare krefter, og det går ikkje så fort med dei. Se også at det ikkje er så lett for MrJ heller, så er ikkje aleine om å føle at det er tungt. Han sleit meir i starten, men virker som han går seg til, mens mor var bedre i starten og no siger meir sammen.










Og det er en meir stille mor enn vanlig. Er det ikkje slik da, at man sparer pusten når man er sliten? Det var slik et stykke i starten at man gikk 20 skritt, stoppet opp, så 20 til, stoppet opp. No er det at man går litt lengre før stopper for snøen er ikkje så dyp her som lengre nede.



Sjøl om man er sliten så er man slett ikkje sur eller noe, og har ingen problem med å nyte det vakre rundt seg heller. For det er no flott å sjå utover dei kvite fjelltoppene også. Og så veit man at det er ikkje så lenge lengre det vil være sånn.

Andre veien  så ser mor fjellene fra havet og som strekker seg innover. Vakre Sunnmørsalpene og mor sitt hjem. Heldig ho er som bor slik til, berre kan gå ut døra heime og rett ut i fjellheimen til dette her. Tenk dei som må reise ifra by og et stykke for å komme seg til fjells? Alt har sin sjarm og alle har sitt dei liker, men mor er slett ingen by-dame, det er sikkert. Skal mor fortelle deg en liten hemmlighet? Mor hater shopping! Ugh.... det er kun nødvendig onde.




Trur ikkje hunden heller er noe by-hund. Ser ørene som flagrer i vinden, nasen som snuser inn duftene, og en som har det veldig godt. Sliten han også, men finner tid til å nyte likevel han også.






Å herlighet! Der ser dei endelig toppen! Altså, mor har vært opp hit noen ganger no, men det har aldri vært så godt som no å sjå toppen :-) Det skal bli så innmai godt å komme opp og få av sekken og få opp teltet!






En som virkelig elsker snøen, så er det hunden. Fleire ganger no har han lagt seg langflat i snøen, ruller rundt, gnir seg, og sklir nedover snøen. Og så ser du et lykkelig ansikt etterpå. Mor trur ho held seg til å være oppå snøen med sko eller ski på.






30 steg, pause, 30 steg til, så pause igjen. Veit du, mor sliter. MrJ sliter, og begge to har øynene festet mot toppen. Ingen av dei har tenkt å gi seg, dei skal opp. Dei prater mindre, og tanken på å komme opp før kl19 var forkasta for lenge siden.





MrJ har stoppet opp og ventet på mor, men no så kjenner mor at ho er heilt tom. Det er tomt langt inn, og kjenner at det ha vært ei slitsom uke på jobb der mor har ytt maks, og at ho kom rett ifra jobb no uten kvile eller noe. MrJ har fri denne dagen og har slappet av og lest bok, og pakket. Mor stresspakket kvelden før. Han fær berre gå, ho kjem etter, en eller annen gang.




Ho trekker pusten, kviler hendene på stavene, ser utover og tenkte på planene dei håpte på, å sitte ved teltet og sjå en magisk solnedgang. No står ho her, ikkje på toppen, føler seg så tom som ho ikkje har følt seg på lenge, og irritert på seg sjøl og forma som kunne vært bedre. Men samtidig så ville ho ikkje ha bytta mot sofaen heime beroliger ho seg sjøl.




30 steg til, sjå en annen vei. Irritere seg over at MrJ har krefter nok til å gå ifra ho, og banne for seg sjøl at han er mann og er større, sterkere og klarer meir. Pokker ta det å være dame inni mellom!





MrJ er no på toppen, det er nok 10min enda til ho er der, men opp skal ho. Lenge leve staheten! Egentlig så er ho tom, tom, tom, men ikkje pokker om ho skal gi seg eller sette att sekken. Ho skal opp på toppen med sekken sjøl. Hadde MrJ komt ned og tilbydd seg å ta sekken, så trur mor at ho berre hadde kikka på han med et blikk som sa meir enn ord, ho skal jaggu komme seg opp sjøl. Dermed basta! Hadde det vært fast bakke så skulle mor ha trampet i bakken berre for å konstantere det litt til.





Mor gikk ikkje rett bort til varden. Ho såg at MrJ kikket etter henne, men det ga ho blaffen i. Ho måtte berre kikke litt på utsikta ifra kanten og sjekke skavlene. Og så irritere seg 5 sekunder på at han var oppe så lenge før ho.





Men til slutt så trakka ho også seg til vardene og av med sekken, av med trugene, og fram med spaden. Litt stille mor skal ho innrømme og ser utover. Det er innmari flott her, virkelig, og skal bli godt å få spadd plass til teltet, slappe litt av, og lage mat. Fann ikkje sjokoladen i sekken, sikkert fallt heilt ned i bunn, hadde trengt en bit. Men får være, og det tomme hullet i magen som klager sin nød får vente litt til.




I kveldslyset så spar mor og MrJ, og det blåser godt her no. Har ikkje en sjanse å få opp et telt og ligge der uten å få gravd det ned. Det er meldt 4,7 i vind på toppen, og det er det garantert også. Den råtne tunge og vanskelige snøen overraska ikkje mor, men vinden gjor det. Den trudde ho ikkje kom siden det var så stille nede. Rart så annerledes det skulle være her oppe i forhold til nede.




"Er teltet så stort?" spør MrJ og lurer på kor bredt dei må grave. Mor sier det er større, må grave meir. Etter gravd enda meir, så leiter dei fram teltet silk at dei kan få målt opp. Og så skal no en leveg opp, den lager dei til mens dei graver. Varden er perfekt utgangspunkt til teltplass, for er naturlig grop rundt den, pluss den gir litt le for vinden.


Og endelig, endelig er teltet oppe, leveggen likeså. Det er utrulig meir lunt bak her enn ellers. Mor turde ikkje gå lengre bak for å ta bedre bilde, liker ikkje å gå bakpå skavelen, for den knekker ikkje rett av, men innover om den finn på å ta seg en tur. Da vil mor helst ikkje være med på den turen, men være att her oppe. Hunden sitter og speider utover og slapper av. Han har det godt akkurat no.





MrJ held på å lae til soveplassene mens mor jobber med barduneringa av teltet. Også fikse leveggen som blåste ned. Vinden er varm også, så leveggen får harde vilkår.







Nærmeste dei får solnedgang er den knall blodrøde stripa sola lager. Får det ikkje fram på bildet dessverre, men fargen er blodrød og intens, og lyste fint.






Hunden følger etter mor, av en eller annen grunn så kjem han med en gang ho flytter på seg. Skal vel passe på tenker mor, men no kan han snu seg, ho trenger ingen dovakt. Trekk til deg blikket hund, privatliv? ;-)







Og så ENDELIG er det tid for mat! Sulten gnager dei begge to, og fram med brenner og Real turmat. Her var det å pakke lettest mulig og minst mulig, og en pakke Real turmat er midt i blinken.
















Trur du ikkje at MrJ dro fram en flaske kvitvin ifra sekken?? Og det mor sin favorittvin :-D Real turmat og kvitvin smakte så godt at du kan ikkje ane det. Hunden vil også ha mat, og MrJ gir den sin rasjon.














MrJ lagde ei lita hule ved varden og tente telys som lyste opp i mørkret. Koselig med levende lys oppi fjellet også, levende flamme og varmt lys. Blåste ut noen ganger pga vinden der oppe, men bygde det til slutt delvis att for le. Vinden gjor at dei spiste inne i teltet også, ikkje koselig å sitte ute og blafre. Da heller kose seg inne i teltet og høre på teltet blafre.










Stemningsfullt? <3  Det var verdt kvart et slitsomt steg opp, kvar svettedråpe og sure lår som til slutt gråt, bannskap over råtten snø, og alle gangen dei trakka gjennom. Trur nok at hadde dei venta ei uke til, så hadde det ikkje vært mulig å komme seg opp på denne måten.







Belønningen er en stemningsfull kveld med lys i teltet, levende lys i lykta ved varden, og utsikt ned til bygda <3 vinden som rusker, og 2 slitne men fornøgde turgåere. MrJ er veldig fornøgd med å få oppfyllt ønsket sitt med en tur hit, sjøl om ikkje vart heilt slik han hadde ønskt seg, men trur ikkje han hadde bytta likevel.





Vart sein kveld likevel. Hard tur, graving, god mat med vin, nyte toppen litt, så er det berre å ta kvelden. En meget sliten men fornøgd hund får sengeplass og går rundt i ring før han krøller seg fornøgd.




Våkner tidelig den morgen, det er lyst, og mor sover dårlig når det er lyst. Men det som har vekt ho noen ganger, er faktisk vinden. Det har blåst slik at teltet har ristet som berre det, og 2 smell gjor at dei begge våkna på natta. Mor er sikker på at leeveggen i snø har fallt ned att, for vinden tar alt for bra i teltet. Ser at det er morgensol også, og prøver å knipe att øyenen. At teltet rister gjer ikkje mor engstelig, til det har mor hatt alt for mange vindfulle netter i akkurat teltet her. Men det er bråket som held ho våken.




Samme kva ho prøver, får ikkje sove meir. MrJ sover godt han, for han sover like godt om det er lyst eller mørkt. Det blir lagt kabal på mobilen for å få tiden til å gå.








Når MrJ endelig våkner og dei står opp, så er det en virkelig flott dag dei våkner til! Mor går til varden ytterst på toppen og ser opp til teltet og MrJ som står der oppå toppen. Ser du den tynne streken på toppen? Det er MrJ. Den lille mørke prikken til høgre for han er teltet, resten er 3 varder. Dei ligger akkurat på toppen og kanten, perfekt plass for en teltnatt i snøen :-D

Utsikta ifra enden er til å berre nyte! Sykkylvsfjorden ser du kjem inn her ifra Storfjorden. Ser Sula, fjellene ute i Haram, området til Brattvågen, og her i Sykkylven ser mor Sandvikshornet 876moh, Remerhornet 866moh, Søvikshornet 706moh osv. Vardefjellet blir fjellet nærmest her heilt til høgre. Der har til og med gut vært!

Videre til høgre ser mor til Ramstaddalen i den skyggelagte dalen der. Du får da Vardefjellet 891moh til venstre her. Det største fjellet du ser her er Auskjeret 1203moh. Du kan faktisk gå ifra Auskjeret og over hit. Det må være en fin overgangstur?





Kva du sier hunden? Skal man gå tilbake til teltet no? Som han alltid gjer, går mor en plass, så er han med. Litt søtt er det no også :-)






Sjekk teltet da! Ser det ikkje trist ut? Tross dei la snø på kantene, bardunerte godt, brukte stein, så løsnet det pga snøsmelting. Leveggen som var 2m høg har smeltet vekk til en liten kant, så det er ikkje rart at det blåste sånn. Trudde veggen hadde fallt sammen, men nei, den hadde rett og slett smelta vekk i den varme vinden. Snøen i seg sjøl har fallt utrulig masse sammen også, og er slett ikkje så dypt som dagen før. Begge to er rett og slett sjokkert over alt som smelta i løpet av natta. Dei rett og slett rakk siste natta som omtrent er mulig å ligge i snø oppå her.






Sånn ser det ut inni et telt med 2 soveplasser, 2 store sekker og diverse rot. Ikkje noe polert og ryddet bilde, her får du sannheten gnidd inn ;-)








Det er system i rotet, og finner fram til frokost. Fram att med brenner for å koke vatn til kaffe , kakao, og til Real turmat. Tar en middag til frokost rett og slett. En av mors favoritter, kebabgryte. Og en skvett kvitvin attåt. Luksusfrokost? Litt frokost til hunden også, blir nok en hard tur ned att også, så litt energi til han er på sin plass.













Akkurat plass til bakenden i rotet på kvart sitt sitteunderlag, og nyte en frokost på 1000 m høgde. Er en heilt grei lørdags morgen.







Så langt som  dette er grensa for kva mor tør utpå kanten for å kikke. Kvite fjell og du ser snøen som smelter. Det er garantert folk som er på vei opp på Auskjeret du ser i midten her.





Teltet er en vits å sjå på :-D Så trist at det er synd i det. Men kva sier du MrJ? Skal vi gå en tur oppå sjølve toppen og sjekke utsikta den andre veien?








Han hadde tenkt at dei kunne gå på toppen etter pakka sammen, med sekkene på ryggen. Mor hadde lyst til uten, og det gikk han til slutt med på. På med trugene, for trakker gjennom snøen enda, troos for den har bådåe smeltet og sunket sammen en god del.








Det er virkelig en nydelig morgen! Dette her er grunnen til man sliter seg opp på en fjelltopp, det å kunne få nyte dette her på morgen i fred og ro.








Gått opp på toppen og over til andre siden. Ser ned til Revsdalen og nyter til det fulle. Mor og hunden skuer utover fjellene. Kva sier du hunden, vakkert ikkje sant?








Det er faktisk 2 stykker som nesten er på toppen av Auskjeret allerede. Snart er det ikje særlig skiføre heller, så det er siste innspurt.









Her er ikkje skavel sånn som på toppen. Du kan gå utpå her, men det er noe inni mor som sier stopp likevel. Ho ser fint herifra ;-)








MrJ er på kikk. Dei hadde ikkje gått så langt ned eller til sides om hadde hatt med sekkene, og når man først er her oppe, så må man kikke seg rundt og syns mor. Vintertur hit er så pass langt å gå at det ikkje skjer så ofte.







Og du merker at du er høgt oppe også, som å gå på et tak, et kvitt tak med nydelig utsikt. Hunden spretter rundt i rein glede over å være her.








Ups.... der trakker han gjennom også, nok en gang. Skal bli en lang tur ned. Råtten snø før sola har fått tatt et skikkelig tak, lover ikkje bra for turen ned. Ser så vidt taket på teltet også, o no skal det pakkes sammen.







Mor klar for å gå ned att. Sekken er på plass, og heldigvis lettere enn på vei opp. Klare lår? Ikkje det nei, men det må berre fungere uansett.













Sporene ifra dagen før har blitt bra redusert, men du ser dei enda. Så er det berre å komme seg ned da. Nedover her, over den kvite ryggen der, og sjå kor masse som har smelta av snø nedenfor der.










Har ingen problem med å forstå at det er stor skredfare no, er berre å sjå på siden her. Snøen har fått rynker enkelte plasser.







Enkelte frister det alt for masse og trekker opp i fjellene likevel. Har ingen problem med å forstå det, for det kvite ligger jo så vakkert på toppene. Får seinere vite at en turgjeng fekk oppleve ras i Riksheimdalen, så er ikkje å spøke med. Noen gikk opp uansett, en gjeng snudde. Tok snøprofil ja, men fekk fortalt at det er nok ikkje snøen som gir etter på Tungremstindane, men da slipper heile siden. Mor heller held seg på trygg plass.

Aurdalsnibba er trygg grunn no, og det er nok tur for mor det, riskene får andre ta seg av. Og det er slett ikkje noen dårlig tur dette eller dårlig topp å ta, og mor kikker en siste gang på toppen. Er garantert siste snøtur denne vinteren hit, neste får bli barmarkstur.




Apropos barmark, det var absolutt ikkje så bart som dette kvelden før! He gikk dei på snø, no er det bart, og begge to er overraska og berre står der og rister på hodet. At det skulle gå så fort å smelte, det trudde dei overhode ikkje.







Er bere formiddag, og greitt nok at det er sol, men snøen er så våt og glatt at trugene er meir ski enn truger. Dei sklir seg nedover siden, til tider får dei ikkje feste engang. Mor sine truger har tagger snart heile veien rundt, men sklir samme kva dei gjer. Her er det berre å ta det meget med ro, og velge vei ned med omhu.














Denne bekken var ikkje synlig dagen før, men samme kva MrJ forsøker, så følger det med så masse grums at det ikkje er drikkendes. Får vente til kjem lengre ned.













Kunne ikkje gå der stien er heller, for har smeltet så masse at det ikkje e angbart med truger. Ei heller kan du gå på føttene, for det er for masse snø. Så med en fot av gangen så sklir dei nedover. Litt som Bambi på isen, for plutselig så huker truga, eller du trakker gjennom, eller trugene ikkje stopper og du fyker avsted med stor sekk på ryggen. Balanse, kva er det??









MrJ stopper opp, har sklidd bra avgårde og henta seg inn akkurat før tok overbalanse. Skitt, er sett ikkje så lett dette her! Dei sleit seg oppover kvelden før, no slit dei seg på vei ned.













Og der var det plutselig en som sklei for fort, klarte ikkje stoppe, snøen samla seg i framkant, og en MrJ slo kollbøtte med sekken på ryggen. Mor ropte til han og han var like heil, og det var han. Verre å komme seg opp med sekk og en leiken hund oppå seg. Så av med sekk for i det heile tatt komme seg på beina. Så skulle mor ned her, og trur du at det gikk noe særlig bedre? Overhode ikkje! Ho seila ned med armer og bein veivende, og enda plums i  snøen ho også. Gikk bra med ho og, men er nok ikkje siste gangen det går overende.







Etter kvart som dei kom seg lengre ned, så fekk dei meir utsikt inn Sunndalen, no med sol. I skogen så var det slett ikkje lett å gå uten å trakke gjennom. Verre enn å komme seg opp til tider. Her hadde det smelta så masse at du gikk med fingrene kryssa og håpte det beste. Når mor trakka etter MrJ, så hadde han sklidd vekk det meste av snø, og dermed meir bane for mor, så da seilet avgårde igjen og igjen og endte i bakken. Kunne ikkje berre gå annen vei heller, for ikkje alle plassane du kunne gå heller. Hunden vart forvist til å gå bakerst, for når han gikk før mor så trakket han gjennom, og da reiste ho også gjennom når trugene havnet oppå hans spor. Trur dette er den tyngste trugeturen mor har gjordt, og ikkje kjem til å glemme med det første.



Det er en sliten og mør mor som endelig satte trugene på veien! Varmt er det også, men har ikkje noe å skifte til. Ser du rødfargen? Er dessverre ikkej solbrenthet :-P Sånn ser man ut etter trynet fleire ganger i snøen, skrapt seg opp på armene, slitt seg ned såpeglatte sider, og er fint ferdig. Det blir overhode ingen fjelltur i morgen, det er sikkert. Får bli en sykkeltur og myke opp støle bein. Mor har en følelse at det blir gangsperre av dette her.





Denne gangen har dei på trugene heile veien. Meir råtten snøen på veien også, så ingen vits i å ta dei av. MrJ labber avgårde, mor kjem halsende etter. Begge to er egentlig kjempefornøgde med turen, og er veldig glad for at dei gikk opp. Hadde dei ikkje tatt turen dagen før, så hadde dei kanskje ikkje komt seg opp denne dagen her, og neste helg hadde ikkje vært vits å tenke tanken engang. Mor har klaget sin nød, beklager den, men det var en drittur opp og ned, men likevel en fantastisk tur! Berre det å ligge der oppe i telt på vinteren var magiskt i seg sjøl, våkne opp til sol og kvite fjelltopper rundt deg, det var verdt kvart et slit opp. Veit du, hadde gjordt det opp att ;-)



Lang tur som tok snart 4 t opp, og omtrent 2,5t ned men da meir skliende enn gående. Vinterstid så er ikkje veien inn brøyta, så det tar sin tid, og ifra foten av fjellet og opp er det ca 800 høgdemeter. Men har du muligheten til en tur på Aurdalsnibba, gå den! Spesielt vakkert på høsten. No skal dei heim og slappe av, så får dei heller at turen igjen?

MrJ har bursdag, og det er meldt regn heile helga. Flott..... Gut skal til far sin den helga, og planen var å dra vekk for bursdagen. Ikkje lett når snøen renner vekk på fjella, ute regner det, kva finne på da? Mor vrir hodet sitt, sjekker litt. Kva om det er mulig å få rom på Juvet landskapshotell, det er noe man ikkje gjer så ofte, og det hotellet slash hytter er veldig spesielle. Har vunnet priser for sin arkitektur, høstet lovord for det å passe inn i landskapet, og at man føler at man er ett med naturen. Mangt er sagt også utenfor landets grenser. Om det regner, kva så? Man kan kose eg inne og sjå på snøen som smelter ute, pluss ta seg en 3 etters middag av høg klasse. Som bonus, biltur til Zakariasdammen og en virkelig flott tur opp til Muldalen og får sett Muldalsfossen. Faktisk eineste plassen som hadde oppholdsvær ;-) Så gjenstår det å sjå om mor klarer å gi MrJ en bursdag som får han til å smile.



Først så var det å finne Juvet landskapshotell, og det var ikkje heilt enkelt. Dei opplyse ikkje akkurat så godt kor dei ligg, for at gjestene skal få mest mulig fred. Men dei fann fram, og dette var synet som møtte dei. Masse snø her enda, og hyttene som lå etter kvarandre. Lurer på kva hytte dei skal ha for natta?






Innsjekkingen foregår inne på låven, parkering ved siden av her, eller på andre siden. He foregår alle måltidene. Du skal opp den trappa.











Ved trappa, så er ingen tvil om du er på ett plass. Stod faktisk et lite skilt ved hovedveien, Juvet, slik at du finer avkjørselen.






Hyttene er kanskje moderne, så tar dei andre ytterkant inne på låven :-) Gammel stil, men veldig stilfult utført, med en klasse over seg.










Her er det ikkje småbord, men alle møtes ved langbordet. Ofte fleire nasjonaliteter sammen, og all slags folk. Skal ikkje klage på vinen her heller.







Interessant bokhylle for den som vil låne og lese. Både på norsk og engelsk, og så lurer mor på om ho såg på tysk også?
















Dei roper ikkje akkurat om at dei har fått priser, men står litt bortgjemte i bokhylla. Pris fra Visitnorway, og ifra 2010 en Design awards som Best small hotel ifra Travel+leisure.











Dei har no i alle fall gjordt sitt for at det skal være koselig der, og på altanen på låven fine du gode sitteplasser med skinnfeller i, pluss tepper.








Ifra uteplassen ser du også rett opp til eine nye mini-hytta, Fuglereiret. Litt rimeligere å leige enn dei landskapshyttene. Det ligger en til her, litt lengre til venstre. Dei står oppi siden overfor dei 7 andre.


Utsikta ifra uteplassen er slett ikkje verst heller. Du ser dei fleste hyttene, elva her og fjellene som ruver landskapet. Du får en følelse av å være langt vekk, sjøl om du ikkje er det, om du skjønner.



Mor og MrJ fekk hytte nr1, den aller først du ser ifra låven. Veggene og gulvet er mørkt brunt, lamper, stikkontakter og ovner er svarte, møblene mørk grå. Her er ingenting unødvendig, og ingen farger som tar vekk oppmeksomhetne ifra landskapet  utenfor glassveggen.







Senga ligger i en krok for seg sjøl, heilt inneklemt, der du har en luke på kvar side du kan skyve til sides for å få frisk luft inn. Sengene kan du fint dele i 2 og flytte på om ønskelig, men MrJ ser fort at han skulle ønske seg en dobbel overmadrass, slik at man slapp sprekken mellom sengene.




Spartansk ja, men det er også poenget. Poenget med heile hytta er utsikten, at du skal føle at du er i naturen. Det er designet av Jensen
& Skodvin, bygd i 2007 til 2010. Og veit du kva? Her vart en film, Ex Machina, delvis spilt inn, eine og aleine pga det spetakulære med hyttene og landskapet. Innspillinga var i 2013, og etter lansert i 2015 så vart eieren Knut nedrent av folk ifra utlandet som ville dit. Sier sitt.







Eineste plassen som stråler i farge, er det lille men kompakte badet. Det lyser opp i sin gule farge, til å bli glad av :-) Dusjen er rett ved døra, og døra er av glass. Maks utnyttelse av rom.












Det er en som slapper av, og det er vel det som er best å gjere på en regnværsdag, sitte inne? I alle fall når du er på en plass som dette, og har fantastisk landskapsutsikt ved siden av deg. Heile veggen er jo i glass, og du har fullt utsyn. Er nesten sånn at du føler du kan legge føttene på treet ved siden av bordt.




Ifra stolen ser mor og MrJ rett ned til badeavdelinga. Mor lurer på om det er innsyn rett opp til dei, eller rett ned? Det fekk mor raskt svar på, av en humende MrJ. Mor skjønte ingenting, heilt til han forklarte at en kar der nede sikkert trudde at ingen såg ned, og stod i Adams drakt heilt inntil vinduet. Glasset der nede er vinklet, slik at der var 1 vindu mor hadde innsyn inn. Der såg mor en bakende, MrJ såg et annet vindu pga sin vinkling, og såg heile mannen. Mor snudde seg tilbake, ja ja, da veit ho at ho ikkje skal stå nært glaset med lite klær.





Når dei visste mannen hadde forlatt badeavdelingen, så skulle dei ta seg en tur ned for å sjekke ut dei og. No står dei rett overfor badeavdelingen, men du ser det ikkje, bygd inn i bakken. Utsikt så flott som berre det!









Badeanlegget har en platting framfor, med badestamp nedfellt. Ooooh! Den må dei prøve ut før dei drar!







Inne finner du ei avslapningsavdeling med sofa og peis der du ser rett ut på elva. Heile veggen på bygget er faktisk en glassvegg på heile 15m.










Det er bygd i betong, og noen plasser malt i behagelige og friske farger for at du skal føle at du er i ei slags hule. Her er dusjer, omkledningsrom, toalett. Et rom har en dobbelseng også, som ligger heilt ut til glassveggen. Der hadde du aldri fått mor til å sove...















En dampbadstove for dei som liker varme. Mor liker ikkje varme, og held seg unna. MrJ derimot er glad i varme, og syns der er litt for kaldt. Du hadde ikkje fått mor til å sitte der særlig lenge før ho hadde rømt rommet. Det siste rommet var vel der mannen stod, noen benker og en stol som kalles stillestova.










Ifra platten såg dei rett bort på ei slags konferanse bygning og ei gravemaskin. Det lukter litt kloakk ute, så kanskje derfor den graver?





Dei trakker seg opp att, fleire kom til og skulle bruke bygget. Ser du bygget der oppe? Det er det originale våningshuset på garden fra 1870 ca, pussa opp att etter bilde av slik det en gang var, og inneheld no soverom, bad og kjøkken. Den kan du leige for samlinger, bryllup osv, ikkje enkeltpersoner. Dei har vært flinke med å kombinere det gamel og det nye ilag, og tatt vare på alt her med verdighet.




Der er landskaprommet til mor og MrJ. Mor er ikkje så nysgjerrig av seg av natur, men akkurat dette her er litt spesielt. I alle fall når h veit at ingen landskapsrom er likt bygd, og korleis ligg dei andre til? Ho liker ikkje å gå nært innpå andre eller privat område, men tenker at etter kl11 dagen etter når det er utsjekking, da skal ho gå forsiktig bort for å sjå korleis dei andre ligg til.






Etter slappet av litt til mens venter på middagen, og kikket ut veggen på området, så fann dei ut at dei rakk å ta en tur rundt for å sjekke ut andre små bygg dei ser. Er så pass snø enda, og råtten snø, at det var på med trugene.















Det gamle selet står midt utpå marka aleine. Søtt, syns mor som er glad i gamel bygg.









Døra var overraskende åpen, og dei kikket inn. Koselig og i rette stilen.









Det dei såg ifra rommet sitt var dette her, liggende oppå en bergrygg. Her kan du sitte og slappe av og sjå på elva, og kanskje ta en dyp tanke eller to.







Derifra ser mor rett opp til landskapsromma, og det til venstre e det dei har. Ikkje verst til plassering vel? Tanken og ideen dei hadde for opplegget her var ganske så ny på den tiden. No har fleire komt etter og bygd kuber i landskapet, men dette er vel enda det som har plassert og bygd etter landskapet på best måte. Mor lurer veldig på korleis det er her på sommeren og du får alt det grønne på trea, snøen er borte, og kubene forsvinner meir med skogen. Men sommerstid så er nok alt booket, og var veldig heldige som overhode fekk plass.









Mor kikker utover elva, og skjønner kvifor det vart bygd akkurat her. Rolig plass, flotte fjell, virkelig flott elv med juv, og en plass du kan finne ro.







Det der må vel være kvernhuset? Eller? Står ikkje akkurat i elva, men det måtte sjekkes ut. Trakker ned kanten, og over noen planke som fungerer som ei slags bru.







Lita og søt, står for seg sjøl, og om du åpner døra så ser du til elva.









Dei kikker inn, og MrJ utbryter at her kunne han lagt godt. Akkurat det betviler mor ikkje, for senga ser innbydende ut, og du er heilt aleine her nede. Om mor ikkje tar feil, så kan du leige denne her også, men da uten strøm eller toalett.



Tilbake så rakk dei akkurat middagen. Og mor angrer virkelig på at ho ikkje var teit middagsgjest som tok bilde av maten, for det skulle du ha sett! 3 retters middag de kvar rett vart servert, så presentert. Nydelige råvarer, spennende smaker, og servert som det var et slags kunstverk. Sånt du ser på Matkanalen og du lurer på korleis det smaker. Da har mor gjordt det også. Og det var mange nasjonaliteter langs det bordet, og traff hyggelige mennesker der, faktisk en utrulig hyggelig kveld. Og du? Når dei andre satt att og drakk litt til, så sneik mor og MrJ seg ned til badeavdelingen og badestampen. No fekk dei stampen heilt for seg sjøl :-D Lett regn, varm stamp, mørkt, lyden av elva og det var en nytelse i se sjøl.



Så det var 2 fornøgde som våknet opp lørdags morgen, viftende med tærna og kikket ut. Mor fekk være den første til å gratulere MrJ med dagen, og snek seg og hentet gavene ho snek inn kvelden før. Så med bursdagsgaver på senga, så bar det opp til frokost på låven. Servert heimelaga sylte, godt brød, og er et hakk bedre enn vanlig hotellfrokost.






Det er litt sånn dumt å måtte gå tilbake til kuben og pakke sammen, for tiden gikk så alt for fort her. Får no litt tid til å slappe av og berre finne roa, før skal på biltur og så en gåtur en plass.






Siden det er utsjekkingstid, så dristet mor seg til å gå bort til dei andre kubene for å sjå. Alle har forskjellig form, det er lett å sjå, og der er 2 som mor ikkje har sett. Dei ligger bakom dei her.










Den siste her må vel være den som ligger mest usjenert til? Utsikt rett til elva og skogen, ikkje en bygning i sikte.








Den til høgre ser meir retning som mor og MrJ har.








Så snudde mor seg for å sjå tilbake og ta et bilde før ho snek seg vekk, og såg nesten rett inn et av vinduene til en hytte/landskapsrom/kube eller kva man no skal kalle dei. Svelget tungt, og pilte tilbake. Mor liker ikkje å forstyrre andres privatliv, men såg at når ho gikk tilbake stien man skal følge, så kunne du sjå inn enkelte av dei. Men dei ligger slik at er man inne i hyttene, så er det ingen som ser inn til andre, du må rett og slett ut for å få innsikt et vindu.



Tilbake så sitter MrJ temmelig avslappet og svarer på bursdagshilsner på face. Han ville ikkje være med å kikke, for snøen var så råtten og glatt, og trakker lett gjennom. Men han har da fått en fin start på bursdagen sin, og sitter og smiler. Da er mor fornøgd <3 Så er det å forlate plassen, og er en opplevelse rikere. Mor er absolutt ikkje noe hotellmenneske, men nyter opplevelser som dette til det fulle. Og no er det å komme seg til neste opplevelse, nemlig kjøretur inn Tafjorden, og en veldig flott gåtur opp til Muldal og Muldalsfossen. Den skal du få lese om i neste innlegg ;-) Vi sees!

Muldalen ligg i Tafjord, og er 2 gårder som ligger på kanten av en hengende dal 370m høgt oppe. Du skal da 13 svinger opp ifra fjorden. Gårdene vart fraflytta rundt 1955, men blir vedlikehod og brukt som fritidsboliger. Ikkje nok med at gårdene ligg spetakulært til, men er mest kjent for sin fantastiske foss, Muldalsfossen. Det er den størst fossen på Sunnmøre med et fritt fall på 190m, men den er dessverre regulert, slik at man sjelden ser den i sin prakt. No på våren så er der bra vassføring, og mor og MrJ fann ut at dit skulle dei gå. Grunnen til at dei er her, er at dei akkurat har tilbragt ei natt på Juvet landskapshotell, og er på leit etter en tur i regnværet. Og akkurat her ved Muldalen er det eineste plassen med opplett, og snøfritt. Mor har vært opp dit før, men aldri fått sett fossen sånn den skal være, og aldri vært ned til utsiktspunktet for fossen, det skal ho endelig idag!



Måtte berre vise deg Zakariasdammen 450-375moh, hadde en kjøretur inn for å finne en tur å gå. Kjøreturen ifra Tafjord og inn til Zakariasdammen, er utrulig flott! Landskapet er fantastisk inn her, og vel verdt en biltur. Mor ser at det er en go del snø her enda, så tur inn til Reindalsetra må nok vente lenge enda.









På vei tilbake så ser dei fort at det er kun her ved Muldalen at det er opplett. Det er snøfritt opp, så valget var enkelt, dei tar turen dit opp. Du ser Muldalsfossen der den kjem rett ifra kanten på dalen, og til venstre for fossen ligger da gårdene.









Du parkerer rett utenfor den lange Heggurtunnelen. På oversiden ligger da parkeringsplassen. MrJ er klar for å begi seg opp til Muldalen for første gang. Skalljakke er greitt å ta med i dei usikre regnbygene, pluss vinden som er no.







Du skal 100m mot Tafjord, over elva ifra Muldalen, og da ser du faktisk opp til fossen. Du ser ikkje husene på kanten herifra, men om 370 meter så er du oppe. For du skal faktisk esten ifra fjordnivå og opp 370m, men lover deg at det er grei vei å gå opp, og virkelig verdt det.














Slik er veien opp, og du skal på en fint vedlikeholdt vei. Vei og vei, er en gangvei, og det er dugnadsfolk som vedlikeheld den. Samme måten som veien vart til, bygd på dugnad 1890-talet.







Ser du? Fin gangvei, også for dei som er ustø på beina.















Du får fort utsikt, i alle fall no som det ikkje er løv på trea. Været var ikkje lovende i starten, og ser innover er det regn. Virker som akkurat her er det en slags sving som slepp unna.






MrJ som ikkje har vært her før, trur at dette her kan være en fin tur, og han liker å gå på plasser han ikkje har vært før. Han er glad i handbygde murer, slik som mor, glad i skikkelig flott handverk som står den dag idag. Her kjem man til å finne deler av gamle oppmuringer.







Det er oppretta et naturreservat her, mykje pga den gamle skogen som er her, og det var ikkje så lenge siden, faktisk i 2003. Berre sje denne gamel bjørka her, så krokete, furet og værbitt at den er vakker. Er mange av dei her, så er man glad i gamle trær, ta deg en tur hit.














Rikt på fugleliv også, og hører fuglekvitter over alt! Denne her lagde sånn søt lyd, og var utrulig nært dei. Skulle tru han var litt vant med folk slik han holdt på. Liten og søt :-)







Det der blå hulle i skylaget, det var ikkje akkurat forventa, men en hyggelig overraskelse.













Det er 13 svinger opp, og i den ene så er det meget tydelige rester etter det håndbygde da veien vart bygd. Det vart gjordt skikkelig arbeid før, murt opp slik at bakken bak ikkje skulle rase, og det står enda. Fleire plasser er det bygd tunneler under veien for vatn, for det fantes jo ikkje rør. Det fine er at dei fungrer den dag i dag, og renner effektivt vatn gjennom. Bygd i stein på skikkelig vis.





Der var noen trær som var spist heilt tom for bark. Nesten alt seljetrær, og det er hjorten sitt verk. Den elsker visst selje, og såg at den har stått på kanten av veien mange en plass, og spist så langt opp den kunne på trea. Det har vært en hard vinter for skogens dyr, så har gått hardt utover selja.












En plass var det laget til en liten plass for pause. Ikkje akkurat plass til så mange her, men grei kvileplass for 2-3 stykker.








Veien slynger seg oppover, det er stigning på dette, skal tross alt opp 370 høgdemeter. Men er jo berre å ta det med ro og nyte turen.









Ser du veien oppi ura der? Tenk deg arbeidet dei hadde med å bygge veien i utgangspunktet, og dei hjelpemidla dei hadde da. Ikkje mange idag som hadde orket det arbeidet. Er vel ikkje så mange som kan dette heller lengre, er vel derfor man leier inn sherpaer ifra Nepal, og dei er meget dyktige i sitt arbeid.








Etter langt og lenge.... neida, brukte ikkje så lang tid, så ser dei husa på kanten. Tenk å ha huset ditt sånn som det der, utpå en kant. Korleis var det på vinterstid? Det å ha barn her og dei ikkje rann utenfor kanten? Mor hadde ikkje hatt nerver det til, og ho er ikkje av den hyper engstelige typen.






Berre sjå på fjellene rundt, det er ikkje akkurat flatt dette området her, du har store ruvende fjell over alt, kun skilt av en fjord.








I en av dei siste svingene så er der en utkikksplass. Mor husker den godt, gut var furten fordi han ikkje fekk særlig utpå der. MrJ er stor nok til å passe på seg sjøl, og kikker utenfor. Etter å ha våknet opp på Juvet landskapshotell til bursdag, så er dette her en fin fortsettele på bursdagdsfeiringa :-) Fornøgd er han uten tvil.












Mor kikker ned. Jo, det er ganske så langt ned her, så var ikkje uten grunn at gut ikkje fekk utpå her.













Er det ikkje flott vel? Tenk deg for 100 år siden, allerede da kom det turister hit langveis ifra for å oppleve fossen. Den var en turistattraksjon, no redusert til en liten foss i forhold til det den var.











Kor vart MrJ av?? Mor kikker seg rundt. Han er allerede på vei den siste lille biten opp, og mor skynder seg etter. Tar litt tid å ta bilder av og til, og da må mor få litt fart i føttene når ho henger att.











Da er han oppe, ferdig med stigninga. Ser du fjellkanten der bak? Det er slett ikkje toppen, langt ifra, dette er berre en forsmak av Trollkyrkja 1762moh som ligger her. Fjelene her inne i Tafjorden er mektige, og er en plass mor har vært fleire ganger og stadig lengter etter.







Berre for å minne folk på at dette her er et regulert område, og at via fjernstyring så kan vannmengda plutselig øke eller minke. Vise litt forsiktighet ved elva her er greitt å gjere.













Mor les skilt, og MrJ er på vei over brua og bort til bygningene. For å komme til utkikksplassen for Muldalsfossen, så må du gjennom tunet og bak. Det står skilt på brua som minner folk på at gardene her er privateigd, og respekter det. Ikkje trakk rundt i hagen, eller bruke området, og ikkje tenn opp noe der, for er laget til rasteplass og bålplass på denne siden her av elva. Med så mange folk som går hit kvart år, så skjønner mor skiltet.



Må no ha vært en grøderik plass dette her, for har tross alt vært gard her siden 1600-talet tipper dei, for eldste dokumentasjon er ifra 1526, og dei har marker innover dalen langs elva. Når mor tenker seg om, så er dette den eineste plassen som er bart å gå, og faktisk ikkje blåste sånn eller regna. Kanskje det er en beskyttet plass dette? Lengre inn dalen, omtrent 2,5km inn, så finn du Muldalsetra og Tafjordsetra. En virkelig fin tur på sti.



Når du er oppå, å ser du ikkje fossen på noen måte. Om du trur når du står der nede at du skal få sett noe av den her oppe, så tar du feil. Mange har gått nedover berget her for å prøve å sjå, og uhell har skjedd. Glatt berg som haller nedover, og ingenting til å stoppe deg. Det er faktisk berre 1 år siden (2017) at en tysk eldre turist skled på berget og havnet utenfor. Før det en annen fotturist i 1995. Med et fall på ca 190m så har du ingen sjanse, og ikkje lett for bergingsmannskap å komme til heller. Veldig trist når sånt skjer, så vær så vennlig å vise forsiktighet, speielt når det er glatt.





Dei går ikkje ned no, men fortsetter gjennom tunet for å finne stien ned til utsiktsplassen for fossen.









Du finner skiltet rett bak bygningene, og du finner røde piler malt på berget.







Dette er ikkje malt på marka, men er spor etter gangene til musene under snøen. Mor syns gangene er artige å sjå på bakken, spesielt når du får på støre områder og ser ut som kunstverk.






Du skal så vidt litt opp bak husene før du skal nedover fjellsiden igjen. Du ser no inn Muldalen som kan by på mange fine turer om du vil. Som sagt tidligere, 2,5km inn på sti kjem du til Muldalsetra og Tafjordsetra. Der er det også stiskille der du kan gå over fjellet og gå til Reindalsetra. Er du inne for en skikkelig langtur, så kan du gå dalen til endes, over fjell osv, og ende på Vakkerstøylen. Den siste der er nk en tur mor aldri kjem til å gå, virker lang og krevende. Mor har kun vært inn til setrene her, og det er en tur ho anbefaler.






MrJ står og kikker utover landskapet han også. Her inne er et ukjent turområde for han sin del, og mor håper på at ho en dag får han med på en lengre tur her inne.















Veien opp vart bygd på dugnad rundt 1890, det er denne stien her også. Satt opp rekkverk også, så ingen fare.









Og det først når du kjem på denne vinkelen her at du får sett bedre både fossen og plassen. Om du ikkje vil heilt ned til utkikken, så er det ikkje langt å berre gå hit.








Stien går nedover, og nedover. Mor og MrJ har aldri vært her før, og aner ikkje kor langt man skal ned engang. Men dei har tid, så er berre å gå og sjå kor dei ender opp. Har ikkje sett noen utkikksplass enda, og det skal være en plass med gjerde.





Stien var som sgat bygd på dugnad for lenge siden, og det er faktisk et prosjekt av ÅST (Ålesund-Sunnmøre Turistforening) dette her. Kva skule man gjordt uten tursitforeningenerundt omkring? Det er ÅST som driver hyttene i Tafjordfjellene og stiene her, et fantastisk tilbud for fjellfolk her inne.





Mor er medlem av turistforeningen, og meldt in MrJ også, og er takknemlig for alt arbeidet dei både har gjordt og gjer. Akkurat no så går ho på en over 100 år gammel tilrettelagt sti, og drar att glidelåsen i jakka pga vinden. Tenk alle som har vært her før ho? Og ho smiler over tanken på at ho denne gangen skal få sett fossen skikkelig.









Er utkikken nede på utstikkeren der tru? Ho kikker godt etter, men ingen rekkverk å sjå.









Til lengre ned dei kjem, til meir ser du av fossen. Er en del meir vatn i den no tidlig på våren enn når mor, gut og Mormor var her mot høsten, og trur nok at det er våren du får sett den størst. Perfekt når dei for en gang skyld ender opp på tur her.













Skal innrømme at dei fleire ganger lurte på om dei hadde oversett noe, for dei gikk og gikk føles det ut som, og når er dei nede? Blir litt sånn når du ikkje har sett på kartet på forhånd og sett stien, og MrJ begynte å fabulere om at det kanskje var originalveien opp. Mor meir skeptisk til den teorien. Men ja, er et godt stykke ned dette.






Til slutt så kjem dei seg ned til utkikksplassen, og du får et virkelig flott syn til fossen her. Mor tar seg i å lure på kor stor den en gang var,  da den vart regulert. Ja vi treng kraft, men likevel syns mor det er trist når vakre fosser forsvinn. Den trakk turister for 100 år siden, og trekker den dag i dag turister. Synd dei ikkje får sett den slik på sommeren når dei kjem berre.

















Der er en utstikker litt nedenfor utkikksplassen, mor var ut på den først, så MrJ. Må no kikke seg rundt og utforske litt når man først er der. Berre det å så kor vatnet kaster seg ned, sløret det gir, og ikkje minst lyden. Lyden av natur, livgivende natur, og naturkreftene som råder.







Berre kløfta her og området rundt er rått. Kan godt forstå alle som har vandret hit i alle dei år for å oppleve. Skulle ønske dei gjor som med Mardalsfossen, at den er fri akkurat i sommerferien, slik at folk og turister få sett den slik den er.






Der ser du utkikksplassen, med gjerde. Trygt nok for gut også her, men om han hadde orket å gå ned hit etter turen opp, det er noe annet.







Dei kikket en stund, det gjor dei før dei gikk opp att, men når ikkje har med mat eller noe, så var det ikkje noe å sette seg ned etter. Ser du, fin sti også.








Går fortere opp enn ned, for no veit du sånn omtrent kor langt du skal. Du skal faktisk opp på den kanten der oppe, ser gjerdet oppå øvste der. Kven skulle tru det da dei var på vei ned.












Allerede oppe? tenker mor når dei er oppe på kanten ho akkurat kikket opp til. Tar tak i rekkverket og tenker på da dei på dugnad bygde stien her og rekkverket, og alle før som har tatt i rekkverket og gått med forventning her. Mor er berre en av sikkert fleire tusen som har gått her.





Hadde egentlig ikkje tenkt det, men vart til at dei gikk ned mot elva. En tanke streifet på dei som har sklidd her og blitt med elva over kanten. For en panikk dei må ha følt innevnding og hjelpesløsheten. Men flott utsikt er det her, det er sikkert. Muldalen ligg utrulig flott til med utsikt til fjell og fjord, og er en lun plass her inne.




Tilbake til brua over elva, så er det med litt skepsis at dei begir seg ned langs elva og til fossekanten. Det er mose på berga, og går ikkje inntil elva. MrJ kikker utenfor, på en plass mor er konfortabel med til og med. Ho er litt redd for at han skal skli han også.








Mor kikker også ned der, men det er ikkje noe særlig meir enn dette du da ser av fossen.









Det mor syns var mest skremmende, var faktisk sprekken du går over for å komme utpå kanten, for den går heile veien bortover her. Kjem den til å dette ned en dag tru?













Dei brukte ikkje noe meir tid ved elva, gikk heller til rasteplassen som er laga til, satte seg ned og tok en Kvikk lunsj.






Og så var det berre å gå dei 13 svingene ned att. Det var kjekt å komme tilbake hit, og enda kjekkere å få no gått ned til utkikksplassen. Kjente dragninga mot lysten til å gå innover dalen igjen, for landskapet inn der er flott og kunne tenkt seg å sett meir av det. Akkurat no, umulig, ligg snø der enda. Heldigvis veien hit opp bar, slik at dei fekk seg en fin tur som bonus for dagen.







Blir litt kikking på mobil når man har birsdag og får stadig meldinger. Mor kikker i smug på MrJ der han fornøgd rusler, og det ser ut til at han hittil har hatt en fin dag.










Tok den friheten å bruke kartet som var på skiltet på brua, for det er et offentlig kart og et godt kart. Turen opp til Muldal er omtrent 2km en vei, stien ned er mor ikkje så sikker på, men du ser omtrent sjøl når du sammenligner med svingene opp ;-) Dette her er absolutt en tur som er verdt å gå, og barnevennlig også. Ta den på våren om du ønsker å sjå sjølve fossen på sitt beste.

Du veit kva gut har sagt han og mor er? Dei er utforskere! Og når Mormor forteller at ho har endelig funnet bein på Lianakken 200moh, da må han ut med en gang og leite dei opp! Visst du ikkje har fått det med deg, så samler da gut på bein han finner i naturen, da hjortebein, fordi han skal bygge et drageskjelett i hagen. Om det er utrygt med tanke på regn ute, ja vel? Det hefter ikkje han. Bonus, Søstern vart også med, og det vart en kosetur i furuskogen på Lianakken der det vart plukka bein både her og der i lett regnvær. Trur du det var en fornøgd gut? :-D







Ute no er det virkelig vår, kvitveisen blomstrer i hopetall på bakken. Litt trist no da siden det regner. Det er fleire plasser det blomstrer ;-)
















Det bomstrer oppi trea også, og den blomsten der er så vakker at mor tar den med seg :-D









Søstern kom ogs, og da var det berre å begi seg avsted. Lianakken er deb ryggen du ser rett over hodet til gut. Dei har trålet den fjellsiden før, for til høgre av ryggen skal det ligge et hjortekadaver, men dei fannd et ikkje. Mormor g Morfar var på tur forleden, og da fann dei bein ikkje langt unna stien oppå toppen. No skal dei dit.






Tar av veie etter litt, og opp den skogen dei har trakket utrulig mange ganger siste tiden.











Det har begynt å yre, og mor skjenker seg sjøl et spark bak i tankene for at ho ikkje tok med seg sjøl en skalljakke. Gut klarer seg i den jakka, og løfter store stokker for å vise muskler.












Det var en sånn "ikkje dit no igjen..." frase ifra gut, men forklarte at skulle opp den vanskelige veien, da skiftet han holdning. Jo vanskligere, jo bedre.













Været er trist, tunge skyer som har spist opp Skopphornet 1226moh, men det har sin magi det også.














Magi er han der også, friluftsmagi virker fint på han som har vært inne en stund idag. Humøret stiger betraktelig!












Spesielt glad er han når han får en utfordring å gå, klatre foreksempel og får brukt seg litt. Og han går en vei, visst Søstern går en annen, for kven kjem opp først, og kven går den vanskligste plassen?













Dette er en plass han husker godt, og finner seg til rette på den faste plassen. Her kan han ligge i sovepose hevder han som vanlig, mens mor hevder at den hadde sklidd sin vei, som vanlig.  Blitt rutine akkurat det der.












Som utforskere så får man lov til alt hevder gut, også gå plasser som er vanskelig og litt farlig, og klatrer i vei. Det er geitt at han tenker slik, men alt må nok godkjennes av mor først.












Det er fleire velta tre i skogen her, og under denne kunne det ha vært plass til en rev. Den hadde  alle fall kunne vært tørr inni der, og fått et fint hjem.






Mormor og Søstern prater i vei mens gut finner sin egen vei utenfor stiene. Dette er en plass Mormor ofte vender tilbake til, en plass ho har tuslet på i noen tiår. No er det ut sin tur til å tusle her, og kanskje blir dette hans fristed også?





Det er en plass gut kjenner, en plass han føler seg trygg, og en plass han har utforsket mange ganger. En plass som er trygg å ha, spesielt når han finner greiner som er passelig som våpen, da kan ingen ta han. Han speider utover sitt område, han er vokteren.






Du skjønner, Søstern og Mormor prater seg heilt vekk, og gut og mor tok en annen sti. Han gjemmer seg bak et tre for å skremme dei. Han venter og venter, hører dei prater og prater.







Etter ventet lenge nok så kikker han fram. Kjem dei ikkje snart da?? lurer han på. Dei har pratet seg heilt vekk!








Gut jobber med å få på plass alle våpnene sine, dei er både store og har mange kvister. Bevæpna er han uten tvil.














Utpå kanten har et stort tre velta, og mor meiner at han får plass  inni der. Hmmm.... tenker han og lurer på om han skal prøve.









Perfekt! Han får plass inn hullet, og har hus på den andre siden. Mor blir ropt på, at ho må gå rundt og komme dit ho også. Mor måtte til pers, og halvveis klatret seg rundt.









Mormor skal gå en litt vanskligere plass, og roper på gut. Mor sier at det er greitt, men at han må være forsiktig og ikkje gå ut på kanten. Nieda, lover han og følger etter Mormor.













Ingen tvil om at det er en litt tung dag idag, grått og trist ute, vått også. Ser ikkje Festøykollen engang, men ser litt av Hjørundfjorden.








Trur ikkje gut har skrudd på leite-sansene sine enda, fordi han gikk rett forbi et bein på bakken. Søstern har sett det, og geleidet han til beinet.
















Det var et stort bein også, og en fornøgd gut viser fram beinet. Mor finner fram plastnettet meint for dagens beinfunn.












No er leite-sansen skrudd på, og gut har fått et annent tempo også. Alle deler se meir i leitingen. Der det er et bein, der må det da være fleire?











Han får bestemme kor langt dei skal gå, og fortsetter langs ryggen. Mormor veit at dei beina ho fann er på stien ved siden av, men gut har godt av å tusle litt til ute og leite, og det er kanskje fleire bein i området.











Mor ser ut mot Ålesund området ifra toppen av Lianakken. Ser bort til Goskardnakken også, der dei som regel bruker å være.







Tross for mor også har dratt på hetta, så er primaloft ikkje det beste å gå med i regnvær. Sånn er det når man passer meir på kva gut har på seg, enn passer på seg sjøl :-P Tross er trist vær, så er ikkje stemningen der borte dårlig, mor hører dei kakler alle 3 der.






"Sjå kor fint!" utbryter gut, "Det er et perfekt juletre!" Søstern lurer på om dei burde komme tilbake med juletrepynt til jul? Det syns gut er en god ide. Det er ikkje så mange fine einebusker som dette her akkurat her, kanskje derfor det stakk seg litt ut. Men pent er det, perfekt kjegleform.













Hadde gått langt nok og ikkje funnet meir bein, dermed så snudde gjengen. Mormor geleidet dei til granskogen på motsatt side av ryggen dei gikk opp. Det er den stien beina skal ligge. Altså, er ikkje noen stor skog, tar deg 1 minutt å gå gjennom.







Noen av trea har skikkelig grov bark, så grov at du kan lukke heile handa rundt ei fure. Gigant stor stamme, så treet må være veldig gammelt.













Mormor såg steinen der beina lå, og stoppet opp og ba gut om å sjekke nøye her. Mormor berre lo over utbrudda til gut når han da oppdager beina! :-D Glede? Å ja!








Han plukker fort og teller kor mange bein der er. Mor måtte leite fram posen veldig fort, for her var det en ivrig plukker.








Eine beinet trur mor er meget glad for å bli plukket, for det smiler stort :-P No skal du få bli med heim!
















Men kva er det? Enda fleire bein? Gut plukker nok et bein, og viser mor. Smilet går snart heilt rundt, og han bobler snart over i iver :-)













Dermed så begynner alle å leite, og mor syns ho såg noe ned i siden. Dermed så forsvinner Mormor og gut ned. Jo, det var nok et bein! Mor kjenner at ho begynner å lure på kor gjere av alle beina heime, må vel opprette egen kasse ute i huken til beina.

.





Trur du ikkje at man fann hodeskallen også? Gut plukker den opp, og blir til en kriger. En skikkelig tøff kriger også. No har han hode til dragen sin, berre finn ut korleis montere...














Vart meir leiting mens man går siden det var så masse bein å finne her, og en sprudlende gut spretter rundt og er en solstråle mot regnet. Han har vært en skikkelig oppdager idag, og syns at det er en super tur









Søstern stopper ved ei stor furur som har halvveis bikket over ende, stammen har vridd seg på en måte, slik at du får hull gjennom treet.














Sjekk hullene da, du ser korleis treet har vrid seg mens det vokser, og no ser du tvers gjennom stammen.











Det er mange veier opp, og like mange veier ned. Her har mor stoppet opp før, for den hellen i berget her kjem til å falle ned snart. Stor og flat, og henger så vidt i berget. Gut sjekker om kan legge ting oppå, og trur ikkje det.






Gut kan veien ned sjøl, tross samme kor dei går ned, området her kjenner han snart ut og inn. Alle her kjenner området og blir ikkje lei av plassen. Ekstra kjekt når dei faktisk går her ilag og har en slik daffe tur som dette. Rekreasjonstur kan man vel kalle det? For gut er dette hans utforskningsområde, der han finner en masse rart og kan klatre litt.





For det er tross alt en utforsker, ikkje sant? Han er fornøgd med dagens fangst som henger og dingler på stokken hans. Mor skal lage en bøtte med vatn og vaskemiddel når ho kjem heim og putte alle beina ned i. Føle det litt meir hygienisk å håndtere beina. Så rekner ho med at han nok skal tilbake en dag for å finne fleire bein, for det er her, og gut sier han treng noen hundre bein. Så til neste gang hit, sees Lianakken!

No har ikkje mor talet på kor mange ganger ho og gut har vært på fisketur, uten å få fisk. Men prosenten uten fisk er så stor at det er deprimerende. Men når dei er på fisketur så er prosenten dei står og fisker ganske så liten i forhold til tid til utforsking og leik.... Tross trasige fisketal, så har gut mast en god stund på akkurat en fisketur. Så da tar mor og pakker sekken igjen, tar med fiskeutstyr, og hanker inn Mormor for tur til Vellingsneset. Siden dei er hundepassere denne dagen, så må hunden få bli med. Flaks at dei ikkje fekk hund på kroken, men det var virkelig nesten.....





Du kjenner det på lukten av lufta at det er vår. Lufta er friskere, lukta av kvitveis er vidunderlig, og det er berre å glede seg over blomstrene etter kvart som dei dukker opp.
Å ja, dei har no komt ytterst på Kurset i Hundeidvika. Du kjem til butikken i Hundeidvik, så tar du av til høgre, og når veien så snur, så er der en parkeringsplass  svingen. Der går det en grusvei forbi dei siste husa.










Og etter passert siste kvite huset, så blir grusveien meir og meir til traktorvei. Gut insisterte på at han skulle sykle utover, og med litt skepsisme ifra mor så fekk han lov. Sykling er ikkje akkurat gut si sterke side, og har akkurat leitet den fram, så var spent på om han berre ga opp pga vanskelig underlag.





Men tross alt, han ga ikkje opp, klagde litt, og fekk litt skubbehjelp opp småbakker med store steiner. Det er en litt fornøgd gut som faktisk får det til, og i rykk og napp sykler ifra Mormor og mor. Mor holdt pusten ned siste lange bakken, for såg berre sykkelen rista og hoppa som berre det over steinene. At han ikkje fallt, det overrasket både mor og Mormor.













Om du har vært her noen ganger, husker du hodeskallene som var på skiltene? Fann att den eine, hengende høgt oppi et tre. Gut ville ta det med med en gang, og mo lovte at dei skulle huske det ilag på vei heim, hadde nk å bære med no.












Stien ned ifra veien tar du ikkje feil av, er eineste skilt og varde på heile strekninga.









Tilbake til veldig kjente stier.....








Ingen merking av stien, men det er den eineste her også, og meget tydelig. Eineste vaglget du har, er når du kjem hit, da tar stien til venstre med en bitteliten kvit platspil på en kvist som leder til en enklere sti å gå, eller rett fram som går over berget og så ned. Litt meir sleip om det er vått, og litt avsatser med lett gjørme på mot slutten.






Mor hadde lovt gut forrige gang at var det tørt, så skulle dei gå den veien via berget, og Mormor tok den enklere. Hunden var først ned berget, gut rett bak, og mor? Kor er mor?















Aha! Der kjem ho også, litt treigere enn dei to gutta.














Så til mors favorittdel av turen hit, siste biten der du går i skogen og ser fjorden mellom trea.






Gutta tar strake veien ned på berget, og rett til første og beste dam. Gut vil veldig gjerne ta et lett bad, men det er kun hunden som får lov. Lett latter og vannplasking, og mor berre venter på at gut er kliss våt. Hunden fann rullende steiner i bunn av dammen, og står og graver og graver så vannet fosser. Da har den noe å gjere.





Så vart det spørsmål om fiskestanga, og mor gjer den klart. Skulle kaste ut, men det var ikkje like lett :-P Hunden vart meget ivrig og skulle fange sluken! Akkurat det hadde ikkje mor noe lyst til, fisk på kroken, ja, men en 55kg stor hund er ikkje ønskelig. Den hopper og spretter rundt og skal ta både sluk, sene og fiskestanga. Alt som beveger seg er et mål.





Mor hiver ut igjen, og det er rett før hunden også havner i vatnet. Ikkje mulig å sveive engang uten at hunden skal hoppe etter sena. Samme kor bestemt mor er, så hjelper det lite, for mor er ikkje eier. Gut forsøker å holde hunden fast, men 20kg mot 55kg er rå motstander. Det viser seg at ta med hunden på fisketur ikkje var så lurt. Ha den i band? Men ingenting å feste den i på berget.




Enden på visa er at Mormor forbarmer seg over situasjonen, og tar hunden i band og leier den vekk for en tur. Ikkje uten motstand, og ikkje uten lyd heller, var en motvillig hund første metrene.







Dermed turde gut også å kaste. Gjelder berre å kaste rett vei i forhold til vinden. Det er vindfullt denne dagen, og blir lett kald om står stille lenge.








Fekk ingen fisk den eine veien, satte fast sluken, så gut flytta seg litt og forsøker der også. Mor rekner med at han ikkje kjem til å fiske så lenge, for tålmodighet til å vente har han ikkje i oveflod av.






Han står enda da Mormor og hunden vender tilbake. Det kom folk ifra andre enden av stranda, så Mormor snudde. Hunden vil så inderlig gjerne ned til gut og fiskestanga! Han piper og pistrer, nesten småbjeffer og er heilt vill. Er ingen tvil om at det som beveger seg frister noe innmari! Hmmmm... fisketur med hunden blir uaktuelt om ikkje MrJ er med sjøl.













Gut gir opp på fisket, null napp er demotivernde. Han tar heller ulla si og finner seg stadig nye plasser på berget å krølle seg på.








Dei har søkt ly bak berget, for vinden var veldig kald. Heller ikkje bål-vær med den vinden, men mor har med brenner og skinnfrie middagspølser til gut.










Dei 3 som kom er fremdeles her, så hunden får klokelig stå i band enda. Han er knytt fast i mors sekk, så er meir symbolsk men virker.









Ikkje så lett å finne bein nok plass, men Mormors forslag om et hjørne fungerer perfekt.















Litt lunsj gjordt lett på berget til gut. Mor trur ho heller tar seg en yoghurt, pølser blir det nok av.







Mormor tar seg en rusletur langs stranda. Folket har dratt, og ho er borte for å sjå kva dei studerte sånn. Det kan være hoggorm her, lengst til høgre av stranda, og gut såg en ifjor. Så ho sjekker om det var hoggorm dei såg, for da tar dei berre forhåndsregel ang hunden og gut. Ingen orm vart observert, dei hadde studert den store gropa.






Mor nesten ligger på berget, og en monsterstor gut ruver over ho. En dag så veks han over hodet på mor, tiden går så utrulig fort! Får berre nyte tiden etter kvart som han veks til.








Har med godbit til hunden også, og gut får være den som gir. Hunden er trent opp til å ikkje glefse etter maten, men tar den tålmodig og forsiktig. Er det en voksen som gir han, så får han ikkje ta biten før han får ordene "Vær så god". Men med gut er det litt annerledes, men nipper forsiktig godbiten sin.













Mor tar seg en tur langs stranda ho også. Det er slik som dette mor liker å sjå plassen, rein og fin. Så ho har med seg et plastnett for å plukke søppel. Det er noe ho gjer snart kvar gong ho er her, og det begynner å vises at søppelmengden minker fort. Har ikkje vært aksjonen Hele Norge rydder, eller Strandryddedagen enda, men mor har plukket her jamt.









Mor rusler og plukker søppel, gut driver å kaster pinner til hunden ut i fjorden. Han var litt nølende i starten, men så lenge gut ikkje kastet så langt ut, så for den raskt ut lykkelig og henta pinnen. Badesesongen til hunden er herved startet!







Så fort hunden kjem på land og springer til mor, så stikker ho en annen vei, for å unngå akkurat det der! Ikkje like vellykket kvar gong, og fekk i ny og ne en lett dusj.
















Det er sånn man nyter strandlivet, en glad hund som får bade, en lykkelig gut som ler og kaster pinner, Mormor som halvveis ligger borte på berget og slapper av, og mor som plukker siste rest av søppel så stranda er søppelfri, denne delen her i det minste.










En avdanket penn og en plankebit blir tavle. Noe søppel som kunne nyttes før havnet i mors plastnett.














Vart litt da, og før forlot stranda så vart plastnettet heilt fullt. Men så er plassen rein til neste som kjem på tur hit.














3 generasjoner i blått på tur ilag, igjen :-P Er få personer mor slapper heilt av med, Mormor er den ho slapper 100% av med.








Gut slapper også av med Mormor, og her ser du to meget avslappet personer på tur. Å ja, gut fekk den yoghurten han hadde så lyst på. Han skulle spise opp pølsebitene sine først, men siden han forlot fatet sitt på berget, så forsvant dei pølsebitene da hunden kom tilbake. Gut var fornøgd han, for han var forsynt med pølse og hadde siktet seg inn på yoghurten. Hunden var også fornøgd, fått ekstra godbit.





Siste runden med søppelplukking av mor var mot andre stranda. Må ikkje tru anna enn at både gut og hunden hang seg på. Begge to lukter at mor sneik seg vekk. Lurer på korleis dei to gjer det der??






Så dei følger mor over alt, og gut får hoppet, klatret, trikset og kost seg. Hunden får undersøke og snuse rundt, noe han som er hans øverste favorittsyssel.









Samme prosedyre som alle andre år, første ladning med froskeegg i dammen er frosset. Skjer kvart eineste år dessverre, så dei får komme tilbake og legge nye. Blir vel mat til fuglene dette der? Gut plukket med seg noen og hadde med bort på berget. Han var heilt sikker på at dei levde! Jo meir du kikket på dei, jo meir virkelt det som dei bevegde seg. Men fullstendig livløse var dei.









Har vært en god stund på Vellingsneset no, fått fiska uten å få fisk igjen, leika med hunden, slappa av, tilbragt tid med Mormor, frisk luft, plukka søppel, faktisk hatt en fin tur tross litt sur vind. Dei to vennen her har begynt på veien heim, og hunden har som sin oppgave å passe gut viker det som. Trur ikkje det er særlig mange som tør å komme å bølle med gut når han har slik bestevenn ;-)







Gut skal absolutt gå berget tilbake også, meir utfordring og dermed meir gøy. Mormor går den andre stien. Han står og roper på mor at ho skal komme, ja ja mor kjem!















Hallo Mormor der nede!! Meir gøy å gå denne veien her!















Mor skjønner litt gut at denne veien her er meir gøy, den har variasjon og utfordringer og det fenger gut.












Nesten oppe ved veien igjen, og gut fann noen kjempe lange kvitveis. Han plukket dei aller fineste, og dei fekk mor med en god klem <3 søteste blomster man får er dei man får av dei aller minste....















Gut får på seg hjelmen igjen, klar for å sykle tilbake. Sykle på flat vei er vel kanskje kjedelig det også? Mor aner ikkje, men sykle meir er noe dei får tene meir på.






Uansett, sykling vart litt utfordring her, men han holdt ut og tross litt småklaging fordi ting ikkje gikk akkurat slik han ville det skulle, så sykla han heile veien tilbake til bilen. Han syns at det faktisk var en fin tur, sjøl om ikkje fekk fisk men fekk trent på sykling. Så bar det heim att og rett til trampolina. Kunne mor fått litt av den energien tru?
Tusen takk Mormor for at du hopper med oss på eventyr, og for at du er den du er <3

MrJ har en kompis, MrA, og hans FrøkenV er venn av gut. Ho syns gut det er kjekt å dra på tur med, og endelig så passet det seg å dra på tur med dei igjen. Ikkje noen lang tur, men kort å gå der man føler at man kan være heilt i fred i en lukket verden, fyre opp bål og slappe av. Rømme litt ifra kvardagen og omgivelsene rundt seg. Dessuten så har mor et tretelt liggende og ikkje fått testa ut, og oppi den skogen så er det perfekt. Om treteltet fallt i smak hos ungene? Uten tvil ;-) Ikkje sei det høgt, men mor også likte det.







Plassen dei har som bålplass er et lite skogholt, ikkje stort, men passelig nok. Vært faste bålplassen til MrA lenge, og dei får være med.















Det er en tett granskog, akkurat passelig til å gå mellom trea. Midt i er ei lysning, dit skal dei no for MrA og FrøkenV er der allerede.







MrA har allerede fått fyr på bålet og FrøkenV satt og passet på. Gut var glad for å sjå frøkna, alltid kjekt med noen man liker å leike seg med.










Skal mor fortelle deg noe? MrA skulle egentlig være heime for å lage ved til vinteren, så dro han heller hit på båltur for å lage ved :-D Bere forflytta vedarbeidet litt. Kjekt syns no mor da, ved i skogen er meir kjekt å styre med enn den heime.














Hmmm.... så var det dette her da. Mor vann det av Speidersport, og no skal det opp. Det er et tretelt, 2 mannstelt og mor har aldri satt opp et tretelt før.














Gut kjem for å sjå på, og tar fram kniven han fekk av oldefar dagen før. Mor ber han om å være forsiktig, den er veldig skarp. Han er litt stolt, og det sei mor ikkje noe på, fin og skarp kniv, sånn en skikkelig turgut trenger.








Sjølve treteltet var faktisk ganske så greitt å få opp. 3 stykker tok kvar sitt hjørne, kvar sin stropp og rundt 3 passelige trær. Mor studerte bruksanvisningen litt for å være sikker på at det ikkje var noe viktig dei glemte. Inn med teltstanga, og MrA jekka opp si stropp for stramming. Da var det berre for ungene å komme seg inni.




Dei var først litt skeptiske om det holdt dei om dei hoppa litt, så mor las bruksanvisninga en gang til og las at det tåler 2 voksne med bagasje, eller 220kg. Så hopp i vei unger! Det vart undersøkt i alle ender, innvendig og utvendig, så her er ingenting som ikkje blir utforsket.







Litt kjekt å sjå kor dei to koser seg inni treteltet, og mor tenker at å ha på ytteduker er bortkastet. Det får ho teste ut neste gang.










FrøkenV hoppet ut, og mor hoppet inn ilag med gut. Er nesten som å ligge under åpen himmel, kun med myggnetting over seg. Praktisk!









Er kun et 2mannstelt dette, og den stoppa som går tvers under teltet som strammestropp deler på en måte teltet opp innvendig. Så ligge på midten går ikkje, men plass for to er fint.











Du ser no, mors føtter går akkurat ned i hjørnet. Så 2 stykker i sovepose går greitt. Men bagasje? Tja, kor plassere den? Finn det vel ut en gang. Fordelen er at du har plass unde treteltet som er tørt.






Mor skulle til bålet for å grille ei pølse, og spurte om gut skulle være med. Fekk ingen svar, kun høglytt snorking. Ja ha? Da får han berre ligge der og snorke. Trur han liker treteltet ;-)








Sjøl om gut sa nei takk til pølse, så griller mor ei til han likevel. Rekner med når han "våkner opp" ifa snorkinga, så vil han nok ha ei. Har med nok pølser, så når gut sover så får FrøkenV bruke den andre grillpinnen.












Denne åpne plassen er ikkje så stor, men med bålplassen midt i så har du et perfekt rom for flukt ifra omverden.








MrA har brukt å telte her også, noe MrJ, mor eller gut ikkje har gjordt. Har planer/ønsker om en felles telttur engang, og da la kidsa sove i treteltet. Så får sjå kva dei får til en dag.








Det fine med skogen her er at der er en masse ved, eller døde greiner som er perfekt som forskjellige våpen. Gut finner nye våpen over alt, det eine tøffere enn det andre. Kor mange våpen det vart i løpet av den stunden dei var der, det har mor mistet tellingen over.













For du skjønner, våpnene til gut er som her ei stor, farlig øks med tagger, hunden ser berre "en pinne" som er perfekt til leik og tygge i stykker. Det vart mang en småkrig dei to i mellom om våpnene. Gut ville leike med dei, hunden også, berre at når hunden fekk tak i dei, så beit han dei i stykker eller fulle i hundeslev. Begge deler gjor at gut ikkje ville ha dei lengre, og vart litt lei seg av det.











Så når mor måtte sei stopp til hunden, så vart det lange blikk etter gut med sine fristende pinner. Ååå så gjerne han ville ha tak i dei! Typisk småbarn, ikkje sant? Sjøl om skogen er full i pinner, så frister den mest som andre har og peiver med? :-D














Mor liker ikkje kaffe, på ingen måte, det smaker for ho som skittent oppvaskvatn og får grøss i kroppen av det, men en varm kakao, det er snadder! En varm kakao senker pulsen.














Godt fyr på bålet, 2 unger som leiker seg ilag i treteltet, og skogens ro. Dette er vel eineste gangen mor syns det er heilt greitt å sitte i ro når man er ute. Trur det treteltet må bli med på fleire turer.













Til og med mor får en liten stund aleine i treteltet, og faktisk, det er heilt greitt å ligge her, faktisk praktisk som enmannstelt også, plass til bagasjen ved siden av deg.













Men ligge stille lenge blir kjedelig. Opp og hopp og ta med ungene rundt i skogen. Der var trær med artig form som kunne klatres i.













Andre kan man rett og slett slappe av på. Gut fann seg en gyngestol han og dinglet med føttene.








Og mange plasser kunne være starten på ei hytte. Dei bestemte seg for denne plassen, og mor vart satt til å finne stokker for å bygge bedre vegger.








Hytta begynte å ta form, og hunden ville også inn. Den var litt for stor, så måtte sitte ute og holde vakt.








Mor tenkte at no hadde dei en start, og kunne styre sjøl ei stund. Dermed slengte ho seg i treteltet og satsa på liten stund i fred og ro. Vart liten stund.....













............og da kom gut spingende. Ja ja, da var freden over. MrA og Frøkenv måtte dra, skulle rekke et selskap, så da var det for gut å sette radaren sin på mor.









Eller var det treteltet han var ute etter? Mor er ikkje sikker, men han fekk treteltet og mor hoppet ut etter litt. Fekk litt sansen for treteltet, litt for lite for 3 dessverre, men for mor og gut aleine så er det innenfor.











Å plukke treteltet ned gikk veldig fort. Poff og et smell så var det nede og pakket sammen. Ut av skogen bar det for dei, og nok en tur er over. Kor lenge dei var ute, aner mor ikkje, for tiden berre stopper opp når man er på tur på denne måten. Ekstra kjekt er det når man kan tilbringe tiden ilag med venner, og tiden går da ekstra fort. Utenfor skogen har det blåst bra, men  inni har dei vært i fred. Ut av den fredelige bobla og heim, og klar for en tur en annen dag også.

Våkner opp til en tåkefull og våt morgen. Men ut på ettermiddagen så letter det opp. Kva finne på da? Lufte hunden og gut treng frisk luft. MrJ ringer MrA igjen, og etter litt så vart det avtalt å stikke til Skagen og fiske og bål. Treiv med hengekøya og fiskestenger, og ut til Aursneset for å gå til Skagen. Fisk vart det, på en heldig fisker.



Dei parkerer ved krysset til øvste gata av Fjordvegen. Der er ei ubebygd tomt, og der står allerede fleire biler.










Så går du til øvste og ytterste kvite huset til venstre på Aursnes. Der går veien langs fjorden innover.









Når mor zoomer litt inn, så se ho rett bort til Skagen. Det er et nes med perfekte berg å både leike på og fiske ifra.














Det er omtrent 1,5km å gå, og du passerer både rester av sommerfjøs, lagerskur, grusholer, rask, og froskedammer. Selvfølgelig måtte no ungene sjekke ut froskeegga.













Forsiktig løfter gut på en klase og vise mor. Tenk at det der skal bli til frosker! Spørsmålet mor fekk var "Kvifor heiter det rompetroll? Burde det ikkje være froskebabyer?" Ser logikken, for rompetroll og frosk høres ikkje likt ut på noen måte, men mor forklarer at det samme er det med alle dyrearter. Sau-lam, ku-kalv, voksen-baby. Der er ingen logikk, berre at fått annet navn til det er voksent slik at man forstår det er en forskjel.










Veien inn er veldig grei å gå, kjekk å ha som alternativ tur når det regner. Gut har som vanlig funnet seg mange forskjellige våpen allerede, men no fann han seg et favoritt våpen, en diger øks! Den var ikkje så lett å bære på, så alle andre våpen gikk i bakken, for denne her skulle han ha. Han bar på den ganske så lenge, nektet å gi den opp. Så mor foreslo etter at dei to vart hengende langt bak dei andre, at han skulle legge det fra seg på veien på en plass dei huska, slik at han fann det på vei tilbake. Etter litt så gikk han med på det, og dermed var det ikkje så tungt å gå.











Under et tre så fann dei ei maurtue. Måtte no sjekke om der var særlig til liv oppi der, men det var lite. Kanskje fordi det er litt kaldt ute, og har regna? Og tua hadde store hull etter noen hadde gravd oppi den. Der er en fugl som roter i maurtuer, og den har sikkert vært på ferde her.










Når komt lengre inn i skogen, så slutter du å møte på dei litt rotete skurene og rasket som dukker opp. Det er faktisk koselig vei til å være en traktorvei, og du har skogen tett på deg. Får ikkje fjordutsikt, men savner den ikkje der dei går.






Sa vel at du ikkje fekk meir rusk og rask eller bygninger, men denne her treff du på ret før du skal ta av ned til venstre for å komme til Skagen. Du får no en litt slakk venstresving, så en større høgresving og du skal ta av rett før den svingen ender. Skal vise deg.















Dei to her vart hengende litt etter dei to karene, for mor og dei undersøker jo ting, mens karene berre går. Full fart framover! Karene er langt famfor.









Og der ser du karene tar av i svingen. Du fullfører på en måte ikkje svingen, berre fortsetter rett fram. Der er tydelig sti, ingen fare.










Stien er godt trakket, brukt i mange år, pluss var Fjøre til fjells kode her ifjor. Da får stiene seg en boost.













Da skal du nedover skogen, ned til fjorden. Røttene her kan være litt glatte, berre så du er også. Litt gjørmete til tider, men går fint med joggesko berre man er litt obs ;-)







Så ser man fjorden, men skal likevel enda meir nedover. Du ser berget som utgjer litt av Skagen, dei her skal til den delen.








Det står store furutrær på berga som gjer plassen meir koselig. Berre åpne berg er litt kjedelig, så dei flotte trea skape en fin ramme på området.







Første som skulle sjekkes opp på berga var dammene. Gut og hunden fyker rundt som dei bruker. Har utsikt rett bort til fergeleiet også. Her kan su stå å sjå fergene pendle mellom Magerholm og Aursneset.








Mor skulle henge opp hengekøya og begynte å få opp taua, da kjem MrJ drassende med saga si, og skulle sage ei død grein akkurat i det treet mor skulle bruke. Typisk? Av alle trær så velger noen det treet du begynte på? Ja ja, berre å trekke seg unna så ikkje får en grein i hodet.











Får no opp hengekøya til slutt og dingler med føttene mens ser MrA og frøkna fisker, og gut og MrJ som styrer med et eller annet. Kan ikkje klage på utsikta ifra hengekøya, det er sikkert.






Mor måtte hjelpe gut med fiskestanga og fekk plassert han på en ok fiskeplass. Er det noen mor virkelig ønsker skulle få en fisk, så er det gut. Han har prøvd mang en gang, men har ikkje så meget lang tålmodighet.







MrA hadde meir fiskelykke, for han fekk en nesten med det samme han kastet ut! Ikkje verst fangst det der vel? Han hadde i alle fall ei lykkelig frøken over fisken :-)













MrJ har hittil styrt med bålet og ved, no får han og testa ut fiskestanga. Hunden har han satt i band, for om du las turen til Velingsneset på fisketur, så endte hunden nesten på sjøen eller på kroken. Han er gira på alt som beveger seg når du fisker, og skulle ta slukene. No står hunden oppe på berget og piper og bjeffer.






Siden alle fiskestengene er opptatt, tar mor seg en kjapp tur bort der ho og gut bruker å være, berget til høgre når du kjem ned stien. Her er også leikedammer, men med bekk slik at "båtene" får fart. Her har gut leikt noen timer til sammen.




Bortover berget har dei sammles mange og laga bål og hatt det kjekt ilag, fleire ganger. Skjønner godt gut som protesterte på å gå til venstre når han er vant med her. Kan no ikkje bruke opp en plass heller, være litt her og der. Kan fint fiske herifra også, MrJ fekk fisk her en gang.







MrA og FrøkenV står enda og fisker på plassen. Tålmodighet har dei, så mor lurer på kor lenge gut kjem til å stå der. Får stikke bort og sjekke til han.





Han hadde satt seg fast, så mor måtte få løs. Så lagde sena floke, dermed endte det i fiske-pause. Pause i hengekøya passer da fint for en gut med krøll i fiskinga. Mor noterer bak øret, handle fleire sluker og større. MrJ mista sin, og fekk av mors skrin, og ser at det har tynnes ut i skrinet.







Du har vel hørt standarden: "Mamma, skubbe fart!" på dissa? Sånn er det med hengekøya også, spør på fart, og stor fart. Den fungerer fint som diger disse også, pluss avslapningsplass.






Så da får mor også fiska litt. Det etter en større operasjon av sene som var tullet rundt heile snella på undersiden på mystisk vis. Var nok ikkje meint å være dagen for fisking på verken mor eller gut denne kvelden her.....














Gut setter seg bak mor for å sjå om ho får fisk, og han må dekke seg litt til i den kalde trekken. Han håper mor har bedre fiskelykke enn han.










Vart etter kvart litt vel kaldt å sitte der, så enda meir tiltak for å bevare varmen :-) Føttene inni sitteunderlaget av ull, og hendene ned i skoene for varme.













MrA og frøkna har fått 2 fisk dei, og etter litt oppgjerin og filetering, så er det grilling av fisken over åpen flamme. Ungene ville av alle ting ha resten av pølsepakken ifra grillturen dagen før.







Det er no koselig også å sitte ved bålet sånn alle sammen, og lukta av pølse og fisk. Neste fisk mor får skal ho grille over bål, om da får fisk overhode i år, og mulighet for å brenne bål. Ønsket er der da i det minste :-P













Om det ikkje vart store fiskelykka på alle, så var heile poenget å komme seg ut ilag og lufte seg. Ta glatt en stund rundt bålet om ikkje annet.













FrøkenV måtte no smake på fisken, og ho er glad i fisk. Kanskje ho kunne lære gut et og annet der? Han vil fiske, men ikkje spise den.












Mens dei andre holdt på rundt bålet, og ungene leikte på berget, så tok mor med seg et plastnett og stakk til stranda der. Hunden luktet at mor stakk, og kom raskt etter. Om mor ikkje har gut som borrelås, så er hunden der. Førsteinntrykket er at her er det rydda! :-D Så kjekt da, hatt strandryddedagen her. Da slipper mor å rydde her, men tar seg en runde likevel.






Stranda her er lita og ligg rett ved berget. Bruker ikkje å være her uansett, men det bruker å samle seg en del skrot her. Fann en flaske, noen topper, litt plast, så tar heile runden.






Etter nesten fyllt plastnettet så gikk mor øvst i strandkanten. Der lå dette. Det er sekk ifra Sykkylven Energi, sånne du kunne hente for strandrydding. Tydelig at dei hadde att en og lagt under en stein. Mor tok den med, så den ikkje blåser sin vei.














Sprekkferdig plastnett og 1 veistikke vart resultatet. Ser at dei som har plukka har virkelig jobba på her, for dei hadde forsøkt seg på gammel plast som har smuldra opp. Fleire plasse så har det samlet seg grøt av tang, gras, qtips, microplast og anna bittesmått rask. 100% ruskfritt er omtrent umulig her, men det er meget ryddig på stranda her no.










Ungene leika fremdeles på berget da mor kom tilbake. Dammene her er kjekke, mangler berre små båter. Mor måtte tenke etter kor dei har blitt av? Brukt å hatt med hit før. Hittil så har gut svinset med sitt, og FrøkenV har surret rundt far sin, men no som det nærmer seg retur, da har dei virkelig funnet leike-tonen. Typisk, ikkje sant?







Sekkene pakket, søppelet klart, fiskestengene er med, og frøkna fått en stykk kald pølse i handa. Klart for avgang!








Gut utbrøt plutselig "Blåbær! Første blåbær er på vei mamma!" Og det han som ikkje spiser blåbær engang, men liker å plukke den til mor eller Mormor. Men det er faktisk allerede blåbærblomst, så tidlig i mai.














Havnet på en litt annen sti i starten, og her skulle det klatres over, uansett om der var en lettere måte. En hindring er kun en utfordring ;-)













Så mens FrøkenV klatra, så var gut framme med knven sin ifra Oldefar for å spikke litt. Kniven kan ikkje berre ligge i lomma nei.












Og det man da gikk nedover, må no gåes oppover...  gikk greitt det også.







Og når komt opp, så er dei tørste. Gut husker drikkebekken, og et lite stykke etter komt opp, renn en ganske så rein bekk. To tørste fekk slukket tørsten, som er meir stas enn å drikke det som er i sekken. Fint å øve seg på å drikke ute også.














Sukk.... gut og våpen. Er det berre en gutteting, eller er det litt med tiden også? Det er våpen på spill, tegnefilmer, tv, ja snart over alt i forhold til da mor var lita. Har merka tendensene øker for kvart tiår med vold og realisme i spill og tegnefilmer. Grafikken er fantastisk og alt blir så realistisk enn for 20år siden, om så berre 10 år siden. Skremmende utvikling syns mor. Akkurat no så er alle pinner våpen av et slag for gut, så fantasien er i orden i det minste.









Og han husket kor han la øksen og tok et par sving, så klar for å bære den heilt til bilen. Øksen er råtøff, hevder han.















Karene går og prater om sitt, mor tusler bak.














Bak mor igjen tusler gur og FrøkenV og prater om sitt. Kva dei prater om, aner mor ikkje, men virker veldig enige.











Det viser seg at gut "er under opplæring". Mens han går, så svinser frøkna fram og tilbake langs veikantene og plukker litt blomster. Så bærer gut for ho, mens ho finner meir. Mor småhumret for seg sjøl, dei finner ut av ting ja, det er sikkert :-D Så får dei no sjå korleis dette utvikler seg på framtidige turer, for rekner med det blir fleire ;-)





Lett tur, grei å gå, fin å ha som kveldstur også, eller som båltur, fisketur, overnatting osv. Uner 2km å gå en vei, mesteparten på traktorvei.

No har mor og gut tatt en del netter i telt opp gjennom årene før skule/barnehage og jobb. Det å legge teltnatt kun i helgene viser seg å ikkje være så lett alltid. Det skal passe med været, arrangement, andre som skal være med osv. Så med litt planlegging, velvilje ifra arbeidsgiver, litt innarbeidd tid, greie lærere, så er det meste mulig. Og det krevs ikkje så masse planlegging heller, berre pakke skulesekk, matbokser osv på forhånd. Dermed så tar dei to seg en natt på toppen av Hovdeåsen 369moh for å få med seg solnedgangen, soloppgangen og litt tid dei to aleine. Vart en av dei mest forblåste nettene mor har hatt i telt på 4 år, men gut sov som en stein, og koste seg :-)



Altså, heime var det nesten vindstille, så overraskelsen var stor da dei ankom Hovden uti Hundeidvik, og det BLÅSTE! Ups... når det blåser såpass her nede, korleis er det da på toppen? Dei får berre gå opp og håpe det løyer litt. Dei hr snakka om teltnatta her i 2 dager, og gut har fallt litt sammen og plutselig ville ikkje, og det er berre 2 timer til ordinær leggetid på gut.






Dei prøver seg likevel, og det skulle ikkje gå langt i stien før gut oppdaget noe interessant og alt annet var glemt. Har du sett en som dette her før? Verken mor eller gut har sett en sånn før. Den var så knallrød at den lyste opp i stien, og ikkje var den så liten heller. Om du veit kva dette er for noe, hadde satt pris på et navn ;-)












Dermed var det en gut som gikk i stien og kikka etter dei røde dyrene. Ingen av dei ante kva det var, og ingen av dei hadde særlig lyst til å ta på den.








Kusymra derimot, den hadde han lyst til å plukke, men som mor sa, dei har ingen vase å ha dei i oppi teltet. Den skulle heller få stå og lyse opp for andre turgåere.












Så det er en liten telter som vandrer i skogen, lurer på kor mange røde dyr han finner, og har telt til 4 stykker allerede. Mor går berre og nyter synet av grønt på trea, gleder seg over at det er vår. Lei av det triste og døde landskapet.







Det var en gang at mor var vant med å bære gut og tunge sekker. No kjenner ho at snart 19kg faktisk er tungt. Går heilt fint, men tragisk å tenke på at en gang var dette null problem og var standardvekt ved vanlig tur. Turene forandrer seg etter kvart som gut veks til.










Søteste blomstene kjem ifra en barnehand....... <3















Og det er no kjekt å sjå han veks til, går sjøl, er med på teltturer, oppdager ting sjøl, og no begynne å bære litt sjøl enn at mor bærer han. "Mamma, no har eg funnet 6 sånne røde dyr!" roper han, og tripper videre i et håp om å finne et til.







En pustepause på dei begge to. Mor snur seg og ser på utsikta. Sett utsikta her over 100 ganger før, men blir aldri lei av den. Fjel og fjord er en uslåelig kombinasjon.






Tross det blåser litt, så ville han ikkje ha på jakke. Han sier at han er sliten, kan dei berre ikkje slå opp teltet der? Mor mener det ikkje akkurat er noen egnet plass det der for telttur, og det er faktisk ikkje så langt opp. Motivasjonen er ikkje heilt på plass, men mor prater den vekk, og glemt er det. Mor gløser inn Megardsdalen der bak i fjellene, lurer på om dei skal ligge der ei natt? "Ikkje idag!" kom svaret raskt.






Opp den siste "bratta" og gut prater i vei. Dei snakker om at dagen etter er det tur med skulen, dei skal til Ekornessetra ilag med 2. klasse, og gut utbryter raskt: "Jammen, eg har da allerede vært på tur den dagen, for eg er på tur her no!" Han rister på hodet, "Eg kjem til å bli heilt utslitt, for det er jo turn etterpå." Hardt å være en aktiv gut syns han, men han liker å sove i telt. Mor må berre passe på at dei kjem tidsnok til skulen, dei drar med det samme skulen starter.











Gut kjem opp på kanten, og ser utover. "Mamma, vi tar pause..." Heilt greitt for mor det, og peker på berget som snart alle unger klatrer oppå.









Kjem seg opp på berget, etter å ha sjekket for maur selvfølgelig. Det er frisk vind, og mor er fremdeles litt betenkt. Frister ikkje akkurat å blåse bort i natt, og mor veit at blåser det bra, så sover ho dårlig. Dei sitter og dingler med føttene, mens gur øver på å telle heile tiere, og på engelsk.








Av alle dyr som no er uti skog og mark, så er det maur gut ikkje er så glad i. I år, som ifjor. Her fann han en maur som jobbet, og satte seg på huk. Mor har forsøkt å forklare han at mauren ser på han som en gigantisk kjempe, og aller helst vil unngå han.













Det er en arbeidsmaur, og den bærer materiale som skal bygge elle reparere maurtua. Han er imponert over styrken, for den bærer noe som er 10 ganger større enn seg, pluss en annen maur som er oppå! Det ville være som om han skulle bære en elefant! :-P Da måtte han hatt superkrefter... eller tenk om 100 maur kom og bar han? Er det mulig tru?










Det vart noen heftige fantasier om styrke og kva han kunne gjort med superkrefter som en maur, og alt var glemt til dei såg taket på hytta. No er dei jo oppe!








Han springer bort til hytta som dei alltid bruker å gjere. Han er klar til å åpne døra, heilt til mor sier at dei må rett på teltplasssen.









Det første han leiter fram ifra sekken sin, er den lille bamsen han fann nede på parkeringsplassen. Noen har mistet bamsen sin, så han skulle ta vare på den, til han finner eieren vel å merke. For noen må no savne den vel?











Så var det å få opp teltet, lettere sagt enn gjordt! Det blåser såpass at teltet aldri er i ro, og gut må holde i det så det ikkje blåser bort. Han ler høgt og henger seg gast, for teltet blir som en diger drake. Han lurer på om teltet er sterkt nok til å flyge vekk med han hengende under, for da treng han hjelm. Alle som flyger eller hopper fallskjerm treng hjelm.




Etter en del latter og utrop, så fekk dei no opp teltet. Vart en utfordring, men dei klarer alt dei vil, berre dei bestemmer seg for det. I alle fall det mor sier når sånt skjer. Han rasker med seg sekken, og stikker inn i teltet for ly. Vinden begynner å bli litt kald, og litt irriterende syns han.








Mor fekk kun blåst opp underlaga, så tok han over heile innerteltet. Han bygde seg hytte inni teltet. Mor trur ho berre setter seg i ytterteltet ho.














Berre for mor å begynne på kveldsmaten til gut. Hadde lovt han en spesiell kveldsmat, noe ho lovte han ville like. Fram med brenner og koke opp vatn. Mor har nemlig tenkt å overraske han med nudler og kjøttkaker i biter. Nudler er ikkje noe mor lager ofte til gut, syns det ikkje er mat nok. Åpner teltet for luftig pga gass, og ser der er en turgåer på toppen. Det er stadig folk her, men ekstra no siden det har komt opp kode her til Fjøre til fjells aksjonen her i Sykkylven.









Gut har laget telt i teltet, og er i kjempe humør. Han koser seg alltid i teltet, denne kvelden intet unntak. Mor syns at det er kjekt at han liker seg, og lar han kose seg. Rydde kan dei gjere til leggetid.








En gut som vart veldig fornøgd da han såg kva mor laget til kveldsmat, og ville hjelpe til med kjøttkakebitene. Han gleder seg til kveldsmat! Tenk å få nudler i teltet :-D







Så mens gut spiser, drister mor seg en tur ut for å sjekke vinden. Teltet rister bra, og en gut ønsker at mor lukker "døra", han ryser inni der, og slipper en nudel ned i munnen. Mor måtte berre ut og kikke på omgivelsene.


Og du ser no, du har virkelig flott utsikt her oppe ifra. Teltet står fint til sånn, ser innover fjorden, ser til fergeleiet på Aursneset, og mange flotte fjell. Og Skopphornet 1226moh ruver heile landskapet her.



Er ikkje like lett å sitte inne i teltet å spise, mens mor er ute og kikker seg rundt. Han kjem ut han også for å kikke. Han ser nedenfor kanten en annen mulig teltplass. Der hadde det kanskje vært litt meir vindstille, men flytte alt no? Nei, det er det for seint til.







Vart ltt for masse vnd for gut, så han ville tilbake til teltet og kveldsmaten sin. Mor koser seg over å sjå gut så glad, hoppende og sprettende og forsvinner inn teltet.







Så mens han spiser, så spiller dei Double og koser seg. Følger med litt aleinetid når man er på telttur som dette, og da uten tv og nettbrett. Kvalitetstid rett og slett.










Og siden dei ikkje er heime, så er litt meir lov, som å drikke buljongvatnet til nudlene rett ifra pannen. Det smakte visst så fortreffelig, at han drakk nesten opp alt!













Etter spist opp, så ville dei ut og sjå på solnedgangen. Den er jo en av grunnene til at dei ligger akkurat her. Og det er no flott utsikt også, ut mot Ålesund og havet.







Dei stikker opp til hytta, og mor dytter en fornøgd gut opp på taket. No ser han enda meir! Og han føler han er så høgt oppe, og ser enda meir. "Mamma, kom da! Du kan sjå så masse meir!"






Mor funderer litt på korleis komme seg opp uten å komme borti takrenna, men får det til. Og jo, gut har virkelig rett, ser enda meir her oppe ifra. Dei begge snakker om dei fine fargene som er på himmelen, held seg litt fast i vindkasta, og faktisk har en kjekk stund.







Sjå der da gut, teltet står heilt aleine og blafrer i vinden. Blafrer såpass at mor ser det, og tenker for seg søl at ho må stramme opp, og finne en stein også, berre sånn for sikkerhetsskyld.







To glade i vinden :-D Sola legger seg, og dei to her skal komme seg ned ifra taket og få gut i seng. Leggetid var for en stund siden.












Hytta har dei ikkje vært inn på engang, men mor har den som alternativ om vinden blir for hard. Søke ly der skulle vel gå bra.












Tannpussen blir tatt ute i buskene. Mor pusser først, så gut etterpå, en grei rutine dei har. Husk no gut å ikkje spytte ut mot vinden ;-)







Sola legger seg, og da sier gut at det er greitt at han også legger seg. God natt sola, sier han og forsvinner inn. Han syns at vinden no er nok for han sin del, og er meir koselig inne.







Sjøl om mor syns at det er alt for seint, så var det en som virkelig ønsket seg ei historie på "sengekanten". Er noe han syns er ekstra kjekt på telttur, det er ei bok til leggetid. Blitt en rutine akkurat det.










Gut prater i ett sett, og da tenker mor at det blir stillere om ho går ut. Sola skulle vel være en grei kompanjong ute i vinden? Mor kikker ut, jo rekker dei siste strålene. Mor sier at ho skal ut på do, for da veit han at ho må ut. Kva gjer man ikkje for å få litt nattero?













Vinden suser, mor har sjekket stroppene, steinen dei fann ligger godt på enden av teltet, og sola forsvinner ned bak fjellet. Så hører mor det kjem inne ifra teltet :"Mamma, kjem du?" En som syns at mor har vært borte lenge nok.






En liten gut som plaget med pollenallergi, og et øye som klødde. Ikkje lett å få til å sove da. Og så syns han vinden bråker sånn. Mor kryper inntil en trøtt gut, og held handa over det kløende øyet, og sånn sovner han. Mor berre nyter øyeblikket, føler seg så heldig som har han her, og kan gjere teltturer som dette ilag med han, midt i uka.








I det gut sovnet, så løyet vinden. Mor smyger seg ut for å nyte stillheten, friheten det er å være her, og utsikten uten avbrytelser. Dette her er området ho har vokst opp i, dette her er hennes område, og samme kor du enn havner i verden, så er landskapet du vokste opp i heilt spesielt.




Vurderte sterkt å fyre opp brenneren og koke seg en varm kakao, men lot være. Benyttet kvart sekund til å berre nyte det. Ho må finne soveposen ho også snart, må tidelig opp for at gut skal rekke turen med klassen. Ho rekner med at vinden kjem tilbake, og at det ikkje blir en stille natt i natt, så søvn blir nok en mangelvare.






I det ho har sjekket teltet igjen, og kryper inn til gut, så kjem vinden tilbake. Det rister og bråker, og det høres ut som et smell eine vindkastet. Ups, det skal bli en sånn natt altså.... mor kikker på en sovende gut, og lukker øynene.





Altså, det er morgen, og mor er våken før klokka piper. Gut har sovet som en stein! Han somm klagde på vinden da han la seg, har ikkje brydd seg overhode. Mor har sjekket til han fleire ganger, lagt over han fleecejakka over bare armer, eller soveposen. Ho har fått innerteltet dyttet ned i ansiktet mang en gang av vinden, og knapt sovet. Trur ikkje ho har sovet i telt i sånn vind på 4 år :-P



Mor kler på seg, og tenker at ho berre pakker ned soveposen sin og underlaget mens han sover, bruke tiden godt. Så stikker ho ut og sjekker været og teltet. En plugg hadde blåst opp, slik at til ytterteltet så blafret det ved sekken. Såg at 2 andre hadde slitt en del og flyttet på seg. Takk og pris for steinen i bakkant.






Vinden fører skyene fort over himmelen, skaper magisk lys som et lysshow. Mor skulle ønske gut våknet og såg dette, men han har visstnok fått et langvarig besøk av Ole Lukkeøye. Er nesten sånn at du held pusten når lysstrålene streifer rundt på himmelen, redd for å blunke og gå glipp av et vakkert øyeblikk.


Er berre å kikke seg rundt, nyte synet av fjellene, morgenlyset, og føle seg priviligert som kan gjere dette her midt i uka og våkne som dette.





"Gut?! No må du våkne!!" mor forsøker på å vekke gut slik at han kan sjå showet før den magiske skyen er borte. men nei, ikkje tegn til en som vil våkne. Så forsvant skyen med vinden, og sola slapp fram.







Da tenker mor at det er på tide med den varme kakaoen ho hadde lyst på kvelden før. Samtidig lage klart frokost til dei begge.













Vinden blafrer ute, ristet teltet godt, og endte med at mor måtte riste lett i gut for å få han våken. Med litt kos, så åpnet han øynene. Mor minte han på at han skulle på tur med skulen, og da kan han ikkje sove lengre. Smilet kom da han såg melka og små pålegg til frokosten.









En frokostgjest kom også. Dei her har dei sett mange av på turen. Gut trudde det var en slags marihøne, men mor er ikkje sikker kva dyr det er. Ho dingler jo med føttene i forteltet, og fekk alle slags krypdyr: flått, sånne biller, maur og edderkopper. Til og med en gigantbille kravlet rundt. Det vart en diskusjon på kva den der er, for den flaug som en marihøne også, men har jo ikkje prikker!











Tar litt tid å spise den froskosten, så mens mor rydder sammen utstyr, pakker soveposer og hans liggeunderlag, så spiser han resten i teltåpningen, og springer rundt. Er sånn at mor roper "Ny bit!!" når han suser forbi, så tar han en bit og tar en runde til.









Begynner å få litt av den berømte tidsklemma, men han skulle ha siste melkesupen. Han får vel gjere det, og alt er no pakket og klart i sekkene. Mor var veldig heldig, for vinden ga seg i det dei gikk ut av teltet for å begynne å pakke sammen. Noe flaks må dei no få da ;-)







Med sekken på ryggen så blir farten satt opp. Heldigvis så er det nedover dei skal, ikkje oppover.








Praten går i ett på vei ned. Snakkes om maur, vinden som var, det å sove i telt, at han egentlig ikkje ville til slutt men likevel kosa seg, når tid er neste teltnatt osv osv.






En morgentrøtt mor måtte holde gut i handa ned, joggeskoene hans vart glatt å gå ned med, og det å ha sekk på påvirker balansevnen og tyngdepunkt. Er en treningssak det å gå med sekk nedover. Nye fjellsko skal herved bestilles etter jobb. Om enn småstresset mor, så hadde ho aldri byttet denne natten eller morgen mot en natt heime, aldri. En opplevelse du setter pris på.





Og en gut som småskynder seg ned for å rekke turen på skulen, skjønte at han ikkje hadde tid til å stoppe opp og undesøke alt han hadde lyst til.
En smilende gut rakk skuletid og turen, litt stolt over å komme på skulen sånn rett ifra teltet. Mor stakk heim og skiftet med en rask dusj for å fjerne krypende flått, så jobb. Greitt å bo nært skulen og jobb. Det kan bli litt stress når man telter som dette, men med litt planlegging og organisering, så går dette som en lek. Sekk, matbokser, klær osv for skule og jobb var klart. Pakke sammen går fort når du ikkje tar med 100 ting av arten dill, og du nytter tiden. Likevel så har mor slappet av, nytt morgensola, froskosten i fred og ro ilag med gut, og likevel hatt en flott morgen. Angrer ikkje et sekund, og gjer det gjerne opp att ;-)

Det er mai, men sola skinner og det er faktisk sommertemperatur ute. Altså for Sunnmøre å være så er det sommertemperatur. Litt kjølig vind, men kan ikkje få alt heller, så lenge man har sol. Avtalte med Mormor om å låne med oss MissA som gut syns er så kjekk å være på tur med. Lasta med pinnebrøddeig, pølser, sjokolade, bøtter osv så bar det avgårde til barndommens strand for noen timer med klatring på berga og trær, leite etter krabbe og fisk, utforskingstur, og to unger som koste seg så masse at du knapt merka at dei var der.





Kjører ut til Hatlemarka, til gården til OnkelR, som da er barndomsheimen til mor. Derifra går dei nedenom huset og ned traktorveien til grushola.







Med årene så har traktorveien fått gras på seg også, og trea har no fått den vårlige grønfargen. Mor savner ikkje vinteren på noen måte!







Området her nede har vært kjent som ormeplass i alle dei år, og her nede fekk mor og sine søsken som barn, aldri lov til å gå ned uten støvler. Mormor som har høge og solide fjellsko, nekter å la FrøkenA som har joggesko å gå først. Ikkje gut heller, tross han har støvler.





Kjem så til ei lita mark, marka til naboen nedenfor, og skal gå rett over marka.









Den var i bruk en gang, og da gikk dei over skogen for å ikkje trakke i grase. No er det ikkje dyr på gården der heller, og markene forfell.









Var ikkje så lett å finne stien som går her, den blir ikkje så masse brukt som før. Finner litt her og der, hjorten e flink å trakke her. Begge ungene er ivrige, og praten går i ett på dei begge.






Da ser dei ned til sjøen! :-) Mor kjenner at ho smiler over å komme ned att hit. Her får dei mest sannsynlig få være aleine, og ha heile plassen for seg sjøl. Blir veldig overrasket om der er andre no. Veit at noen få som drar hit, men å treffe akkurat skal da være godt gjordt. ut bærer på nok et våpen, så kanskje han skremmer de vekk+ Veit aldri ;-)




Nede på stranda er det ingen. Det er litt fjøre også, så spørs om dei finner krabber eller fisk. Får sjå om det blir meir fjøre, eller blir flo. Mor hadde med seg plastnett i sekken, reknet med at det var en del søppel her. Men sjå da, ser jo heilt fint ut her :-) Gledelig!








Dette her vekker barndomsminner det. Bergene som mor og dei andre har klatret og sprunget på, hoppet ifra for å bade, og laget krabbedam. No er det diskusjon om kor lage bålplass.







Det først mor gjer e å stikke til området med større steiner og tang. Her skal det snues steiner for å finne krabber! Da er ungene raske med å komme etter du.







Fann fort nen krabber, om enn små krabber. Gut hadde pakket med bøtter og andre ting til å ha krabbe i, og fekk dei oppi. Han plukket også en anemone med, fordi dei er så fine og røde.






Etter snudd en del stein, funnet en masse krabber, så innsåg mor at det er for lite fjøre til å finne noe fisk. Fisken som mor bruker å finne her, er tankvabbe. Sånne ha det væt her siden ho var lita. Men så oppdaget ho noe rask bak en stein. De lå en bit av en båt, plankereste og en palle. Aha! No skjønner ho kvifor det var så ryddig på stranda, dei har berre plukket alt søppelet, og lagt det bak steinen. Da er man egentlig like langt, bortsett at det ikkje flyg videre.











Mor finner likevel en del søppel utover, og plukker det med seg. Bere å finne et plastnett likevel.










Etter fått fyr på bålet, så er det å spikke grillpinner. Har grillpinner av stål i sekken, men for å rille pinnebrød, så er tjukke trepinner best. Ho har spikket mange slike pinner opp gjennom årene, før du kjøpte grillpinner på butikken.







Som alltids så klarer man ikkje å la være å plukke med seg kinahatter/albueskjell og sånne søte gule. FrøkenA har samlet en mange sånne kinahatter, og har trålet stranda.















Noen av dei har mistet midten, og kan brukes som kikkert eller briller.













Men den beste plassen syns ungene er på berget. Der kan du lage små hjem på avsatsene, eller forskjellige rom, butikker osv. Så rart å sjå dine faktisk leiker det samme som du sjøl gjor som lita.





Så var det maten da.... mor har med en bolledeig i en bolle, pakket inn et plastenett. En zippose med sukker og kanel, stekepanne og steikesmør. Her skal det stekes bolledeig i panne, pluss på pinne.








Mor gleder seg, for pinnebrød med sukker og kanel er noe av det aller beste ho får på bål av mat :-)













Liten deigklatt, klappet heilt flat, strødd litt sukker og kanel på, og stekes i stekepanna. Bålet har ikkje store flammer, perfekt for grilling og steking. Rakk aldri å få den på bilde, for den forsvant i mors mage :-P







Gut dropper glatt pølsa om han får pinnebrød. FrøkenA ville heller ha pølse, og forsvant med det samme. Gut stod att en stund berre for å nyte det. Mor har lovt han pinnebrød neste tur til ei strand, og har gledd seg ei stund, så endelig!













Mormor er ikkje så begeistret for den grillpølsa, for det blir fort en del av dei, men pinnebrød er noe som fell i smak. Dei mimrer om barndommen da Mormor laget brøddeig i bolle, tjukk pinne, og helte nyrørt jordbærsylte oppi. Det var skikkelig snadder det :-P











Vart vel helst mor og Mormor som tok seg av grillingen, mens ungene lekte. Dei hadde ikkje tid til å grille noe særlig, det var fort gjordt og så stikke igjen. Da har no dei to noe å gjere på.












Dagens nye ting, grillpølse innetyllet i pinnebrød, så grillet. Faktisk utrulig godt! Bedre enn det pølsebrødet. Mor måtte pent dele den med gut.













Dei to fann ut at det gikk an å knuse stein, og det vart den nye hobbyen. Berre å passe seg for steinsprut! Etter litt henviste Mormor og mor dei til berget, tryggere å knuse der. Enkel ting å gjere på, men dei to hadde det utrulig gøy i leiken.













Er en del smådyr her også, og den blå buksa til mor gjer det lett å sjå dei. Dette krypet her vart iherdig studert av ungene, og prøvde å finne ut om det kunne fly.














Ferdige å spise, og begge sprang avsted tilbake til berget. No har dei leika seg lenge der, utrulig lenge, og dei styrer fint seg sjøl. Rart kor samstemte dei to kan være på tur, tross alderforskjell og kjønn betyr ingenting. Begge prater like masse, begge to bestemmer like masse, og dei skifter like fort leik.












Mor er ikkje av den som har så masse ro på bakenden, og vil ta seg en tur på berga. Da skal dei selvfølgelig være med, og dermed har mor fått seg utforskervenner. Du skjønner, dei har en fast avtale når er på tur, dei kan leike og klatre, så lenge en voksen ser dei. Så no som mor er med, så kan dei gå lengre.










Skal ikkje så langt før ser til neste vik som har både naust og brygge. Der har FrøkenA vært hevder ho, og syns at det er fint der borte også.









"Mormor, ser du oss?!" roper ungene, og Mormor reiser seg og vinker. Så forsvinner dei igjen. Mormor får passe bål, og ta seg en strekk på stranda.






Her brukte dei å stå og fiske, og mor skulle ønske at ho hadde med seg fiskestanga. Men dere små, skal dei ikkje ta å gå rett opp her? Komme opp på toppen og sjå? Det syns dei var en fin ide, og dermed så forsvant dei oppover.







Aner ikkje kvar han har fått ideen, men veit at mor har sagt at enkelte blad gjer man klissete. Så full i bjørkebald, så er han så klissete han at mener han kan få super-klatre-krefter! Og nei, han fekk ikkje halde mor i handa, det trikset går ho ikkje på. Han lo godt og frydet seg over forsøket.










Etter en del klatring, studering av rute, hjelpe kvarandre, så kom dei seg opp på toppen. Og for en utsikt! Dei roper på Mormor om ho ser dei? Litt stolte få dei no lov til å være, så springer dei for å undersøke et mulig klatretre.








Det stod mange store furutre på toppen her en gang, heilt til en kraftig storm blåste ned dei fleste. Vart fine klatretre i det minste.














Med litt hjelp så kom dei seg heilt opp, og FrøkenA får beskjed om dit men ikkje lengre. Heilt utrulig kor ivrige dei to der kan bli når dei er på utforskingstur! Mor har nok med å følge med på kva dei gjer, og holde dei under oppsyn.








Dokke tar en kvilepause? Heilt flott, så får mor puste ut litt. Etter 2 minutter så skal dei ha hjelp ned att. Da var det å komme seg ned att ifra her, via en annen rute, kva anna?









Er jo kjedelig å gå samme veien ned att, utforske andre plasser er viktig. Andre nedfalne trær kan man ikkje gå forbi, og mor klatrende etter.












Et slenge-tre fungerer også, og gut dingler fram og tilbake.














Det der må FrøkenA også prøve, så her er det berre å vente. Ho er en del lengre enn gut, så var ikkje like lett, men fekk det no til.













"Hei Mormor, da er vi tilbake!" Fulle av fleire inntrykk, klar for meir leik på berget.









Mor slenger seg ned ilag med Mormor, tar en pust i bakken mens ungene leiker litt til på berget. Dei hadde ingen planer om å dra heim.















No har det blitt så pass lav fjøre, at mor trur det er muligheter for å finne fisk. Du skjønner, sitte stille for lenge er vanskelig. Samme som å sole seg, kjedelig og varmt, derfor mor er så bleik også, har ikkje ro til det. Hmmm... ingen fisk enda, kun små krabber.














Ungene såg at mor stakk for å leite etter krabber, da kom dei raskt etter med bøtte.







Skal innrømme det, det er litt kjekt å rote rundt i fjøra med ungene og snu stein. Du veit aldri kva du finner, og kva reaksjon du får på ungene.











Mormor!!! Har funnet fisk! Og Mormor kjem for å sjå. Mor fann til slutt en tangkvabbe under en stein. Litt stilige, men samtidig litt kriblende å plukke dei opp siden dei spreller sånn. Ungene vart elleville, og laga plass til den i bøtta.










Da tenkte mor at dei var fornøgde, og tok med seg plastnett for å plukke opp søppelet. Får ikkje med seg den store biten av båten, men plast, flasker, metall, isopor, qtips, topper, sprayflasker osv tar mor med.









Tok litt tid, for kildesorterte, og endte opp med 4 plastnett med søppel. Litt trist med alt man finner ute i naturen, spesielt i fjøra der alt driver inn. Tenk alt som ligger på sjøbunnen! Vi får maten vår ifra havet, og vi er avhengige av havet på mange måter, men så dumper vi berre en masse skit i, rett og slett for vi ser det ikkje, og da bryr vi oss ikkje. Mor kjem nok til å fortsette å plukke søppel til evig tid, og ser at det hjelper på dei områdene ho bruker. Litt kjekkere kvar gong ho kjem dit, ryddigere og kan nyte området slik man skal. Nok pekefinger prat, beklager den der, mor vart litt engasjert, har plukket søppel jamt i mange år no, og blitt en vane.








Trur du ikkje mor havnet i fjøra for å leite etter fisk igjen? FrøkenA vart litt misunnelig på at gut hadde en fisk, ho også ville ha en. Heldigvis så fann mor en til, om enn bitteliten, så var ho kjempefornøgd :-) Liten og søt var visstnok midt i blinken.














Søt, ikkje sant? Er nok den minste mor har funnet noen gang.










Er nesten synd å måtte bryte opp dei som leiker seg så godt ilag. Begge to fått utløp for innestengt energi, noen å leike med, oppdage ilag med, og pratet ustoppelig begge to. Men er vel best å bryte opp mens leiken fremdeles er god og før dei blir så slitne at dei ikkje orker å gå opp att.













Så dei fekk ta den morsomme delen, bålslukkingen. Springe ned og hente vatn, og lage masse røyk! Best å slukke godt før man går, og dei to sørker for at jobben blir skikkelig gjordt.













Så var det opp att skogen, den fine skogen. Kjem dokke unger? Ikkje store farta på dei enda, dei har jo ikkje avslutta leiken enda.













Da har mor god tid til å studere en nesten gjennomsiktig snegle. Og den beveger seg like fort framover som ungene :-P Så mor roper på ungene, og sier at dei måtte komme og sjå den gjennomsiktige sneglen, da først vart det litt framdrift på dei. Skal ikkje så masse til.





Og det er en veldig fornøgd gjeng som er nesten oppe igjen. En tur som har vært fyllt av leik ifra dei gikk til dei kom opp att. 2 unger som virkelig har kost seg en masse, og 2 voksne som faktisk slapp å verken irettesette, megle eller noe. Dei styrte omtrent seg sjøl. Tross kald vind så har dei kost seg maks der nede, og det er 4 stykker som gjerne tar turen tilbake en annen dag også :-)

No har gjengen vært en noen ganger i skogen på den faste bålplassen på tur, og det har vært luftet om å få til en teltnatt der også. Og no klaffet det for alle :-) Dessuten så har mor lovt gut og FrøkenV at dei skulle få overnatte i treteltet, så det skulle dei denne natta. Og i den lille "bobla" som skogen er, utestengt i fra alt og alle, så vart det en bålkveld av den riktig koselige sorten, natt i telt, og en morgen med bål og leik. Gode venner er utrulig kjekt å ha :-)





Lastet opp alle 3 med utstyr for natta, så var det tilbake til skogen. Litt stolt gut, for han har akkurat fått seg ny tursekk av mor, en som passer han og tur.















Er no ikkje så masse han bærer, men liggeunderlaget sitt, noe godteri, klær, kosedyna og bamsen. Puttet mor noe meir oppi? Er ikkje sikker...













Å jo, han har den nye kniven sin også! Mor bestilte ny og tryggere kniv, en speiderkniv. Den har kanter framme på skaftet, slik at den lille barnehanda ikkje sklir fram over knivbladet. Måtte teste kniven sin med det samme.










Grei arbeidsfordeling, gut og MrJ sørger for bålet og ved ;-)













Og mor setter opp teltet. Mor liker egentlig å sette opp telt, for kjenner teltene sin såpass godt at du slipper å gruble på kva som skal kor.












Karene i full jobb mens venter på resten skal komme. Er koselig i lysningen her i skogen. Nær tur, men du føler deg så fjernt i fra alt annet.








Så var det å få opp treteltet. Denne gangen ha på taket også.  Er kun et tomannstelt, men er perfekt for to unger for ei natt og leik.










Gut liker det i alle fall veldig godt, og syns at det er en god ide at han og FrøkenV skal ligge der den natta.










En annen som også liker telttur, er hunden. Han var rask inn i teltet når mor laget til inni der. Hallo hunden, klar for telttur igjen?









Dei andre hadde komt, og MrA holdt på å sette opp teltet, på den vanlige plassen. Dei har telta her fleire ganger før, men er første gang for mor, gut og MrJ.









Det er no koselig som dette her også, bål, treteltet, skogen og roen som er her. Ikkje minst kveldssola som skinner mellom trea. Dette er en telttur mor kan like.














I en ellers så rolig skog med fargene grå og grønt, sprer det seg no fargeklatter av telt, lysende bål, muntre lyder av folk, og farger av folk seg. Skogen har for kvelden fått en masse liv.







Og dei to her? Dei kan det å nyte livet i skogen altså :-P Slapper av på bakken med godteri, prater og tuller. Dei lider ingen nød, det er sikkert.













Mor spør om dei husker hytta dei bygde, om dei trur den står enda? Mor blir med dei for å finne retninga, og kanskje sette dei i gang med leik.










Det er hardt arbeid det å brekke av tørre greiner og døde einetrær, krever sin jente og gut det der. FrøkenV sa til gut at han redda situasjonen med supermusklene sine, og du såg han voks 10cm på stedet :-D












Noen greiner får stå i fred, for dei er romskip, og mor får forklart både vinger, styring og våpen. Fantasi mangler det ikkje, det er sikkert.






Når mor kjem tilbake til bålplassen, så sitter dei voksne rundt bålet og prater. Det var utrulig varmt i sola denne dagen tross vind, og er overraskende kaldt i skogen. Berre å få på meir klær og trekke mot bålet.







Tar en time eller to før det blir laget noe mat, alle var mette. Men til slutt så kom både lammekjøtt og hjortekjøtt fram. Ingen nød å være på telttur....














Ungene var ferdig å leike med hytta si, og forsvant fnisende inn i treteltet. Dei syns nok at det er kjekt å ha sin bortgjemte plass, en plass som er deres. Treteltet er genialt sånn.






Tilbake sitt dei voksne igjen etter ungene har spist sitt og forsvunnet, igjen. Kjekt med sånne lyse kvelder, sjøl om det er seint, så er det ingen problem å sitte ute uten å måtte ha hodelykt.







Apropos seint, er på tide å få 2 unger i seng, laaangt over leggetid. Glemmer litt tid og sted når man er ute som dette her. Akkurat passelig for to, og er oppredd og klart.









Er ikkje heilt klare for leggetid virker det som. Måtte teste litt meir nykniven sin, føler seg jo stor når han får holde på uten oppsyn. Hunden følger spent med, i tilfelle gut lager noe han kan spise eller leike seg med.











Mellom trea så såg mor et varmt rødt lys, sola som var på vei ned. Mor småsprang ut av skogen og ned på en plass for å sjå lyset.Beklager at mor ikkje får fanget det nydelige lyset skikkelig, men det var utrulig flott!








Må ikkje tru mor fekk stikke uten at det vart oppdaga, gut var like bak, skulle sjå han også. Han strekker ut handa, og prøver å stoppe sola ifra å gå ned :-P No held du sola gut...







Han skulle springe tilbake for å fortelle dei andre om det flotte lyset, men måtte stoppe opp ved treet full av kjuker. Det var så mange at slutta å telle. Plukket med et par stykker i stadenfor.












Hunden hadde også fulgt etter, og sprunget rundt på den åpne myra og herjet, no sprang den om kapp med gut tilbake til leiren. Hunden hadde vunnet glatt om den ville, men venter på gut, for er ikkje kejkt å leike aleine.








Gut måtte fortelle MissMR om både det flotte lyset ifra sola og viste fram kjukene.














Kvelder som dette her gjer at man lader batteriene for dei hektiske kvardagene, og det er berre å nyte det mens man kan. Treng ikkje meir enn en liten skog, ei lita lysning, telt, bål og gode venner.





2 gode venner er det som kryper inn i soveposene sine i treteltet. Mor hengte opp 2 lyslenker, slik at det ikkje blir heilt mørkt hos dei. Titt tei! Begge to kikker på mor, før ho forsvinner og lar dei kose seg i fred.








Ut i kveldstimene så brenner dei voksne bål, og håper på at det skal bli stille i treteltet. Men nei, dei har høg knisefaktor, og virker som søvn ikkje er noe dei tenker på engang. Så mor kikker inn i bålet og venter på et mirakel.












Kikker opp mot himmelen, ser gnistrene som fyker avsted som små stjerneskudd. Gut virkelig liker sånne gnistrer, kaller det fyrverkeri. Like glad i bål han som mor.








Vart en del trakking i skogen etter meir ved, ventende på at ungene skulle sovne, og den gode samtalen rundt bålet. Mor er absolutt ingen kafeegåer av noe slag, men dette her er heilt innefor hennes område.










Så begynte det å rope ifra treteltet. Mor var først ut å bli ropt på måtte komme. Ei ugle hadde uhu`et litt, og det vart litt skummelt. Ei fan dei roen. Etter mor forlot dei, så tok det ikkje lang tid før MrA vart ropt på. No syns dei det var skummelt, og ville inn i teltene.






Så dermed vart dei båret inn en etter en i soveposene og lagt i kvart sitt telt. Tydelig trøtt gut som fekk raskt selskap av en meget trøtt hund som ville legge seg han og. Nase mot nase la dei seg, og da følte gut seg tryggere med hunden der.







Det vart på en måte leggesignalet for dei voksne også, og det er snart midnatt. Etter tatt kveldsstellet og kom inn att i teltet, så sov gut. Tviler på det tok 5 minutter engang før han sov :-)














Tru det eller ei, men kl7 morgonen så våknet FrøkenV :-P Gut sov som en stein, igjen. Kva er det med han og telt? Kan han ikkje sove slik og heime i helgene???







Mor og MrJ vart liggende en stund, mor litt lengre enn han. Men var berre å stå opp og sette seg ved bålet og vente på at vatnet skal koke for kaffe og kakao.















Morgensol i skogen, og det ligger an til nok en fin dag med sol.

















Siden gut sover, så kan mor rusle litt rundt i skogen. Her er nok av gammle greiner og trær som er ypperlig til ved. Litt rustikk skog på en måte?












Mens morgensola prøver å stråle igjennom trea, så gjer kvitveisen seg klar for å våkne dei også. Morgenfrisk luft i skogen.














Ikkje morgenfrisk i teltet her i alle fall, gut sover enda, tross alle prater, kokkelerer og styrer på rundt han. Trur han vart litt sliten dagen før, det eller den friske lufta.








Mor og resten av gjengen lar han få sove, berre kikker bort på teltet med jamne mellomrom. Greitt telt dette der, soltak og god plass når dei er 3 stykker på tur, pluss hund. Er et 4mannstelt egentlig, men virker som når det kjem til plass, så blir det alltid en halv plass for lite. Er man 3 stykker, er det 4mannstelt som gjelder. i 3mannsteltet så får du ikkje plass til 3 oppblåsbare underlag i bredden.







Men når klokka har passet 9.30, da vekker mor gut, og ei FrøkenV savner gut å leike med. Så sitter i teltet med gut mens han våkner og sløver litt i soveposen. Ser FrøkenV som venter der ute på at han skal stå opp.










MrJ hadde visstnok klappet sammen taket på treteltet for å bruke det som pakkeunderlag. Da vart det meir som trampoline og  tørkestativ for sovepposene før pakking.









Frokosttid for gut... sånn ser det ut rundt et bål når man lager mat, kaffe og kakao på en heil gjeng. Ser litt kaotisk ut, men der er et system i rotet, trur mor :-P Dei skal gjee et fosøk på å spise opp rester og sånt, slik at det er mindre å ta med seg heim.









Det er no heilt greitt en søndagsmorgen å samles rundt frokostbordet heime, men sitte som dette her rundt et bål uhøgtidlig der ungene kan fyke rundt som dei vil, er enda bedre. Om noen vil daffe rundt i bedagelig nattaklær, så er det heilt innenfor her :-)







Gut er glad i melk, og vart veldig glad for at mor tok med til han, og polarbrød. Det er en utkvilt og glad gut som er morgenfrisk, klar for meir leik.















Blir litt tid for meir leik på han og FrøkenV før skal dra heim, og skogen har nok av leikemuligheter. Krise vart det da dei skulle inn i treteltet og leike seg, og det vart akkurat pakka ned.... alt annet vart også pakket ned mens dei leika seg i skogen.











Så i samlet gjeng vandra dei tilbake til bilene, fornøgde med ei veldig kjekk teltnatt i skogen ilag. Mor e glad i teltturer, men enda kjekkere er dei man er på tur ilag med venner :-)